FEM TUSEN nye sanitetskvinner - Norske Kvinners Sanitetsforening

Tekst: Ingrid Holst Sollie
Utdrag fra boka
12 Fredrikke 3-2005
– Selv om unge jenter i dag framstår som
erfarne i forhold til deres formødre, er de
like usikre. Det å være ung og stå på terskelen
til en gryende seksualitet er en historie
alle kvinner deler. Derfor håper jeg
kvinner og jenter i alle aldre skal finne
noe de kjenner seg igjen i i denne boka,
sier forfatter Kari Telste som på oppdrag
av Norske Kvinners Sanitetsforening har
skrevet en kulturhistorisk framstilling av
seksualopplysning, kropp og kjærlighet i
hundre år.
Ustyrlige drifter
I boka starter Telste med striden om jenter
i det hele tatt skulle få seksualopplysning.
De som mente seksualopplysning
«Den store skrekken var å få barn utenfor ekteskap.
Pass deg for å komme i «uløkka!», gikk igjen i formaninger
fra mødre og bestemødre. Pass deg for mannfolk!
Advarslene kom med en stemme som forbød flere
spørsmål: «så fikk livet selv lære meg hva det betydde».
(…)
Det er ikke rart at misforståelsene ble mange. Hva
mente nå egentlig mor med å si at «ein gong saman
med ein mann kunne det bli barn av»? Ei jente som var
russ i Oslo i slutten av 1930-årene trodde at hun ville
Blir jeg gravid av å kysse?
Helt opp til 80-tallet var
dette et vanlig spørsmål
fra unge jenter. Nå lurer
de mer på hvordan de blir
kvitt jomfrudommen. Det
er store forskjeller på
unge jenters kunnskap
om seksualitet før og nå,
men følelsene er de
samme. N.K.S. har tatt
initiativet til en bok om
jenter og seksualitet
gjennom 100 år.
trengtes, slo fast at jenter kunne for lite.
Opplysning ville beskytte jentene og
gjøre guttene mer ansvarlige ved at de
forsto sin egen rolle i forplantningen.
I Sverige mente man derimot at seksualopplysning
både var farlig og skadelig.
«Hvorfor vekke bjørnen som sover», var
holdningen der. Forestillingen i begge
landene var at guttene var i besittelse av
ustyrlige drifter, og at det var jentas
ansvar å holde igjen.
Uforståelige plansjer
Seksualundervisningen de første årene
var preget av hentydinger og uforståelige
plansjer. De som vokste opp på gård
få barn av å bli kysset av en gutt: «da så skjedde, skrubbet
jeg meg til blods med en neglebørste jeg fant». Hun
var ikke den eneste. I årenes løp var det mange tenåringsjenter
som henvendte seg til Sandra i Romantikk:
«Er det farlig å kysse? Jeg vet jo at vi ikke kommer med
storken, men kan et kyss få følger?» Selv om slike
spørsmål ble mindre vanlig omkring 1980, måtte Sandra
nok en gang avkrefte det. I dag er tenåringsjenter mer
opptatt av å få vite hvordan de skal kysse. De vil jo
helst ikke røpe hvor uerfarne de egentlig er!»
Plansje over kvinnens anatomi brukt i seksualundervisning.
og så hvordan dyrene gjorde det, hadde en fordel
framfor bybarna, som stort sett ikke ble særlig klokere
av seksualundervisningen.
Jenters historier
I boka forteller kvinner i alle aldre om hvordan de
fant ut av seksualiteten, hva omgivelsene lærte
dem og hva de fant ut selv. Den eldste som forteller
om egne erfaringer er født i 1890. I løpet av 100 år
lurer jentene på mange av de samme tingene angående
seksualitet, selv om det selvsagt også er en del
ulikheter. Opp til 80-tallet var det f.eks. mange jenter
som var redd man ble gravid av å kysse.
Mellom kjærlighet og lyst
– Det har vært og er fortsatt til dels et strengt
skille mellom «hellig og ren kjærlighet» på den
ene siden og erotikk og sex på den andre. En forestilling
om at sex før ekteskapet var å dra kjærligheten
ned i søla var sterk på begynnelsen av forrige
århundre, men renhetsidealet gjennomsyrer
fortsatt kulturen. Alt er lov i dag, sier vi, men jenter
opplever fortsatt begrensninger som har røtter
i denne forestillingen, sier Telste.
– Jentene balanserer mellom å være «lett på tråden»
og å være «prippen.» Hore og madonnaforestillingen
lever i beste velgående, balansegangen
er vanskelig, men jentene har tross alt
større spillerom i dag enn før. Jeg håper denne
boka kan bidra til å øke forståelsen mellom generasjonene,
avslutter Kari Telste.
Boka:
Ja, jeg ønsker å bestille ___ utgaver av «Det rare – jenter og seksualitet gjennom 100 år»
Boka koster kr 249,-, Porto kommer i tillegg
Navn: .......................................................................................................................................................
Adresse: ..................................................................................................................................................
Postnummer: ..................................................Sted:..............................................................................
Telefon: ....................................................................................................................................................
Underskrift: ............................................................................................................................................
Foto: Skolemuseet
Boka er skrevet i en lettlest form med mange bilder. Den
er delt opp i fem temakapitler. Et innledningskapittel, et
om striden som førte til at jenter fikk seksualopplysning,
et kapittel om rettigheter og viktige temaer som prevensjon,
selvbestemt abort, osv. Et kapittel med jentenes egne
historier og til slutt et kapittel som heter «Unge jenter
mellom kjærlighet og lyst» hvor forfatteren tar for seg
flirting, forestillinger om kjærlighet og lykke, sexpress
m.m.
Kilder:Telste har blant annet brukt Norsk folkeminnesamling
og Norsk etnologisk granskning og «Sandra», som
svarte på spørsmål fra unge jenter i bladet Romantikk.
Sandra ga midt på 80-tallet ut en bok med spørsmål hun
hadde fått fra jentene som skrev inn til bladet. På nettstedet
Klara Klok har Telste blant annet funnet historier og
spørsmål fra jenter som er unge i dag. Hun har også sett
på lærebøker i forplantningslære, seksualitet og samliv fra
de siste hundre år.
Boka er gitt ut av Schibsted forlag og skrevet på oppdrag
fra N.K.S.
Forfatteren:
Kari Telste er etnolog og underviser i kulturhistorie
ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet mye med
spørsmål knyttet til kjærlighet og seksualitet på et historisk
grunnlag. Doktorgraden hennes har tittelen
«Brutte løfter. En kulturhistorisk studie av kjønn og
ære 1700-1900». Hun har holdt foredrag, skrevet artikler
og bidratt i bøker om ungdom og seksualitet, familiemønstre
og ungdomskultur i historisk perspektiv.
Bl.a. boka «I gode og
onde dager – en familiehistorie
fra reformasjonen
til i dag» som handler om
familien som et følelsesfellesskap.
– Det å være ung og stå på terskelen
til en gryende seksualitet er en
historie alle kvinner deler. Derfor
håper jeg kvinner og jenter i alle
aldre skal finne noe de kjenner i
denne boka, sier forfatter Kari Telste.
Norske Kvinners Sanitetsforening
Svarsending 2279
0091 Oslo