FEM TUSEN nye sanitetskvinner - Norske Kvinners Sanitetsforening

Arven etter Fredrikke
Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie
Åse og Bjørn Arild Gram med bilder
fra fotografiets barndom. De
har samlet bilder fra Fredrikkes
barndom og blant annet interiørbilder
fra By bruk, Fredrikkes barndomshjem.
24 Fredrikke 3-2005
Da Åse Gram i 1934 var 17 år og nyforlovet med Einar,
traff hun Fredrikke Marie Qvam. Da var Fredrikke 91 år.
Vi møter Åse Gram og barnebarnet
Bjørn Arild i kårstua på Øvre Skjefte
gård i Steinkjer. Fredrikke Marie Qvam,
som het Gram før hun giftet seg, var
tippolde-grandtante til Bjørn Arild.
Arven etter damen som har blitt kalt
«korridorenes dronning» og en «politiker
av verdensformat» har gjort ham
interessert i historie, og særlig slektshistorie.
Bjørn Arild Gram er 32 år og medlem av
N.K.S. – Jeg er sympatisør. Det er ikke
en familiegreie, poengterer han. – Jeg
har sans for sanitetsforeningen som gjør
så mye uten å lage noe særlig oppstyr.
Det er så mange som snakker uten å
gjøre noe. Med saniteten er det
omvendt. Jeg mener ikke at man skal
være usynlig, men i N.K.S. er det handlekraft.
Farmor Åse Gram meldte seg inn i
N.K.S. som 17-åring i 1933. Da var hun
med på å stifte Ida-foreningen, oppkalt
etter ... nettopp Ida.
Fredrikke Marie Qvam døde i 1938. Hun
etterlot seg ett barn, Louise, som var en
av de første kvinner som ble utdannet
lege. Louise døde i 1944. Hun
hadde ingen til å overta gården
og Gjevran gård og alt
innboet gikk på auksjon. Tidligere
hadde nesten alt innboet
fra By bruk, som var
Fredrikke og Gram-slektens
hjemgård blitt flyttet over til
Gjevran, som Fredrikke og
mannen Ole Anton kjøpte da
de giftet seg, så det er mye
som etter auksjonen er blitt
spredt utover landet.
– Far brukte 10 000 kroner
på innbo fra Gjevran, sier Åse
og viser fram stoler, et skatoll,
et skap fullt av porselen,
malerier og andre ting som
fremdeles preger stua.
– På loftet fant vi blant annet
karakterboka til Fredrikke.
Hun hadde topp karakterer i
alle fag utenom oppførsel,
smiler Åse.
Det sier Astrid Galstad på Eidsvoll 1814.
Sammen med Eidsvoll kvinnesaksforening
har de i fire år på rad markert 8.
mars med engasjerte kvinner i Rikssalen
i Eidsvollsbygningen. I år har turen
kommet til Fredrikke Marie Qvam.
Eidsvoll 1814 hadde invitert til møte der
Anne Gamme – opplæringsansvarlig i
N.K.S. så tilbake på historien og informerte
om hva Norske Kvinners Sanitetsforening
gjør og står for i dag. Samtidig
ble Fredrikke Marie Qvam, som ledet tre
kvinneforeninger på en gang – Norsk
kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen
og N.K.S., spilt av
skuespiller Ragnhild Owe:
«God kveld og gratulerer med dagen. Jeg
er fra gården By i Steinkjer, og tidlig ble
jeg gift med jurist Ole Anton Qvam. Jeg
skal ikke dvele lenge ved mitt familieliv
– det dreide seg om kvinnelige sysler og
ansvar for barn og hjem. Min mann
gjorde karriere på denne tiden. Selv fikk
jeg ingen høyere utdannelse, fordi
kvinner ikke hadde adgang til studier.
Det var en stor sorg for meg. Trøsten var
– Vi tror at engasjerte mennesker forandrer verden, derfor
setter vi i jubileumsåret fokuset på kvinner og engasjement
i 1905 – 2005. Fredrikke Marie Qvam representerer dette
engasjementet.
Æresgjest på 8. mars
at min mann betraktet meg som sin likeverdige
og jeg var hans nærmeste rådgiver.
Først etter fylte 50 år, ble jeg en
offentlig person som deltok aktivt i samfunnsdebatten.
Mine kampsaker var et
fritt Norge og kvinners stemmerett. Jeg
hadde selv opplevd hvordan samfunnet
satte stengsler for kvinners muligheter til
egenutvikling og arbeid, og jeg mente
stemmeretten var et redskap for å rive
ned disse stengslene.»
– At engasjerte mennesker forandrer verden
er ikke minst en sannhet i kvinnenes
kamp for likestilling og likeverd. Kvinner
har sagt fra, krevd noe og vunnet fram
med sine krav. Organisasjonslivet var en
arena hvor kvinnene kunne engasjere seg;
kvinnesaksforening, kvinnestemmerettsforeninger
og sanitetsforeninger. Saniteten
har fokus på enkeltmennesket, det å bry
seg. Når tusener av kvinner binder fastelavnsris
og får inn 7 millioner kroner som
de bruker på samfunnsnyttig arbeid, så
viser det at det nytter, sa Astrid Galstad til
70 kvinner og noen menn som hadde
møtt opp til arrangementet i Eidsvollsbygningen.
– Jeg mente stemmeretten var et
redskap for å rive ned stengslene
for kvinners muligheter til egenutvikling
og arbeid,, sa Fredrikke
Marie Qvam spilt av Ragnhild Owe
under 8. marsarrangementet i
Eidsvollsbygningen.
Fredrikke 3-2005 25