FEM TUSEN nye sanitetskvinner - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 3/05
Forsiden
Foto: Regin Hjertholm / Samfoto
Fredrikke har et opplag på
90 000 eksemplarer. Dette
nummeret trykkes og distribueres
til 20 000 ekstra husstander
i Vestfold og Nordland.
Utgiver
Norske Kvinners Sanitetsforening
Munthes gate 33, 0260 Oslo
Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21
www.sanitetskvinnene.no
Redaktør
Ingrid Holst Sollie
Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21
E-post: ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no
Generalsekretær
Lillian E.Vilnes
Medlemsservice
Edel Hilstad
Tel: 24 11 56 32
E-post: edel.hilstad@sanitetskvinnene.no
Redaksjonskomité
N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef
og generalsekretær
Abonnement
Kr 120,- pr år
Layout
Designerkontoret ved Solfrid Roald
Repro og trykk
JMS mediasystem
Materiellfrist nr. 4/05
22. august 2005
Annonser
HS Media as
Postboks 80, 2260 Kirkenær
Tel: 62 94 10 31
Faks: 62 94 10 35
E-post: nina.torgersrud@hsmedia.no
N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for,
annonsenes innhold
ISSN 0808-3878
4 Fredrikke 3-2005
Vi er mange...
Norske Kvinners Sanitetsforening er som kjent landets største kvinneorganisasjon.
Nær 1600 lokalforeninger, med sterk forankring i lokalmiljøet, ønsker på
frivillig basis å bidra til et bedre og tryggere samfunn.
Mange nye medlemmer
For at vi skal kunne påta oss å løse de ulike oppgaver, trengs det så klart medlemmer
som er villig til å yte frivillig innsats. Selv om medlemsmassen er stor,
er det alltid behov for rekruttering. Hyggelig er det da å registrere at vi fikk
godt over 5000 nye medlemmer i 2004. Det er nye sanitetskvinner som
ønsker å gjøre en innsats innen våre arbeidsområder.
Arbeidsområdene våre dekker et stort spekter – kvinnehelse og beredskap,
barn og unge, eldre, forskning og utvikling, revmatisme, kreft, psykiske
lidelser, osteoporose, for å nevne noen. Organisasjonen sentralt ønsker nå å
sette fokus på kvinnehelse og omsorgsberedskap, noe du kan lese om i denne
utgaven av Fredrikke.
2005 er bl.a. et landsmøteår for Norske Kvinners Sanitetsforening.
Landsmøtet, som er organisasjonens høyeste organ, fatter da de nødvendige
vedtak som skal være retningsgivende for det videre arbeidet.
Utstillingsåpning på Maihaugen
Men 2005 er også viktig i en annen forbindelse. Markeringen av unionsoppløsningen
i 1905 hvor vår stifter Fredrikke Marie Qvam var en svært sentral
person. Norske Kvinners Sanitetsforening markerer 100-årsjubileet med utstillingen
«Mannsstemmer har vi nok av fra før». Den åpner på Lillehammer,
nærmere bestemt på Maihaugen, 5. juni. Jeg håper mange av våre lesere kan
finne veien dit for å se en utstilling som viser framvekst av borgerrettigheter
for kvinner.
Dra lasset sammen
Skal organisasjonen ta mål av seg til fortsatt å
være den som bryr seg om sine medmennesker,
og som tar et tak der det trengs, er det av stor
betydning at vi er mange som drar lasset sammen.
Med vårt motto ønsker jeg gamle og nye medlemmer
lykke til med det viktige arbeidet som
gjøres i de ulike lokalsamfunn.
I de små ting frihet
I de store ting enighet
I alle ting kjærlighet
Sølvi Lundgaard
leder
Fem tusen nye
medlemmer
I 2004 fikk Norske Kvinners
Sanitetsforening 5 617 splitter nye
medlemmer.
Tekst: Ingrid Holst Sollie
I en tid hvor de store medlemsorganisasjonene
sliter med svikt i medlemsmassen
er det ikke verst at N.K.S. rekrutterer
nye hoder.
Hva gjør at kvinner melder seg inn i
N.K.S. i 2005? Vi har møtt Randi,
Hanne, Nipo, Elin og Tia. De er medlemmer
i N.K.S. på ulike måter, men
felles for dem er at det betyr noe at de
er med i Norges største kvinneorganisasjon
og at medlemskapet gir dem mulighet
til å gjøre en innsats for nærmiljøet.
Den nye frivilligheten
Mange yngre kvinner stiller andre krav
når de skal gjøre frivillig arbeid, enn hva
tidligere generasjoner har gjort. For å
passe den frivillige innsatsen inn i ellers
travle liv, ønsker mange å gjøre frivillig
innsats i en begrenset periode eller kanskje
delta i en aktivitet. Det er mulig å
delta kun på de delene av sanitetsarbeidet
man ønsker, uten å måtte ta «hele
pakka».
Forskning på frivillighet viser at yngre
mennesker i dag gjør en minst like stor
frivillig innsats som eldre generasjoner,
de stiller bare andre krav til disponering
av tid. Den yngre generasjonen ønsker
sjelden å bruke mye tid på medlemsmøter,
og er mindre opptatt av det demokratiske
i organisasjonen. De er i større
grad opptatt av at innsatsen skal være
lystbetont.
Myter om N.K.S.
«Søren, æ trodd æ skull lær å strikk
sokka!» Det var den spøkefulle kommentaren
fra ei ny sanitetskvinne i Nord-
Trøndelag som ble med i en nystartet
lokalforening. Det er mange forestillinger
om sanitetskvinner og N.K.S. En er at
man må drive med håndarbeid for å
være med. På de neste sidene møter vi
noen nye sanitetskvinner.
▼
Foto: John Petter Reinertsen / Samfoto