Ondskapens sæd - leseprøve
En flyktningepike kommer til Norge, og forsvinner i løpet av det første døgnet. Hvor ble hun av, og hva er det som har formet henne når hun dukker opp igjen som sexfiksert og moden kvinne noen år senere? Politietterforsker Bernhard Mohn har flere merkelige og rituelle drap å etterforske, og på ny krysses hans og Oscar Grevstads veier. Jeger og storbonde Oscar Grevstad får også nye utfordringer i livet når ektefellen Lisa blir alvorlig syk.
En flyktningepike kommer til Norge, og forsvinner i løpet av det første døgnet. Hvor ble hun av, og hva er det som har formet henne når hun dukker opp igjen som sexfiksert og moden kvinne noen år senere?
Politietterforsker Bernhard Mohn har flere merkelige og rituelle drap å etterforske, og på ny krysses hans og Oscar Grevstads veier. Jeger og storbonde Oscar Grevstad får også nye utfordringer i livet når ektefellen Lisa blir alvorlig syk.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Ondskapens</strong> <strong>sæd</strong><br />
Døren hadde glidd sakte igjen, og rommet lå i halvmørke. Tankene<br />
hennes ble avbrutt da han bevegde seg igjen. Hjernen hennes<br />
var helt klar, og hun vendte ansiktet mot ham, deretter til side,<br />
bort fra trusselen, og øynene klamret seg et øyeblikk til krusifikset<br />
av jomfru Maria. Som en bauta hang hun der på veggen,<br />
rett over puten hvor hodet hennes hadde hvilt bare noen sekunder<br />
tidligere. Saroyas lepper formet en lydløs, kort bønn. Brått<br />
reiste hun seg og ble stående med ryggen mot veggen. Soldaten<br />
betraktet henne med en merkelig ro. Han kom stille fremover,<br />
var nesten fremme ved henne, bevegde seg rolig og trygt, som<br />
om han forsto at han hadde full kontroll og skulle gjøre noe helt<br />
dagligdags. Hun kunne fornemme luktene fra ham. Svette, olje<br />
og en svak eim av alkohol. Hjernen hennes registrerte og vurderte<br />
alt i løpet av kort tid. Han hørte ikke til her, var verken fra<br />
regjeringstroppene eller opprørerne, ikke en fra hennes eget folk.<br />
Dette var en hvit mann, sannsynligvis en leiesoldat. Et vindpust<br />
blåste døren opp igjen, og hun kunne se ham tydeligere. Hun<br />
tenkte: Ansiktet hans er barskt, han er nesten vakker, og farlig.<br />
På ny var hun overrasket av sine egne tanker. Øynene, blikket<br />
hans, iskaldt, tungt og fjernt, og hun leste og tolket ham i løpet<br />
av ett øyeblikk: overlevelse, forståelse …<br />
Kroppen hennes var stiv av anspenthet, full av adrenalin som<br />
pumpet rundt i hele systemet og gjorde henne ør, og hun fornemmet<br />
så vidt presset av kantene i den harde steinveggen mot<br />
ryggen, som om hun håpte på å kunne forsvinne inn i den minste<br />
sprekk, bort, bort, men det var ingen steder å flykte. Hun<br />
var fanget. Fornemmelsen av klaustrofobi var rystende. Og så:<br />
Fornedrelsen, smerten, tomheten etterpå, historiene fra andre<br />
kvinner … En innskytelse. Raskt lot hun kroppen gli ned langs<br />
veggen mens hånden grep kniven som lå på nattbordet. Hendene<br />
samlet seg om knivskaftet. Hun løftet kniven oppover, og så, i en<br />
lang, buet bevegelse, hogg hun den mot sitt eget hjerte. Heller<br />
dø enn …<br />
8
Change language