Ondskapens sæd - leseprøve

Del 1 | 1978–1995 | Et menneske
før nå i morges. Med alle sanser intenst til stede fulgte hun med.
Det var nå det skjedde. Dette var mannen som var deres første
møte med det nye landet. Det var han som skulle ordne opp nå,
hjelpe dem i gang med noe nytt. Han nikket til dem alle og ble
stående bredbent på golvet.
«God dag. Mitt navn er Hammer. Jeg beklager at jeg kommer
alene, men kollegaen min ble akutt syk i morges og havnet på
legevakten. Men nå er jeg her.» Han snakket et elendig fransk,
men de forsto det som ble sagt. Han lot blikket vandre, smilte til
dem alle, en etter en.
Elsa gløttet bort på onkelen, det var tydelig at han var nervøs.
Han satt på en av pinnestolene ved bordet da denne Hammer steg
inn. Han hadde reist seg opp nå og gikk Hammer i møte. De to
mennene håndhilste før onkelen rakte ut en bydende hånd. «Vær
så god og sitt.»
Elsa fulgte dem begge med øynene. Bøyde seg enda mer forover
for å prøve å få med seg det som ble sagt. Onkelen overleverte
papirene til fem av personene som denne Hammer, mannen fra
de norske myndighetene, snart skulle ta med til asylmottaket. Etter
en stund snudde onkelen seg og stirret på Elsa. Så vendte han
blikket tilbake mot Hammer. Det var åpenbart at han snakket
om henne nå. Forklarte at hun ikke hadde noen form for identifikasjon.
Innimellom snudde han på hodet og nikket mot Elsa og
så henne inn i øynene mens han snakket. Hun lyttet intenst, de
hadde gått over til engelsk nå, det var tydelig at Hammer var mer
komfortabel med det. Men avstanden til de to lavmælte mennene
var for stor til at hun fikk med seg mer enn ett og annet ord. Hun
reiste seg og gikk bort til vinduet, ble stående rett bortenfor de
to mennene. Etter en stund nikket Hammer. Reiste seg og gikk
bort til det motsatte vinduet, der han ble stående. Det var tydelig
at han tenkte. Et lite øyeblikk gled et smil over leppene hans, og
han snudde seg og betraktet den unge kvinnen med interessert
blikk gjentatte ganger. Deretter gikk han tilbake og satte seg ved
23