Vetter i nordisk folketro_leseprove

VETTER I NORDISKE FOLKESAGN OG FOLKETRO
med i Tyskland, England og Frankrike har man skikkelser som tilsvarer huldra, tenk
bare på «Frau Holle» i eventyrene hos brødrene Grim. Nissen på låven finnes også under
forskjellige navn og varianter i de fleste nordeuropeiske land. Troll som kaster kampesteiner
og brukes som forklaring på utforminger av landskapet finnes også i Sverige og
Danmark, da kalt jætter eller jetter. Til og med draugen, som vi oppfatter som typisk
nordnorsk, opptrer også i folkesagn fra området rundt Oslofjorden og helt nede på kysten
av Jylland i Danmark, da under betegnelsen strandvasker. Noen typer vetter ferdes
også vidt omkring fra land til land i Europa. Den flygende hollender kommer for eksempel
av og til også inntil kysten av Norge. Den evige jøde kommer også innom Norge på
sine vandringer, og luftånden Melusina flyr av og til opp til Norge fra Frankrike.
Noen typer vetter har likevel en helt lokal utbredelse, som for eksempel Haugbokken,
som bare opptrer i Møre og Romsdal, eller Bøkkjen, som bare er kjent fra Nordfjord.
Likevel, de fleste vettene er felles-skandinaviske og kunnskap om dem fra de andre skandinaviske
landenes folkesagn og folketro må trekkes inn for å gjøre bildet komplett. I
denne boka er også nevnt en del informasjon hentet fra tysk og annen nordeuropeisk
tradisjon.
Jeg har valgt å dele de forskjellige vettene inn i tolv grupper. Denne inndelingen kunne
selvfølgelig ha vært gjort på andre måter, og hvilke vetter som skal plasseres i hvilke
grupper kan selvfølgelig også diskuteres og er ofte et resultat av skjønn. Likevel faller
det naturlig å inndele mange av vettene etter hvor de tilhører; i saltvann, i ferskvann,
i utmark eller i innmark, eller hva slags funksjon de har; som dødsvetter, julevetter,
barneskremsler osv. Så finnes det selvfølgelig en del vetter som ikke passer inn i noen
kategorier.
Man finner i denne boka vetter som er godt kjente i våre dager. De fleste som er født
og oppvokst her i landet har nok hørt historier om huldra, nøkken, troll, gjenferd og
nisser. Men vetter som marmel, lyktemenn, gliretroll eller toretroll derimot, er nok mer
ukjente for de aller fleste. Et poeng med denne boka er å hente fram disse mer ukjente
vettene og presentere dem. Noen av de mer kjente vettene er også framstilt på ulike måter
enn den gjengse oppfatningen man har av dem i våre dager. Huldra er for eksempel
ikke bare en vakker og forførerisk kvinne en møter ute i skogen, hun er også medlem at
et helt skjult folkeslag som lever i organiserte samfunn med konger og dronninger, militærvesen,
domstoler og kirkevesen. Nissen, eller rettere gardvorden, har ikke alltid rød
topplue og kan enkelte ganger være et brutalt og rent fram morderisk vesen. Draugen er
for eksempel ikke et slags havuhyre, men liket av en druknet fisker som har fått liv igjen
og går igjen som et skremmende og farlig vesen.
Noen typer vetter, som for eksempel nøkken, er ikke særlig representert i folkesagn og
var ikke utbredt over hele landet, men er allment kjent i våre dager, mens et vette som
utbyrden har en mengde folkesagn og folketradisjoner knyttet til seg og var kjent i hele
landet, men er temmelig ukjent i våre dager.
Det viser seg også at oppfatningen om at vettene var personifisering av ville og utemmete
naturkrefter, slik det populært var i nasjonalromantikkens tidsalder her til lands,
sjelden stemmer. Troen på vetter er i stor grad knyttet til folkelig religiøsitet og tro og
8