Veimerker - leseprøve

Dag Hammarskjöld
Hjalmar Hammarskjöld, var en kjent jurist og aristokrat, og
Dag kom altså fra de ledende kretser i Sverige. Det var meget
store forventninger til ham, og han studerte både jus og sosialøkonomi
– det siste faget tok han doktorgrad i. I Uppsala
leste han imidlertid også filosofi og ble venn av Stolpe, som
hadde den samme interessen. Men Dag var isolert og ganske
innesluttet, forteller Stolpe; det var knapt noen andre blant
studiekameratene som hadde interesse for slikt.
Uppsala på denne tiden var preget av det vi kaller positivisme
i vitenskapssynet, det vil si at det eneste som finnes, er
det synlige, det empiriske, det som kan måles og telles. Den
beryktede professor Axel Hägerström i jus argumenterte for
at etikk bare er følelser, derfor bare noe subjektivt, som aldri
kan ha noen betydning for jus, for jus er det som står i lovene
– verken mere eller mindre. Begrepet ‘rettferdighet’ er derfor
nonsense og har ingenting med jus å gjøre. Dette synet på jus
ble svært innflytelsesrikt i Norden og utover Norden, og blir den
dag i dag kalt ‘Uppsala-skolen’. Man kan lett se hvordan Dags
interesser for det metafysiske og etter hvert religiøse ikke fant
noen klangbunn i Uppsala.
Stolpe forteller hvordan Hammarskjöld holdt disse interessene
for seg selv, og at han var sterkt disiplinert og målrettet i all sin
omgang med mennesker. Han var det motsatte av spontan, og
han skriver selv om hvor ensom han var – både som menneske
og intellektuell. Stolpe skriver at før Hammarskjöld ble kristen
var han ganske arrogant og han hadde «en tendens til å oppkaste
seg til dommer, til å se ned på mennesker». 4
Det er liten tvil om at han drev en sterk selvtukt i den forstand at
han ikke var fornøyd med verken arbeid eller selvutvikling. Og
her kommer det klassiske dannelsesprogram inn, det som på en-
4
Ibid., 50
– 10 –