Mer enn øyet kan se - leseprøve
Marius vanker i randsonen av hovedstadens kriminelle miljø og vikles inn i affærer han ikke kan komme ut av. Han søker tilflukt i Østfolds dype skoger. Men er de dype nok? «Kloke mennesker lærer av andres feil. Dumme mennesker lærer ikke en gang av sine egne», kunne faren til Marius si ved passende anledninger. Sånn sett var nok Marius en skuffelse. En treffende og annerledes kriminalfortelling.
Marius vanker i randsonen av hovedstadens kriminelle miljø og vikles inn i affærer han ikke kan komme ut av. Han søker tilflukt i Østfolds dype skoger. Men er de dype nok? «Kloke mennesker lærer av andres feil. Dumme mennesker lærer ikke en gang av sine egne», kunne faren til Marius si ved passende anledninger. Sånn sett var nok Marius en skuffelse. En treffende og annerledes kriminalfortelling.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
svære terras<strong>se</strong>r og parabolant<strong>enn</strong>er. Jeg stus<strong>se</strong>t over at<br />
folk hadde investert såpass mye i hytter langt inne i<br />
skauen. Da foretrakk jeg heller fjellet eller sjøen, men<br />
dem om det. Heldigvis var det ingen i hyttene. Alt så<br />
vinterstengt ut, med skoddene for, hagemøbler under<br />
pres<strong>enn</strong>ing og båter med kjølen i været. Det eneste<br />
tegn til liv var skrikene fra et tranepar på en holme og<br />
noen geværsalver i det fjerne. Elgjakta.<br />
Øya begynte å tre fram fra å<strong>se</strong>ne i bakgrunnen. Store<br />
grantrær ga øya først et dystert preg, men blottla en<br />
idyllisk liten vik med sandstrand da jeg kom nærmere.<br />
Fristende, men for åpent, <strong>se</strong>lv om jeg ikke trodde noen<br />
kunne finne meg her ute. Jeg padlet rundt øya og fant<br />
to andre teltplas<strong>se</strong>r. Jeg valgte den minst iøynefallende,<br />
den som lå lengst tilbaketrukket fra vannet.<br />
Etter å ha trukket <strong>kan</strong>oen helt opp og gjemt den bak<br />
noen busker, begynte jeg å pakke ut. Tremannsteltet<br />
hadde jeg fått av onkelen min i konfirmasjonspresang,<br />
med et bakenforliggende ønske om at jeg skulle få<br />
sunne interes<strong>se</strong>r. Hver jul i etter<strong>kan</strong>t kom det tilleggsgaver,<br />
som sovepo<strong>se</strong> og liggeunderlag, stormkjøkken,<br />
tur<strong>se</strong>kk, 101 Villmarkstips av Lars Mon<strong>se</strong>n og annet<br />
villmarksstæsj. Regnet vel egentlig ikke med å få bruk<br />
for det noen gang, men her var jeg altså, alene i ødemarken,<br />
nødt til å greie meg <strong>se</strong>lv noen dager. Varme<br />
tanker til onkel Odd.<br />
Ettersom teltet fortsatt lå i originalemballasjen, lå<br />
bruksanvisningen der også, noe jeg ignorerte. Med<br />
<strong>se</strong>dvanlig tro på egne ferdigheter begynte jeg å <strong>se</strong>tte<br />
det sammen etter innfallsmetoden. Før jeg resignerte,<br />
hadde jeg spjæret en søm og bøyd et aluminiumsrør.<br />
• 8 •
Change language