Mer enn øyet kan se - leseprøve
Marius vanker i randsonen av hovedstadens kriminelle miljø og vikles inn i affærer han ikke kan komme ut av. Han søker tilflukt i Østfolds dype skoger. Men er de dype nok? «Kloke mennesker lærer av andres feil. Dumme mennesker lærer ikke en gang av sine egne», kunne faren til Marius si ved passende anledninger. Sånn sett var nok Marius en skuffelse. En treffende og annerledes kriminalfortelling.
Marius vanker i randsonen av hovedstadens kriminelle miljø og vikles inn i affærer han ikke kan komme ut av. Han søker tilflukt i Østfolds dype skoger. Men er de dype nok? «Kloke mennesker lærer av andres feil. Dumme mennesker lærer ikke en gang av sine egne», kunne faren til Marius si ved passende anledninger. Sånn sett var nok Marius en skuffelse. En treffende og annerledes kriminalfortelling.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
hundre meter bort til hytta, fikk jeg med meg bruddstykker<br />
av det som ble sagt, som om jeg bare sto noen<br />
steinkast unna. Jeg hadde hørt om det før, at lyd bærer<br />
langt over stille vann, men å oppleve det var nærmest<br />
spøkel<strong>se</strong>saktig. En ny lyskjegle nærmet <strong>se</strong>g og ble tatt<br />
imot på tunet med høye bifall. Så ble det stille. De<br />
hadde sikkert gått inn i hytta. Det som skjedde der<br />
borte, hadde i hvert fall ikke noe med meg å gjøre.<br />
Jeg ble sittende der nede, tok runde slurker av whiskyen,<br />
stadig mer slumrende. Da jeg motvillig måtte<br />
ut av sovepo<strong>se</strong>n for å slå lens, var det igjen aktivitet på<br />
ne<strong>se</strong>t. De hadde tent et stort bål, flammer og gnister<br />
steg høyt til værs og blandet <strong>se</strong>g med stjernehimmelen,<br />
som også ble reflektert i vannspeilet. Jeg hadde<br />
aldri <strong>se</strong>tt noe liknende. Det var rett og slett vakkert.<br />
Selv om sprakingen fra bålet til tider dominerte, hørte<br />
jeg fremdeles en del av det som ble sagt. Gunnar, Jo<br />
og Kai var navn som ble nevnt. Og en kvinnestemme,<br />
Vibecke. Det ble snakket om en båttur, om harryturer<br />
til Sverige, tømmer, ulv og kreps, åpenbart dagligdag<strong>se</strong><br />
samtaleemner i indre Østfold. Stemningen rundt<br />
bålet steg ettersom timene gikk, mye skrål og latter.<br />
Jeg vurderte faktisk å ta en tur over og bli med på festen<br />
– kunne ikke tenke meg annet <strong>enn</strong> at en fremmed<br />
i <strong>kan</strong>o ville få en varm mottagel<strong>se</strong> – men hadde det<br />
egentlig litt for behagelig der jeg lå, halvfull, sammenkrøpet<br />
i en sovepo<strong>se</strong>, måpende opp mot nattehimmelens<br />
fantastiske skue.<br />
Og muligens derfor, på grunn av min dalende tilstedeværel<strong>se</strong>,<br />
fikk jeg aldri med meg hva som fikk stemningen<br />
rundt bålet til å snu. Men noe var det. Kjærlig<br />
• 12 •
Change language