Lødden Rufs løser julemysterier - leseprøve

Lødden Rufs løser
julemysterier

© Commentum Forlag 2016
COMMENTUM FORLAG AS
Gamleveien 87
4315 SANDNES
www.commentum.no
ISBN: 9788282334174
Sats og omslag: Hana Costelloe
Illustrasjoner: Galina Listopadova
Materialet i denne publikasjon er omfattet av
åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt
avtale med Commentum Forlag er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring
bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i
lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan
medføre erstatningsansvar.

Lødden Rufs løser
julemysterier
Ole Martin Åsland
Galina Listopadova (ill.)
2016

Hvem er Lødden Rufs?
ødden Rufs er en eventyrlysten
Lgutt. Han elsker å løse mysterier,
noe han er ganske flink til også.
Lødden Rufs har mange gode egenskaper.
Han er ærlig, omtenksom og
klok, i tillegg til å være morsom, modig
og sterk.
Dessuten har Lødden Rufs magiske
evner som gjør at han kan forvandle
seg til en fugl eller et dyr. Noen ganger
kan han også forandre seg til andre
skikkelser som passer inn i omgivelsene
rundt ham. Bare les, så får du se!
· 5 ·

Lødden Rufs og jakten
på julekalenderen
et var første søndag i advent
Dog den hvite snøen dalte ned
fra himmelen. Snøen la seg over
hele Adventsbyen som et lunt bomullsteppe.
Lødden Rufs, gutten med det
artige navnet og de unike ferdighetene,
hadde nettopp kommet til byen.
Han gledet seg til å tilbringe hele ventetiden
frem mot jul i denne byen som
var kjent for den flotte julekalenderen
sin. Hver dag i hele desember skulle
det åpnes en ny luke i kalenderen. Alle
barna i byen pleide å få hver sin pakke
med sjokolade eller andre godterier
når dagens luke ble åpnet. Det var
bare ett stort problem. Julekalenderen
hadde forsvunnet!
· 7 ·

Alle barna i Adventsbyen var fortvilet
over at julekalenderen var borte. De
som hadde gledet seg sånn til å være
med på å åpne lukene i nedtellingen
frem mot jul! Tenk om det ikke ble
noen ordentlig jul, nå som julekalenderen
var borte? Lødden Rufs så
at mange av barna hulket og gråt.
Han bestemte seg raskt for å hjelpe
til med å finne julekalenderen, for han
hadde jo god erfaring fra skattejakt og
var flink til å løse mysterier. Jakten på
julekalenderen var i gang!
De første spørsmålene Lødden Rufs
måtte stille seg, var hvem som kunne
ha stukket av med julekalenderen og
hvor den hadde blitt av? De fleste barna
i Adventsbyen var veloppdragne og
snille, så det var ingen grunn til å mistenke
noen av dem for å ha tatt julekalenderen.
Heller ingen av de voksne
som bodde i byen kunne bli mistenkt,
fordi det var jo ingen av dem som ville
at barna deres skulle bli triste. Tradisjonen
med å åpne lukene i kalende-
· 8 ·

en var populær blant både store og
små. Det var noe alle i hele byen så
frem til hver eneste jul. Hvem kunne
det da være som stod bak julekalenderens
forsvinningsnummer?
Lødden Rufs fikk god hjelp av lederen
av julepyntkomitéen i Adventsbyen,
Snømannen Sølve, til å finne ut
av mysteriet. Snømannen Sølve kunne
opplyse at julekalenderen hadde befunnet
seg sammen med de fire lilla
adventslysene og resten av julepynten
helt frem til første desember. Like etter
at det første adventslyset ble tent,
hadde han oppdaget at julekalenderen
var borte vekk. Resten av julepynten,
så som julestjerner, smånisser og erkeengler,
lå på sine vante plasser og
ventet på å bli satt ut som pynt rundt
omkring i byen.
«Jeg ble så overrasket da jeg oppdaget
at julekalenderen var borte at
jeg mistet gulrotnesa mi ned i snøen.
Og lakrisflosshatten føyk av hodet
· 9 ·

mitt og lagde et dypt hull i snøen!»
forklarte Snømannen Sølve oppglødd.
Lødden Rufs klødde seg under haken
og nikket. Han visste hvor han skulle
begynne å lete!
Det var da Snømannen Sølve fortalte
om gulrotnesa og flosshatten som falt
i snøen Lødden Rufs hadde fått idéen
om å se etter fotspor nettopp i snøen.
Ved å følge alle sporene som var dannet
i snøen, kunne de finne ut hvor de
førte hen. Kanskje befant julekalenderen
seg i enden av ett av sporene?
Det var tre spor som var spesielt
merkelige og mistenksomme. Ulempen
var at alle gikk i hver sin himmelretning.
Lødden Rufs bestemte seg for
å starte med noen av fotsporene han
kjente igjen fra før. Det var sporene
til den grådige og godtesugne rotten
Gunnvor Godterotte.
Det tok sin tid før Lødden Rufs og
Sølve fant frem til gjemmestedet hvor
Gunnvor Godterotte skjulte seg. Hun
· 10 ·

hadde gravd seg langt inn i en mørk
grotte, men heldigvis var det stjerneklart
slik at gjenskinnet fra månen og
stjernene lyste opp veien for de to etterforskerne.
Gunnvor Godterotte var
så opptatt av å spise sukkerflesk og
andre julegodter at hun ikke la merke
til Lødden Rufs og Sølve som listet
seg inn i grotten. Da hun omsider fikk
øye på dem, skyndte hun seg med å
samle alle godtene sine i en stor godtepose.
Hun pilte rundt i full fart for å
passe på at de ikke tok noen av søtsakene
hennes. Lødden Rufs og Sølve
kikket nøye rundt omkring inne i grotten,
men de kunne ikke se noe som
helst til den forsvunne julekalenderen.
Gunnvor Godterotte hadde tydeligvis
mer enn nok med sine egne godterier.
De kunne dermed konstatere at hun
var uskyldig.
Det neste sporet de begynte å følge,
var noen små, runde fotspor. Det så ut
som om skikkelsen de tilhørte hadde
hinket og hoppet i hytt og pine. Det
· 11 ·

· 12 ·

tok ikke så veldig lang tid for Lødden
Rufs å finne ut hvem sporene tilhørte.
«Jeg tror jeg vet hvem sine fotspor
dette er», sa Lødden Rufs optimistisk.
«Gjør du? Hvem da? Fortell!» svarte
Sølve nysgjerrig.
«Kjenner du dem ikke igjen?» spurte
Lødden Rufs ertende.
Snømannen Sølve tittet ned på de
brune sjokoladeknappene på magen
sin og dro på det.
«Eh, nei. Kan det være nissen sine,
mon tro?» spurte han usikkert.
«Ja, det er en nisse sine spor, men
ikke hvilken som helst nisse. Det er jo
sporene til Fjompenissen», forklarte
Lødden Rufs.
«Åja, så klart! Nå ser jeg det,
jo», sa Sølve selvsikkert da det gikk
opp for ham hvem sine spor det
var. «Fjompenissen har jeg jo sett hinke
og hoppe forbi meg hundrevis av
ganger. Jeg burde jo visst at det var
hans fotspor», utdypet Sølve mens de
nærmet seg låven hvor Fjompenissen
bodde.
· 13 ·