Jeg som er ringest blant ringe - leseprøve
Det finnes diktere som har skrevet én eneste tekst, og den blir stående i generasjoner etterpå. Så har man de som skrev enorme mengder tekst, og ikke noe av det huskes. Den forfatteren som skal presenteres i denne boka, faller ikke inn under noen av disse kategoriene. Han skrev svært mye, men svært lite av det huskes. Han skrev hundrevis av dikt, fortellinger og artikler, og han ga ut et trettitall romaner. Men det meste er glemt for lengst. Men én tekst huskes han for: En salme som synges i norske kirker, bedehus og frikirker hver eneste første påskedag. Teksten er på tre vers. Hvert vers er på åtte linjer. Med disse 24 linjene skapte den 24 år gamle Johan Halmrast det som er blitt beskrevet som «en reportasje fra påskemorgen».
Det finnes diktere som har skrevet én eneste tekst, og den blir stående i generasjoner etterpå. Så har man de som skrev enorme mengder tekst, og ikke noe av det huskes. Den forfatteren som skal presenteres i denne boka, faller ikke inn under noen av disse kategoriene. Han skrev svært mye, men svært lite av det huskes. Han skrev hundrevis av dikt, fortellinger og artikler, og han ga ut et trettitall romaner. Men det meste er glemt for lengst. Men én tekst huskes han for: En salme som synges i norske kirker, bedehus og frikirker hver eneste første påskedag. Teksten er på tre vers. Hvert vers er på åtte linjer. Med disse 24 linjene skapte den 24 år gamle Johan Halmrast det som er blitt beskrevet som «en reportasje fra påskemorgen».
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>er</strong>. Huset var opprinnelig bygget av A.P. Johannesen, men<br />
Andreas hadde kjøpt det av ham. Forholdet mellom de to<br />
naboene må ha vært godt, siden Andreas ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t ble gift<br />
med Johannesens datt<strong>er</strong>.<br />
«Johannesen-salen», <strong>som</strong> den ble kalt, var et kultursentrum<br />
i Lillehamm<strong>er</strong> på denne tiden. H<strong>er</strong> var det både kons<strong>er</strong>t<strong>er</strong><br />
og foredrag. Blant annet skal Bjørnstj<strong>er</strong>ne Bjørnson<br />
ha holdt foredrag for fulle hus h<strong>er</strong> i januar 1877. Tre år før<br />
hadde Bjørnson kjøpt gården Aulestad i Gausdal, og bodde<br />
d<strong>er</strong> med sin familie. Lillehamm<strong>er</strong> var d<strong>er</strong>med den nærmeste<br />
byen for den egentlig svært så urbane og globalt innstilte dikt<strong>er</strong>en.<br />
Man skal ikke se bort fra at gutten Johan var en flittig<br />
gjest i bestefarens hus, og kan ha fått med seg mange slags<br />
kulturinntrykk h<strong>er</strong>fra: sang, musikk, dikt, drama og foredrag.<br />
Halmrast-slekten var kjent <strong>som</strong> en livskraftig slekt d<strong>er</strong> man<br />
levde lenge. Johans far, Andreas, levde til han var 94 år, mens<br />
bestefaren levde til han var ov<strong>er</strong> 100. Men hos Johan hadde<br />
ikke denne livskraften slått inn på samme måte. Han var<br />
både kortvokst og «vanskapt». Han <strong>er</strong> blitt beskrevet <strong>som</strong><br />
«nærmest en dv<strong>er</strong>g», han hadde pukkelrygg, fingrene var<br />
deform<strong>er</strong>te og hodet svært stort i forhold til kroppen. Dette<br />
siste kan ha hatt sammenheng med at han faktisk var det<br />
man i dag kall<strong>er</strong> kortvokst. Robust var han hell<strong>er</strong> ikke.<br />
Det <strong>er</strong> lite man vet fra Johan Halmrasts barndom. Som<br />
sønn av en velstående forretningsmann var han nok ikke like<br />
utsatt for mobbing <strong>som</strong> andre barn i hans situasjon ville ha<br />
vært. Selv skal han ha fortalt at han gikk mye for seg selv, at<br />
han ba mye til Gud og at han drømte om å bli dikt<strong>er</strong>.<br />
I 1878 inntraff så den sosiale katastrofen. Andreas, <strong>som</strong><br />
følte han hadde reist familienavnet igjen ett<strong>er</strong> at slektsgår-<br />
16
Change language