Økte omsetning av fjernvarme - Norsk fjernvarme

More documents

Recommendations

Info

Fjernvarme uTBygging Fjernvarme under vann Det er aktivitet på mange steder samtidig på den nye fjernvarmeledningen fra Klemetsrud til Oslo sentrum, og små og store utfordringer løses fort løpende. Kryssingen av Østensjø vannet har vært en av en av de største utfordringene til nå. PrØVeBOrING: Først ble det foretatt fire prøveboringer med en liten, tynn borestreng for å sjekke at det ikke finnes fjell i traseen. Prøve boringen gav grunn til optimisme . LANGe rØr: De 16 meter lange rørlengdene ble sveiset sammen på parkeringsplassen i sørenden av vannet. KLAre FOr BOrING: Her ligger 144 meter rør ferdig sveiset klare til å bores under vannet. 38 energi – 26. FEBRUAR – 02|2009 SIKKerHeTSTILTAK: Det ble blant annet ble det montert en sikkerhetsduk på hver side av boretraseen for å sikre at eventuelt boreslam ikke går ut i Østensjøvannet. UTBeDreS TIL VÅreN: De store arbeidene har satt en del spor i terrenget. Hafslund Fjernvarme har en detaljert plan for å få området så fint som mulig igjen til våren. t e k s t: h a f s l u n d – f o t o : m o r t e n s c h a u /ha f s l u n d området er mye brukt som rekreasjonsområde, og deler av traseen ligger innenfor et naturverneområde. Derfor var det et ønske at rørtraseen skulle berøre omgivelsene så lite som mulig. Flere alternativer har vært vurdert i tett samarbeid med Frilufts etaten og interesseforeningen Østensjøvannets venner. En konvensjonell grøft ble først vurdert. Deretter så man på mulighetene for å henge rørene under veibrua, for å komme minst mulig i berøring med vannet og fuglelivet. Det endte imidlertid med å legge rørene under vannet ved hjelp av boring. I BAKKeN: Gravemaskiner bukserte de tunge rørene og borekronen slik at de kunne koples sammen. Så beveget det lange røret seg forsiktig ned i bakken. Det knirket i underlaget når arbeidet kom i gang. VeLLYKKeT: Etter noen timer dukker rørenden opp på andre siden. Med andre ord en vellykket operasjon.
leSerinnlegg Norsk energipolitikk, eller? Norge har etter hvert utviklet seg til å bli landet uten en troverdig energipolitikk. Mest illustrerende i denne sammenheng er at den energimeldingen som skulle kommet i fjor høst, ble «avlyst». a v r o a r r o s e den som vil vite noe om hva politikere og energimyndigheter tenker om norsk energiframtid, finner imidlertid noe i energikapitlet i den siste miljømeldingen som kom i 2007. Dessuten opplever vi fra tid til annen at representanter for regjeringer deler sine energi visjoner med oss. Den siste var den om at Norge i 2030 forsyner Europa med kraft fra store vindkraftinstallasjoner til havs. Vi har også i friskt minne den om at Norge skulle bli storleverandør til verden av anlegg for CO 2 håndtering i gasskraftverk (månelandingen). Siden dette har mer til felles med illusjoner enn www.ildfast.no • Vedlikehold av ildfast murverk • Salg av feieutstyr for røykrør • Feiing av røykrør • Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10 visjoner, er det nærliggende å spørre om hvilke og hva slags rådgivere regjeringen har i sentrale energispørsmål. Når det gjelder miljømeldingen, har den noen påfallende utsagn når det gjelder så vel framtidig kraftforsyning som energi til romoppvarming. Vannkraften. Om framtidig kraftproduksjon står det svart på hvitt at det skal satses på elproduksjon basert på fornybare energikilder, spesielt vindkraft (der satsingen siden slutten av 90årene har vært en misère) og små vannkraftverk. Den konvensjonelle vannkraften som daglig forsyner oss med rikelige strømmengder, er ikke nevnt, selv om det er her det store økonomiske og tekniske potensialet ligger, om vi snakker om fornybar energi i Norge. Fjernvarme. De fleste boliger og yrkesbygg varmes opp med kanskje så mye som 35 TWh elektrisk kraft årlig. Derfor synes det å være et mål i miljømeldingen (og for Enova) at denne formen for oppvarming skal reduseres, kanskje Fjernvarme også elimineres. Et sentralt spørsmål blir da: Hva er alternativene? Ifølge meldingen skal fjernvarme og bioenergi gjøre jobben. Fjernvarme er selvsagt et interessant alternativ, men i et meget langt tidsperspektiv. Så langt er fjernvarmenettet lite utbygd, og bare noe under 15 prosent av alle norske boliger har anlegg for vannbåren varme, noe som er en forutsetning for at fjernvarmen skal kunne nyttiggjøres. Et resultat av dette er at i dag at varmer bare rundt 0,5 TWh fjernvarme opp norske boliger årlig. Samlet har de et oppvarmingsbehov på over 30 TWh/år. Bio. Når det gjelder biovarme, som er det eneste oppvarmingsalternativet til olje og el i boliger uten vannbåren varme, er det å si at all erfaring fra de siste 5–6 årene viser at brukerne er av den oppfatning at slike anlegg er lite attraktive, tross all positiv informasjon og økonomisk støtte fra myndighetene. Dette skyldes at små biovarmeanlegg er upraktiske (sammenlignet med for eksempel panelovner og varmepumper), og at varmeprisen per kWh er relativt høy.
Page 1 and 2: FJERNVARME FEBRUAR 2009 Under vann
Page 3 and 4: Kontakt Christian Fynsk Mobil: +45
Page 5 and 6: Utbygger bestemmer. Noen leverandø
Page 7 and 8: Ledende på fjernvarmeløsninger I
Page 9 and 10: VI VI BYGGER, DRIFTER OG OG SIKRER
Page 11 and 12: Forurenser avfallsvarme? Inntil 80
Page 13: fjernvarme Tildelte fjernvarmekonse

Økte omsetning av fjernvarme - Norsk fjernvarme

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?