26.04.2021 Views

Hyppige branner på avfallsanlegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hyppige branner

avfallsanlegg

Brann på Østbø AS i Mo i Rana

Foto: Erick Panlap. Østbø AS

Brann på Østbø AS i Mo i Rana.

Foto: Erick Panlap.

24 25

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Det brenner på norske gjenvinningsanlegg.

– Alt for ofte, mener Erick Panlap,

industrivernleder på Østbø AS avd. Helgeland.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Erick Panlap. Foto Østbø AS

MO I RANA

– En brann er utrolig ødeleggende.

Gjenvinningsanlegget vårt, hos Østbø

AS i Mo i Rana brant ned til grunnen

i 2014. Brannen oppstod mest

sannsynlig i trafoen i den elektriske

forsyningen til anlegget, sier Erick

Panlap, industrivernleder på Østbø,

i Mo industripark (MIP) i Mo i Rana.

Østbø sitt anlegg i Mo Industripark

i Mo i Rana har også etter gjenoppbyggingen

opplevd flere branner, om

enn av mer begrenset karakter.

– Vi har også hatt flere branner i

komprimatorbiler, biler som tømmer

avfall fra beholdere og containere

fra industri og næringsliv. En av

brannene førte til at en bil ble totalskadd.

En gassbeholder med tennkilde

hadde gått av i det avfallet ble

komprimert inne i kammeret i bilen,

forteller Panlap.

Lagret kvernet avfall kan også selvantenne

om det blir liggende lenge.

Men de fleste branntilløp har en

annen energikilde som årsak, nemlig

batterier av alle slag. Spesielt litium

ion batterier, oppladbare batterier fra

alle typer elektriske artikler, forklarer

Panlap.

ENORME KONSEKVENSER

En brann kan ha store konsekvenser.

Det vet Panlap.

– Brann kan føre til materielle

skader, økonomiske tap og tap av

arbeidsplasser. I mange tilfeller kan

en brann føre til driftsforstyrrelser,

ødelagte produksjonsressurser, som

hus og maskiner. Heldigvis har vi

ikke hatt noen personskader som

følge av brannhendelser. Branner

er utfordrende og i mange tilfeller

må en tenke alternativt og legge om

produksjonen på anlegget, eller søke

alternative lokaliteter for å kunne

opprettholde driften og betjene

kundene våre, sier Panlap.

Etter storbrannen måtte Panlap, som

den gang var produksjonsansvarlig,

og hans kollegaer finne en ny tomt og

et nytt alternativt anlegg. De måtte

også skaffe til veie nye maskiner, nytt

produksjonsutstyr og framskaffe ny

og endret driftstillatelse fra Statsforvalteren

i Nordland. Parallelt med at

en skulle komme i gang og drifte et

alternativt anlegg så måtte de bidra

til sanering av det nedbrente anlegget.

– Selv om anlegget var ødelagt så tok

det ikke slutt med søppel. Kundene

stod oss bi. Det var utfordrende logistikkmessig

å holde produksjonen i

gang. Masse søppel kom inn og i noen

tilfeller måtte vi søke bistand fra våre

BRANN PÅ ØSTBØ AS

Brannen oppstod mest sannsynlig i trafoen i den

elektriske forsyningen til anlegget på Østbø AS i Mo i Rana

Foto: Erick Panlap, Østbø AS

26 27

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021


Nye Østbø AS i Mo i Rana gjenoppbygd

etter brannen.

Foto: Østbø AS

konkurrenter. Vi hadde gode naboer,

der Mo Industripark var de som

stilte opp med sorteringshall og nytt

tomteområde. Vi var heldige, men

for mange andre kan en brann være

kroken på døra. Greier en ikke

å holde virksomheten i gang i oppbyggingsfasen

vil konkurrerende

bedrifter kjenne sin besøkelsestid og

gjøre det vanskeligere å starte på nytt.

Brannberedskap er viktig, det har vi

erfart opptil flere ganger, understreker

Panlap.

INDUSTRIVERNET BLE RETT

VERKTØY

Brannen han forteller om skjedde i

2014. Siden den gang har det vært

flere branner og branntilløp.

– Vi ble industrivernpliktige i januar

2020. Vi har bygd opp en bra beredskapsorganisasjon.

Nå har flere av de

ansatte fått ny kunnskap om brannforløp

og hvordan vi skal slukke

branner. Vi er rustet til å håndtere de

uønskede hendelsene, uttaler Panlap.

Han ble spurt om å være industrivernleder

da Østbø kom under industrivernforskriften.

Han har hatt

hendene fulle med å lese seg opp på

forskrifter, etablere industrivernet,

øve og slukke branner.

– Det brenner alt for ofte på gjenvinningsanlegg

i hele landet. Folk kaster

for mye i restavfallet som ikke skulle

der. Batteri skal ikke kastes i restavfallet!

Batterier er farlig avfall, som

skal sorteres ut og leveres for seg.

Vi kverner restavfallet for å kunne

oppnå større lastevekter på transporter

samt levere ønsket kvalitet til

forbrenningsanlegget. Kverning av

avfall er en risikofaktor om ikke avfallet

er og blir riktig sortert. Kverna

knuser batteriene og frigjør energi

som gir seg utslag i gnister og brann.

Elektronikkavfall og batterier er de

store synderne. Havner det først i

restavfallet er det vanskelig å sortere

ut. Folk må gjøre en bedre jobb

hjemme, oppfordrer Panlap.

Så langt har det brent to ganger på

Østbø i år, 14. og 27. januar.

Når du holder på med søppel, er det

en ting som gjelder: Vær oppmerksom

og nøyaktig i sorteringsarbeidet

og følg nøye med både under og etter

kverning av avfall, er industrivernlederens

råd.

– Rutiner og prosedyrer er nødvendige

som kvalitetssikring av

jobbene vi gjør. "Her nytter det ikke

å sove i timen". Etter kverning må

vi alltid benytte termografisk og

varmesøkende kamera for å sjekke

om det finnes punkt i avfallet som har

forhøyet temperatur, uttaler Panlap.

SLUKKER BRANN KJAPT

Han mener at det nyetablerte industrivernet

har gitt Østbø de rette

verktøyene til å jobbe forebyggende.

– Vi er blitt mye bedre. Før vi kverner

søppel sjekker vi alltid slukkemidlene

våre og at vi er klare til å slukke en

brann. Vi må være kjapt ute og være

nøye med å følge vedtatte prosedyrer,

opplyser Panlap.

Han legger til:

– Vi vet hva vi har opplevd. En stor

brann er ingen god opplevelse. Vi

har derfor satt inn masse tiltak. Vi

jobber daglig for å unngå skader på

mennesker og utstyr. Opplæring og

bevisstgjøring av risikofaktorer har

bidratt til at vi har null personskader

og er langt mer bevisste på risikofaktorer

enn tidligere. Først og fremst er

det industrivernleder, altså jeg, som

har måttet følge med og vite hvordan

vi kan forebygge og hvordan vi jobber

med brann og begrensinger av risiko

for branner, sier Panlap.

Han er svært fornøyd med nærheten

til og bistanden han har fått fra Mo

Industripark Sikkerhet og det kommunale

brannvesenet. Felles øvelser

og bistand til risikoreduserende tiltak

står sentralt i det nære samarbeidet.

– Mange av brannene slukker vi alene

uten brannvesenet. Vi har beredskapen

klar. Jo raskere vi slukker jo

bedre. Med en gang vi oppdager gnist

og branntilløp, så slår vi brannalarm

og Mo Industripark Sikkerhet

stiller kjapt. Jeg bor ti minutter

fra arbeidsplassen min og rykker

ut når alarmen går. Sist gang kom

brannvesenet først. Men vårt industrivern

kom til stedet for å bistå. Vår

lokalkunnskap og våre maskiner kan

være til stor hjelp, ja helt avgjørende

for en vellykket slukking og restverdiredning,

mener den nyutdannede

industrivernlederen.

– Opplæring og bevisstgjøring

av risikofaktorer

har bidratt til at vi har null

personskader og er langt mer

bevisste på risikofaktorer

enn tidligere.

28 29

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!