Hyppige branner på avfallsanlegg

Hyppige branner på
avfallsanlegg
Brann på Østbø AS i Mo i Rana
Foto: Erick Panlap. Østbø AS
Brann på Østbø AS i Mo i Rana.
Foto: Erick Panlap.
24 25
Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021

Det brenner på norske gjenvinningsanlegg.
– Alt for ofte, mener Erick Panlap,
industrivernleder på Østbø AS avd. Helgeland.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Erick Panlap. Foto Østbø AS
MO I RANA
– En brann er utrolig ødeleggende.
Gjenvinningsanlegget vårt, hos Østbø
AS i Mo i Rana brant ned til grunnen
i 2014. Brannen oppstod mest
sannsynlig i trafoen i den elektriske
forsyningen til anlegget, sier Erick
Panlap, industrivernleder på Østbø,
i Mo industripark (MIP) i Mo i Rana.
Østbø sitt anlegg i Mo Industripark
i Mo i Rana har også etter gjenoppbyggingen
opplevd flere branner, om
enn av mer begrenset karakter.
– Vi har også hatt flere branner i
komprimatorbiler, biler som tømmer
avfall fra beholdere og containere
fra industri og næringsliv. En av
brannene førte til at en bil ble totalskadd.
En gassbeholder med tennkilde
hadde gått av i det avfallet ble
komprimert inne i kammeret i bilen,
forteller Panlap.
Lagret kvernet avfall kan også selvantenne
om det blir liggende lenge.
Men de fleste branntilløp har en
annen energikilde som årsak, nemlig
batterier av alle slag. Spesielt litium
ion batterier, oppladbare batterier fra
alle typer elektriske artikler, forklarer
Panlap.
ENORME KONSEKVENSER
En brann kan ha store konsekvenser.
Det vet Panlap.
– Brann kan føre til materielle
skader, økonomiske tap og tap av
arbeidsplasser. I mange tilfeller kan
en brann føre til driftsforstyrrelser,
ødelagte produksjonsressurser, som
hus og maskiner. Heldigvis har vi
ikke hatt noen personskader som
følge av brannhendelser. Branner
er utfordrende og i mange tilfeller
må en tenke alternativt og legge om
produksjonen på anlegget, eller søke
alternative lokaliteter for å kunne
opprettholde driften og betjene
kundene våre, sier Panlap.
Etter storbrannen måtte Panlap, som
den gang var produksjonsansvarlig,
og hans kollegaer finne en ny tomt og
et nytt alternativt anlegg. De måtte
også skaffe til veie nye maskiner, nytt
produksjonsutstyr og framskaffe ny
og endret driftstillatelse fra Statsforvalteren
i Nordland. Parallelt med at
en skulle komme i gang og drifte et
alternativt anlegg så måtte de bidra
til sanering av det nedbrente anlegget.
– Selv om anlegget var ødelagt så tok
det ikke slutt med søppel. Kundene
stod oss bi. Det var utfordrende logistikkmessig
å holde produksjonen i
gang. Masse søppel kom inn og i noen
tilfeller måtte vi søke bistand fra våre
BRANN PÅ ØSTBØ AS
Brannen oppstod mest sannsynlig i trafoen i den
elektriske forsyningen til anlegget på Østbø AS i Mo i Rana
Foto: Erick Panlap, Østbø AS
26 27
Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021

Nye Østbø AS i Mo i Rana gjenoppbygd
etter brannen.
Foto: Østbø AS
konkurrenter. Vi hadde gode naboer,
der Mo Industripark var de som
stilte opp med sorteringshall og nytt
tomteområde. Vi var heldige, men
for mange andre kan en brann være
kroken på døra. Greier en ikke
å holde virksomheten i gang i oppbyggingsfasen
vil konkurrerende
bedrifter kjenne sin besøkelsestid og
gjøre det vanskeligere å starte på nytt.
Brannberedskap er viktig, det har vi
erfart opptil flere ganger, understreker
Panlap.
INDUSTRIVERNET BLE RETT
VERKTØY
Brannen han forteller om skjedde i
2014. Siden den gang har det vært
flere branner og branntilløp.
– Vi ble industrivernpliktige i januar
2020. Vi har bygd opp en bra beredskapsorganisasjon.
Nå har flere av de
ansatte fått ny kunnskap om brannforløp
og hvordan vi skal slukke
branner. Vi er rustet til å håndtere de
uønskede hendelsene, uttaler Panlap.
Han ble spurt om å være industrivernleder
da Østbø kom under industrivernforskriften.
Han har hatt
hendene fulle med å lese seg opp på
forskrifter, etablere industrivernet,
øve og slukke branner.
– Det brenner alt for ofte på gjenvinningsanlegg
i hele landet. Folk kaster
for mye i restavfallet som ikke skulle
der. Batteri skal ikke kastes i restavfallet!
Batterier er farlig avfall, som
skal sorteres ut og leveres for seg.
Vi kverner restavfallet for å kunne
oppnå større lastevekter på transporter
samt levere ønsket kvalitet til
forbrenningsanlegget. Kverning av
avfall er en risikofaktor om ikke avfallet
er og blir riktig sortert. Kverna
knuser batteriene og frigjør energi
som gir seg utslag i gnister og brann.
Elektronikkavfall og batterier er de
store synderne. Havner det først i
restavfallet er det vanskelig å sortere
ut. Folk må gjøre en bedre jobb
hjemme, oppfordrer Panlap.
Så langt har det brent to ganger på
Østbø i år, 14. og 27. januar.
Når du holder på med søppel, er det
en ting som gjelder: Vær oppmerksom
og nøyaktig i sorteringsarbeidet
og følg nøye med både under og etter
kverning av avfall, er industrivernlederens
råd.
– Rutiner og prosedyrer er nødvendige
som kvalitetssikring av
jobbene vi gjør. "Her nytter det ikke
å sove i timen". Etter kverning må
vi alltid benytte termografisk og
varmesøkende kamera for å sjekke
om det finnes punkt i avfallet som har
forhøyet temperatur, uttaler Panlap.
SLUKKER BRANN KJAPT
Han mener at det nyetablerte industrivernet
har gitt Østbø de rette
verktøyene til å jobbe forebyggende.
– Vi er blitt mye bedre. Før vi kverner
søppel sjekker vi alltid slukkemidlene
våre og at vi er klare til å slukke en
brann. Vi må være kjapt ute og være
nøye med å følge vedtatte prosedyrer,
opplyser Panlap.
Han legger til:
– Vi vet hva vi har opplevd. En stor
brann er ingen god opplevelse. Vi
har derfor satt inn masse tiltak. Vi
jobber daglig for å unngå skader på
mennesker og utstyr. Opplæring og
bevisstgjøring av risikofaktorer har
bidratt til at vi har null personskader
og er langt mer bevisste på risikofaktorer
enn tidligere. Først og fremst er
det industrivernleder, altså jeg, som
har måttet følge med og vite hvordan
vi kan forebygge og hvordan vi jobber
med brann og begrensinger av risiko
for branner, sier Panlap.
Han er svært fornøyd med nærheten
til og bistanden han har fått fra Mo
Industripark Sikkerhet og det kommunale
brannvesenet. Felles øvelser
og bistand til risikoreduserende tiltak
står sentralt i det nære samarbeidet.
– Mange av brannene slukker vi alene
uten brannvesenet. Vi har beredskapen
klar. Jo raskere vi slukker jo
bedre. Med en gang vi oppdager gnist
og branntilløp, så slår vi brannalarm
og Mo Industripark Sikkerhet
stiller kjapt. Jeg bor ti minutter
fra arbeidsplassen min og rykker
ut når alarmen går. Sist gang kom
brannvesenet først. Men vårt industrivern
kom til stedet for å bistå. Vår
lokalkunnskap og våre maskiner kan
være til stor hjelp, ja helt avgjørende
for en vellykket slukking og restverdiredning,
mener den nyutdannede
industrivernlederen.
– Opplæring og bevisstgjøring
av risikofaktorer
har bidratt til at vi har null
personskader og er langt mer
bevisste på risikofaktorer
enn tidligere.
28 29
Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021