– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

Senior 

50+ 

Pernille Bruusgaard: 

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene 

Stortinget feilinformert om kildeskatt 

Alt om fullmakter 

Tema: Slik forbereder du pensjonsøkonomien 

SOS-telefonen 22 36 43 00 

et magaSin for SeniorSaken nr. 2, apr. 10 

pensjonsøkonomien Side 1

Seniorsaken 

Side 2 leder pensjonsøkonomien 

på Facebook 

Endelig er Seniorsaken på Facebook! 

For det kan vi takke Nina Hassel 

Uthaug i Trondheim og Anne Mette 

Saike i Arendal. Hver for seg etablerte 

de en Facebook-gruppe. Nina Hassel 

Uthaug så TV2s innslag om Hulda (98) 

og opprettet gruppen: ”Hulda-en brikke 

i Norges kyniske eldreomsorg”. Anne 

Mette Saike reagerte på samme måte 

og opprettet gruppen ”Vi som forlanger 

at pleietrengende eldre får en verdig 

behandling”. 

Gruppen Hulda - en brikke i Norges kyniske 

eldreomsorg fikk på kort tid 7.414 

medlemmer, mens 2.590 har signert 

på underskriftskampanjen Nina startet 

på www.underskrift.no. Nina anmodet 

også medlemmene i gruppen om å 

sende en e-post til ordfører Synnøve 

Brenden på Lillehammer med protest 

mot behandlingen av Hulda og andre 

i samme situasjon. Gruppen ”Vi som 

forlanger at pleietrengende eldre får en 

verdig behandling”, fikk på en uke over 

22.000 medlemmer. 

Begge disse aksjonene har fått stor 

oppmerksomhet og har engasjert 

tusenvis av mennesker. Mobiliseringen 

for Hulda ga umiddelbart resultater. Lillehammers 

ordfører reagerte menneskelig 

og klokt og lovte både å foreta en 

gjennomgang av kommunens rutiner i 

eldreomsorgen samt sørge for at Hulda 

Yes, we can! Meld deg som 

medlem av Seniorsakens gruppe 

på Facebook og verv dine venner! 

““ 

får fast sykehjemsplass 7. april og god 

omsorg i mellomtiden. 

For Seniorsaken har dette vært et 

lærestykke. Vi trodde Facebook bare 

var et leketøy for folk med overflod av 

tid og lite alvorlig å bestille. Vi tok feil. 

Takket være to flotte damer som ikke 

kunne tåle så inderlig vel den urett 

som ikke rammer dem selv, forsto vi at 

Facebook er et redskap for opplysning, 

engasjement og demokrati. Ved hjelp 

av Facebook kan man drive opplysningsarbeid, 

skape en bevissthet om 

hvordan tingene er og en visjon om 

hvordan de bør være. På kort tid kan 

man reise en opinion mot urettferdighet, 

omsorgssvikt og dårlige tjenester. 

Og best av alt, det er gratis. Demokratiet 

er kommet hjem til folket! 

Derfor er Seniorsaken på Facebook. 

Vi opprettet gruppen noen dager etter 

at Nina Hassel Uthaug og Anne Mette 

Saike kontaktet oss. Det er de som 

er ”gudmødre” til siden, og vi er dem 

meget takknemmelige. Nå gjenstår det 

bare å utvikle gruppen. Vi har satt oss 

store mål. Gruppen bør ha 100.000 

medlemmer innen nyttår. Skal vi få det 

til, må alle som har adgang til internett 

melde seg som medlemmer og sette 

i gang med å verve sine venner og 

bekjente. 

Demokrati dreier seg om opinion og 

det dreier seg om antall. Gjennom 

Facebook håper vi å skaffe oss både 

”venner” og betalende medlemmer. 

Begge deler er viktig når vi taler 

seniorenes sak og argumenterer med 

politikerne for et samfunn der alder ikke 

ekskluderer, der alle har de samme 

plikter og rettigheter hele livet. 

Yes, we can! Så sett i gang! Velkommen 

som medlemmer av Seniorsakens 

gruppe på Facebook! 

Med vennlig hilsen 

Tore Henning Larsen 

Daglig leder

– Vi bør ha større 

fokus på dødspleie i 

sykehjemmene! 

side 18 

Senior magasinet for Seniorsaken 


Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen 

og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 

• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine 

Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no 

• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS 

• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 

• E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Neste nummer av Senior kommer ut i juni 2010. 

side 36 

Naturperlen Rheinland-Pfalz 

side 44 

Innhold 

2 Leder 

4 Seniorsakens SoS-telefon 

hjelper deg og dine 

14 Stortinget feilinformert om kildeskatt! 

16 Sant og usant i eldreomsorgen 

18 – Vi bør ha større fokus på dødspleie 

i sykehjemmene! 

21 Prøv Jernchinavin og bli frisk 

22 Diakonhjemmet: flest seniorpasienter 

i norge 

23 nordmenn eldes mer enn før 

24 Spør morten om gravferd 

25 Yrkesdiskriminering her og nå 

30 Bruk banken riktig! 

32 Slik forbereder du pensjonsøkonomien 

33 kjennetegn ved ulike livsfaser 

34 Hva er din økonomiske situasjon? 

36 alt om fullmakter 

40 Bli med Seniorsaken på Senior- 

Cruise til Skagen 

42 nytt Vikingtokt til tyrkia med 

Seniorsaken! 

44 naturperlen rheinland-Pfalz 

Faste spalter 

7 nytt fra Seniorsaken 

10 Lokallag 

12 Leserbrev 

38 Lykke og alderdom 

47 gjennom en oldefars briller 

50 ordleken 

51 medlemssider

SiDe 4 SoS-TElEFonEn 

SOS-telefonen 

Svikt i eldreomsorgen: 

Spontan folkelig protestaksjon 

På kort tid har aktivister på Facebook 

samlet flere tusen underskrifter mot 

Lillehammer kommunes behandling av 

syke og pleietrengende eldre mennesker. 

Representanter for Seniorsaken 

overleverte Lillehammer kommune 

protestlisten torsdag 18. mars på 

vegne av aksjonen mot ”Norges 

kyniske eldreomsorg”. 

Lillehammer kommune har fått en 

kraftig påminnelse om den folkelige 

makten de nye sosiale mediene som 

Facebook representerer. Det hele 

startet med TV2s reportasje 11. mars, 

som viste hvordan den pleietrengende 

og delvis blinde Hulda (98) ble satt i en 

taxi uten penger og uten at navn og 

adresse ble oppgitt. Sykehjemmet 

hadde ikke plass til henne. 

Nina Uthaug i Trondheim så nyhetene 

og ble rasende. Straks opprettet hun 

en gruppe på Facebook: ”Hulda - en 

brikke i Norges kyniske eldreomsorg”. 

Her heter det: ”En underskrift her, vil 

aktivt bli brukt i kampen for Hulda og 

oversendt rette instans i Lillehammer 

kommune. Imidlertid er det mange 

Hulda'er i Norge. Med din underskrift, 

har du markert at nok er nok. Vi 

aksepterer ikke den behandling stat og 

kommune yter våre eldre.” Resultatet 

Tirsdag 16. mars skulle Erna (88) sendes hjem fra Telemark 

Kragerø sykehus på båre, for så å bli båret ut av ambulansen. 

Hjemme ville hun ha kommet til låst dør. I fortvilelse og 

protest hadde Ernas sønn, Svein Kristoffersen (66), skiftet 

lås på døren til hennes bolig i Porsgrunn. 

Erna hadde vært "pakkepost" mellom kortidsplasser og 

sykehus i lang tid. Porsgrunn kommune tilbød henne ny 

korttidsplass den 23. mars. I mellomtiden ville hun måtte 

klare seg hjemme. Familien protesterte og meldte seg inn i 

Seniorsaken. 

ble over 5000 medlemmer på et par 

dager. Det har kommet inn ca 2200 

elektronisk signerte underskrifter på 

protestlisten: www.underskrift.no/vis. 

asp?kampanje=2654 

Fordi protestaksjonen ikke hadde noen 

organisasjon, ble Seniorsaken kontaktet. 

Styremedlem i Seniorsaken Gjøvik, 

Ingvar Berge, var den som på vegne av 

den folkelige protestaksjonen og 

Seniorsaken overrakte protestlisten til 

de kommunale myndigheter i Lillehammer. 

Hans sindige tale til ordføreren og 

kommunens ledelse, vakte sympati og 

forståelse også i kommunen. Ordføreren 

sammenkalte spontant til en 

rådslagning for å lytte til Berges og 

Seniorsakens råd. 

– Behandlingen av Hulda er en 

skamplett på Lillehammer kommune, 

men ikke utypisk for hvordan syke og 

pleietrengende eldre behandles i 

Norge, sier daglig leder Tore Henning 

Larsen i Seniorsaken. Gjennom vår 

SOS-telefon får vi nesten hver dag 

rapporter om lignende og verre forhold. 

Derfor må eldre som yngre samle seg i 

kravet om en god omsorg for de 

svakeste uansett alder. Husk at vi vil 

alle risikere å komme i en tilsvarende 

situasjon hvis vi blir gamle nok og vi 

Ingvar Berge, Seniorsaken Gjøvik/Oppland, 

representerte Seniorsaken på en 

forbilledlig måte på Lillehammer. 

ikke lykkes i å forandre den kyniske 

holdningen som preger omsorgsarbeidet 

i mange kommuner. 

Fikk sykehjemsplass, døde to dager senere! 

– Hjemsendelse til bolig kommer ikke på tale, fastslo daglig 

leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, som gjorde det 

klinkende klart ovenfor Medisinsk sengeenhet ved Kragerø 

sykehus at de ikke kunne skrive Erna ut før de hadde 

forsikret seg om at hun ble sendt hjem til et fullgodt 

medisinsk tilbud. Resultatet ble at kommunen innvilget tre 

ukers plass på sykehjem. Den 19. mars kunne kommunen 

fortelle at også langtidsplass var innvilget. Samme dag 

døde Erna på sykehjemmet. Hun fikk to dager på sykehjem 

og slapp å dø alene i en tom leilighet. Uten sønnens innsats 

og Seniorsaken, hadde hun blitt sendt hjem.

Leder av Seniorsakens ressursgruppe for informasjon og samfunnskontakt, Vidar Lønn-Arnesen, besøkte Ruth Karoline 

Schinnes (88) i Drammen. 

Full seier i Drammen 

Ruth Karoline Schinnes (88) ble ikke 

sendt hjem fra Drammen geriatriske 

Kompetansesenter 8. mars som først 

bestemt av kommunen. Seniorsaken 

Drammen møtte mannsterkt opp 

under ledelse av Elisabeth Stavenes, 

samt daglig leder Tore Henning Larsen 

i Seniorsakens sekretariat og Vidar 

Lønn-Arnesen, leder av Seniorsakens 

ressursgruppe for informasjon og 

Årvåkenhet 

gir resultater 

Rådmannen Audun Fiskvik i Ski/Follo foreslo i Østlandets 

Blad store innsparinger i driftsbudsjettet for sykehjemmene 

i kommunen. Vårt medlem, Gerd Hammersstad, informerte 

Seniorsaken om rådmannens uttalelse. Seniorsaken konfronterte 

ordfører Georg Staup med forslaget fra rådmannen 

og fikk forsikringer om at det aldri ville bli noen realitet. 

Årvåkenhet fra ett av våre medlemmer, ga umiddelbare 

resultater. 

samfunnskontakt. I tillegg kom NRK 

Buskerud, TV2 og selvsagt Drammens 

Tidende. Resultatet ble at hjemsendelsen 

ble stanset. 

Nytt møte ble besluttet i inntakskomiteen. 

Seniorsaken vil følge utviklingen 

tett. Etter litt sutring fra de ansvarlige i 

Drammen kommune, ser det nå ut til at 

den gamle damen får langtids syke- 

hjemsplass. Sutringen dreier seg om 

Seniorsakens metoder i kampen for å 

sikre medlemmene de rettigheter de 

har etter loven. Seniorsakens motsvar 

er at ideen om at syke mennesker som 

har hjelpebehov 24 timer i døgnet skal 

klare seg hjemme, kun med assistanse 

fra hjemmesykepleien, er uverdig, 

diskriminerende og uholdbar. 

Skjedsmo kommune vil 

legge ned dagsenter 

Dagtilbudet for seniorer på Stalsberg skal nedlegges. 

Kommunestyret i Skedsmo har nylig ønsket å bruke store 

ressurser på utbygging av en fotballarena av internasjonal 

karakter. Prosjektet fikk avslag fra kulturministeren. 

De samme menneskene som ville bygge fotballarena har 

imidlertid besluttet å legge ned et dagtilbud på to-tre dager 

i uka til 54 gamle mennesker, på grunn av ”nødvendige 

budsjettbesparelser”. 

SoS-TElEFonEn Side 5

Kompetansesenteret 

i Bygdøy Allé 

Tannbehandling 

Vanlig behandling, bleking 

Implantater 

En, fl ere eller alle tennene 

Narkose 

Tannbehandling eller andre inngrep 

kan gjøres i narkose/delvis narkose 

Fjerning av føfl ekker 

Olaug Egeland 

daglig leder og 

tannlege 

Tannestetisk Senter 

Bygdøy Allé 5, 2. etasje 

Tel 22 44 15 35–815 TENNER 

www.tannleger.com 

I TRYGGE HENDER 

- EN GAVE FOR LIVET 

Gjennom en 

testamentarisk 

gave til 

Leger Uten Grenser 

kan du redde liv 

og lindre nød. 

Ønsker du mer 

informasjon ta 

kontakt med Kari 

Margrete Hansen 

på tlf. 23 3l 66 l2 

Leger Uten Grenser, PB 88l3 Youngstorget, 0028 Oslo 

e-post: kari.hansen@legerutengrenser.no 

– Allmenntannleger og spesialister 

www.emas.no Foto: Mikkel Dalum/Leger Uten Grenser 

Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift 

og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud. 

Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy. 

Trafikksikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt 

arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem 

regioner. 

Vil du ha glede av 

bilen lengst mulig? 

Oppfriskningskurs Bilfører 65+ 

Bilen betyr mye for din mulighet 

til å bevege deg dit du vil når du 

vil. Selv med mye erfaring bak 

rattet vil man ha stor nytte av 

oppfriskningskurset Bilfører 65+. 

Kurset er frivillig og det er ingen 

førerprøve eller fare for å miste 

førerkortet. 

For mer informasjon eller påmelding: 

Ring 815 48000 

Nå starter det snart kurs i nærheten av 

der du bor. Meld deg på du også.

Tekst: Dag Bredal 

Blir forslaget vedtatt, innebærer det 

høyere skatt for alle som har inntekter 

over 300.000 og lavere skatt for alle 

som tjener under. 

– Seniorsaken kan ikke akseptere 

finansminsterens forslag og ber Stortingsrepresentantene 

om å stemme 

ned forslaget, sier Harry Martin Svabø, 

styreleder i Seniorsaken. 

– Vi støtter helt og fullt en økning i 

de laveste pensjonene, men mener 

finansieringen må bæres av alle 

skatteytere, ikke bare pensjonistene. 

Pensjon er uttrykk for en langsiktig 

kontrakt med samfunnet. Skatteyterne 

må kunne forutsette at myndighetene 

holder kontrakten og ikke reduserer 

verdien av opptjente pensjoner etter 

forgodtbefinnende. 

Den rød-grønne regjeringen ønsker å 

gi et lønnsløft for gruppen pensjonister 

med lavest pensjoner. Ettersom de 

offentlige utgiftene er ute av kontroll og 

må strammes inn, velger den å finansiere 

skattelettelsen med økte skatter 

på de pensjonistene som har noe høyere 

pensjoner enn gjennomsnitt. Dette 

skjer ved at man vil fjerne særfradraget 

for alder og å øke trygdeavgiften 

for pensjon. I sum innebærer dette 

en omfordeling fra pensjonister med 

høy pensjon til dem med lav pensjon. 

Dette er samme prinsipp som ble 

benyttet for et år siden da økningen 

i minstepensjonene ble finansiert 

med en nedjustering av pensjonene 

for de med høyere pensjoner. Disse 

Skatteskjerpelser 

for pensjonister 

Finansminister Sigbjørn Johnsen har kommet med et forslag 

om nye skatteregler for pensjonister. En av tre pensjonister 

må forberede seg på mange tusen kroner i økt skatt fra nyttår, 

hvis finansministeren får det som han vil. 

to tiltakene kommer på toppen av 

pensjonsforliket i Stortinget, som vil 

resultere i at flertallet av pensjonistene 

vil bli minstepensjonister i løpet av en 

20-års periode som en følge av en 

automatisk årlig nedjustering av den 

forholdsmessige verdien av pensjonene. 

Etter Seniorsakens mening er 

dette uholdbar politikk og et svik mot 

landets pensjonister. 

For de med aller lavest pensjoner i 

dag kan den foreslåtte skattelettelsen 

komme opp mot 8.000 kroner i året, 

mens en pensjonist med bruttopensjon 

på 300-350.000 får skatte- 

skjerpelse på rundt 4.000 kroner. De 

mest holdne pensjonistene, med pensjoner 

på 750.000 og oppover, må fra 

og med neste år ut med rundt 10.000 

kroner mer i skatt, dersom forslaget 

blir vedtatt. 

Skatteskjerpelsen vil bli meget følbar 

når man ser den i sammenheng med 

myndighetenes planer om konsentrasjon 

av den offentlige innsatsen om 

de mest hjelpetrengende og samtidig 

pålegge flertallet økte egenandeler, 

samt stille strengere krav til egenomsorg 

og egenbetaling. 

nytt fra seniorsaken Side 7

Side 8 nytt fra seniorsaken 

Silje Hamar (t.h) tilbyr Seniorsakens Torbjørg Betten å prøve Medox. 

Nytt norsk kosttilskudd 

I helsekostmarkedet finnes det en rekke tilbud om kosttilskudd 

og antioksidanter. Forbrukerne vet imidlertid som oftest ikke noe 

om kvaliteten på de forskjellige produktene. 

Ytterst få kosttilskudd, om noen, er 

dokumentert gjennom frie, vitenskapelige 

studier ved universiteter og sykehus. 

Selgere av kosttilskudd benytter, 

med god grunn, høyt gasjerte kjendiser 

til å bekrefte at ”det virker for meg”. 

Dette gjøres i stedet for vitenskapelige 

studier som kunne avsløre en fullstendig 

mangel på kvalitet og virkning. 

Nylig hadde Seniorsaken besøk av 

en tidligere samarbeidspartner, Silje 

Hamar, som er blitt salgsansvarlig for 

den norske produsenten av Medox. Så 

vi spurte henne hva som var så spesielt 

ved dette produktet? 

– Medox inneholder 80 mg virkestoff og 

er dokumentert gjennom kliniske studier 

ved universitetssykehus og univer- 

Barnebarna kommer 

Cesilie Tanderø er medlem i Seniorsaken 

og driver Salsa Forlag. Forlaget 

har nylig utkommet med boken ”Barnebarna 

kommer”, skevet av Merete 

Holmsen. Boken er fornøyelig lesing 

og har mange gode tips om hvordan 

man skaper og bevarer et godt forhold 

til barnebarna. 

Cesilie Tanderø er medlem i Seniorsaken 

og driver Salsa Forlag. 

siteter i Norge, EU, Asia og USA siden 

2001. Medox er i sin helhet utviklet og 

produsert i Norge og er underlagt en 

streng kvalitetskontroll. Produktet er et 

resultat av 16 års forskning ved Universitetet 

i Bergen samt flere års forskning 

i egne laboratorier i Sandnes. Medox 

anbefales i dag av en rekke større 

pasientorganisasjoner, kiropraktorer, 

fysioterapeuter og av stadig flere leger. 

Blant dem, lege og medisinsk direktør 

i Vertikal Helseassistanse, Vidar Arnulf, 

som gir Medox til ansatte og anbefaler 

det til forsikringskunder. 

Redaktørens kommentar: Seniorsaken 

vil verken råde eller fraråde noen 

å ta kosttilskudd. Valget må den enkelte 

ta selv, gjerne i samråd med fastlegen. 

Vi er bortimot 900.000 besteforeldre i 

Norge og vi vet selvsagt best hva som 

passer for oss og våre barnebarn. 

Hvis du likevel vil ha inspirasjon og se 

lekne muligheter, kan boken gi gode 

forslag og ideer. Bestill boken hos din 

bokhandler, eller kontakt Salsa Forlag 

i Drøbak www.salsaforlag.no 

Seniorsakens 

landsmøte på 

Litteraturhuset 

Seniorsaken avholder landsmøte i 

Litteraturhuset i Wergelandsveien 

i Oslo 31. mai klokken 1400-1800. 

Alle medlemmer kan møte.. 

300 underskrifter 

reddet Selbjørn 

pleie- og 

omsorgssenter 

Austevoll kommune ville legge ned 

Selbjørn pleie- og omsorgssenter og 

tvangsflytte 20 sykehjemsbeboere til et 

annet sykehjem. Vedtaket om tvangsflytting 

var et hastevedtak og forutsetter 

at pasientene skal leve i provisorium på 

ubestemt tid. Seniorsaken ba Austevoll 

kommune revurderer saken. Lokalt ble 

det samlet inn nærmere 300 underskrifter 

på en protestliste. Nå melder 

Austevoll kommune at nedlegging og 

overflytting ikke vil finne sted. 

Vi mottok følgende brev fra et medlem: 

”For eit par dagar sidan fekk eg, og 

mange fleire, ein e-post frå ordføraren i 

Austevoll med overskrifta: Løysing for å 

sikre ein verdig eldreomsorg i Austevoll. 

Flagget gjekk til topps på Selbjørn Sjukeheim, 

og straks var det klart for feiring 

med kaffe og kaker! Enno ein gong: 

Takk til Seniorsaken for god hjelp.” 

Nytt håp for seniorpilotene 

i Helikopter Servicer 

Høyesterett har akseptert anken til 

CHC Helikopter Service Norge-pilotene. 

Retten tar sikte på at avgjørelsen 

skal falle innen 6 måneder. 

Hvem oppfordres til å søke? 

Mange offentlige stillingsannonser 

oppfordrer spesielt ”kvinner, fremmedkulturelle 

og funksjonshemmede” 

om å søke. Aldri seniorer. 

Hvorfor ikke? Mener ikke det 

offentlige noe alvor når de ber 

seniorer stå lengre i jobb?

Trondheim: 

Senior saken 

kommer! 

Endelig kommer Seniorsaken 

til Trønder-hovedstaden! 

Seniorsaken inviterer til 

Folkemøte i Britannia Hall, 

den 25. mai kl 18.00–20.00. 

Vår sammenkomst er et ”vekkelsesmøte”, 

hvor vi setter fokus på aldersrelaterte 

synssykdommer generelt, og 

AMD, Aldersrelatert Makula Degenerasjon 

spesielt. Med oss til Trondheim, 

har vi doktor Per Bjørn Stordahl, som 

er en av landets fremste spesialister på 

dette feltet. Med oss til Trondheim har 

vi også vår egen banksjef, Judith Karin 

Adolfsen fra BN Bank, som vil informere 

om Seniorlån. 

Det gleder oss enormt at Flettfrid 

Trening er viktig: 

Benytt deg av vårt supertilbud 

Du kan spare over tusen kroner 

i året, leve lenger og bedre! 

Kom i form med Seniorsaken 

og SATS! Bli med på årets trimkampanje. 

Tilbudet gjelder fra 

fylte 50 år! 

Seniorsaken har per i dag ca. 790 

medlemmer som trener på SATS, vi 

skal bli flere! Seniorsaken inviterer alle 

sine medlemmer som bor i nærheten 

av et SATS-treningssenter til å starte 

med fysisk trening. Seniorsaken har 

en samarbeidsavtale med SATS som 

gir deg som er medlem i Seniorsaken 

store fordeler når du trener på et av 

SATS` 35 sentre over hele landet. For 

bare kroner 290,- i måneden kan du 

trene så mye du vil frem til klokken 

16.00 på hverdager og så lenge du vil i 

helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Begynn å trene nå! 

Doktor Per Bjørn Stordahl holder foredrag 

om syn. 

Andresen fortsatt er i ”sin beste overgangsalder” 

og at hun vil delta på møtet. 

I tillegg tar vi med oss vår ”spirituelle 

leder og åndelige far”, Rolv Wesenlund, 

som sammen med daglig leder i seniorsaken, 

Tore Henning Larsen, skal stå 

for serveringen. Vi byr nemlig på ”et lite 

wienerbrød” fra Størens Bageri, og så 

kommer vi (selvsagt) også til å fortelle 

om Seniorsaken. Alle er velkomne. 

“ Skal vi ikke bli 1000 før sommerferien? 

Turid Garn & Manufaktur er 

blitt medlem i Seniorsaken 

Turid Garn & Manufaktur i Tvedestrand 

er Nannas Caspersens leverandør 

av stoff og søm til dåpskjolene 

som hun syr til inntekt for Seniorsaken. 

Turid eller mannen hennes 

leverer sysakene på døren hjemme 

hos Nanna, som er så tilfreds med 

butikken at hun nå spanderer et 

medlemskap i Seniorsaken på Manufakturen. 

Nanna Caspersen syr to typer dåpskjoler: 

Dåpskjole i hardangersøm til 

kr 5 000,-. Dåpskjole i blondesøm til 

kr 2 500,-. Interesserte bes henvende 

seg til Torbjørg Betten i Seniorsakens 

sekretariat. 

Amslers test utføres raskt og 

enkelt 

• Pasienten har brillene på, om disse 

normalt brukes. 

• Kortet (”diagrammet” holdes i normal 

leseavstand. 

• Det ene øyet dekkes for, blikket festes 

på sentrumspunktet, og bare på det. 

• Øyet må være fokusert hele tiden. 

• Alle linjene skal se rette ut og alle 

rutene skal ha samme størrelse. 

• Teksten utføres separat, på hvert øye. 

Nanna Caspersen og Seniorsakens 

Torbjørg Betten med de to typene 

dåpskjoler. 

“Vi er nå 790 som trener på SATS. 

nytt fra seniorsaken Side 9

Side 10 nytt fra lokallagene 

Skjedsmo 

kommune: 

Dagtilbudet for seniorer på 

Stalsberg skal nedlegges. 

Skedsmo kommune har nylig brukt 

store ressurser på utredning av 

ny fotballarena av internasjonal 

karakter. Prosjektet fikk avslag 

fra kulturministeren. De samme 

menneskene som ville bygge 

fotballarena har imidlertid besluttet 

å legge ned et dagtilbud på to – tre 

dager i uka til 54 eldre mennesker, 

på grunn av budsjettinnsparelse! 

”Har vi ikke nok ressurser til å 

ivareta gamle folk på en verdig 

måte? Vi har det godt i Norge! Det 

er bare å løfte hodet og se utover 

landegrensene og se hva andre på 

denne kloden må klare seg med. 

Men skal vi da godta det som skjer 

med mange eldre mennesker i dag, 

mennesker som er ferdige med 

sin arbeidsdag og samfunnsplikt, 

og som nå ikke klarer strabasene 

på egen hånd lenger? Skal de 

bare settes på et livsoppholdende 

sparebluss? 

(…) Denne gangen gjelder det 

dagtilbudet på Stalsberg. Men i 

prinsippet gjelder det våre holdninger 

og vårt menneskesyn,” skriver 

Anna Marie Vereide, medlem av 

Seniorsaken Skedsmo. 


Ullern: 

Bryr seg! 

Torsdag 4. mars hadde Ullern Avis 

en lederartikkel med overskriften 

”Seniorer bryr seg”! Seniorsaken 

Ullern arbeider for tiden med et 

prosjekt for å kartlegge seniorressursene 

i bydelen med sikte på 

å etablere en ressursbank over alle 

som kan tenke seg å engasjere seg 

i ”hjelp til selvhjelp”. Interesserte 

kan henvende seg til: Arne Gausel, 

tlf. 22 50 67 19, e-post agausel@ 

broadpark.no 

Seniorsaken Harstad: 

Formelt etablert 

Femti harstadværinger deltok i etableringen 

av lokallaget i byen. Ruth Haugland 

ble valgt til leder med akklamasjon. 

Styret består for øvrig av: Sigurd 

Stenersen, pensjonert lektor, styreformann 

i Folkeuniversitetet, kommunepolitiker 

i over 30 år. Aagot Jensen, 

pensjonist, hjelpepleier ved Harstad 

sykehus i 27 år. Astrid Nygård, butikkmedarbeider, 

kommunestyremedlem, 

medlem av Havnestyret, medlem av 

styret for Vekst Harstad, medlem i 

Trondenes bygdekvinnelag. Odd Bjarne 

Bruun, klinisk teolog og sykehusprest. 

Magnus Mikkelsen, pensjonert offiser, 

har vært leder for Eldrerådet i 8 år, 

Seniorsaken Bergen: 

Diskuterte dødshjelp 

Seniorsaken Bergen diskuterte dødshjelp 

på medlemsmøtet 20. januar. På 

møtet stilte politikerne Liv Røssland 

(Frp), Hilde Onarheim (H), Truls Birkeland 

(KrF) og Hallgeir Hatlevik (Ap), 

samt medlemmer fra Seniorsaken Bergen 

for å debattere temaet. Møteleder 

Erik Hamre innledet med et interessant 

innlegg om seniorer, helse, ressursbruk 

og økonomi. Politikerne møtte medlemmer 

med erfaringer, opplevelser og 

synspunkter. 

Diskusjonen kom også inn på forhold 

og erfaringer fra helsesektoren med 

nære familiemedlemmer i livets siste 

fase. Enkelte medlemmer hadde sterke 

erfaringer som ble presentert for de fire 

Seniorsaken Sarpsborg: 

Ny leder 

Stein Y. Andresen ble på årsmøte 10. 

mars valgt til ny leder i Seniorsaken 

Sarpsborg. Øvrige medlemmer av 

styret er: Fred Thiesen, Sonja Opsund, 

Ruth Haugland, engasjert leder for 

Seniorsaken Harstad. 

politiker og leder av sosialutvalget i 12 

år, leder av barnevernet i 12 år, leder 

i Aksjonsutvalget mot ulykker frem til 

Safe community. Var med og stiftet 

Troms barnevernsamband. 

politikerne. Der var ganske klare signaler 

til politikerne om at de har en jobb å 

gjøre for å få helsesektorer til å fungere 

bedre, bl.a. når livet går mot slutten. 

Politikerne innrømmet at helsesektoren 

kunne trenge mer ressurser og at ting 

kunne fungere bedre, og gav uttrykk 

for at seniorer, helse og økonomi ikke 

kunne, eller skulle, settes opp mot 

hverandre. Videre uttrykte politikerne 

interesse for å bygge ut sykehjem og 

var opptatt av å tilrettelegge forholdene 

best mulig for pasienter med kroniske 

lidelser, slik at disse kunne få en verdig 

behandling til det siste. Ingen av disse 

politikerne var tilhengere av aktiv dødshjelp. 

Hallgrim Bjella, Karin Lisbeth Huth, Odd 

Michalsen, Oistein Darum, Carl Johan 

Laursen, Bjørn Lysås Hansen, Finn E. 

Bårreng og Øyvind Thøgersen.

Åshild Ulstrup, kjent fra sine programmer i NRK, holdt et engasjert og fengslende 

foredrag for Seniorsaken Vestre Aker. 

Seniorsaken Vestre Aker: 

Fengslende foredrag 

Per W. Jensen ble valgt til ny leder i 

Seniorsaken Vestre Aker på årsmøtet 

16. mars. Øvrige medlemmer av styret 

er: Ragnhild R Andersen, sekretær, 

Finn Holden, styremedlem, Ebbe 

Ording, styremedlem og Else Holthe 

Møll, styremedlem. 

Seniorsaken Vestre Akers kulturelle innslag 

på årsmøte var ved Åshild Ulstrup, 

kjent fra sine programmer i NRK. Hun 

holdt et engasjert og fengslende foredrag, 

med kjærlige beskrivelser av sine 

intervjuobjekter fra sin bok ”100 pluss – 

våre eldste forteller”. I denne boken har 

hun intervjuet 20 mennesker i alderen 

100 til 107 år. 10 kvinner og 10 menn, 

Seniorsaken Rogaland: 

merket og preget av de mange gleder 

og sorger gjennom lange og begivenhetsrike 

leveår. Åshild Ulstrup høstet 

stor applaus for sitt gode foredrag. 

Lokallaget Seniorsaken Vestre Aker 

har også i 2009 vært opptatt av, og 

arbeidet med følgende lokale utfordringer: 

Sykehjemsplasser, etablering 

av Omsorg+ miljøer og lovhjemling av 

seniorsentrene i bydelen. Styret har 

arbeidet aktivt opp mot politikerne 

både i bydelen og i bystyret. 

Lokallaget har etablert et gjensidig 

fruktbart og nyttig samarbeid med 

Diakonhjemmets stiftelse. 

Utfordrer Sandnes kommune 

Seniorsaken Rogaland gav i et åpent 

brev til kommunestyrerepresentantene i 

Sandnes kommune uttrykk for bekymring 

for utviklingen av eldreomsorgen i 

Sandnes. Man frykter at den pågående 

omstillingsprosessen vil gå ut over 

både omfanget og kvaliteten i tjenestetilbudet 

i eldreomsorgen. 

I brevet heter det blant annet: ”Hvordan 

kan dere forsvare millionsatsing på 

blant annet byjubiléet, på flislegging i 

Langgata, og etter det vi får høre, dyre 

utenlandsreiser for folkevalgte og politikere, 

mens sparekniven brukes overfor 

dem som har lagt grunnen til den velstanden 

vi som er friske og raske selv 

nyter i dag?” 


Rogaland: 

Protest- og 

standsaksjon ga 150 

underskrifter 

I forbindelse med omstillingsprosjektet 

i helse- og omsorgssektoren 

som skal spare kommunen for 

25 millioner, hadde Seniorsaken 

Rogaland en protest- og standsaksjon. 

Medlemmene stod på stand på 

matbutikken Mega i 2 dager i 6 

timer og fikk 150 underskrifter. 

”Vi sendte e-post til alle medlemmene 

av Helse- og sosialkomitéen, 

og dagen før møtet 

i formannskapet sendte vi alle 

en SMS. Vi stod også og tok 

i mot politikerne da de kom til 

møtet”, forteller Aasta Barkved 

Støylen, leder Seniorsaken Rogaland. 


Skedsmo: 

informerer 

Tidligere Seniorsaken Skjetten 

har byttet navn til Seniorsaken 

Skedsmo på årsmøtet 3. mars. 

Vi er nå over 300 medlemmer av 

Seniorsaken som bor i Skedsmo. 

Møtene holdes 2. onsdag i måneden, 

og vi tar opp emner som kan 

ha interesse for våre medlemmer. 

Medlemsinfo blir sendt ut på mail, 

så har du mailadr. kan du sende 

den til sogranb@online.no Vi holder 

våre møter på Skjetten Fritidssenter, 

Landskronaveien 513 kl 

13.00-15.00. 

De neste møtene er: 12. mai, 9. juni 

sommertur ring eller skriv etter mer 

info, 8. september, 13. oktober, 10. 

november, 8. desember. 

Mer info? Solveig Granberg, tlf 

63840221 eller Anna Marie Vereide, 

tlf 63844252. 

nytt fra lokallagene Side 11

Side 12 leserinnlegg 

Leserinnlegg 

Eldre mann 

frøs i hel 

Jeg leser i avisen at en eldre mann i 

Bærum fikk koblet ut strømmen på 

grunn av manglende betaling, og endte 

med å fryse i hjel. Jeg vet at de fleste 

land, som er sånn passelig utviklet - 

og har kuldegrader deler av året, har 

ordninger der de som ikke betaler, 

eller kan betale, ikke blir uten elektrisitet. 

I Belgia har myndighetene pålagt 

kraftleverandørene som en del av 

konsesjonsvilkårene aldri helt å ta fra 

noen strømmen. Etter loven må det 

monteres en automatsikring som gir 

1000W pr husstand til matlagning og 

oppvarmning, før kraftselskapet har lov 

til å kutte hovedleveransen. Så her er 

Norge virkelig på etterskudd. 

Sivert Sæterbø, Phuket 

Samfunnstjeneste 

for tjenestepliktige 

Jeg har foreslått overfor Forsvaret 

og de politiske partier at det innføres 

obligatorisk samfunnstjeneste parallelt 

med militærtjenesten med det formål å 

sikre tilstrekkelig arbeidskraft innenfor 

omsorgssektoren i Norge. Forsvaret 

synes ikke å ha negative synspunkter. 

Forslaget ble i 2001 sendt til politiske 

partier på Stortinget. Jeg fikk svar fra 

alle. Ingen var negative, men ingen 

ville binde seg opp i noe konket svar 

om iverksettelse. Det var heller ikke 

ventet, fordi dette da lå langt frem i 

tid. Forslaget forutsetter en lovendring 

hvor samfunnstjeneste sidestilles med 

verneplikten. Dette praktiseres allerede 

i dag ved at militærnektere utfører samfunnstjeneste 

i stedet for verneplikt. Vi 

snakker her om å få tilført opptil 40-60 

tusen årsverk av ungdom (gutter og 

jenter) i alderen 18-20 år. 

Rolf Gundersen, pensjonert major 

Svar: Hva mener leserne? Red. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere og forkorte alle innlegg. 

Hvorfor må piller være runde? 

Jeg er en gammel mann på 85 med en hjerne som fungerer bra. Kroppen er 

imidlertid stiv og gulvet blir stadig lengre borte. Jeg takker min skjebne for at jeg 

har fått lov til å leve lenge i et godt lokalsamfunn. Men daglig tar jeg minst 12 piller 

for å holde forskjellige lidelser på levelig avstand. Alle er runde. De ruller og triller. 

Alt for ofte havner de på gulvet. Jeg spør meg selv: Hvorfor må piller absolutt 

være runde? Pillejakt på fjernt gulv er snart min viktigste tidtrøyte. Kan jeg atter en 

gang se våren, eller pillen opp at komme? Den som nyss spratt fra min hånd som 

tanken i mitt sinn, og nå ligger langt der nede der møll og støv råder – inntil hjemmehjelpen 

neste gang gjør rent for meg. Og skulle jeg finne den, lite som jeg ser, 

og med stive muskler og strittende nerver, vil jeg klare å komme opp i sittende 

stilling enda en gang? Så spennende kan livet for en enslig gamling være. 

Jeg er villig til å vedde på at majoriteten av pilleetere er både gamle og stive 

slik som meg. Bevegelseshemmede er finordet laget av folk som ikke tenker 

på hvordan de heller kan hjelpe oss som lide runder oppfinnernes mangel på 

fantasi. Hvorfor skal piller absolutt være trillende runde? Tenk om piller heller var 

firkantede? Det er åpenbart at pilletrillerne er unge spretne mennesker som ikke 

trenger tenke på slikt. Vi gamle har alt for lenge forsømt oss. Jeg skulle gjerne 

nominert en oppfinner av firkantede piller til neste års Fredspris! 

Olav G. Henriksen, Lom 

Svar: Hører du Jagland, nå har du sjansen! 

Skinner det av 

eldreomsorgen? 

Vår statsminister har lovet at ”det skal skinne av eldreomsorgen!” (…) Da må man 

ikke glemme at et likeså viktig mål innen eldreomsorg må være å legge forholdene 

til rette slik at de fleste av våre pensjonister klarer seg lengst mulig uten 

omsorgsplass og annen offentlig hjelp. Skal dette lykkes, må trivsel, god helse, 

og et godt fungerende nettverk være til stede. Her spiller pensjonistenes økonomi 

en viktig rolle. (…) Det er de enslige minstepensjonister som merker aller mest 

underreguleringen av pensjonen. Den prosentvise regulering bør erstattes av en 

reguleringsnøkkel som tar mer hensyn til de med lavest pensjon. Det er flaut å se 

hva våre folkevalgte mener en minstepensjonist skal klare seg med. 

Når pensjonister lever/bor sammen, får de som er gifte et ekstra trekk (samordning) 

på 15% av grunnpensjonen. Det begrunnes med at de som bor alene ikke 

har noen å dele de faste utgifter med! (Det er helt sant!) Da mener våre folkevalgte 

at de enslige pensjonister får rettferdigere behandling ved at de gifte pensjonister 

får et ekstra trekk selv om de enslige ikke får en krone av det som trekkes. Samordningen 

for et pensjonistektepar er i 2009 på kr.21.800,-. For minstepensjonistene 

er dette mange penger. Et slik ekstra trekk er med på å minske den daglige 

trivsel for mange. Pensjonistektepar klarer seg ofte bedre enn enslige ved at de er 

omsorgspersoner for hverandre og sparer samfunnet for store utgifter. Takken for 

dette fra samfunnet er denne ekstra skatt som går rett inn i statskassen. Samordningen 

slår hardere ut jo lavere pensjon man har. Dette er negativ eldreomsorg! 

(…) La oss også ta med at et pensjonistektepar må dele særfradraget for høy 

alder i selvangivelsen. For 2009 blir særfradraget, som alle eldre har, redusert 

med kr.19.368,- for et ektepar. Hvorfor slik forskjellsbehandling? 

Asbjørn H. Johansen, Ålesund

TT-kort i Vestfold 

Det er blitt slik at de som er over 80 år i Vestfold fylke ikke 

får tildelt TT-kort. Vet dere om det er flere fylker som har 

gjort det samme og hvilke lover som er brukt? Dette oppleves 

som en veldig nedgradering av de eldre. Kan dere rette 

folks oppmerksomhet mot dette? 

Wenche Tangerud 

Svar: TT-ordningene er frivillige, fylkeskommunale ordninger. 

I Oslo er det ingen øvre aldersgrense hverken for å søke nytt 

eller beholde, men de som ikke trenger spesialbil og er over 

67 år får max 50 reiser i året. For å få TT-kort i Oslo må du 

oppfylle samtlige av følgende kriterier: 

(1) Du er ute av stand til å benytte T-bane, trikk eller buss på 

egenhånd, eller til å ta deg fram til holdeplass. (2) Du har en 

funksjonshemming som vil vare lengre enn to år. (3) Du har 

evne til å reise sammen med andre. (4) Du er seks år eller 

eldre. Barn under seks år kan få reisetilbud innenfor TT til 

spesialbarnehage eller eventuell avlastning. (5) Du er folkeregistrert 

i Oslo. 

Politikerne i Vestfold fylke har delt TT-brukerne inn i tre grupper. 

For gruppe 3, som er ”vanlige TT-brukere” har de satt 

en øvre aldersgrense på 80 år. For ”vanlige TT-brukere” er 

det ikke samme krav til at funksjonshemningen skal være 

”varig og betydelig” slik det er i gruppe 1 og 2. Vi antar at en 

80-åring som kan dokumentere å ha (fått) en funksjonshemning 

som er ”varig og betydelig” likevel kan søke ut fra kriteriene 

i gruppe 2, der det ikke er noen øvre aldersgrense. Vi 

tolker reglene slik at politikerne prioriterer de som er ”varig 

og betydelig” funksjonshemmede, og at de gir en mer 

begrenset støtte til ”vanlige” eldre som ”bare” har problemer 

med å bruke offentlig kommunikasjon pga. mer alminnelig 

”aldersfunksjonshemning”. Politikerne i Vestfold gjør altså 

ikke noe ulovlig, men det kan diskuteres om de driver med 

aldersdiskriminering. Hva mener leserne? Red. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg 

Det viktigste noen kan arve, 

er en mulighet. 

Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du 

bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse 

og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand 

dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en 

hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. 

www.reddbarna.no 

Ferie for alle! 

Ferie for alle! 

Møt en ny verden på reise med oss! 

Møt en ny verden på reise med oss! 

Hardanger ........................................... 4 dg avreise 09.05 kr. 4285 

Mjøsa rundt ......................................... 3 dg avreise 20.05 kr. 2795 

Loen m/Alexandra ............................... 4 dg avreise 01.06 kr. 5185 

Sunndalen/Molde/Atlanterhavsveien ... 4 dg avreise 08.06 kr. 4375 

Bergen og Sogn .................................. 5 dg avreise 24.06 kr. 6180 

Hallingdal ............................................ 2 dg avreise 01.07 kr. 1935 

Stavanger medFlor & Fjære ................ 5 dg avreise 01.08 kr. 5890 

Åland................................................... 6 dg avreise 06.06 kr. 6995 

Gotland ............................................... 6 dg avreise 13.06 kr. 7590 

Berlin ................................................... 7 dg avreise 17.06 kr. 8595 

Cruise København-Tallinn-Stockholm.... 5 dg avreise 19.06 kr. 5495 

Stockholm ........................................... 4 dg avreise 22.07 kr. 4530 

Koster .............................................. 3 dg avreise 11.08 kr. 3750 

Linkøping m/Gøta Kanal .................... 5 dg avreise 15.08 kr. 5375 

Riga .................................................... 5 dg avreise 23.08 kr. 6155 

Sommer i Tyrol ................................... 9 dg avreise 30.08 kr. 9950 

Budapest ........................................... 5 dg avreise 13.09 kr. 6490 

Kanaløya Jersey ................................. 5 dg avreise 20.09 kr. 6870 

Pasjonsspillet i Oberammergau .......... 10 dg avreise 25.09 kr. 14995 

Velkommen på reise med oss! 

Kontakt oss på tlf. 61 29 26 55 / 61 11 26 00 

Velkommen på reise med oss! 

post@feriespesialisten.com 

Kontakt Velkommen oss på tlf. 61 på 29 reise 26 55 med / 61 oss! 11 26 00 

Kontakt oss på post@feriespesialisten.com 

tlf. 61 29 26 55 / 6111 26 00 / 45 28 32 80 

post@feriespesialisten.com 

www.feriespesialisten.com 

www.feriespesialisten.com 

leserinnlegg Side 13

Side 14 stortinget er feilinformert Stortinget 

feilinformert om ki 

Stortinget er feilinformert om kildeskatt. Det hevder Seniorsaken. 

Stortinget er feilinformert om kildeskatt, hevder Seniorsaken. 

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen uttalte i Odelstinget 26. 

februar 2009 at norske pensjonister i Spania, Pakistan og Thailand 

ikke ville bli berørt av den nye loven om kildeskatt. Likevel er nordmenn 

over hele verden blitt trukket 15% kildeskatt fra januar 2010. 


Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, 

SV og Senterpartiet, stemte for regjeringens 

forslag om innføring av kildeskatt 

på 15% på pensjoner utbetalt til 

nordmenn bosatt i utlandet fra 1. januar 

2010. Kun to høringsinstanser gikk i 

mot regjeringens forslag, Seniorsaken 

og emigrantorganisasjonen Noralliansen. 

Seniorsaken har ikke sagt nei til 

prinsippet om kildeskatt, men til regjeringens 

skatteopplegg, som vi hevdet 

ville føre til kaos og skape store problemer 

for mange mennesker med dårlig 

økonomi. Opposisjonen på Stortinget 

gikk samlet imot regjeringens opplegg 

og for å sende hele saken tilbake til 

departementet. 

Seniorsaken engasjerer seg i spørsmålet 

om kildeskatt etter at et stort antall 

medlemmer i utlandet har kontaktet 

oss. Mange er fortvilet over å ha kommet 

i alvorlig økonomisk uføre. En av 

årsakene til at flere av våre medlemmer 

har valgt å flytte ut, er lave pensjoner 

og høye levekostnader i Norge. Andre 

har reist ut av medisinske årsaker, et 

varmere klima er godt for ulike sykdommer. 

Seniorsaken mener at disse har 

rett til å føle seg lurt og ført bak lyset, 

når det fra det offentlige først blir sagt 

at kildeskatten ikke vil få virkning for 

disse pensjonistene, mens alle deretter 

opplever å bli trukket i pensjonene. 

Alle trekkes 

Etter innføring av loven fra 1. januar 

2010 får alle pensjonister i utlandet forskuddstrekk. 

Forskuddsskatten gjelder 

alle inntekter fra Norge også private 

pensjoner og livrente. Forsikringsselskapene 

er pålagt å gjennomføre trekk. 

Seniorsaken hevdet at forberedelsene 

har vært for svake og at man har manglet 

innsikt i hvilke konsekvenser innføringen 

har for den enkelte skattyter. 

Mange som nå er pålagt kildeskatt, ville 

normalt ikke ha betalt inntektsskatt i 

Norge. Kildeskatten har rammet mange 

av dem hardt, fordi de ikke har klart å 

fremskaffe nødvendig dokumentasjon 

i tide. For en del med lave trygder og 

utbetalinger kan dette være så alvorlig 

at det er et spørsmål om utbetalingene 

når kildeskatten er trukket, er store nok 

til et forsvarlig livsopphold for skattyter 

og hans familie. For mange med små 

utbetalinger kan kildeskatten dermed 

få store konsekvenser for livskvaliteten. 

Seniorsakens advarsler er nå bekreftet. 

Problemene er minst så store som vi 

varslet. 

Norge taper 

Målet med innføringen av kildeskatt er 

at den norske stat skal få inn 230 mill 

kr i økte skatter. Vi tror kostnadene 

ved administrasjonen av skatten, kan 

ta brorparten av inntektene. I tillegg 

kommer økte utgifter hvis skatten 

tvinger utflyttede nordmenn til å reise 

hjem. Virkeligheten er at Norge sparer 

store summer hvert år på at pensjonister 

bosetter seg i utlandet. En norsk 

sykehjemsplass koster 800 000 kr i 

året. Hvis vi fordeler den samlede kostnadene 

på sykehjemsplasser på alle 

nordmenn over 65 år blir det 100 000 

kr på hver. Hvis 40 000 utenlandspensjonister 

skulle blitt i Norge, ville det 

alene kostet 4 mrd kr. I tillegg kommer 

minsket belastning av helsevesenet der 

vi vet at 65% av utgiftene går med til 

behandling av folk over 65 år. Da har vi 

ikke regnet med kostnadene til blåreseptmedisiner, 

hjelpemidler og hjemmetjenester. 

Den finske stat har forstått 

dette. De bygger nå sykehjem i Thai-

ldeskatt! 

land for finske borgere som er bosatt i 

Asia. På det sparer de store beløp. 

Giganttap? 

Utflyttede pensjonister har selv betalt 

skatter og avgifter gjennom et langt liv 

og ytet sitt til verdiskapningen i det norske 

samfunnet. De utflyttede pensjonistene 

har ingen rett til sosial støtte i 

Norge, noe som pensjonister som bor 

i Norge, har til fulle. Begrunnelsen fra 

saksordføreren i Stortinget, der han 

hevdet at utenlandspensjonistene er 

brukere av norsk infrastruktur under 

opphold i Norge og derfor bør betale 

en avgift, er ikke holdbar. Norge er i 

alminnelighet opptatt av å trekke turister 

og tilreisende til landet. Vi ilegger 

dem ikke inngangspenger. 

Det de legger igjen vil i de fleste tilfellene 

dekke eventuell slitasje på veidek- 

En dårlig forberedt lov 

Loven om kildeskatt er en dårlig 

forberedt lov. Dette kan skyldes at 

Skattedirektoratet ikke har vært trukket 

inn under forarbeidet, og at regjeringen 

hadde hastverk med å få den vedtatt. 

Etter Seniorsakens mening bør loven 

trekkes tilbake slik at man kan tilrettelegge 

loven på en forsvarlig måte. Ideelt 

sett bør vi følge den danske modellen. 

Etter å ha sagt opp skatteavtalene med 

Spania og Frankrike og innført kildeskatt, 

har danske myndigheter bestemt 

at kun dansker som flytter ut etter en 

gitt dato vil bli berørt av nye regler. Alle 

andre kan forholde seg til de regler 

som gjaldt da de flyttet ut. Her er noen 

av de problemene den norske loven 

reiser. 

Mange regler å forholde seg til. Norske 

pensjonister i utlandet må forholde seg 

til en lang rekke lover: I Folketrygden 

slutter medlemskapet etter 12 måneder 

i utlandet. Etter skatteloven etter 4 år. 

Folkeregisterloven har egne regler, du 

skal melde flytting til Folkeregistret etter 

6 måneder. For å fortsette som skatteyter 

til Norge etter 4 år, må du kunne 

dokumentere at du i en eller flere perioder 

oppholder deg i mer enn183 dager 

i Norge i en tolvmånedersperiode, eller 

mer enn 270 dager i en trettiseksmånedersperiode. 

Denne regelen berører 

ikke de som bor innenfor EØS. Der 

kan alle kreve å bli beskattet i Norge. 

De som bor i Thailand kan velge ikke å 

ha Norge som skatteland ved å betale 

kildeskatt. 

Nedsettelse og ettergivelse av skatt. 

Gjelder reglene om ettergivelse og 

nedsettelse av skatt også for kildeskatt? 

Nei, det er ikke mulig å oppnå 

nedsettelse av trekket eller ettergivelse 

av skatt på forhånd, ettersom kildeskatten 

er basert på forskuddstrekk. 

Fradrag gis bare de skatteborgere som 

oppholder seg i Norge. Tilbakebetaling 

kan skje innenfor EØS-området etter 

at selvangivelse er levert. Det skjer ved 

ligning. Hvis skattyteren får nedsatt 

skatt, men ligningen viser at det er feil, 

ilegges restskatt. Restskatten innkreves 

etter Skattebetalingsloven som utleggstrekk 

(påleggstrekk). Da trekker dette i 

tillegg til de 15% det aktuelle året. 

Frivillig medlemskap i folketrygden. 

Frivillig medlemskap i folketrygden kan 

by på flere fordeler i form av rettigheter. 

Hvis du betaler skatt til Norge, koster 

frivillig medlemskap kun 5,3% avgift på 

inntekt. Ellers må du ut med 9,1%. Hvis 

kildeskatten er å betrakte som ordinær 

skatt, vil det fortsatt være 5,3%. Etter 

vår og NAVs mening, er dette riktig. 

Ettersom man først ble klar over dette 

ket. Denne begrunnelsen for skatten 

er derfor feil. Norge ilegger utenlandspensjonistene 

en skatt som ikke fører til 

inntekter, men kan gi giganttap. 

i desember 2009, er samtlige frivillige 

medlemmer i folketrygden trukket 

9,1%. Feilen gjentok seg sannsynligvis 

i februar, ettersom man ikke fikk 

justert trekket i tide. Dette er bare ett 

av de mange eksemplene på at saken 

er dårlig forberedt. For de som lever 

på grensen økonomisk, er dette mye 

penger. Tilbakeføring vil måtte skje, og 

dette vil medføre et kjempeapparat for 

myndighetene. 

Påleggstrekk. Mange utenlandspensjonister 

har påleggstrekk som kommer i 

tillegg til kildeskatten. De har for eksempel 

skatterestanser fra tiden i Norge. 

Problemet er bare det at samlet trekk 

kan bli så høyt at de ikke lenger har til 

livsopphold. Seniorsaken har hjulpet 

flere av disse til å få nedsatt trekket. 

Tvinges til å flytte hjem? En del pensjonister 

mener nå at de tvinges til å 

flytte hjem til Norge fordi de ikke klarer 

seg i utlandet på så lave inntekter. Det 

enkleste er imidlertid å følge reglene for 

skatteborgerskap (som er beskrevet et 

annet sted i denne artikkelen). Du trenger 

ikke å bo i Norge, det er tilstrekkelig 

å ta inn hos familie eller venner. 

Dermed er du norsk skatteborger i 4 

nye år. En slik tilpasning til regelverket 

blir ikke oppfattet som illegal opptreden 

av skattemyndighetene. 

stortinget er feilinformert Side 15

Side 16 sant og usant i eldreomsorgen 

Sylvi Listhaug er byråd for eldre, sosiale tjenester og rusomsorg i Oslo: – Hvorfor skal private aktører være ekskludert fra 

sykehjemssektoren når de er velkomne til å bygge og drive barnehager? spør hun. 

Sant og usant i eldreomsorgen 


Foto: Tore Henning Larsen 

Regjeringens løfte om 12 000 

nye sykehjemsplasser innen 

1215 vil neppe bli nådd. 

Allerede nå er det klart at de 

fleste kommuner vil satse på 

omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser, 

mens en av fire 

kommuner går motsatt vei og 

redusere antall institusjonsplasser. 

Løftet om 10 000 nye 

hender i eldreomsorgen kan 

heller ikke holdes. Veksten 

det refereres til gjelder omsorgssektoren 

som helhet, og 

yngre brukere under 67 år står 

for 65 prosent av veksten. 

– Hvis regjeringen seriøst var opptatt av 

å bygge flere sykehjemsplasser i Norge, 

måtte finansieringsordningene endres, 

mener byråd for velferd og tjenester 

i Oslo, Sylvi Listhaug. Støtten staten 

gir til kommunene gjennom Husbanken 

for bygging av institusjonsplasser 

kan i dag brukes både til finansiering 

av omsorgsboliger og til rehabilitering 

av eksisterende institusjonsplasser. 

Fortsatt er husbankfinansieringen slik 

innrettet at den favoriserer boliger for 

eldre, såkalte omsorgsboliger, uten fellesarealer 

og uten full betjening. I Oslo 

bygger vi ikke omsorgsboliger uten 

fellesareal og uten betjening. 

Flere private aktører 

– Samtidig har regjeringen gjort måloppfyllelsen 

vanskeligere for seg selv 

ved å endre reglene for tilskudd fra 

Husbanken (St. meld 25 (2005-2006)) 

slik at alle kommersielle aktører, inkludert 

boligbyggelag som OBOS, er ekskludert 

fra tilskuddsordningen. Dette 

til tross for at boligbyggelagene bisto 

kommunene med å bygge hele 6000 

omsorgsboliger på 1990-tallet. Når det 

gjelder barnehager, er holdningen motsatt. 

Der er private velkomne til å bygge 

ut, kommunene leier bygningene og 

kan velge å drive selv eller sette driften 

ut på anbud. Er de private gode nok til 

å bygge barnehager, kan de vel også 

bygge sykehjem? 

– Oslo kommune har gode erfaringer 

med samarbeidet med private 

utbyggere. Både Ammerudlunden og 

Midtåsen sykehjem er bygget av private 

aktører. Hvis vi hadde fått lov til å la 

private bygge ut, hadde vi kunnet løse 

underskuddet i sykehjemsplasser raskere 

enn i dag, mener Sylvi Listhaug. 

– Har ikke Oslo også et underskudd på 

sykehjemsplasser? 

Satsing i Oslo 

– Oslo har fått færre sykehjemsplasser 

men dekningsgraden er den samme, 

svarer Sylvi Listhaug. Poenget er 

at det er en nedgang i antall eldre 

over 80 år i Oslo. Økningen kommer 

fra 2015 og topper seg i 2025. 

Vår utfordring er å bygge nye sykehjemsplasser 

i et tilstrekkelig tempo, 

slik at vi står rustet. Kommunen har 

brukt fire milliarder kroner på nybygging 

og renovering av gamle sykehjemsplasser, 

mange med bad og 

toalett på gangen, samt mange med 

dobbeltrom. I de neste fire årene vil 

Oslo kommune fortsatt investere tungt 

i sykehjemssektoren både i form av

FOR GODT VOKSNE 

Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. 

Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. 

Vi gir deg assistanse med bagasjen og tilbyr et fullpakket 

aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. Bo flott på et av våre 

utvalgte hotell eller leilighetshotell. 

Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en 

eller to uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele 

vinteren? 

Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren. 

Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og 

Kristiansand. 

Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50 

eller www.vitaltour.no 

nybygging og oppussing. I tillegg til nye sykehjem bygger 

vi Omsorg+ boliger. Mange har behov for trygghet som 

de kan få i Omsorg+. De bor f eks i boliger uten heis. 

Et av poengene med Omsorg+ er å forebygge behovet 

for sykehjem. Den rådende ideologien i Norge innenfor 

omsorg går ut på at eldre skal bo hjemme så lenge som 

overhodet mulig. Ønsker de det? Jeg tror at svaret ofte vil 

være nei. Er du ensom, redd og syk, trenger du et bedre 

tilbud. 

Private hjemme tjenester scorer 

høyest 

Privat omsorg og hjemmehjelp skårer bedre enn 

kommunale tjenester i undersøkelser. 88 prosent av 

brukerne av hjemmetjenesten i Oslo er fornøyde med 

det tilbudet de får. 

De som har privat hjemmehjelp er mest fornøyd. I 

hele Oslo har 21% valgt privat hjemmetjeneste. Fra 

2011 skal ordningen utvides til også å gjelde hjemmesykepleien. 

– Det er særlig muligheten til å påvirke tjenesten fra 

private, brukerne er mest fornøyd med. Flere kommuner 

bør innføre fritt brukervalg, mener Sylvi Listhaug. 

NO_Fitoprost_Ad_Senior_1209_88x262 

NYHET 

Ofte på toalettet? 

Forstørret prostata? 

Svarer du ja på et eller fl ere av 

følgende spørsmål, kan det være 

et tegn på forstørret prostata. 

Du kan gjøre noe med problemet 

Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen 

ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret 

pros tatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating 

om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene 

skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel. 

Fåes reseptfritt 

på apoteket. 

OPPTATT 

Ja Nei Svak stråle ved toalettbesøk? 

Ja Nei Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet? 

Ja Nei Plutselig behov til vannlating? 

Ja Nei Flere enn 2 nattlige toalettbesøk? 

Ja Nei Problemer med å tømme blæren helt? 

Tlf.: 32 82 70 00 

www.pharmanord.no

Side 18 dødspleie i sykehjemmene 

– Vi bør ha større fokus på 

dødspleie i sykehjemmene! 

– 40% av de årlige dødsfallene i Norge skjer i sykehjem. Vi bør derfor ha større fokus 

på dødspleie, sier overlege Pernille Bruusgaard ved Smestadhjemmet i Oslo. – Det er 

godt at vi er opptatt av livet og kan glede oss over dagene. Imidlertid er det for optimistisk 

å tro at alt kan kureres, og at vi aldri skal slutte å leve. Som modne mennesker 

er vi nødt til å ta inn over oss at det en dag er slutt. Vi skal alle dø. 



Rehabilitering er viktig når det er 

mulig. Realiteten er at porten til norske 

sykehjem er blitt så trang, at av de 

som flytter inn i et sykehjem i Norge i 

dag, dør flertallet innen ett år eller to. 

Over 80 prosent er demente. Noen kan 

rehabiliteres gjennom oppholdet, reise 

hjem og nyte flere gode måneder eller 

kanskje år. Men de fleste skal dø her 

hos oss. 

– Jeg opplever at jo bedre forbredt 

man er på realiteten, jo fredligere, verdigere 

og mindre dramatisk blir døden, 

sier den erfarne sykehjemslegen i 

samtale med Senior. Først da blir det 

mulig å planlegge slik at det blir plass 

til de berørte parter - pasienten, de 

pårørende og personalet. Vi må ha et 

fokus på avslutningen. Da kan døden 

oppleves som verdig og naturlig. 

Samtaler med de pårørende 

Ved Smestadhjemmet har Pernille 

Bruusgaard innført systematiske, 

tverrfaglige innkomstsamtaler med de 

pårørende når nye pasienter flytter inn. 

Målet med samtalene er å bli kjent og 

skape gjensidig tillit og respekt. Forventninger 

til utrednings- og behand- 

lingsnivå når nye alvorlige symptomer 

og sykdommer dukker opp, avklares 

og dokumenteres i pasientens journal. 

Kravene som stilles til sykehjemmet, 

kan være umulige å innfri. Ikke få 

forventer at sykehjemmet skal rehabilitere 

mor eller far til ”gamle høyder”. 

Det skjer sjelden. Et typisk utsagn er: 

”Mor har alltid vært så sprek, men hun 

kom seg aldri etter det lårhalsbruddet. 

Nå plages hun av forvirringstilstander. 

Dessuten spiser hun ikke.” 

På dette grunnlag kreves medisiner, 

fysioterapi, vitamintilskudd og underholdning. 

Problemet er at de fleste 

sykehjemspasienter har et knippe 

av ulike sykdommer, deriblant den 

dødelige sykdommen demens, slik at 

utbyttet av rehabilitering i mange tilfeller 

blir minimal. 

Unngå overbehandling 

I dag er det på mote å legge vekt på 

at sykehjemmene skal være et sted for 

rehabilitering. Ikke bare de pårørende 

insisterer på rehabilitering i situasjoner 

der ingen rehabilitering nytter. Sykehusene 

gjør det også. 90-åringer skrives 

ut til rehabilitering med halvsidig lammelse, 

mage-sonde og demens, ofte 

uten krefter, forståelse eller motivasjon 

for gjenopptrening. 

– Spørsmålet er om det er en klok 

prioritering. Folk blir gamle blant annet 

fordi legene behandler mer. Hjerte- og 

kreftmedisinen gjør det mulig for folk 

å leve med sykdom i mange år. Vi har 

ikke tenkt å slutte med det, men vi må 

være klar over at det går en grense fra 

når behandling er viktig og riktig til når 

den blir nytteløs og til plage for pasienten, 

sier Pernille Bruusgaard. 

Overlegen frykter at rehabiliteringsfokus 

kan bli feil: – Man lover folk noe 

som ikke er mulig, sier hun. Pasientene 

orker det ikke. De er ikke lenger der 

hvor det er mulig å gjenvinne helsen, 

mange ønsker å dø og ressursene bør 

brukes til å tilrettelegge en god avslutning 

på livet. 

Et sykehjem bør ikke bli et 

sykehus 

Det snakkes om å oppgradere sykehjemmene 

til et slags B-sykehus med 

sikte på å ta seg av flere av de oppgavene 

som sykehus gjør i dag. Det vil bety 

mer teknologi på sykehjemmene med 

fokus på behandling og overlevelse.

Overlege Pernille Bruusgaard er skeptisk til å omgjøre sykehjemmene til B-sykehus. 

– Sykehjemmenes oppgave er å tilrettelegge så livets siste fase blir best mulig. 

– Jeg er skeptisk til denne utviklingen 

av sykehjemsmedisinen, sier overlege 

Pernille Bruusgaard. Mitt mål er at folk 

skal ønske seg til sykehjemmet og føle 

seg trygge på at de der får den pleie og 

omsorg de trenger når de ikke lenger 

klarer å ta vare på seg selv, at sykehjemmet 

skal tilrettelegge så livets siste 

fase blir best mulig og at pasientene 

får en verdig død når den tid kommer. 

Dette krever ressurser, fokus og 

fagkunnskap! 

Fjerner medisiner 

Overlegen ser det som en viktig oppgave 

å redusere medisinbruken. Eldre 

mennesker er ofte overmedisinert. 

– Vi vet ikke hva som fungerer av de 

medisinene pasientene har med seg til 

sykehjemmet. Journalene gir ikke klare 

opplysninger om hvorfor pasienten har 

begynt med de ulike medisinene. I dag 

er man mer bevisst på bivirkninger ved 

medisinering og uheldige effekter som 

oppstår ved blandinger. Imidlertid vet vi 

for lite om hvordan legemidler virker på 

eldre pasienter og om en cocktail av piller 

har effekt i positiv eller negativ retning. 

– Vi tar utgangspunkt i hva som plager 

pasienten mest her og nå, sier Pernille 

Bruusgaard. Vi må behandle eldre 

pasienter individuelt. Kroppene våre 

aldres ulikt og helsetilstanden svinger. 

Optimal medisinering krever nært samarbeid 

mellom legen og godt kvalifiserte 

pleiere som kjenner pasientene 

og vet hva de skal legge merke til. 

Hun ser det derfor som sin første plikt å 

gjennomgå hva pasientene får av medisiner 

og se om noe kan fjernes eller 

om doseringen kan reduseres. Hennes 

erfaring er at mange medisiner kan 

fjernes, uten at det skjer store endringer 

i pasientens tilstand. Ofte hverken 

endring i blodsukker eller blodtrykk. 

Hun kan fjerne antiepileptika uten at 

det kommer nye anfall. Pasientene får 

ofte bedre appetitt når mange tabletter 

fjernes og føler seg derfor friskere. 

Solskinnshistorier forekommer. Pernille 

Bruusgaard forteller om en mann som 

raskt ble friskere da hun trappet ned 

medisineringen. Han trengte ikke lenger 

rullestol og kunne igjen gå tur sammen 

med kona. 

En verdig død 

Hva er en verdig død? Spørsmålet 

dreier seg om etikk, filosofi og religion. 

Gjennom samtalene med pårørende og 

pasienter, forsøker Pernille Bruusgaard 

å hjelpe folk til å avklare sine holdninger 

og gi dem en idé om hva sykehjemmet 

kan gjøre og hva som venter dem. Hun 

forsøker å oppnå en forståelse for at 

alle dør en dag, uansett hva hun som 

doktor prøver å gjøre for dem. 

– Det er viktig å oppnå en felles forståelse 

før dødsprosessen er i gang. Vi 

ønsker å gi rom for pasientens og de 

pårørendes tanker og følelser rundt 

døden, og personalet ved sykehjemmet 

skal kunne hjelpe med å dempe angst 

og smerter. 

– Når dødsprosessen er kommet i 

gang, kan mange pasienter ikke lenger 

uttrykke seg. Da er det viktig at vi har 

et godt pårørendesamarbeid. 

Det er en prest ansatt ved Smestadhjemmet. 

Hun holder gudstjenester 

og er sjelesørger for dem som ønsker 

det. Mange har en terskel for å snakke 

med en prest, selv om prestene ofte er 

gode sjelesørgere og unnlater å presse 

egen tro på andre. Pernille Bruusgaard 

ønsker at sykehjemmet i fremtiden kan 

knytte til seg en praktiserende filosof 

for samtaler om eksistensielle temaer 

for folk med ulik tro. 

dødspleie i sykehjemmene Side 19

DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund 

Cruise opp hverdagen! 

Ta med gode venner på et All Inclusive MiniCruise t/r Oslo – Frederikshavn! Om bord kan du besøke vårt Velværesenter, 

hygge deg i våre restauranter og barer, handle i våre taxfree-butikker, nyte god underholdning, danse og mye mer. 

Tilbudet gjelder ved bestilling på nett når 2 personer reiser sammen, og inkluderer en romslig Comfort-lugar med 

vindu og sittegruppe, middagsbuffé inkl. drikke på utreisen, frokost neste morgen og lunsjbuffé på returen til Oslo. 

For mer informasjon og bestilling, se www.stenaline.no eller ring 02010. 

t/r Oslo – 

Frederikshavn 

fra845,- 

ALL INCLUSIVE CRUISE 

pr. person

Prøv Jernchinavin og bli frisk 

I Sand Bakkens Medisinske Museum i Flekkefjord 

finner vi Jernchinavin, et av de store preparater både 

i norsk og europeisk farmasi. 

Tekst og foto: 


Hovedbestanddelene var 

malagavin, jern og kinin. 

Jernchinavinen utmerket seg 

ved en aldeles nydelig duft som 

sørspansk likørvin, men smakte 

usedvanlig motbydelig. Troen på 

at en medisin virker bedre hvis den 

har en besk smak, bygger på gamle 

forestillinger. Det må liksom rive i halsen 

for at den skal virke. Den forestillingen 

lever videre i dag. 

Flekkefjord Apotek 

På flasken står følgende tekst: ”Voksne 

1 likørglass 3 ganger daglig ved avkreftelse, 

signert C.G. Tandberg.” Jernchinavin 

var med i den norske farmakope 

fra 1879 til 1914 og i dette tidsrommet 

måtte norske apotek føre vinen. Anemi 

var den vanligste indikasjonen for å 

ordinere vinen, som siden oldtiden 

har vært brukt som et oppkvikkende 

middel. Bibelen omtaler vinens positive 

egenskaper i flere sammenhenger. I 

Predikernes bok 2,3 står det at man 

skal la seg kvikke opp med vin, og 

gjennom middelalderen beholdt vinen 

sin etablerte stilling som et anerkjent 

universalmiddel. I siste halvdel av 

1980-tallet begynte man imidlertid i 

stigende grad å advare mot alkoholens 

skadelige virkninger, og legers forskrivning 

av vin som terapeutisk middel ble 

sterkt kritisert. 

Terapeutisk effekt 

Jern har vært brukt terapeutisk siden 

oldtiden, som regel som styrkende 

medisin. I oldtiden ble jern assosiert 

med krigsguden- og i middelalderen 

med planeten Mars. Preparater som 

inneholdt jern skulle gi krigere mer kraft. 

Da jern ble erkjent som bestanddel av 

blodet (Menghini 1746), tok man mer 

bevisst jernsalter i bruk som middel 

mot chlorosis, bleksott, eller i våre 

dagers terminologi, anemi. Kinabark, 

altså kinin, er selvsagt mest kjent for sin 

virkning mot malaria og som et antipyretikum, 

men kinin har også vært brukt 

som et oppkvikkende middel, særlig 

etter lengre febersykdommer. Kinin 

sammen med små mengder arsenikk 

og stryknin fantes i Norge helt frem til 

etter siste verdenskrig, i såkalte styrkemedisiner. 

Helt frem til midten av 1960årene 

fremstilte apotekene et preparat 

bestående av kinin og acetylsalicylsyre, 

som ble brukt ved febersykdommer 

og som styrkemedisin. Fortsatt er 

det i våre dager utstrakt bruk av det 

kininholdige Tonic Water, gjerne sammenblandet 

med gin. Gin & Tonic er 

en forfriskende, leskende og populær 

drink. Mange hevder fortsatt at man 

unngår malaria ved å innta drinken. 

Kilde: Sand Bakkens Medisinske 

Museum, 4400 Flekkefjord 

prøv jernchinavin og bli frisk Side 21

Side 22 diakonhjemmet 

Flest seniorpasienter i Norge 

Folk blir gamle i Oslo-bydelene Frogner, 

Vestre Aker og Ullern. Det diakonale, ikkeinntektsbringende 

sykehuset er heleid av stiftelsen 

Det norske Diakonhjem. Foruten å være akutt- og 

lokalsykehus innen medisin, kirurgi og psykiatri, er 

det også region- og sentralsykehus innen 

revmatologi og revmakirurgi. 

Tekst: Merethe Kvikne 


For tiden er Diakonhjemmet i gang 

med å etablere et ”Senter for Helsetjenester 

til Eldre”. Det skal omfatte alle 

geriatriske enheter med tilknytning til 

sykehuset, det vil si medisinsk sengepost 

for akuttgeriatri og slag, kirurgisk 

sengepost for eldre med hoftebrudd, 

alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikk 

samt geriatrisk poliklinikk. Tanken 

er å samle og videreutvikle spisskompetanse 

innen helsetjenester beregnet 

på folk som har levd lenge. Parallelt 

planlegges det et masterstudium i 

helsetjenester for eldre. Dette skjer i 

samarbeid mellom Diakonhjemmet 

Høgskole og Lovisenberg diakonale 

høgskole. 

Nyttige kurs for pasienter 

Det kreves henvisning fra lege for å 

delta på de fleste av kursene Diakonhjemmet 

Sykehus arranger. Frikort 

gjelder på LMS Lærings- og mestringssentert. 

Deltakerne betaler en egenandel. 

Kursene er rettet mot personer 

som har fått sin diagnose, og som har 

helseplager som følge av denne. De 

gjennomføres i samarbeid med tverrfaglig 

helsepersonell, erfarne brukere 

og disses brukerorganisasjoner. 

I dette tilfellet Norges Diabetikerforbund. 

Denne journalisten har fått diabetes 

to og er helt grønnskolling når det 

gjelder å takle problemet. Da føles det 

godt å få råd fra medisinsk personell 

og fra kursdeltakere som har levd både 

lenge og vel med sin diabetessykdom. 

Diebetes 1 og 2 

Vi får grundig gjennomgang av dr. 

Lasse Blystad om at diabetes er en 

kronisk stoffskiftesykdom som gjør at 

blodets sukkeinnhold (glykosen) blir 

for høyt. Type 1 er en insulinmangelsykdom 

som rammer barn og unge. De 

er stort sett normalvektige. Ved type 

diabetes 2 produseres etter hvert for 

lite insulin som virker for dårlig. Denne 

rammer folk over 40 år, og 85% av 

dem er overvektige. Ved type 1 greier 

ikke bukspyttkjertelen å produsere nok 

insulin selv, det må tilføres. Ved type 2 

utskiller bukspyttkjertelen for lite insulin, 

slik at produksjonen må stimuleres. 

Kroppens følsomhet blir redusert som 

følge av dette, og denne må også 

bedres. Hvordan kan det gjøres, hvilke 

komplikasjoner kan oppstå og hvordan 

kan vi unngå dem? Det går kurset ut på 

å fortelle oss. 

Praktiske ting 

En farmasøyt gjennomgår hvordan 

legemidlene tas opp i kroppen og også 

hvordan de virker Vi er alle forskjellige 

på innsiden, det kan variere hvordan 

vi opplever effekter, bivirkninger og 

interaksjoner. Hver og en av oss må 

med helsepersonalets gode hjelp finne 

frem til de midlene og sammensetningene 

som gir best utbytte. Terapien 

må skreddersys i hvert tilfelle. Og som 

med så mye annet her i livet, er dialog 

viktig... 

Diabetessykepleier Eva Haksten viser 

hvordan vi selv kan måle blodsukkeret 

og hva vi må tenke på i den forbindelse. 

Hun tar for seg hva som påvirker blodsukkeret 

og hvordan vi reagerer på reiser, 

ved sykdom, i høy temperatur, når 

vi trimmer, drikker alkohol og stresser. 

Et meget viktig punkt er hennes råd om 

hvordan vi skal ta vare på føttene våre. 

Diabetikere kan lettere enn andre få sår 

som ikke vil gro og deformasjoner på 

tær og føtter. God fotpleie er viktig for 

de som har diabetes. Hun overbeviser 

oss om vi kan leve godt med vår diabetessykdom. 

Kosthold og mosjon 

Sissel Urke Olsen er klinisk ernæringsfysiolog 

og tar for seg kost i forhold til 

diabetes, som viser seg å være omtrent 

det samme som sunn mat. Hun illustrerer 

karbohydratenes påvirkning, også 

kunstige søtingsmidlers, samt hvordan 

kroppen reagerer på fiber, alkohol, fett 

og salt. Som person med diabetes bør 

du lese varedeklarasjoner på pakkene 

før du kjøper. Produkter som passer for 

oss er mange, men vær nøye med hva 

du putter i deg, i ni av ti tilfeller i hvert 

fall.. 

Kurset ville ikke vært fullverdig uten 

fysioterpeut Nadia Flesjø. Hennes oppgave 

er bl.a. å motivere til egentrening. 

Mosjon og trim er enda viktigere nå 

enn det var før vi fikk diabetes. Mosjon 

er deilig også, særlig på en kald, men 

vakker vinterdag i strålende sol. Da 

vandret vi som en flokk forventningsfulle 

barnehageunger til Frognerparken 

og nøt snøen og bakkene. Riktignok 

hadde alle sammen vokst fra akebrettene, 

men vi holdt god fart både oppover 

og nedover. Det i trygg forvissning 

om at vi kan leve godt heretter, selv om 

vi har fått sukkesyke. Vi vet at det er 

mye vi kan gjøre selv, men det kjennes 

likevel godt å vite at vi har fagfolkene i 

ryggen.

Nordmenn eldes mer enn før 

I 1950 utgjorde folk over 80 år to prosent av Norges befolkning, ved tusenårsskiftet var andelen 

økt til fire prosent og i 2050 beregnes den å bli åtte prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå. 

Utfordringene står i kø, Diakonhjemmet Sykehus møter dem. 

– Jo eldre mennesker blir, jo mer ulike 

blir de. De individuelle forskjeller øker 

med årene. Vi har spreke hundreåringer 

og slappe 75-åringer. Det interessante 

er å finne ut hva livet har gjort med folk, 

og hva de har gjort med livet sitt. Det er 

det som gjør geriatri så utrolig spennende, 

smiler sykepleier Elin Engh på 

Diakonhjemmets geriatriske poliklinikk. 

”Vi fødes som kopier og dør som originaler”, 

var det en klok person som sa 

en gang. 

Kognitiv svikt 

Medisinsk avdeling får årlig inn ca. 

500 nye pasienter som er henvist fra 

lege. Litt over halvparten henvises med 

spørsmål om kognitiv svikt, men ikke 

alle lider av det. Kognitiv svikt er en 

samlebetegnelse som dekker varierende 

årsaker, for eksempel ettervirkninger 

av store påkjenninger. Svekket 

hukommelse og desorientering er 

andre symptomer på dette. Under halvparten 

av disse får diagnosen demens, 

som er en ervervet, hjerneorganisk 

sykdom med flere diagnoser, bl.a. 

alzheimer. Geriatrisk poliklinikk utreder 

foruten kognitiv svikt førerkortvurderinger, 

falltendens, generell funksjonssvikt, 

inkontinens og bruk av legemidler. 

Samme team 

Poliklinikken sorterer under medisinsk 

avdeling, antall konsultasjoner er oppe 

i 1100 i året. Her startes det møysommelige 

detektivarbeidet med å finne ut 

hvorfor pasienten faller og slår seg. Er 

pulsen lav, hva med blodsukkeret og 

blodtrykket? Får vedkommende for lite 

medisin, eller kanskje for mye? Trengs 

det pacemaker? 

Diagnoser stilles, og de følges opp 

– enten av Diakonhjemmets akuttgeriatriske 

enhet, av Ullevål universitetssykehus 

eller av primærhelsetjenesten. 

Akuttgeriatrisk enhet har 12 senger for 

akuttpasienter og ti for slagpasienter. I 

tillegg har sykehuset posten ”Eldre med 

brudd”, med 20 senger, samt mottak 

og overvåking. Ønsket er at pasientene 

skal få treffe de samme legene og pleierne 

så lenge de er der, slik at de har 

færrest mulige å forholde seg til. 

– For oss som tar hånd om dem, er det 

også godt å lære pasientene å kjenne, 

se hvem de er bak sykdommen sin. 

Ikke alle kan helbredes, vårt mål er at 

pasientene og de pårørende skal lære 

å mestre dagliglivet med sykdom og 

funksjonshemninger bedre. Vi hjelper 

til med å finne rett diagnose, eventuelt 

skaffe medisiner, hjelpemidler og treffe 

andre tiltak. 

Demens-vurderinger 

Geriatrisk poliklinikk utreder og vurderer 

demens, førerkort, falltendenser, 

inkontinens, legemidler, funksjonssvikt 

og generell geriatrisk tilstand. Foruten 

leger og sykepleiere, har avdelingen 

ergoterapeut, sosionom og fysioterapeut, 

og det kontaktes øvrige spesialister 

etter behov. 

For å avgjøre om en person er dement, 

ber sykehuset om å få komme på 

hjemmebesøk. Det tilbys daghospital 

og dagutredning, samt polikliniske og 

somatiske undersøkelse. Viktig i dette 

arbeidet er også samtaler med pasienten 

og de pårørende. Utredningen er 

tverrfaglig, flere fagpersoner involveres 

for å frembringe et så helhetlig bilde 

som mulig. 

Tverrfaglig jobbing 

Er demensdiagnosen et faktum, gis 

det tilbud om medisiner som demper 

symptomene og forsinker forløpet. Ved 

behov kontaktes aktuelle instanser i 

bydelen, slik at det kan iverksettes nødvendige 

tiltak i hjemmet. Her kommer 

bestillerkontoret i bydelen inn som en 

viktig medspiller. Pasienten følges ved 

poliklinikken i samarbeid med fastlegen. 

Pårørende tilbys veiledning og 

samtaler og kurs og nettverksmøter 

arrangeres. Det vurderes videre om 

pasienten kan greie seg hjemme og 

hvilke hjelpetiltak som eventuelt må til. 

Ved geriatrisk poliklinikk er problemstillingene 

ofte komplekse og så sammensatte 

at det er behov for tverrfaglig 

vurdering på spesialistnivå. 

– Vår styrke her på avdelingen er 

nettopp vår tverrfaglighet og det at 

vi kan ta oss god tid med hver enkelt 

pasient. En av våre tidligere overleger, 

Jan Bjørnson, uttrykte det slik: ”Ethvert 

menneske er som en roman. Det er 

opp til oss om vi tar oss tid til å lese…” 

diakonhjemmet Side 23

Side 24 spør morten om gravferd 

– Folk tror at yrket er trist. Jeg opplever det ikke slik, sier 

Morten Samuelsen, leder i Jølstad gravferdsbyråer. 

Han er utdannet teolog, er gift og har to 

barn. Fra hans tidligere karriere noterer 

vi at han har vært kirkeverge i Oslo og 

leder i en databedrift. 

Da Morten Samuelsen ble administrerende 

direktør i Jølstad, skrev Aftenposten: 

”Et liv i sorg”. 

– Slett ikke, bedyrer Morten, som til 

tross for yrket er en glad gutt. Han 

innrømmer imidlertid at når han er invitert 

i festlig selskap med folk han ikke 

kjenner, så langt det er mulig unngår 

to temaer: Jesus og død. I stedet for å 

si at han arbeider i et begravelsesbyrå, 

sier han ganske enkelt at han jobber 

med administrasjon og regnskap. Som 

alle forstår, vil han gjøre et unntak for 

Seniors lesere. 

– Ola og Kari er vanligvis konservative 

når det gjelder begravelsesskikker, forteller 

Morten. Likevel dukker det stadig 

oftere opp spørsmål fra pårørende som 

ønsker å sette et personlig preg på 

seremonien. Prest og organist er ved 

siden av gravferdsbyråets representant, 

ofte gode diskusjonspartnere. Så sant 

seremonien skal foregå i en kirke, kan 

det være organister som har innvendinger 

mot bruk av verdslig musikk eller 

bruk av CD-plater. Er det gode grunner 

til å fravike vanlig skikk og bruk, finner 

vi vanligvis en løsning. Det er blitt mer 

verdslig musikk i kirkene, og særlig i 

krematoriene. Morten er personlig ikke 

negativ til eksperimenter. 

– Folk tror at yrket er trist. Jeg opplever 

det ikke slik, sier Morten Samuelsen. 

Spør Morten 

om gravferd 

Morten Samuelsen (53) leder Jølstad, 

Norges største kjede av gravferdsbyråer. 

Nå vil han gjennom denne faste spalten i 

Senior svare våre lesere på alle spørsmål 

de måtte ha om gravferd, sorg og 

dødsfall. 

FAKTA om Jølstad 

• Norges største begravelsesbyrå 

kjede 

• 22 kontorer i Norge 

• 90 medarbeidere 

• Tar årlig hånd om ca 5.000 

bisettelser. 

Selvsagt er det vonde øyeblikk, og 

noen dødsfall er vanskeligere å forstå 

og akseptere enn andre. Det positive 

ved yrket består i å kunne gjøre noe 

for andre som er i en svært vanskelig 

situasjon. 

Send dine spørsmål til Senior på e-post seniorsaken@seniorsaken.no, 

eller til redaksjonens adresse: Bygdøy allé 5, 0257 Oslo, merket ”Morten”.

Ny lovbestemmelse om 

aldersdiskriminering 

Fra årsskiftet 2010 er det kommet nye regler om øvre aldersgrenser 

og varsling ved fratredelse på grunn av alder. Fortsatt 

er det slik at stillingsvernet bortfaller ved fylte 70 år. Den 

nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-13 a fastslår at 

arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 

70 år. Det er ingen plikt til å fratre, men arbeidsgiver får rett til 

å bringe ansettelsesforholdet til opphør uten annen begrunnelse 

enn alder. Lavere aldersgrenser må også aksepteres 

av arbeidstaker, forutsatt at grensen er fastsatt i lov, arbeidsavtale, 

tariffavtale, arbeidsreglement eller pensjonsordning. 

Arbeidsgiver må imidlertid sende skriftlig varsel 6 måneder 

før oppnådd aldersgrense om han/hun ønsker at arbeidstaker 

skal fratre. Dette innebærer at om arbeidsgiver unnlater 

å sende skriftlig varsel, har arbeidstaker rett til å stå i jobb i 6 

måneder etter at varsel er mottatt. Bakgrunnen for regelen er 

at arbeidstaker skal få tid til å innrette seg på fratreden. 

Dersom arbeidsgiver ikke har sendt varsel om opphør av 

arbeidsforholdet og arbeidstaker selv ønsker å fratre ved 

fylte 70 år, plikter arbeidstakeren å varsle arbeidsgiver om 

dette muntlig eller skriftlig senest en måned før fratredelse. 

De nye reglene berører ikke arbeidstakere som omfattes av 

tjenestemannsloven eller er embetsmenn. Her må arbeidstaker 

som hovedregel fratre den måneden aldersgrensen 

oppnås uten at arbeidsgiver har noen varslingsplikt. 

Seniorsaken er ikke imponert over det nye regelverket, og 

hadde ventet langt mer radikale endringer når man først 

igangsatte en lovrevisjon. Som kjent krever Seniorsaken 

at obligatoriske aldersgrenser skal bortfalle slik at seniorer 

som kan og ønsker det, skal kunne fortsette i yrkeslivet 

så lenge de er i stand til å utføre jobben tilfredsstillende. 

Samfunnet trenger seniorenes arbeidskraft. 

Geir Helljesen har etablert sitt eget selskap og inngått 

samarbeid med First House. 

Geir Helljesen i First House 

NRK-veteranen Geir Helljesen har sluttet seg til Bjarne 

Håkon Hanssen som samarbeidspartner i PR-byrået 

First House. 

- Selv om jeg er 70 år, har jeg mye å bidra med. Derfor 

har jeg etablert mitt eget selskap og valgt å gå i samarbeid 

med et attraktivt faglig miljø. Etter mange år som 

politisk journalist, gleder jeg meg til å ha spennende år 

i en helt ny rolle som rådgiver, debattleder, konferansier 

og medietrener, samt bidra med politisk analyse. Det at 

vi seniorer kan brukes aktivt som en ressurs er svært 

stimulerende, sier Geir Helljesen. 

Seniorsaken på vikingtokt til Tyrkia 

Seniorsaken, ved Audhild Freberg Iversen og Tore Henning Larsen, inviterer Seniorsakens medlemmer, venner og bekjente 

til nye drømmeopphold i Tyrkia. Avholdte turer har vært en suksess (se omtale i bladet), og vi tilbyr derfor nye turer. 

Avreise: Lørdag 09.10.10 fra Trondheim og Bergen, søndag 10.10.10 fra Gardermoen og mandag 11.10.10 fra Ålesund og Stavanger 

Retur: Lørdag 23.10.10 til Trondheim og Bergen, søndag 24.10.10 til Gardermoen og mandag 25.10.10 til Ålesund og Stavanger 

Vi kan også levere 1 ukes opphold. 

Daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, er inspirator og 

tilrettelegger, mens Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen, 

gir oss mye nyttig informasjon i sine foredrag. Hun tilbyr dessuten 

inntil ½ times gratis juridisk bistand for hvert medlem innen de 

temaer hun foredrar om. 

Turen er et samarbeidsprosjekt mellom Seniorsaken og Scandinavian 

Health Programs AS v/Trygve J. Willersrud. 

shp 

Scandinavian Health Programs AS 

Bestilling ved: 

Trygve J. Willersrud m 911 24 007, t 67061370, trygve@shpnorge.no, 

eller teknisk arrangør Event Travel AS v/Herleiv Veland, t 23008700, 

post@eventtravel.no 

Påmeldingsfrist: 09.08.10. Det er viktig med rask påmelding 

på grunn av fl ysetereservasjonene, og senest 09.08.10 

Priser: 

Pris 7 dager pr pers. i dbl rom: kr 9.790,- 

Pris 14 dager pr pers. i dbl rom: kr 14.990,- 

Enkeltromstillegg: kr 200,- pr pers. pr døgn. 

Tillegg for alle som ikke er medlemmer av Seniorsaken: 

kr 500,- pr pers. pr uke. Oppgi medlemsnummer ved bestilling. 

Prisen inkluderer: 

Flyreise t/r, transfer t/r fl yplass/hotell, helpensjon m/fantastisk frokost-, 

lunsj- og middagsbuffé, gratis øl eller vin til lunsj og middag, tilgang på 

medisinsk personell og servicepersonell 24 t/døgn, organisert og tilpasset 

daglig trening, reiseledere, 2 foredrag av Seniorsakens advokat om arv, 

skifte eller uskifte, testamente, arveavgiftsregler, overdragelse av fritidseiendom, 

barn fra tidligere forhold osv., fantastiske internasjonale show 

fl ere ganger pr uke, utlån av rullestoler, krykker og gåstaver (rullatorer 

medbringes), gratis fl askevann, tilgang til sjøvannsbasseng med 34ºC, 

25 % rabatt på alle kjøp på destinasjonen, fantastiske golfmuligheter. 

yrkesdiskriminering Side 25

Side 26 yrkesdiskriminering 

Universitetet i Agder ønsker ikke eksamensvakter eldre enn 70 år. 


Nei til aldersgrense for 

eksamensinspektører 

Seniorsaken reagerer med vantro på at 

Universitetet i Agder fortsatt opererer 

med en rigorøs aldersgrense på 70 år 

for eksamensinspektører. Flere av våre 

medlemmer berøres av ordningen, som 

de opplever som diskriminerende og 

urettferdig. Seniorsaken appellerer derfor 

til Agder Universitet om å endre en 

foreldet praksis. Universitetet i Agder 

kan ikke ignorere at så vel Regjering 

som Storting har gitt uttrykk for at samfunnet, 

for å makte de store endringene 

i demografi vi som samfunn står overfor, 

må utnytte seniorenes arbeidskraft 

bedre. Det betyr i klartekst at Universitetet, 

som en viktig statsinstitusjon, 

bør føle seg forpliktet til å beholde sine 

ansatte og øvrige medarbeidere frem 

til grensen på 75 år. Å henvise til at 

det er krevende å foreta en utvelgelse 

av kvalifiserte inspektører, er en dårlig 

unnskyldning. Universitetet plikter å ha 

en troverdig personalpolitikk. 

Lagmannsretten ga 

seniorflygerne medhold 

De oppsagte seniorpilotene i SAS fikk 

i Borgarting lagmannsrett kjennelse 

for at de kan stå i jobben til oppsigelsessakene 

er rettskraftig avgjort. 

Lagmannsretten bemerket at det ikke 

er urimelig at de får fortsette, selv om 

Yrkesdiskrimin 

selskapet har økonomiske problemer. 

Lagmannsretten kom også under en 

viss tvil til at det er sannsynlig at oppsigelsene 

vil bli bedømt som usakelige 

når dette spørsmålet kommer opp 

for domstolen. I mellomtiden får altså 

flygerne beholde stillingene. Retten tar 

utgangspunkt i diskrimineringsforbudet 

i arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd. 

Seniorene har også forpliktelser 

Når seniorene blir stadig eldre samtidig 

som de holder seg friskere både 

fysisk og mentalt, skulle det kanskje 

også være slik at samfunnet ikke bare 

får mindre helsemessige problemer 

og utgifter å hanskes med, men også 

noen ressurser som kan brukes i 

samfunnets tjeneste. Jeg synes det er 

på høy tid at de eldres ressurser blir 

klarlagt og tatt til inntekt for samfunnet, 

og at de eldre selv etter evne går 

inn i aktiv tjeneste for samfunnet. 

Jeg mener ikke uten videre at aldersgrensene 

skal heves. Men jeg mener 

at menneskene som slutter i ordinær 

jobb ved oppnådd aldersgrense 

samtidig skal forstå at samfunnet har 

mange andre oppgaver som svært 

mange av pensjonistene kan gå inn i 

Vilkåret om ”saklig formål” må etter 

rettens mening tolkes ut fra EU-retten, 

herunder EF-domstolens avgjørelser. 

Lagmannsretten er her uenig med 

tingsretten, som mente at de oppsakte 

pilotene var godt nok ivaretatt gjennom 

en god pensjonsordning. Arbeidsgivers 

henvisning til dårlig økonomi som 

begrunnelse for masseoppsigelsene av 

og utføre kanskje på en bedre måte 

enn ”ungdommen”. At man tar lengre 

ferier enn tidligere er helt OK, men å 

melde seg helt ut av alt som lukter 

sosialt ansvar og forpliktelser er faktisk 

den største belastningen for samfunnet 

i et sosialøkonomisk perspektiv. 

Jeg tror også ”en undersøkelse” av 

hvordan livet arter seg for dem som i 

en slik situasjon har sluttet å yte, og 

i hovedsak er opptatt å nyte, vil vise 

mange både fysiske og mentale negative 

utviklingstrekk for denne gruppen. 

Jeg kjenner noen i denne kategorien. 

Da er det ikke til å komme fra at ”de 

eldre”/”eldrebølgen” nokså ensidig 

betraktes som en enorm økonomisk 

belastning for samfunnet. 

Av Helmut Krane

ering her og nå 

eldre piloter kan ikke tillegges vekt i 

forhold til spørsmålet om diskriminering, 

ettersom dette ville ha svekket 

forbudets effektivitet på en uheldig 

måte. Seniorsaken ser dette som en 

viktig seier i kampen mot yrkesdiskriminering 

av seniorer i arbeidslivet. 

Tingretten ga 67-åring rett til 

fortsatt jobb 

Med Finansforbundets hjelp gikk 

Karin Haare Johansen (67) rettens vei 

for å beholde jobben i Gjensidige. 23. 

november fikk hun medhold i kravet i 

Tingretten i Oslo og får nå gjeninntre 

i sin stilling inntil endelig avgjørelse i 

rettsapparatet. Damen har arbeidet 

i Gjensidige i 28,5 år. 6. oktober fikk 

hun ordre om å pakke sammen, 

slette e-posten, rydde pulten og ta 

farvel med kollegene. Det ønsket 

ikke Karin Haare Johansen, hun liker 

jobben, trives med oppgavene, kollegene 

og Gjensidige. Det hører med 

til historien at Gjensidige har underskrevet 

IA-avtalen, avtalen om et 

inkluderende arbeidsliv. Der er ett av 

målene å øke den reelle pensjonsalderen. 

Så mye er altså erklært gode 

hensikter og en forpliktende underskrift 

verd. 

I den sorte gryte… 

Her om dagen ble jeg minnet om en 

velkjent barnesang, det blir man når 

man – det vil si jeg – er farmor til ei 

lita jente som elsker å synge. Denne 

tilsynelatende så uskyldige sangleken 

har sine røtter tilbake i en ganske brutal 

fortid i Europa, men sangen og leken 

lever i beste velgående i norske barnehager. 

Havner man i barnehagens sorte 

gryte får man valget mellom appelsin 

og banan. Et valg som ikke er verken 

ekskluderende eller særlig skummelt. I 

mitt hode begynte denne sangleken å 

anta andre dimensjoner, for også i den 

voksne verden finnes den sorte gryte 

for den som kommer aller sist. 

Men voksenverdenens sorte gryte er 

på langt nær så morsom som den er i 

barnehagen. Som arbeidssøkende er 

det ikke morsomt å havne i den sorte 

gryte, det har jeg erfart tilstrekkelig 

mange ganger - og jeg har sluttet å 

telle både søknader og avslag. Avslagene 

er så mange, og interessen så 

laber, at av hensyn til egen mental 

helse har jeg besluttet aldri mer å søke 

en jobb. Og - jeg har til gode å bli 

tilbudt så mye som en eneste appelsinbåt. 

Mitt siste forsøk endte i et avslag som 

i korthet gikk ut på at jeg var overkvalifisert, 

og derfor ville komme til å kjede 

meg. Jeg svarte at det var vel jeg den 

best kvalifiserte til å avgjøre, men det 

argumentet falt på stengrunn. Og jeg 

havnet nok en gang i den sorte gryte. 

Min beslutning er basert på års erfaring, 

ingen har godt av å vedvarende 

negativ respons. Det går på både helsa 

og selvrespekten løs. I siste ende er 

det også kostbart. Mennesker som 

utsettes for konsistent og vedvarende 

avvisning blir ikke nødvendigvis sterkere 

i ånden. De blir helt sikkert skadet, 

men neppe særlig mye klokere. 

Jeg har alltid vært sterkt tvilende til 

utsagnet: av skade blir man klok. Jeg 

tror ikke det. Mange havner til sist i uførestatistikken, 

ikke fordi de i utgangspunktet 

var ute av stand til å arbeide, 

men fordi de blir ute av stand. Man 

påføres en uførhet av et samfunn som 

har én beskjed: du er ikke ønsket, ikke 

god nok, for gammel, for godt kvalifisert, 

feil kvalifisert – eller hva det nå 

måtte være som teller i ens disfavør.. 

Jeg verken vil eller kan utsette meg 

for nok et avslag. Det får være grenser 

for selvpining. Skammen over ikke å 

være god nok, kan ta livsmotet fra de 

fleste – det er en uhyre krevende øvelse 

å psyke seg selv opp den ene gangen 

etter den andre. Heretter vil jeg bruke 

kreftene på å synge barnesanger, og 

ellers være et så brukbart menneske 

for mine omgivelser som mulig. Det er 

da noe. 

Av Kristin Havgar 

yrkesdiskriminering Side 27

Lokkåpner som åpner alle 

syltetøyglass. 

50,- Art. nr: S21-021 

Unngå å dele solseng med 

andre med dette trekket. 

149,- Art. nr: S30-030 

Ringboksåpner som åpner 

bokser med ring. 

50,- Art. nr: S21-025 

Løkkutter som gjør det 

enkelt å kutte løk. 

249,- Art. nr: S21-041 

Ting du ikke visste fantes, 

til utfordringer du vet du har. 

Unngå overvekt når du er 

ute og reiser med denne 

bagasjevekten. 

199,- Art. nr: S30-091 

Ryggvasker som vasker 

deg selv på ryggen. 

189,- Art. nr: S20-089 

Kremsmører som gjør at du 

kan smøre deg på ryggen. 

149,- Art. nr: S10-051 

Putebord med koppholder og lampe som gjør det enkelt å 

jobbe med ting på fanget. 

Kr 349,- Art. nr: S22-074 

Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’ 

og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC. 

849,- Art. nr: S23-020 

Unngå at telys velter 

og slukker. 

Kr 99,- Art. nr: S19-041 

Tåtrener som gjør godt for 

slitne føtter og tær. 

249,- Art. nr: S20-081

Automatisk visp som rører i 

kjelen mens du jobber med 

andre ting på kjøkkenet. 

298,- Art. nr: S26-040 

Fløte- og juiceåpner som 

enkelt får opp alle korker. 

50,- Art. nr: S21-020 

Automatisk kortstokker 

som stokker effektivt. 

230,- Art. nr: S31-030 

Smykkerenser som effektivt 

renser dine smykker. 

579,- Art. nr: S19-002 

Sofabrett som gjør at du har 

alt du trenger for hånden. 

249,- Art. nr: S23-069 

Etter og ha testet mer enn 15 ryggkløere kom vi fram til at 

denne var den beste. 

119,- Art. nr: S10-022 

Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren 

som setter fart på blodomløpet i bena. 

Kr 1995,- Art. nr: S18-057 

Dusjsandal som vasker 

deg på føttene. 

298,- Art. nr: S20-050 

Penn som gjør det enkelt og 

behagelig å skrive. 

49,- Art. nr: S10-019 

Bestill på telefon 23 05 14 40 

Veskeorganiserer holder 

orden i vesken. 

149,- Art. nr: S31-059 

Enkel strømbryter som 

kobler ut etter 30 min. 

199,- Art. nr: S24-020

Side 30 bruk banken riktig! 

Tekst: Dag Bredal. Foto: DnB NOR 

Mens banker i tidligere år var en 

bygning midt i byen eller tettstedet, 

er moderne banktjenester nærmest 

tilgjengelige overalt. De store bankene 

har bankautomater, nettbank, telefonbank, 

mobiltelefonbank, SMS-bank, 

bank i butikk, bank i post osv. 

Aldri billigere manuelt 

For mange eldre har det vært en vanskelig 

omstilling. De er vant til å bruke 

bankfilialen og bli betjent i skranke, 

også når de skal betale regninger. I dag 

er betaling av giroer i skranke kostbart, 

du må betale et ganske høyt gebyr. 

– Jeg forstår frustrasjonen, men realiteten 

er at det aldri kommer til å bli 

billigere å betale manuelt, sier Ingjerd 

Blekeli Spiten. De kundene som fortsatt 

sverger til manuelle betalingstjenester 

er en sammensatt gruppe, men vi ser 

at seniorer utgjør en vesentlig andel. 

Bankens svar på klagene over høye 

gebyrer er å forsøke å overbevise dem 

om at bruken av selvbetjeningstjenestene 

er mye enklere enn man tror, mye 

mer effektive og lønnsomme for kunden. 

Personlig betjening 

Personlig betjening er ikke avskaffet. 

DnB NOR har filialer 160 steder i 

landet, men du kan også bruke banken 

i 900 butikker i Norges Gruppen og 

1200 Post i butikk ekspedisjoner. Banken 

har betjent kundeservice på telefon 

7 dager i uken 365 dager i året med 

åpningstid fra 8-22. 

Banken gir råd om sparing, investering 

og mye annet. Alle rådgivere er autoriserte 

etter nye regler fra Kredittilsynet. 

De er juridisk forpliktet til å konstatere 

at kunden forstår hva han eller hun 

kjøper og konsekvensene. Ellers er 

avtalen ugyldig. 

Selvbetjent bank 

Den store innovasjonen de senere 

årene er innføringen av nettbank, kontofon 

og bank på SMS. Over er 75% av 

Bruk banken riktig! 

Hvordan kan du bruke banken din mest mulig effektivt? 

Senior har snakket med Ingjerd Blekeli Spiten i DnB NOR. 

Ole Martin Jordet og Ingjerd Blekeli Spliten i DnB NOR gir råd om hvordan du kan 

bruke banken best og billigst. 

kundene benytter i dag nettbank. Dette 

er de mest fornøyde bankbrukere. DnB 

NOR tilbyr gode og enkle løsninger i sin 

nettbank. Gjennom nettbanken kan du 

administrere hele kundeforholdet med 

banken og alltid ha full oversikt over 

egen økonomi. 

Nettbanken i DnB NOR har 171.000 

aktive kunder over 60 år. 70% av 

60-åringene er nettbankkunder. Flere 

steder i landet inviterer filialene bankens 

seniorkunder til nettbankopplæring. 

Dette er kurs som er tilpasset målgruppen. 

Slike kurs tilbys også Seniorsakens 

lokallag. 

Kontofon 

Kontofonen har i de mest travle 

månedene opp til 1 000 000 brukere i 

måneden. Tjenesten er åpen 7 dager i 

uken 24 timer i døgnet. Du kan betale 

regninger og få kontoopplysninger over 

telefon. Kontofonen til DnB NOR er den 

eneste kontofonen i landet som gir deg 

kontoopplysninger umiddelbart hvis du 

ringer fra mobiltelefon, ved at den kjenner 

igjen telefonens signatur. Systemet 

har den beste sikkerhet og kontofontjenestene 

er meget benyttet av seniorer. 

De mest brukte tjenestene er: 

(1) Saldo uten å taste kontonummer 

eller kode om du ringer fra mobil. 

(2) Oversikt over de siste bevegelsene 

på kontoen. 

(3) Overføring mellom konti. 

(4) Betale regninger. 

SMS-bank 

DnB NOR konsernet har 580 000 brukere 

av banktjenester på SMS-tjenester. 

18.000 er over 60 år. SMS er den 

raskest voksende distribusjonskanal 

for banktjenester noensinne. Banken 

er spesielt stolt av sin SMS-løsning, 

ettersom dette er det mest avanserte 

og brukte systemet i Europa. 

Du kan bruke telefonen til å betale 

regninger og overføre penger med 

SMS. Du kan blant annet bruke SMS til 

å overføre penger til en nær slektning, 

for eksempel kan mor overføre penger til 

sin datter når denne handlet for henne. 

Ordningen er bankuavhengig og du kan 

fritt overføre til alle andre banker i Norge. 

Vi ser at varsling om pensjon er spesielt 

interessant for seniorer, så fort pengene 

er registrert på konto sender banken 

en SMS til din mobiltelefon med 

beløp som er registrert og saldoen på 

kontoen.

* UNGARN * 

ET RIMELIG, AVSLAPPENDE OG INTERESSANT FERIEMÅL 

veits Terapi- og Helsereiser 

veits Terapi- 

og Helsereiser 

Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med 

på våre vellykkede turer til Ungarn. 

Følgende er inkludert i pakkeprisen: 

� Flyreise direkte t/r Rygge-Budapest (muligheter for egne 

reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell. 

� Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell 

Imperial***. 

� Daglige massasjer, daglig vanngymnastikk ledet av 

fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m. 

� Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk 

reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen. 

Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter 

f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til 

Budapest eller Balatonsjøen, m.m. 

15 dager, vår og høst: 

Kr 11.300,- 

Medl. av Seniorsaken får 5% rabatt på 15 dagers-turene i 2010. 

Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon! 

41 76 42 79 / 95 99 45 20 

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no 

EN FAMILIEFORESTILLING AV ERLEND LOE 

PREMIERE 8. MAI 

Kurt-meny serveres i Teaterkjeller’n fra kl 16-18. 

Bestilles på tlf 22 82 32 70. 

Rosenkrantzgt.10 

22 34 86 80, 815 33 133 

www.oslonye.no 

Gi deg selv en 

opplevelse av 

Surround Sound 

Akkurat som når du går fra et par vanlige 

høytalere til et komplett surround system, vil 

ReSound Live gi deg opplevelsen av en rik 

og fullverdig lydkvalitet. ReSound Live med 

Surround Sound hjelper deg med å lokalisere 

hvor lydene kommer fra. En unik opplevelse 

av tilstedeværelse. Uansett hvilket lyttemiljø 

du befinner deg i vil du oppleve lyden slik 

den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i 

Surround Sound. 

Lite og lekkert apparat som er nesten usynlig på øret. Fås i 

mange flotte farger - finn det som passer din stil! 

GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - post@gnresound.no 

www.gnresound.no 

Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og 

om apparatet passer ditt hørselstap

Side 32 pensjonsøkonomien 

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen er en utfordring for de fleste. Foto: Anette Antonsen 

Slik forbereder du 

pensjonsøkonomien 

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen er en av de store overgangsritene i 

menneskelivet. Egentlig er hele livet en forberedelse til nettopp dette øyeblikket. 

Tekst: Dag Bredal & 

Sidsel Sodefjed Jørgensen, DnB NOR 

– Overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen 

er en utfordring for de 

fleste. Selv med god tid til forberedelser 

både mentalt og økonomisk, er det 

mange som får seg en stor overraskelse 

eller flere. Planlegging er nøkkelen 

til en god pensjonisttilværelse, 

fastslår forbrukerøkonom Sodefjed 

Jørgensen i DnB NOR. 

Økonomi og livsfaser 

– De ulike livsfasene vi går igjennom, 

byr på utfordringer og muligheter 

– også rent økonomisk. De som 

er forutseende og disiplinerte, kan 

innordne økonomien slik at den økonomiske 

handlefriheten jevnes ut over 

de ulike livsfasene. Ulike faser har ikke 

bare med alder å gjøre, men er vel så 

sterkt knyttet til inntekt, utgifter, lån og 

formue til ulike perioder. For eksempel 

havner jo en god del i etableringsfasen 

igjen ved ekteskapsbrudd. Uforutsette 

hendeleser kan få stor betydning. Samlivsbrudd, 

sykdom, ulykke og annet 

kan bidra til å sette enkeltmennesker 

langt tilbake rent økonomisk. Ingen 

kan regne med å vinne i Lotto. Store 

ulikheter i inntekt og formue bidrar til 

at alder ikke direkte kan knyttes opp til 

livssituasjon. 

Pensjonsforberedelser 

Utbetalinger fra Folketrygden er grunnpilaren 

i pensjonssystemet, men etter 

omleggingen av pensjonssystemet vil 

mange se at de ikke kan unne seg rare 

utskeielsene som pensjonister kun med 

den obligatoriske tjenestepensjonen og 

utbetalingene fra Folketrygden. Egen 

sparing vil være nødvendig for å oppnå 

den levestandarden mange ønsker seg 

for en aktiv pensjonisttilværelse, særlig 

dersom man ønsker å gå av tidlig. 

Det er den enkelte persons ønsker og 

behov som avgjør hvilke spareformer 

de bør velge - ikke bare i 2010, men for 

hele sin sparehorisont. Langsiktig sparing 

til pensjon kan tåle en annen risikoprofil 

og tilgjengelighet til pengene.

Ettersom mennesker har svært ulike 

preferanser knyttet til tidsbruk og 

økonomi, innordner de seg også 

svært ulikt økonomisk. Like fullt ser vi 

følgende kjennetegn ved ulike grupper i 

forhold til privatøkonomi. 

Opp til 40 år 

Etableringsfasen 

Etableringskostnader og boliginvestering 

dominerer det økonomiske bildet 

for de fleste fra de trer inn i arbeidslivet 

og frem til omkring 40-årsalderen. 

Karriere og dermed lønnsutvikling står 

sentralt på inntektssiden og det økonomiske 

handlingsrommet øker vanligvis 

når man nærmer seg de 40. 

Økende inntekter • Økende forbruk 

knyttet til hus og hjem, barn og 

fritidsaktiviteter • Høy belåningsgrad 

• Sparing hovedsakelig i bolig 

Opp til 50 år 

Vekstfasen 

Når man kommer over i fasen da man 

er godt etablert og lånene et godt 

stykke på vei er nedbetalt, er det muligheter 

for sterkere grad av risikospredning 

og langsiktig sparing. 

Denne langtidsplanleggingen kommer 

i en tid hvor forbruket øker, både 

gjennom forventninger om økt komfort, 

flere eiendeler som hytte og båt, og 

Kjennetegn ved 

ulike livsfaser 

ikke minst barn i tenåringsalder. Slikt 

koster. Fritidsaktiviteter, full fart på jobb 

og engasjementer på alle fronter preger 

dette tiåret. Likevel er det i denne 

fasen man bør stanse opp og vurdere 

å starte langsiktig fondssparing og 

pensjonssparingen for å ende med en 

solid pott oppsparte pensjonspenger 

uten at innhugget i lommeboka hver 

eneste måned blir større enn det som 

er komfortabelt. 

Økende inntekter • Komfortabel belåningsgrad 

• Annen fast sparing enn 

nedbetaling av boliggjeld etableres 

• Økende kostnader knyttet til hus og 

hjem, barn og fritidsaktiviteter 

Fra 50 år 

Stabiliseringsfasen 

Ved 50-årsalderen slår livsnyterne 

gjerne ut i full blomst. Høye inntekter og 

reduserte utgifter ettersom barna har 

flyttet ut og belåningsgraden på boligen 

er kraftig redusert, gir stort handlingsrom. 

Dette er perioden da sparingen for 

mange virkelig skyter fart. Beskjeden 

belåningsgrad gir muligheten til å bruke 

boligen til finansiering av hyttekjøp eller 

mer ekspansiv sparing. 

Stabil inntekt • Komfortabel belåningsgrad 

• Høy langsiktig sparing 

• Lavere kostnader med barn som 

flytter hjemmefra • Høyt forbruk på 

reiser og fritid. 

Seniorfasen 

Stabiliseringsfasen 

Stabil inntekt • Nedbetalte lån 

• Høyt forbruk på reiser og fritid 

• Planlegger formuesoverføring til 

arvinger 

Begynner ved 62-70+ 

Pensjonsfasen 

Nettopp fordi de fleste ikke vet svaret 

på når de vil slutte å jobbe, er det vanskelig 

å plassere punktet om pensjonsforberedelser 

inn i en spesiell livsfase. 

Gjeldfri • Formuesoverføring til 

arvinger • Redusert forbruk generelt, 

men fortsatt høyt forbruk til reiser 

• Økende forbruk knyttet til svakere 

helse 

Spørsmålene du bør stille deg 

… når du er 50 

Hva er dine forventninger til resten av 

livet? 

Kunne du tenke deg en ny karriere på 

et helt annet felt? Har du en annen 

drøm? Hvilke muligheter har du til å 

realisere den andre drømmen i ditt liv? 

Kunne du tenke deg noen sabbatsår, 

mens du fremdeles er sprek? 

Når ønsker du å trekke deg tilbake fra 

arbeidslivet? Hva står i din arbeidskontrakt? 

Hva ønsker du selv? 

Har du mulighet til å ta AFP og ønsker 

du det? Foretrekker du å fortsette men 

på kortere tid, lavere stillingsbrøk eller 

lengre ferier? 



Hva er din økonomiske situasjon? 

Vil du på hvert alderstrinn ha en tilstrekkelig 

romslig økonomi, eller må du 

foreta deg noe for å forbedre den? I så 

fall hva? 

Hvis du blir syk eller avhengig av 

omsorg, hva kan du forvente av hjelp 

fra det offentlige? 

Hva kan du forvente av pensjon fra 

folketrygden? 

Har du privat eller offentlig pensjon? I 

så fall hvor mye? 

Har barna flyttet ut, kan det være en 

idé å selge boligen og skaffe seg en 

mindre og bedre egnet bolig. 

Bør du spare? Hvilke sparemuligheter 

har du? Bør du investere i livrente? Privat 

pensjon? Bank? Forsikringsselskap? 


Du har i dag anledning til å arbeide til 

du er 70 i mange yrker og firmaer. Fra 

du er 67 vil du er 70 vil du fra i år både 

kunne motta full lønn og trygd uten 

avkortning. 

Foreta en samlet vurdering av egen og 

eventuelt partners inntekt og pensjon? 

Hvordan bør jeg disponere min finansformue? 

Bør jeg gå ut av aksjer? Bør 

jeg kjøpe livrente, obligasjoner eller 

Sentrale spørsmål vedr. 

pensjonsplanlegging 

• Når ønsker du å trekke deg 

tilbake fra arbeidslivet? 

• Hvilke forventninger har du til 

økonomisk handlingsrom som 

pensjonist? 

• Hvilke økonomiske forutsetninger 

må ligge til grunn for at du 

skal kunne realisere ønsket? 

• Hvilke pensjonsrettigheter har 

du opparbeidet deg (AFP, OTP, 

Fripoliser, Folketrygden)? 

• Hvilke økonomiske grep bør du 

gjøre nå for å kunne realisere 

ønskene knyttet til pensjonisttilværelsen? 

• Opplysninger får du på www. 

minpensjon.no og hos NAV på 

telefon 22 07 40 00 

Planlegging er nøkkelen til en god pensjonisttilværelse, 

fastslår forbrukerøkonom 

Sodefjed Jørgensen i DnB NOR. 

Foto: DnB NOR 

sette alt på høyrentekonto? Husk at 

risiko kun kan kompenseres med tid. 

Et vanlig råd er ikke å engasjere seg 

i langsiktig sparing ved mindre dette 

er midler som skal overføres til neste 

generasjon. 

Enten du planlegger å selge verdipapirer 

eller eiendom er det fornuftig å slå 

til mens konjunkturene er gode. Husk 

at det alltid kommer en nedtur. Det kan 

være lite hyggelig å måtte selge på et 

ugunstig tidspunkt. 

Hvordan kan jeg overføre midler til 

neste generasjon? 


Hvilke muligheter har jeg til å fortsette 

en yrkeskarriere? Ønsker jeg å ta bijobber 

eller sesongjobber? 

Hvordan er det lønnsomt å forvalte 

penger når man passerer 70 år? 

Bør jeg selge aksjer og obligasjoner 

eller overføre dem til neste generasjon? 

Husk at du kan tegne livrente i barnebarnas 

navn og sperre bruken til de er 

25 år – dermed mister de ikke retten til 

stipend. 

Hva med fripoliser – kan de forvaltes 

bedre? 

Har jeg økonomiske midler til å leve slik 

jeg ønsker? Hvis ikke, bør jeg forsøke 

å realisere boligformuen, for eksempel 

gjennom seniorlån. 

Bør jeg gi fullmakt til en eventuell verge 

i tilfelle jeg ikke lenger er i stand til å 

disponere min økonomi? 


Hvilke avtaler er det fornuftig å gjøre 

med banken? Hva kan banken gjøre for 

å gjøre det lettere for deg å få økonomisk 

oversikt og foreta betalinger? 

Hvis du gir andre fullmakt til å disponere 

dine konti/formue, sørg for klare 

avtaler, åpenhet og kontroll. Dette vil 

være i alle parters interesse. 

Bør du overføre arv til neste generasjon 

mens du fremdeles har full oversikt 

over din økonomiske situasjon? 

Hva hvis du ikke har livsarvinger? 

Ønsker du å sette av legatmidler til et 

godt formål? Husk at hvis du ikke treffer 

en bestemmelse om hvordan din 

etterlatte formue skal disponeres, er 

det staten som er arving. 

Bør du sette av en sum til dekning av 

egen bisettelse, planlegge seremonien 

eller velge gravsted? 

Tips til pensjonssparing 

• Begynn sparingen tidlig slik at 

du slipper så stor belastning i 

den løpende økonomien for å 

oppnå samme sparesum totalt 

• Spar fast hver måned. Det gir 

økt motivasjon til sparing og 

det bidrar til lavere risiko ved for 

eksempel aksjesparing 

• Husk at du ved langsiktig sparing 

kan forvente å få mer igjen 

for sparepengene om du velger 

høyere risikoprofil på sparingen 

• Planlegg realiseringen av sparingen 

slik at du kan redusere 

risikoen ved å realisere pengene 

over tid 

• Spre sparingen på flere ulike 

spareformer for å redusere 

risikoen

Kun seks av ti fikk spart så mye som de 

faktisk ønsket i 2009. Høyere forbruk 

enn ønsket er viktigste årsak til lavere 

sparing. 

Andelen som vil spare mer til egen 

pensjon som følge av endringene i folketrygden 

er 17 prosent. Å ha penger i 

bakhånd, er nordmenns viktigste sparemål. 

Deretter følger bolig og reiser. 

36 prosent av befolkningen mener å 

kjenne arvereglene meget eller ganske 

godt. 

46 prosent oppgir å kjenne til hvor stort 

årlig beløp man kan gi bort i arv uten å 

måtte betale arveavgift, og 41 prosent 

oppgir å kjenne til engangsbeløpet man 

kan gi bort i arv uten å betale arveavgift 

til staten. 

Halvparten av alle nordmenn venter å 

arve fra foreldre eller besteforeldre. 

De som forventer å arve, venter å motta 

Risiko 

Lav 

Middels 

Høy 

Privatøkonomi i praksis 

noe over 1,1 millioner kroner. 

En av fem vurderer å gi forskudd på 

arv. De fleste vurderer det for å hjelpe 

arvingene økonomisk. 

Bare en av ti nordmenn har utarbeidet 

testamente. 

Blant de over 50 år er det ikke et mål 

i seg selv å etterlate så mye arv som 

mulig til sine arvinger. Kun noe over én 

av fire er enig i at man bør etterlate seg 

så mye arv som mulig. Nær åtte av ti 

er enig i at man bør kunne unne seg 

en romslig økonomi, og at arvinger får 

klare seg selv. 

Horisont (år): 1-2 3-5 6+ 

Kort Mellomlang Lang 

Pengemarked 100,0 % Pengemarked 35,0 % Pengemarked 20,0 % 

Obligasjoner 0,0 % Obligasjoner 45,0 % Obligasjoner 45,0 % 

Aksjer 0,0 % Aksjer 20,0 % Aksjer 35,0 % 







Figuren viser DnB NORs standardskjema når det gjelder risiko og sparing. Det er 

viktig å understreke at all rådgivning skal skje på individuell basis og ta hensyn til 

personlige forutsetninger med hensyn til sparingens formål, formue og risikovilje. 

En generell regel er at risikofylt sparing bør skje tidlig i livet og at man i god tid før 

man skal bruke pengene bør sørge for at midlene er likvide, det vil si at de står 

på en bankkonto. 

En god alderdom 

forutsetter trygg 

økonomi 

Seniorsaken arbeider for å fjerne 

aldersdiskriminering i yrkeslivet 

slik at alle som vil og kan skal 

kunne delta i yrkeslivet så lenge 

de fyller jobben. Seniorsaken 

arbeider for at alle skal ha rett til 

verdig helsehjelp, pleie og omsorg 

når de har behov for det. Samtidig 

innser vi at det er politisk og 

økonomisk realistisk å forvente at 

myndighetene i fremtiden vil bruke 

mindre penger på hver enkelt 

senior enn i dag. Dette følger av 

økningen av antall eldre i forhold 

til nedgangen i antall yrkesaktive. 

Innsatsen fra det offentlige vil etter 

all sannsynlighet bli konsentrert 

om de virkelig syke og pleietrengende. 

De av oss med mer 

moderate plager og hjelpebehov 

vil måtte regne med å måtte løse 

sine egne problemer og å betale 

mer for offentlig eller privat hjelp. 

Begge deler har økonomiske 

konsekvenser. 

Mange i 68-generasjonen forestiller 

seg en paradisisk livsavslutning, 

fortsatt i offentlige regi, men 

i vakre omgivelser. Det skal være 

sansehager, bugnende middagsbord 

med hvite duker, rødvin. 

Nylaget fersk mat. Gjerne sushi. 

Ikke most havregrøt i slange her 

nei. Heller ikke lokale trubadurer 

som underholder med ”Alle 

fugler små de er”, men skikkelig 

rock roll. Rolling Stones og Bob 

Dylan. Forfatterbesøk, bokklubb, 

blueskveld og filosofidager. Vi skal 

google, blogge og twitre. Det blir 

turer i operaen, fysioterapeut og 

massasje. Alle sykehjem skal ha 

jacuzzi, trimrom, badstue, pilates 

og yoga. Blir det slik? Sannsynligvis 

ikke, i hvertfall ikke på statens 

og kommunenes regning. Skal 

det bli fest, må man antagelig 

betale det meste selv. 




Det er grunn til å tenke seg godt om når det er aktuelt å utstede 

fullmakter, både for den som avgir fullmakten og for den som får fullmakt 

til å handle på en annens vegne. 

Av Aud Kjær, Seniorsaken 

Seniorsaken får av og til henvendelse 

fra fortvilede eller rasende pårørende 

som opplever at mor eller far har gitt 

fullmakt til en person om å ta hånd 

om økonomiske eller praktiske ting 

for seg, og så opplever de at denne 

personen – etter deres mening – overskrider 

eller misbruker fullmakten. Ikke 

sjelden fører et familiemedlems eller 

en venns mer eller mindre velmente 

bistand overfor en hjelptrengende 

eldre til bitre konflikter i familien. 

Advokat? 

Når alderen siger på er det klart 

muligheten for ”at noe skal skje” øker. 

Tilsvarende øker risikoen for å bli ute 

av stand til å klare de dagligdagse 

pliktene med å ordne opp i økonomi, 

ivareta personlige behov, ta vare på 

hus og hjem osv. Ønsker en full sikkerhet 

for at noen skal stå klar til å ”ta 

over alt”, vil en kanskje vurdere gi en 

vid og generell fullmakt til en person 

en stoler fullt og helt på mens en ennå 

er sprek og ”oppegående” – hvis en er 

så heldig å ha en slik person i sin nærhet. 

Et alternativ kan være en advokat 

en har tillit til. Ellers er det oftest først 

når frafall av funksjon har manifestert 

seg at spørsmålet om å avgi fullmakt 

dukker opp, og da gjerne i forbindelse 

med betaling av regninger og nødvendige 

innkjøp. 

Hvordan opprette fullmakt? 

For oss alle kan det være både klokt 

og bli nødvendig å gi fullmakt til en 

annen. Men mye kan ordnes og tilrettelegges 

på forhånd for at dette skal 

bli en både trygg og praktisk ordning. 

God orden på de økonomiske forhold 

kan også i mange tilfelle gjøre en fullmakt 

overflødig! 

Her følger noe praktiske forslag med 

hvordan det går an å innrette seg for 

at de økonomiske forpliktelser i størst 

mulig grad skal ”gå av seg selv” enten 

en selv skjøtter din økonomi, eller trenger 

bistand fra andre. 

Praktiske råd 

Sette deg først ned og gjennomgå 

alle utgifter du pleier å betale via bank 

i løpet av året. Lag en liste og merk 

av hvilke som er viktigst/uunngåelige. 

Gjør også et overslag over hvor mye 

penger du trenger til daglig forbruk. 

Kontakt banken og opprett avtalegiro 

der det er mulig for alle faste, uunngåelige 

utgifter. Opprett eventuelt overføring 

som ”fast oppdrag” i banken hvis 

din kreditor ikke tilbyr avtalegiro. Husk 

å sette beløpsgrensen tilstrekkelig høy 

til å ta av for prisøkning! Tenk grundig 

gjennom alle andre utgifter som 

vanligvis dukker opp med giroblankett 

i posten, for eksempel medlemskap i 

foreninger og støtte til ideelle organisasjoner, 

– hvilke må eller ønsker du 

fortsatt å betale? Opprett også her 

avtalegiro eller ”fast oppdrag”. Da kan 

du med god samvittighet kaste alle 

mer eller mindre tilfeldige ”tiggerbrev” 

som gjerne kommer fra de samme 

avsenderne! 

Det er også lurt å ha flere konti i 

den samme banken, i alle fall to; en 

regningskonto til å belaste alle utgif- 

ter som betales over bank, og en til 

annet forbruk – mat, klær, transport, 

fornøyelser osv. I tillegg gjerne en ren 

sparekonto. La all inntekt gå inn på 

sparekontoen (eventuelt på regningskontoen 

hvis du bare vil ha to konti), 

og avtal med banken overføring av 

et fast beløp til forbrukskontoen og 

(eventuelt) regningskontoen. 

Nå har du lagt et godt grunnlag for 

å gi en fremtidig fullmektig tilgang til 

bare den/de konti som er nødvendig, 

avhengig av situasjonen du da 

befinner deg i. 

Sørg for å ha kopi av listen med 

oversikt over avtalegiro og faste 

overføringer, eventuelt andre mer eller 

mindre tilfeldige utgifter du ønsker skal 

betales. Den vil være en god hjelp hvis 

en annen person skal eller må overta 

”styringen” for deg. 

Det finnes mange eksempler på måter 

å skrive fullmakt på, for eksempel har 

Posten en brosjyre (også på nett) som 

er informativ. Det er ikke noe krav til 

at en fullmakt skal bevitnes. Men i 

mange tilfelle kan det spare deg og 

familien for konflikter i fremtiden hvis 

det blir gjort! Har du for eksempel flere 

barn, kan det være greit at alle barna 

undertegner på fullmakten at de er 

enige, eventuelt at de også bekrefter 

at du er ”ved sans og samling”, jfr. 

krav til testament. 

I tillegg til dette kan du også vurdere 

å lage en avtale mellom deg og 

fullmakthaveren om at denne skal avgi 

regnskap for hva som gjøres, eller på 

annen måte rapportere om transaksjoner.

Det er lurt å tenke fremover, være føre var, med hensyn til økonomiske disposisjoner og fullmakter. Foto: Anette Antonsen 

Eksempel 1. Et medlem ringte og fortalte 

at faren hadde gitt en svigerdatter 

fullmakt til bankkontoen fordi han ikke 

lenger klarte hverken å gå i banken og 

betale regningene slik han hadde pleid, 

og heller ikke gå til butikken og handle. 

Svigerdatteren skulle hjelpe med dette. 

Det gjorde hun antagelig også, men 

da faren plutselig døde og boet skulle 

gjøres opp, viste det seg at kontoen 

var fullstendig tom. Ifølge vårt medlem 

hadde ikke faren stor formue, men ut 

fra inntekt og antatte utgifter burde 

det ha vært en del penger på konto. 

Bankutskrifter viste at svigerdatteren 

hadde tatt ut hele trygden i kontanter 

hver måned. Hun kunne ikke vise kvitteringer 

på betalte regninger eller sannsynliggjøre 

at svigerfaren hadde trengt 

så vidt mye penger til daglig forbruk. 

Dette førte til stor konflikt i en stor søskenflokk, 

og den sønnen som var gift 

med den aktuelle svigerdatteren kom 

i tillegg i en skikkelig lojalitetsklemme 

som henholdsvis bror og ektefelle. Vårt 

medlem mente banken burde hatt et 

ansvar for å reagere på uttakene, men 

det hadde banken avvist. Det ble vist 

til at kontoeier selv hadde undertegnet 

fullmakten til svigerdatteren. Saken ble 

sendt til Bankklagenemnda som støttet 

bankens vurdering. 

Eksempel 2. En eldre mann ble innlagt 

på sykehus etter en ulykke. Han var 

hardt skadet, bl.a. i hodet, og skulle 

Skriv fullmakt i tide 

Noen eksempler på hvorfor det er smart å lage fullmakt. 

holdes i kunstig koma og i alle fall sterkt 

neddopet, kanskje over flere uker. 

Legene mente imidlertid det var en 

fair sjanse for at han etter hvert skulle 

våkne opp, og at hodeskaden kunne 

være begrenset. Rekonvalesensen ville 

uansett bli omfattende. Gjennomgang 

av lommeboken som han heldigvis 

hadde på seg, ga opplysninger om 

adresse og bankforbindelse, men det 

var ingen opplysninger om pårørende, 

og det var ingen som kontaktet sykehuset 

vedrørende mannen. 

Via folkeregisteret fikk sykehuset 

opplyst at han var registrert som ugift 

og uten barn. Via borettslagets styre 

ble vaktmesteren kontaktet. Han kjente 

navnet på en niese, datter av en avdød 

bror. Hun ble kontaktet, og fikk adgang 

til leiligheten og postkassen. Der viste 

seg å ligge en rekke regninger, noen 

også med purring og varsel om rettslig 

inkasso. Niesen tok med seg regningene 

til banken som under sterk tvil 

og etter legeerklæring om kontohavers 

tilstand gikk med på å belaste det som 

historisk hadde vært regelmessig trukket 

over kontoen, og som var påtrykket 

mannens navn. Men banken nektet å 

behandle regninger som ikke var ”vanlige”. 

Den ville heller ikke opplyse noe 

om saldo på konto. Niesen kontaktet 

øvrig familie, men ingen kunne tenke 

seg å dekke regninger og dermed 

”legge ut” penger de ikke hadde noen 

garanti for å få igjen. Sykehusets sosio- 

nom tilskrev de kreditorer man hadde 

fått oversikt over og informerte om at 

mannen var innlagt på sykehus og ”for 

tiden ikke i stand til å ivareta sine forpliktelser”. 

Det ble foreslått at kravene 

ble stilt i bero i minimum to måneder, 

og brevet ble undertegnet av avdelingsoverlege 

og sosionom. 

Etter hvert viste det seg at mannen ikke 

gjenvant fysisk eller psykisk funksjon til 

å klare seg selv, hukommelsen var bl.a. 

sterkt redusert, og han klarte ikke å 

nevne noen i familien han kunne be om 

bistand. Sykehuset tilskrev da overformynderiet 

og ba om oppnevnelse av 

hjelpeverge for ham. 

Eksempel 3. Et ektepar har gitt hverandre 

disposisjonsrett til sine respektive 

bankkonti. Kona interesserte seg 

lite for utgifter og regninger, og overlot 

alt ”det økonomiske” til mannen. Hun 

fikk sjokk da ektefellen plutselig døde, 

og det viste seg at han hadde plassert 

ikke bare egne, men også hennes 

sparepenger i aksjer som hadde hatt 

en svært negativ utvikling, og hun satt 

igjen med tømt sparekonto og verdiløse 

aksjer. 


Side 38 lykke og alderdom 

Lykke og alderdom 

Seniormagasinet 

innbyr leserne til 

å komme med 

sine personlige 

beretninger. Vi ønsker 

korte og poengterte beretninger 

om hvordan man kan skape 

lykke, glede eller nytelse. Ikke 

mer enn én side tekst, helst 

mindre. Har du et foto, er det et 

ekstra pluss. Ikke siden den 

greske bystaten Sybaris, grunnlagt 

i Syd-Italia i 720 fKr., har en 

stat gitt premier til de borgerne 

som fant på nye og interessante 

måter å nyte livet på. Med 

ambisjon om å inspirere landets 

regjering til et positivt tiltak, 

inviterer vi leserne av Seniormagasinet 

om å yte sine bidrag. 

Premien til de beste er redaktørens 

bok ”Samtaler om lykken”. 

Lykke til! 

Tekst & foto: Per Døving 

Hun ble enke for mange år siden. Hun 

har ingen søsken, hennes eneste sønn 

Lars døde også år tilbake. Så de 

nærmeste slektningene er ikke lenger 

det man kan kalle nære. Så blir hun 

syk, havner på sykehus, for så å bli 

sendt hjem. Hjemmehjelp i huset fem 

ganger om dagen. I mellomtiden har 

jeg kommet inn i bildet. Ikke mange 

månedene etter kommer et nytt 

sykehus opphold. Så bærer det hjem 

igjen etter noen tid på sykehus. 

Hjemmehjelpen fortsetter å komme 

fem ganger om dagen, lager mat, 

vasker gulv og ikke minst hjelper henne 

opp om morgenen. Resten av tiden 

sitter hun hjemme alene. Å lage seg 

mat selv byr på store problemer. Vi er 

to slektninger som kommer på besøk 

med ujevne mellomrom, men minst to 

ganger i uken. Kirsten forfaller både 

fysisk og mentalt. Hun er ofte deprimert. 

Hun sover godt, men drømmer 

mye. Drømmer som for henne ofte blir 

«sanne» og vanskelige og takle. Alt 

Viktighet for ethvert menneske er å ha noen som tenker på seg og som bryr seg. 

Kirsten som vi her hører om, har selv om hun nesten ikke har familie, har hatt 

noen rundt seg som har hjulpet til. Spesielt den tiden hun har vært på sykehjem. 

(Illustrasjonfoto) 

Mat og godt stell betyr mye 

Å bli eldre, for ikke å si gammel byr på en del utfordringer. Noen trenger mer hjelp og bistand enn 

andre. Myndighetene har lagt en del føringer og bydelene, i dette tilfelle Oslo, har retningslinjer å gå 

etter. Denne historien jeg her har tenkt å fortelle handler om min gamle slektning, la oss kalle henne 

Kirsten. Kirsten har blitt over 85 år. 

dette fanges opp av hjemmetjenesten 

og medisiner blir en god hjelp. 

Da søker jeg råd hos Seniorsaken. Jeg 

spør om råd og veiledning. Begge vi 

slektningene er av den oppfatning at å 

ha henne boende hjemme er uforsvarlig 

og nedverdigende. Etter diverse 

korrespondanse med Bydelen frem og 

tilbake, får jeg melding om at hun er for 

frisk til å få plass på et sykehjem. Ny 

kontakt med Seniorsaken, og rådene 

jeg får er at brevene bør bli noe 

«skarpere». 

Mens dette pågår blir hun på ny 

transportert til sykehus og deretter på 

avlastning på sykehjem. Å komme på 

besøk i begynnelsen var ikke alltid like 

hyggelig. Hun husket dårlig, og 

humøret var bånn. Nå har vi også via 

både sykehjem og noen kontakter med 

Bydelen, fått gehør for at Kirsten skal få 

fast plass på sykehjem, men det er ikke 

plass ennå. 

Etter flere uker på avlastning kommer 

hun seg etter hvert noe bedre på bena. 

Rullestolen blir byttet ut med rullator. 

Humøret blir også bedre. Husken blir 

også mye bedre. Med andre ord, det 

blir riktig hyggelig å komme på besøk. 

Ikke minst blir det hyggelig å si farvel, 

og se at det er ei dame som smiler når 

vi går. «Husk å hilse hjem», er replikken 

vi får når vi går. 

Jeg er ikke lege eller har medisinsk 

kompetanse, men jeg innbiller meg at 

riktig mat, og nok mat, samt stimulans i 

form av kontakt med andre mennesker 

betyr mye. Hun satt stort sett alene 

minst 20 timer i døgnet. Maten var 

ferdigmat og ikke bestandig nok. Nå 

derimot er hun på et sykehjem hvor 

noen er rundt henne hele tiden. En 

hyggelig hånd klapper henne på kinnet, 

børster håret, i det hele tatt bryr seg 

om henne. Dama har blitt NY. Moralen i 

denne historien må være at riktig og 

nok mat, samt samvær og nærvær av 

andre mennesker betyr uendelig mye. 

Historien er noe omskrevet, men 

innholdet stemmer med virkeligheten, 

og er opplevd i de siste 2 årene. Egentlig 

ligger det en liten ros til hjemmetjenesten 

og ikke minst til de to sykehjemmene 

som har vært inne i bildet.

Bli med oss på SeniorCruise til Skagen 

Bli med Seniorsaken, Åshild Ulstrup, Randi Smedsgaard 

og Pippi Langstrømpe til Danmark! 

Dette blir tidenes Seniorcruise, deilig mat, tur 

til spissen av Skagen, omvisning på galleriet som 

viser Skagenmalerne, foredrag av kunstneren 

Randi Smedsgaard om Skagenmalerne, foredrag 

av forfatteren, journalisten og radiofenomenet 

Åshild Ulstrup om kjærligheten, besøk av Pippi 

Langstrømpe og mye mer ... 

Benytt sjansen – bli med – selv prisen er fantastisk! 

Avreise tirsdag 8. juni klokken 19.30 

Retur torsdag 10. juni 

Pris pr. person i dobbeltlugar og -rom: kr 1750,– 

Pippi er pensjonist i år (65 år, - svensk pensjonsalder)! 

Pippi gjør det hun har lyst til. Hun er en rebell. Hun går mot samfunnets 

uskrevne normer og regler. Hun søker det beste for seg selv og andre. 

Begrenset plass, ring Bente Sund i Stena Line 

på telefon 23 17 90 49 for påmelding. 

Mandag til torsdag mellom 08.00-10.00 og 13.00-15.00.

Side 40 seniorcruise 

Bli med Seniorsaken på 

SeniorCruise 

til Skagen 

Dette blir tidenes Seniorcruise, deilig 

mat, tur til spissen av Skagen, omvisning 

på galleriet med Skagenmalerne, 

foredrag av kunstneren Randi Smedsgaard 

om skagenmalerne, av forfatteren, 

journalisten og radiofenomenet 

Åshild Ulstrup om kjærligheten, besøk 

av Pippi Langstrømpe og mye mer. 

Benytt sjansen – bli med – selv prisen 

er fantastisk! 

Tirsdag 8. juni klokken 19.30 kaster vi 

loss fra Vippetangen, og setter kursen 

mot Danmark. Dagen etter ankommer 

vi Frederikshavn, og blir busset derfra 

til Aalbæk hvor vi spiser ”morgenmad” 

på Aalbæk Gamle Kro. Etter frokosten 

busser vi til Grenen, hvor ”Sandormen” 

kjører oss helt ut på den ytterste odde, 

der Kattegat og Skagerak møtes. 

Der tar vi av oss på bena og vasser 

sammen med Pippi Langstrømpe. Deretter 

går turen til Skagen by, Skagen 

havn og Skagen museum og klokken 

Med oss til Danmark blir Åshild 

Ulstrup, Randi Smedsgaard og 

Pippi Langstrømpe! 

13.15 er det duket for tidenes lunsj på 

Restaurant de 2 Have ved Grenen. Ved 

tretiden ankommer vi Scandic Stena 

Hotel i Frederikshavn, som for anledningen 

har totalrenovert sitt Badeland, og 

klokken 19.30 spiser vi middag. Etter 

middagen blir det foredrag om skagenmalerne, 

deres kunst og samtid ved 

kunstneren Randi Smedsgaard, www. 

smedsgaad.net. 

Torsdag 10. juni returnerer vi til Oslo 

med lunsjbuffet, foredrag av Åshild 

Ulstrup, forestillingen ”Pippi kommer på 

besøk” og mer. 

Båtreise tur/retur med plass i 2-sengs 

lugar med vindu på utreisen. Middagsbuffet 

inkl. drikke på utreisen. Lunsjbuffet 

inkl. mineralvann på hjemreisen. 

Opplegg Skagen onsdag 9. juni 

inkludert to måltider. 1 overnatting på 

Scandic Stena Line Hotel Frederikshavn, 

plass i dobbelt rom. Middagsbuffet 

på hotellet. Frokost. 

Pris pr. person i dobbel lugar og rom: NOK 1.750,-

Møt Pippi Langstrømpe! 

Pippi er pensjonist i år. Pippi gjør det hun vil og 

det hun har lyst til. Hun er en rebell. Hun går 

mot samfunnets uskrevne normer og regler. 

Hun søker det beste for seg selv og andre mennesker. 

Hun tar ikke bekymringer på forskudd. 

Hun har humor og fantasi. Boken ”Pippi Power” 

har vekket Pippikreftene til Grethe Thjømøe (67) 

på ny. Den pensjonerte spesialpedagogen er 

medlem i Seniorsaken, og har gjennom hele livet 

latt seg inspirere av Pippi. Nå blir hun med på: 

Seniorsakens SeniorCruise til Skagen. 

Boken Pippi Power er skrevet 

av den danske forfatteren 

Gitte Jørgensen og er utgitt 

på norsk av Cappelen Damm. 

Jørgensen er forlagsredaktør, 

journalist, foredragsholder og 

kvinne-nettverks-bygger. 

Begrenset plass, ring Bente Sund i Stena Line på telefon 23 17 90 49 for påmelding. 

Mandag-torsdag kl 08.00-10.00 og 13.00-15.00. E-post: bente.sund@stenaline.com 

seniorcruise Side 41

Side 42 nytt vikingtokt til tyrkia 

Nytt Vikingtokt til Ty 

Høsten 2009 reiste de første Seniorvikingene på tokt til Tyrkia. Turen ble en knallsuksess. Derfor 

inviterer Audhild Freberg Iversen, Harry Martin Svabø og Tore Henning Larsen i Seniorsaken til nytt 

Vikingtokt til Tyrkia! Igjen går turen til Gloria Hotels & Resorts, et fantastisk anlegg for både ferie og 

rehabilitering! Tilbakemeldingen fra deltagerne i vår forrige tur til Tyrkia var overstrømmende: 

”Vi følte oss velkomne fra første stund!” ”En fantastisk opplevelse”. Nå har du muligheten til å delta i 

en ferie uten om det vanlige, om du ønsker det, kombinert med en helsesjekk! 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen 

Kong Sigurd Jorsalfare var i Tyrkia i 

1111. Harald Hardråde tjenestegjort 

som sjef for den keiserlige livgarden i 

datidens Bysants rundt 1040. Vår reise 

går til Gloria Hotels & Resorts i Belek, 

sydvest i Tyrkia. Den blir betydelig 

fredligere, mens minst like suksessrik 

for deltagerne! 

Bare Gloria! 

Drømmer du om det gode livet ved 

Middelhavet, er Gloria stedet. Dette er 

blant de beste destinasjonene i Tyrkia, 

og antagelig den aller tryggeste. Nærmere 

paradiset kommer du ikke i dette 

livet. Stedet er et eldorado for latsabber 

og livsnytere. Stranden foran hotellet 

er et syn, ”badelandet” kan måle seg 

med selveste Badeland i Bø i Telemark, 

og de øvrige tilbudene omfatter alt 

fra tennis til pilkasting og lommetennis. 

I tillegg er området så gigantisk at 

man kan finne sitt eget fristed, og nyte 

freden og roen for seg selv. 

Svigermor og Evensen 

Gloria er unik i fleksibilitet. Her finnes 

alt fra enkle dobbeltrom til store suiter 

Slik bestiller du 

Bli med Audhild, Harry Martin, og Tore Henning fra Seniorsaken, og vår 

samarbeidspartner Scandinavian Senior Programs til Tyrkia i høst. 

Ring Trygve Willersrud på telefon 911 24 007 og bestill turen i dag. Førstemann 

til mølla får de billigste flybillettene og de beste rommene. I tillegg får 

de første som bestiller et Tyrkisk bad, slik Sigurd Jorsalfare fikk i år 1111, 

og undertegnede fikk i februar i år. 

Oslo Gardermoen søndag 10.10.2010. Ålesund/Vigra mandag 11.10.2010. 

Stavanger/Sola mandag 11.10.2010. Bergen/Flesland lørdag 9.10.2010. 

Trondheim/Værnes lørdag 9.10.2010. 

14 dager: kr 14 990,- pr pers i dobbeltrom, alt inkludert, også flyreisen. 

7 dager: kr 9 790,- pr pers i dobbeltrom, alt inkludert, også flyreisen. 

og egne villaer. Uansett hvor mange 

svigermødre, barn, barnebarn eller 

ektefeller man måtte ha, finner man 

romløsningen på Gloria. Tyrkisk vennlighet, 

stil, eleganse og profesjonalitet 

går som en rød tråd gjennom hotellet. 

I prisen inngår nydelig frokost, lunsj- og 

middagsbuffet. Øl, vin og mineralvann 

er inkludert til lunsj og middag. Gratis 

flaskevann under hele oppholdet. I tillegg 

får vi 25% rabatt på alt vi handler 

på destinasjonen – til og med i baren. 

Vi betaler med nøkkelkortet, og gjør 

opp for det vi har handlet ved avreise. 

Tyrkisk bad 

Både Sigurd Jorsalfare og Harald 

Hardråde skrøt fælt av sine badeopplevelser 

i Tyrkia. Det gjør vi også. For 

første gang på 6o år ble vi vasket, og 

skrubbet fra topp til tå, med hampvott 

og duftende oljer. De tyrkiske massøsene 

har tusenårig erfaring, og heller 

vann over dampende kropper fra de 

samme sølvmuggene som ble brukt på 

Jesu tid. Sangene de synger er også 

eldgamle, og man føler seg hensatt til 

sakrale omgivelser. Nærmere himmelen 

er det vanskelig å komme, i hvert fall 

for en stivfrossen nordmann som aldri 

før har tatt Tyrkisk Bad. Ingen, absolutt 

ingen må reise hjem fra Tyrkia uten å ha 

prøvd det.

kia med Seniorsaken! 

Kultur og natur 

Eldgamle kulturer ligger som perler på 

en snor i Tyrkia. Landets historie strekker 

seg svært langt tilbake i tid. Eufrat- 

og Tigrisdalen har hatt jordbruk lenger 

enn noe annet sted på jorden. Ikke rart 

at landet bugner av frukt og grønnsaker, 

som hver mandag og torsdag blir 

budt frem på torget i Manavgat. Handelen 

er livlig og inntrykkene mange. 

Torghandlerne er stolte og staute. De 

frembyr sine egenproduserte varer på 

en måte som verken RimiHagen eller 

RemaReitan er i nærheten av, og til priser 

som vi nordmenn bare kan drømme 

om. Naturen kan virke karrig og tørr. 

Torghandlerne kan virke fattigslige og er 

ofte gamle og tannløse, men de ”biter” 

fra seg med kjappe replikker og varme 

smil. Sykehjem og omsorgsboliger har 

de aldri hørt om, de lever av naturen, 

og selger sine grønnsaker til de dør. 

Ønsker du en helsesjekk, nye 

tenner, eller nye briller? 

Ta kontakt med Trygve J. Willersrud 

på telefon 911 24 007 i 

god tid før avreise. Dersom du har 

behov for personlig assistanse 

under oppholdet, er det best om 

du har med din egen assistent. 

Men vi prøver å hjelpe deg også 

med dette om nødvendig. 

nytt vikingtokt til tyrkia Side 43

Side 44 naturperlen rheinland-pfalz 

Rheinland-Pfalz 

Varme, vennlighet og velvære, ruiner, riddere og romersk påvirkning, utsøkt mat og vin, 

sykkel- og vandrestier, historie og kultur – alt fins her i hjertet av Tyskland. 

Tekst: Merethe Kvikne 

Delstaten Rheinland Pfalz ligger lengst 

vest i det som het Vest-Tyskland og 

består av ni regioner. Sentralnervesystemet 

er den mektige Rhinen med 

sideelevene Nahe, Lahn, Mosel og 

Ahr. Dette er for oss nordmenn en mer 

ukjent del av landet, men her venter 

ferieperler og -opplevelser på rekke og 

rad. 

Halvannen times kjøretur vestover fra 

Frankfurt bringer deg til St. Goarshausen 

på Rhinens østbredd, bare tre–fire 

minutter med ferge over til St. Goar på 

vestsiden. Herfra er veien kort til Oberwesel, 

byen som er berømt for sine 

gamle tårn og sin gode vin. Et ypperlig 

utgangspunkt for et besøk i det som 

kalles Mittelrhein (Midtre-Rhinen). 

Rik historie 

”Oberwesel er blant de Rhin-byer som 

har lidd mest når det har rast kriger. 

Den gamle bymuren bærer spor etter 

kanon- og geværkuler. Som om den 

var av gammelt pergament kan man 

telle gjennomslagene fra erkebiskopen 

av Triers tunge kanonkuler i jern, Ludwig 

den 14.s musketérammunisjon og 

skyts fra våre revolusjonstropper. I dag 

minner Oberwesel mest om en gammel 

soldat som helst vil være vinbonde. 

Byens rødvin er for øvrig utsøkt…” står 

det å lese i Victor Hugos notater fra 

hans reise langs Rhinen i 1838. 

Men byens og omegnens historie går 

mye, mye lenger tilbake. I sin tid (50 

f.kr.) døpte kelterne området for Vasavia. 

350 år senere var romerne herrer, 

de ble etterfulgt av frankerne. Keiser 

Otto den første overlot (Ober)Wesel 

med livegne til det senere erkebispesetet 

Magdeburg i 966. I 1166 var herskeren 

selveste Fredrik Barbarossa. 

En 65 kilometer lang strekning av Mittelrhein, 

fra Bingen til Koblenz, med 

vakre landskaper og et 50-talls borger 

og slott, er så rik på kulturminner at 

Unesco satte den på Verdens Kulturarv-liste 

i 2003. 

Det kjente Lorelei 

Sagnomsuste Lorelei ligger på denne 

strekningen og har fått nytt besøkssenter 

med park som gir spennende 

glimt av livet i Mittelrhein-dalen, både 

hva gjelder mytene, geologien, floraen, 

faunaen, elvetrafikken, menneskene i 

området, vinproduksjonen og reisevirksomheten. 

Ingen dårlig idé å starte en 

rundtur her. 

Mytene rundt Lorelei holdes levende 

den dag i dag av det uforklarlige 

samspillet mellom klippen, ekkoet og 

elvens strøm og brusing. Uten disse 

naturfenomenene ville Lorelei vært 

null og niks. Men lidenskap, kjærlighet, 

skjønnhet og erotikk ligger i luften, 

så også død, fordervelse og angst for 

kvinnelighet fra det hinsidige. Det parres 

med lengselen etter tilfredsstillelse 

og lykke, en søken mot alt vellykket, og 

tanken på alle ofre. Enhver tid har sine 

uttrykk for lengsler og ønsker, disse er 

våre i dag. Det er det som fortsatt gir liv 

til Lorelei. 

Brosjyren ”Cultural Routes 2005 – 

Romans, Knights and Romanticism” 

viser vei til arrangementer og steder der 

romere, riddere og romersk påvirkning 

har satt dype spor i Rheinland-Pfalzs 

kulturlandskap. De er i overflod, og de 

kan oppleves året rundt. 

Gjestfrie vingårder 

Vin var det romerne som i sin tid introduserte 

i denne delen av Europa, og 

vinfestene tar helt av hver eneste høst. 

Vinbøndene slår dørene opp og tar 

imot turister. På mange gårder kan man 

bo, spise utmerket mat og selvsagt, 

drikke god vin. De er ofte familiedrevne 

og blir derfor spesielt hyggelige og 

personlige. Brosjyren ”Geniessen & 

Erleben Im Romantischen Rheinland 

Pfalz” gir god oversikt. Det gjør også 

nettstedet www.tafelrunde-landrestaurants.de 

Landgasthaus Blücher, drevet av 

familien Fetz i søvnige, lille Dörscheid 

bei Kaub, er ett av dem. Ikke sjelden

or det nordmenn her, for bare noen 

kilometer unna ligger det en fabrikk 

som produserer isoporkasser for norsk 

fiskeindustri. Familien produserer viner 

av meget høy kvalitet og brenner spennende 

likører og schnaps. Smaksprøvene 

er rause, og det er varer å 

få kjøpt; rett fra vinbonden blir prisen 

ekstra gunstig. 

Vandrere og syklister som ferdes på de 

mange veiene gjennom vakre landskap, 

utgjør hovedtyngden av gjestene hos 

Fetz-familien. Deres trivelige gjestehus 

ligger ved den berømte turveien 

Rheinsteg, som slynger seg nedover 

Rhindalen fra Bonn til Wiesbaden. 

Familien Fetz’ devise lyder som følger: 

”Kom som gjest, vær vår venn, kom 

gjerne igjen.” 

Berømt for mat og vin 

Schönburg slott troner på en fjelltopp 

ved Oberwesel og har gjort det i over 

tusen år. Herfra er det en utsikt av Guds 

nåde over Rhinen med omland. Vil du 

ikke bo her og sove i kjempeseng med 

fire solide sengeposter, så unn deg i det 

minste et besøk, gjerne med middag. 

Familien Hüttl har gjort Schönburg

Side 46 naturperlen rheinland-pfalz 

viden berømt for maten og vinen, og 

det fortjener restauranten deres å være. 

Her må man bestille bord i forveien. 

Lokalt fenalår med sprø salat, snittebønne-suppe 

med friske urter, hovedrett 

av sprøstekt fisk fra Bodensjøen 

med bl.a. fenikkelterte og bakte kirsebærtomater, 

etterfulgt av ferskenpuré 

med hjemmelagd bringebæris og ditto 

nøttesjokolade, alt med utvalgte viner 

til, gjorde slett ingen skam på etablissementet 

og omgivelsene. 

En kjølig aften kan slottets gedigne 

riddersal være det beste stedet å 

innta gourmetmåltidet, men langt å 

foretrekke er en av terrassene mot et 

bakteppe av glødende aftensol, etterfulgt 

av fløyelsmørke og tusener lys 

fra elvebåter og landsbyer langt, langt 

nede. Man kan bli romantisk av mindre. 

Restaurant Römerkrug, som i tillegg 

driver hotell, ligger nede i Oberwesel og 

kan også anbefales varmt. 

Kurbyen Kreutznach 

Naheland er en av Rehinland-Pfalzs ni 

regioner, den omgir elven Nahe som 

møter Rhinen ved Bingen. Naturskjønnheten 

og roen gir fred i sjelen, kulturen 

og historien er legendarisk, og også 

her er det nytelser både for sjelen og 

ganen. Syklistene og vandrerne finner 

sine eventyrlige veier. For de mer 

bedagelige av oss er Bad Kreutznach 

å anbefale. I sin tid var denne kurbyen 

forbeholdt keisere, konger og høyadel. 

Men etter de to verdenskrigene kunne 

vanlige tyskere, ved henvisning fra lege, 

få opphold med full pensjon, losji og 

alle typer behandling i tre–fire uker, det 

hele betalt av tysk sykekasse. Tenk på 

det, varme bad i duftende bassenger, 

eller i legende gytjepøler, massasje og 

alt vi i dag finner i spa-anlegg rundt om, 

det fikk de på sykekassens regning. 

Og ikke bare det, de kunne få det hvert 

tredje år, om legen så ville. Slike luksustilbud 

tilhører også til en svunnen tid. 

Men spa-anleggene ligger her fortsatt. 

Hit kommer besøkende fra hele verden. 

Karl Marx giftet seg i Bad Kreutznach 

i 1843, i 1948 møttes forbundskansler 

Konrad Adenauer og president Charles 

de Gaulle her og signerte samarbeidsavtalen 

mellom Tyskland og Frankrike. 

Det har gjort byen berømt. 

Romersk sus 

Römerhalle med tilstøtende park og 

villa, bare noen minutters gange fra 

sentrum, er Bad Kreutznachs unike, 

historiske skattkammer. Museet er reist 

over deler av en vel bevart, romersk 

garnisonsbygning som stammer fra 

det andre århundre etter Kristus. Det 

er slik konstruert at besøkende gis en 

fantastisk følelse av å befinne seg i 

romertiden, uten at de kommer så tett 

på sjeldne mosaikker og monumenter 

at de kan bli ødelagt. 

Alt er usedvanlig vel bevart, hele utgravingsområdet 

er på 6000 kvadratmeter. 

Under mosaikken er det romerske 

oppvarmingssystemet restaurert slik 

det opprinnelig så ut. Mosaikken gir 

levende bilder av gladiatorkamper, 

dyrefangst med felle og også kamper 

mellom eksotiske dyr, sterke og 

levende inntrykk av romerske sirkus. 

Av edleste merke 

Vinvandringer arrangeres med bespisning 

og overnattinger for dem som 

helst ikke vil finne frem og velge selv. 

Nahe er kjent for svært gode og litt lettere 

viner. Maten er her, som i resten av 

delstaten, meget velsmakende. Et sted 

med et meget godt renommé heter 

Historischer Landgasthof Zur Traube 

og ligger i Meddelsheim. Restauranten 

kan minne om et fransk brasseri, 

men maten er som på en femstjerners 

restaurant. 

Nahe-regionen er dessuten berømt 

for sine edelstener. Her fins det en 

Edelsteinstrasse som fører deg blant 

annet til Edelsteinmuseum i Idar-Oberstein. 

Videre kan du som er opptatt 

av gemmologi, dra til Kempfeld, der 

det fins noe så enestående som en 

edelstenshage. Og er ikke dette nok 

til å gjøre ferien i Rheinland-Pfalz til en 

lise for kropp, sjel og gane, så kan du, 

hvis du har tro på edle steners helbredende 

kraft, avslutningsvis hengi deg 

til edelstensmeditasjon i Fischbach. 

Edle stener, edle viner, edle mennesker 

og deilig mat. Når naturskjønnheten 

er ramme rundt alt dette, blir ferien av 

edleste merke.

Vi har noen tyske venner som er blitt 

så gamle at de trenger hjelp til både 

det ene og det andre. De har en stor 

leilighet som de hittil har klart å holde i 

orden. Hver fjortende dag kommer en 

rumensk hushjelp og foretar en grundig 

rengjøring. Men hushjelpen kan ikke 

noe som helst om det som de to eldre 

er blitt mest avhengig av, nemlig datamaskinen. 

Ikke bare er PC-en deres vindu mot 

verden. Der henter de nå like mye 

nyheter som de ser på TV. Men det 

er også forbindelsesleddet til foreninger 

og til eldresenteret i bydelen. 

Vil de vite hvor og når det skjer noe 

de gjerne vil være med på, taster de 

bare på PC-en. De bruker e-mail til å 

korrespondere med familie, venner og 

bekjente, selv om de synes det er hyggelig 

å gå til postkontoret der de også 

treffer naboer og andre som holder 

dem orientert om stort og smått. 

Banktjenester på PC 

Men de klarer ikke å bruke PC til å 

ordne alle sine forbindelser med banken 

- innbetalinger og andre transaksjoner. 

Jeg må innrømme at det gjør 

heller ikke jeg; resten av familien synes 

visst jeg er blitt en dinosaur. Hvis våre 

Berlin-venner dessuten får problemer 

med dataanlegget, er det dyrt å tilkalle 

teknikere. Da er det de må ringe sønnen. 

Men han bor i en annen by, og det 

tar ham et par timer med bil å komme 

til de gamle. 

Vi kjenner også noen andre gamle 

som fortsatt kjører bil og ikke har noen 

problemer med å få legeattest slik at de 

beholder sertifikatet. Men de behersker 

ikke det kompliserte dataanlegget som 

deres nye bil egentlig er. Også i dette 

tilfelle kan de tilkalle hjelp, men det er 

dyrt og det er lang ventetid. Svigersønnen 

deres er en fantastisk kombinasjon 

av bilmekaniker og datatekniker og han 

hjelper dem gjerne. De stiller til gjen- 

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Gjensidig generasjonshjelp 

gjeld opp for barnebarna når foreldrene 

skal ut en kveld eller vil ta seg en weekenedtur 

alene. Her fungerer det slik det 

skal være. Det blir altså en toveistrafikk. 

Bestemor Godhjerta 

Det går ikke en uke uten at min kone 

tar seg av ett eller flere av våre mange 

barnebarn. Det gjør hun mer enn 

gjerne. Hun tegner og maler med dem, 

hun synger med dem, de spiller instrumenter 

sammen og gjør mye annet. 

Men det viktigste er at hun tar seg tid til 

å snakke om dem og ikke minst hører 

hun på alt det de har å si. Min kone er 

stadig like overrasket over hvilke tanker 

de små gjør seg, og hun er bekymret 

for at denne kreativitet og originalitet 

senere skal bli uniformert av skole og 

samfunn. For henne blir det en da capo 

av den tid da våre egne barn var små. 

Bestemors kjøreskole 

I tillegg til alt dette og mye mer skal hun 

snart begynne å kjøre med de eldste av 

våre banebarn. Hun lærte alle vår barn 

det som skulle til for å ta sertifikat. Nå 

er det to utenlandske svigerdøtre som 

står for tur. Ikke bare spares det penger 

på denne måten; det er blitt prohibitivt 

dyrt å ta sertifikat i Norge. Men det gir 

henne også anledning til å snakke med 

svigerdøtrene uten all den forstyrrelse 

som er normal hvis barna og resten av 

familien er til stede. 

Ut i naturen med gamlefar 

Hvor kommer så oldefar og bestefar 

inn i denne idyll av gjensidighet? Jeg 

må innrømme jeg er en sinke i forhold 

til min kone, og ikke på noen måte så 

tålmodig. Men jeg fisker året rundt og 

tar gjerne med barnebarn og snart 

oldebarna når det er vær og ”føreforhold” 

til det. I det hele tatt blir det 

min oppgave å gi alle generasjoner i 

vår storfamilie kjærlighet til naturen. 

De er alle blitt friluftsmennesker uten 

å være heseblesende joggere som 

knapt ser en blomst eller fugl underveis 

i sitt travle løp. Jeg kan mye om fauna 

og flora og ikke minst tresorter. Fra 

speider`n har jeg fortsatt et sirlig brett 

med avskårede grenbiter og navn på 

artene. Livet i fjæra ved sjøen er jeg 

nesten ekspert på. Dessuten er jeg 

verdens beste skrønemaker. 

Soppesanking og ikke minst tilberedelse 

har jeg lært av min russiske 

svigerdatter. Det er nesten en vitenskap. 

Min japanske svigerdatter viser 

meg hvordan jeg kan lage sushi av 

den beste fisken jeg trekker opp. Ingen 

sushi-restaurant i byen kan konkurrere 

med henne og med vår ballett-sønn 

som har spist sushi og annen seafood 

over hele verden. 

Hvor er tante Ilse? 

Men tilbake til mine tyske venner. De 

forteller at før i tiden var det alltid en 

tante Ilse som man kunne tilkalle dersom 

man trengte hjelp i alderdommen. 

Men nå er det vanskelig å finne noen 

tante Ilse, og dersom hun eksisterer, 

så er hun tusenvis av mil vekk som 

backpack-turist i Sør-Amerika eller 

deltar på et selvrealiseringskurs i India. 

Da er det barn og barnebarn som må 

steppe inn hvis disse bor i noenlunde 

rimelig avstand. 

Denne gjensidige avhengighet av 

hjelp er altså ikke blitt mindre med 

urbanisering og et moderne samfunn 

med stadig flere teknologiske hjelpemidler 

og alle slags typer organisert 

assistanse. Vi lever lenger, og det 

øker behovet for visse typer hjelp. Siden 

det blir flere skilsmisser i høy alder, blir 

det også flere enslige. I mange tilfeller 

jeg kjenner til, er det ikke en gang 

den fysiske hjelp som er den viktigste, 

men at ensomme gamle får noen å 

snakke med. Kanskje man skulle ha 

flere ”samtalepartnere” i den offentlige 

eldretjeneste, ikke bare folk som vasker 

opp, gjør storrengjøring og passer på at 

man får de riktige medisiner. 


AKERSHUS 

HEDMARK 

HORDALAND 

OPPLAND 

OSLO 

ROGALAND 

VESTFOLD 

ØSTFOLD 

PRIVATE OMSORGSTILBUD 

ASKER OMSORGSTJENESTE 

Asker Omsorgstjeneste er et ekstra tilbud til de kommunale omsorgstjenester, slik at brukere 

som trenger mer omsorg og hjelp vil kunne benytte våre tjenester. 

Tlf 97 97 57 42 • post@askeromsorgstjeneste.no • www.askeromsorgstjeneste.no 

CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG 

Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp. 

Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

PRIMA OMSORG 

Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 

asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 

Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 

www.primaomsorg.no • follo@primaomsorg.no 

AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP 

Tlf: 61 22 20 00 

post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no 



Tlf.: 98 29 77 80 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

HJELP I HJEMMET AS 

Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. 

Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no 

AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP 

Tlf: 61 22 20 00 

post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no 

ATTENDO CARE HJEMMETJENESTE 

Hjemmehjelp og private servicetjenester. Kompetanse - Engasjement - Hjelpsomhet 

Tlf. 23 22 36 00 • hjemmetjeneste@attendo.no • www.attendo.no 

CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS 

Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 

www.pleieomsorg.no 



Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

PRIMA OMSORG 

Maridalsveien 300, 0872 Oslo, tlf: 23 00 70 30 

oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

SENIORSTØTTEN 

Varm omsorg i hjemmet. Faste pleiere til faste tider. Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg og Bergen. 

Tlf: 934 02 400 • kontakt@seniorstotten.no • www.seniorstotten.no 



Tlf.: 98 07 37 90 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

HJEMMEOMSORG AS 

Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger 

Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no 

PRIMA OMSORG 

Austerheimkroken 2 b 4050 Sola, Tlf: 51 31 85 55 

rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 

Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33 

vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 

Moss, Tlf: 69 27 00 00 

ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

STC OMSORG 

Værftsgata 1 C, 1511 Moss, Tlf: 40 00 67 15 

post@stcomsorg.no • www.stcomsorg.no 

“med hjerte på rett sted`”

DENNE FLAGGSTANGEN 

ER RETT! 

Hva skjer med synet vårt i løpet av livet? 

At rette linjer blir krokete er et varselsignal om øyesykdommen 

”aldersrelatert makula degenerasjon” (AMD). 

Hva er dette og hva kan gjøres? 

Gratis informasjonsmøte: 

• Foredragsholder: 

dr. Per Bjørn Stordahl 

Overlege, en av landets fremste øyespesialister 

• Møteleder: 


daglig leder i Seniorsaken 

• Underholdning: 

Flettfrid Andresen som fortsatt er i «sin beste 

overgangsalder» 

Rolv Wesenlund byr på «Et lite wienerbrød, fra 

Størens bageri» 

Tirs 25. mai kl. 18.00-20.00 

Britannia Hall, Trondheim 

Vi spanderer kaffe og wienerbrød før møtet. 

Vær tidlig ute! Ta gjerne med venner og kjente! 

Tlf: 22 36 43 00 

Møtet er støttet av & 

25. mai 

Britannia Hall, Trondheim 

Velkommen!


Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Tok bronse med ribbeinsbrist 

17 63 31 69 7 93 55 2 86 42 25 

Egentlig 

Sølvmedaljør 

60 50 9 24 99 84 7 73 4 

Fyll ut og fi nn løsningen: 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Vinneren kan nå velge mellom 

boken “Samtaler om Lykken” 

av Seniorsakens informasjonssjef 

Dag Bredal, boken ”Det nye 

livet” av Rolv Wesenlund 

eller et førstehjelpsskrin. 

Dramatisk kursendring 

88 10 54 49 71 16 78 4 37 

Automatlåteboks 

29 66 1 33 77 96 53 18 43 58 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

13 62 3 39 98 46 75 68 97 27 8 82 41 18 34 6 91 56 23 12 

Ulystpreget jobb 

31 54 89 21 48 40 36 69 59 15 5 9 

Slørete 

83 67 61 70 54 18 31 20 

Knep alpinsølv i OL 

Bruningskilde 

35 80 30 65 22 95 2 52 8 19 47 10 16 

Ansiktsvrier Skattekiste 

90 26 32 14 36 87 44 47 

Lynvingen 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 

45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 

68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 

Send løsningen innen 17. mai 2010 og vinn boken 

”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et 

førstehjelpsskrin. 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

, 

41 72 92 48 38 57 79 97 28 64 

Vårlig konstruksjon 

76 94 65 45 7 82 59 77 74 51 34 31 81 26 11 85 9 

Vinner av ordleken i Senior 1/2010 

, 

87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 

“Flotte premier venter på dem som styrker 

Seniorsaken gjennom aktiv verving av venner og 

bekjente” var løsningen på Ordleken i Senior 1/2010, 

og det var John Grande, Tampereveien 4a, 

7020 Trondheim som vant. 

Den pensjonerte verftsarbeideren, som har jobbet 

på Ørens og Trondheims Mekaniske Verksted, gleder 

seg til å få Dag Bredals bok ”Samtaler om lykken”, og 

til at Seniorsaken kommer til Trondheim for å holde 

Folkemøte.

Slik slåss vi! 

Seniorsaken er en partipolitisk 

uavhengig forening av frivillige 

medlemmer. 

Jo flere vi er, desto mer 

tyngde kan vi legge i de 

sakene vi fremmer. 

På siste side i magasinet 

finner du en kupong. 

Bruk den – bli en av oss! 

Dette slåss 

vi for! 

Nr. 5 03- 2007 

Seniorsaken har åpnet for at firmaer eller organisasjoner 

kan melde seg kollektivt inn i Seniorsaken. Medlemskapet 

virker som et støttemedlemsskap og koster kroner 490,- 

per år. Firmaet eller organisasjonen vil motta ett eksemplar 

av Seniormagasinet mens Nyhetsbrevet vil bli sendt til 

alle innmeldte e-postadresser. 

Bli støttemedlem. Bestill et ”Organisasjonsmedlemskap” i 

dag! Ring oss på 22 30 43 00 eller send e-post til 

Seniorsaken@kundeogmedlem.no 

Medlemssider 

SENIOR på jobben, eller 

i foreningen! 

Navn 

Adresse 

Org. Nr. 

Epost 

Tlf. 

Klipp ut og send til Seniorsaken, 0090 Oslo 



Velg riktig 

strømavtale! 

Benytt deg av vår populære strømavtale 

gjennom NorgesEnergi. 

Det kan være mye å spare på å velge 

riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter 

strømleverandør for deg. Enkelt og greit! 

Velg mellom: 

Topp 5-garanti 

Vår flytende pris får du med en Topp 

5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til 

våre medlemmer. Garantien sikrer deg 

at du alltid vil ha en rimelig strømpris. 

Spotpris 

Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften 

til spotpris (markedspris). Stadig flere 

strømkunder går over til spotpris. 

Sjekk hvilken strømavtale du har på den 

siste fakturaen fra din strømleverandør. 

Ta kontakt med kundesenteret på 

22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne 

den strømavtalen som passer best for deg.

Plasserings- 

konto med super 

innskuddsrente 

Sammen med Bank2 har vi et unikt 

tilbud på innskudd for deg som er 

medlem i Seniorsaken: 

• Topp 3 Rentegaranti 

• Inntil 3,20 % rente p.a. (pr. 09.03.2010) 

• Ingen uttaksbegrensninger 

“ 

Forsikring 

Medlemssider Nr. 2-2010 

Seniornytt på 

e-post. Vi trenger 

mailadressen din. 

Få de ferske nyhetene 

rett hjem på PCen. 

Bli orientert og hold 

engasjementet oppe. 

Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre 

gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan 

ha interesse av den. 

Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no 

Gratis juridisk rådgivning 

Advokat Audhild Freberg 

Iversen venter på din telefon. 

Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid. 

I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. Bank2 er i likhet med de 

øvrige norske banker medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. 

Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag. 

Hver onsdag sitter advokat 

Audhild Freberg Iversen klar 

til å ta Seniorsakens juridiske 

rådgivningstelefon. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har 

rett til en halv times gratis 

juridisk rådgivning innenfor 

familierett, arv og skifte. Når 

sakene krever lengre tid, kan 

Audhild Freberg Iversen ta 

saken, da til Fritt rettsråds lave 

salærsatser. Spar penger og 

unngå familiekonflikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Telefon 975 25 907 

for mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00 

(Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev) 



Seniortilbud 

Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med 

BENSIN OG 

DIESEL 

36 øre/l i rabatt første år, 

deretter i henhold til forbruk. 

For ytterligere informasjon, 

se www.tic.no 

Inntil 

36 øre 

RABATT 

BYGGEVARER 

Mellom 10–30% rabatt på 

diverse byggevarer. 

Inntil 

30 % 

RABATT 

Ragnar Næss, Stabekk 

TAKSENTER 

Rabatt på produkter til 

tak. Se www.tic.no for 

oversikt over rabatter 

og produktgrupper. 

Inntil 

55 % 

RABATT 

NETTBUTIKKEN 

DEAL 

Inntil 25% rabatt på alle varer. 

Inntil 

25 % 

RABATT 

BRANN- 

SIKKERHET 

Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. 

Se www.tic.no 

for oversikt over rabatter 

og produktgrupper. 

Inntil 

30% 

RABATT 

HERREKLÆR 

Vic Nordseth gir 15 % på 

ordinære varer. Høy kvalitet, 

kjente merkevarer. 

Alltid 

15 % 

RABATT 

BILUTLEIE 

I Norge og hele Europa 

– 15% Andre kontinent – 

10% 

10-15% 

RABATT 

LEFDAL 

Mellom 5–20 % rabatt på 

elektriske installasjoner 

og materiell. 

Inntil 

5 - 20 % 

RABATT 

For mer informasjon, 

gå inn på www.tic.no 

JURIDSK 

BISTAND 

Individuell juridisk 

bistand, 19 - 25% rabatt 

Inntil 

25 % 

RABATT

KAKTUS.NO 

LA STÅ! 

FRIPOLISESKOLEN 

FRIPOLISER HOS 

SILVER HAR EN 

GARANTERT 

MINSTERENTE 

I 2009 oppnådde Silver best avkastning på fripolisene; hele 11,5%! Det er faktisk det samme hvor du har fripolisene 

dine i dårlige tider med generelt dårlig avkastning, de har nemlig en garantert minsterente på 3 eller 

4%, avhengig av avtalen. De store forskjellene i avkastning vises først når tidene blir bedre – som 2009. 

I motsetning til de store selskapene hadde Silver økonomisk ryggrad og vilje til å sitte med penger i aksjefond 

selv om tidene var dårlige. Slik fi kk våre kunder med seg oppgangen i aksjemarkedet da den kom. 

FAKTA OM FRIPOLISER: 

En fripolise er en pensjonsavtale der innbetalingen ble avsluttet før pensjonsalder, vanligvis som følge av et 

avsluttet arbeidsforhold. Selv om du allerede mottar pensjon, kan avtalen fl yttes til Silver hvis avtalen er en 

fripolise. Pensjonsavtalen fra siste arbeidsgiver kan ikke fl yttes. Fripoliser kan også være fra pensjonsordninger 

du selv har spart på. Sparte du til egen pensjon, og avsluttet sparingen da skattefordelen ble fjernet, ble avtalen 

omgjort til en fripolise. 

FAKTA OM SILVER: 

Silver Pensjonsforsikring er et norsk livsforsikringsselskap, etablert i 2005. Bak Silver står noen av de 

fremste industri- og fi nansmiljøene i Norge: Norsk Hydros Pensjonskasse, Åge Westbø (grunnlegger av Skagenfondene), 

Grieg-gruppen, Selvaag-gruppen, KLP, Oslo Pensjonsforsikring m.fl . Vi er et lite og effektivt selskap 

med kun 17 medarbeidere og ett kontor i Oslo. Siden vi er underlagt de samme strenge konsesjonsreglene som 

de store, er det like trygt å ha pengene hos oss. 

Vil du vite mer? Du fi nner mye informasjon på våre websider www.fripolisen.no. 

Der kan du også fl ytte fripolisene dine til Silver. Eller ring oss gjerne på telefon 4830 4000. 

Samle fripolisene hos Silver i dag – Norges eneste fripolisespesialist. 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

11,5 % 

SILVER 

SILVER 

Medlemssider Nr. 2-2010 

Avkastning 2009 

Kilde: Tallene er hentet fra 

selskapenes egne regnskaper 

pr. 31.12.2009. Du finner dem 

igjen der hvis du vil sjekke om 

det virkelig kan stemme 

5,0 % 4,5 % 

VITAL STOREBRAND 

100413_Seniormagasinet_220x307.indd 1 13.04.10 13.45

B returadresse: 


v/kom - Pb 4 - 4349 BrYne

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?