Humanoider - Nysgjerrigper

Få blir født under barskere forhold enn keiserpingvinen.
Pingvinungene vokser opp i Antarktis – verdens kaldeste
og mest forblåste kontinent.
TEKST: MARIANNE LØKEN
Hver vinter møtes tusenvis av voksne
keiserpingviner ved iskanten og
vandrer milevis innover i landet. De
er alle på utkikk etter en make de kan
pare seg med. De flørter og gjør seg til
for hverandre.
Passes av far
Starten på hekkesesongen finner sted
i mars mens vinterstormene herjer
som verst. Egget legges i mai måned.
Omtrent to måneder senere klekkes
det, og ut kommer en fjærkledd
pingvinunge. Men før egget klekkes,
blir det godt voktet av pingvinfar.
Det er faren som ruger ut egget, mens
pingvinmoren vender tilbake til sjøen,
for å spise seg god og mett.
Forskere som har fulgt keiserpingvinene
på nært hold, kan fortelle at
rugingen foregår på en helt spesiell
måte. Pingvinpappaen står rett opp og
ned i nesten ni uker mens egget ligger
i en rugepose over føttene. Han må
vokte egget med nebb og klør og være
veldig forsiktig så det ikke fryser. Med
temperaturer helt nede i 70 blå grader
er det lett å forstå at egget kan fryse.
Mister pingvinfaren egget, må de
nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang tøff oppvekst
Keiserpingvinen beskytter
ungen sin godt mot kulde og
truende farer. Ungen ligger i
rugeposen over føttene.
FOTO: CORBIS/SCANPIX
vente et helt år til neste hekkesesong.
Pingvinhunnen legger nemlig bare ett
egg i året, så her gjelder det å passe
godt på.
Mor overtar stafettpinnen
Like etter at egget er klekket i juli
måned, kommer pingvinmor tilbake
fra etergildet ved sjøen. Hun er mett
og klar til å ta fatt på den tøffe oppdragelsen
etter at pingvinfar har ruget
ut egget. Pingvinmor har med seg mat
fra sjøen til pingvinungen. Krill og annen
snacks er godt bevart bak i nebbet,
og den lille pingvinungen sluker grådig
i seg maten.
Etter mer enn to kalde vintermåneder
uten mat er hannen utrolig sulten og
skynder seg til havet – men først må
hunnen få overført pingvinungen til
sin rugepose. Dette må skje veldig
fort for at ikke ungen skal fryse i hjel.
Pingvinfar blir borte i en måned før
han vender tilbake til familien.
Farefull oppvekst
Når våren nærmer seg og isen smelter
kommer havet nærmere, og de voksne
pingvinene samler seg ved iskanten for
å bade i sjøen. Pingvinungen gleder seg
også til å stupe uti, men først må den
få vanntette fjær. Hopper pingvinen til
sjøs før fjærdrakta er vanntett, vil den
synke til bunns som en stein. I mellomtiden
må pingvinungene passe seg
for farene på land når de leker ute på
isen. Alle pingviner frykter rovfuglenes
skarpe nebb. Særlig er albatrossen og
fuglen tjuvjo skumle, for de er alltid
på jakt etter pingvinunger. Tjuvjoen
minner om en stor måke, men er mye
farligere.
Endelig voksen
Et halvt år gammel er keiserpingvinen
endelig klar for sitt aller første isbad.
Fjærdrakten er vanntett og pingvinen
kan fange sin egen mat, men også i
havet lurer mange farer. Pingvinen må
særlig passe seg for leopardselens digre
kjeft og kraftige kjever. Leopardselen
er en dyktig jeger som følger nøye med
på pingvinflokken. Det er neimen ikke
greit å være pingvin i Antarktis.
Etter at keiserpingvinen har lært seg å
fange sin egen mat i havet, er den overlatt
til seg selv i fem til seks år – helt til
den plutselig dukker opp sammen med
andre keiserpingviner og starter en
ny vandring over isen for å sikre neste
generasjon keiserpingviner.