Potensialet for produksjon og bruk av biogass som - NTNU

3 Faktiske forhold i Trondheimsregionen
Dette kapittelet omhandler hva som finnes av ressurser til biogassproduksjon i Trøndelag,
foretak som allerede produserer biogass, eller planlagte anlegg for biogassproduksjon, samt
andre momenter som er relevante i så måte.
3.1 Avfall
Husholdningene genererer en del avfall som det er aktuelt å behandle anaerobt for
biogassproduksjon. Det er først og fremst matavfall som er aktuelt, fordi dette er den lett
nedbrytbare fraksjonen av husholdningsavfallet. Hageavfall o.l. er i utgangspunktet
interessant, men har lavere energitetthet og finnes i mindre kvanta.
3.1.1 Søppelsorteringen i Trondheim i dag
I Trondheim finnes det hovedsakelig seks avfallsfraksjoner som sorteres og hentes; restavfall,
plast, papp og papir, glass og metall, tekstiler og farlig avfall. Det er altså ingen egen
sorteringslinje for matavfall i Trondheim. Matavfallet inngår i restavfallet, som kjøres til
forbrenning på Heimdal Varmesentral (HVS), der energien fra forbenningen brukes til
fjernvarme. Trondheim Kommune har lav materialgjenvinningsgrad i forhold til andre
kommuner og har derfor et mål i sin avfallsplan om å øke andelen avfall som
materialgjenvinnes. Dette innebærer en vurdering om det er miljømessig og økonomisk
gunstig å materialgjenvinne matavfall, hovedsakelig ved biogassproduksjon. [Bratt, 2007].
3.1.2 Husholdningsavfall
Mengden av avfall fra husholdninger var i 2007 oppgitt til 33.000 tonn restavfall hvorav
9.700 tonn matavfall. Utsortert matavfall vil ikke være rensortert og må derfor sorteres
grundigere før det kan gå inn i et biogassanlegg. En regner derfor med at 10 % av matavfallet
går tilbake til restavfallet og til forbrenning [COWI og Norsas, 2008]. Ressursgrunnlaget fra
matavfall for et biogassanlegg blir derfor i størrelsesorden 8.730 tonn.
10