Potensialet for produksjon og bruk av biogass som - NTNU

More documents

Recommendations

Info

Rambøll evaluerte i 2007 ulike alternative drivstoff til bussdrift i Trøndelag, og kom fram til at biogass var det mest miljøbesparende drivstoffet. Rambøll vurderte de økonomiske besparelsene fra miljøeffekter ved bruk av biogass og naturgass som drivstoff opp mot merkostnadene fra bruk av disse (bedriftsøkonomisk effekt). Konklusjonen ble at de bedriftsøkonomiske merkostnadene ikke lar seg oppveie av miljøeffektene ved innføring av verken biogass eller naturgass som drivstoff, og at innføring av naturgass og biogass som drivstoff vanskelig kan ansees som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utsortering av matavfallet i Trondheim ble vurdert i 2008 av COWI og Norsas ved hjelp av livssyklusanalyse. De ulike scenarioene som ble vurdert var forbrenning på eksisterende fjernvarmeanlegg og tre scenarioer for anaerob utråtning; biogassproduksjon i Malvik, der biogassen går til elektrisitet og oppvarming av et slakteri, og biogassproduksjon i et eget anlegg på Heggstadmoen der biogassen enten brukes i fjernvarmeanlegget, eller oppgraderes til bruk som drivstoff. Konklusjonen fra prosjektet ble at forbrenning av matavfallet er det gunstigste i forhold til klimagassutslipp. Biogassproduksjon og oppgradering av gassen til drivstoff ga best resultater når det gjaldt smogdannelse og humantoksisitet. De underliggende forutsetningene for denne analysen kan diskuteres; dette gjøres nærmere i diskusjonsdelen. Forprosjektet Biogass Trøndelag fra 2009 var et prosjekt som skulle kartlegge ulike aktører innenfor biogass i Trøndelag, og å vurdere markedssituasjonen for biogass. Konklusjonen fra prosjektet ble at den samfunnsmessig beste utnyttelsen av biogass synes å være til transport til lands og sjøs, men at det foreligger en reell fare for at ingen produksjonsanlegg for biogass blir store nok til å kunne sikre en effektiv verdikjede fra råtnetank til forbrukssted, i og med at det er flere planlagte og reelle anlegg i regionen. Avfall Norge utarbeidet i år en modell for beregning av netto klimagassutslipp ved ulike behandlingsmetoder for glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp, papir og våtorganisk avfall. Modellen er, i likhet med COWI og Norsas’ miljøvurdering av matavfall i Trondheim, basert på LCA-analyse. Modellen er utviklet slik at det skal være mulig å tilpasse den for enkeltkommuner, ved å sette inn tall som er spesifikke for kommunen. Det er viktig å bemerke at modellen bare beregner klimagassutslipp, og sier ingen ting om andre miljøeffekter. Generelt viste resultatene at det er biogassproduksjon som gir de laveste klimagassutslippene. 15
3.3 Eksisterende og planlagte biogassanlegg i Trøndelag Det er flere eksisterende og planlagte biogassanlegg i Trondheimsregionen. Under følger en oversikt over disse. 3.3.1 Ecopro AS Ecopro AS er et selskap eid av interessenter i renovasjonsbransjen på Helgeland, i Nord- Trøndelag og Trondheim. Det er lokalisert i Verdal og produserer i dag biogass fra matavfall og slam fra 50 kommuner i regionen. Gassen benyttes til produksjon av elektrisitet (42 %) og varme (58 %). Anlegget tilfredsstiller de strengeste krav til behandling av biologisk avfall og kan derfor også ta imot døde dyr, fiskeriavfall, slakteriavfall, meieriavfall, bakterieavfall osv. [Ecopro, 2009]. I dag produseres det biogass i anlegget fra følgende avfallsmengder [Krogstad, 2009]: − 17.500 tonn/år kildesortert matavfall − 12.500 tonn/år avløpsslam − 2.000 tonn/år laksenilasje − 3.000 tonn/år diverse organisk avfall Trondheim kommune er ikke medeier i dette anlegget, og det sendes derfor ikke noe avfall til Ecopro fra kommunen. Ecopro vil forøvrig vurdere å gå over til salg av biogass til transportformål hvis det i fremtiden kommer et større marked for det. Slik sett er de å se på som en eventuell konkurrent til et nytt biogassanlegg [Krogstad, 2009]. 3.3.2 Malvik Biogass AS Malvik Biogass AS har vært planlagt i sammenheng med byggingen av slakteriet Spis Grilstad AS og skjæreanlegg på Sveberg i Malvik. Dette skal være et samarbeid mellom Malvik kommune og Spis Grilstad AS, og vil i hovedsak behandle matavfall, avløpsslam og bioavfall fra slakteriet. Dette kan utgjøre så mye som 30.000 tonn i året. I tillegg kommer slam fra 115.000m 3 avløpsvann. Byggingen av anlegget ble påbegynt i 2008, og slakteriet håpes å være ferdig i løpet av 2009, biogassanlegget noe senere. Biogassen fra dette anlegget skal gå til energi og oppvarming av slakteriet og selve anlegget, samt til et planlagt boligområde i nærheten [Finnstad og Rønning, 2009]. 16
Page 1: Potensialet for produksjon og bruk
Page 4 and 5: Sammendrag Biogass kan produseres f
Page 6 and 7: 3.1.8 Fjernvarmeanlegget i Trondhei
Page 8 and 9: Innledning Dette prosjektet ble utf
Page 10 and 11: 1 Metode Metodene som er brukt for
Page 12 and 13: 2 Teori Teorikapittelet omhandler b
Page 14 and 15: CO2; biogass. Selve metandannelsen
Page 16 and 17: metoden egner seg godt for mindre m
Page 18 and 19: 3.1.3 Avfall fra industri Et eventu
Page 20 and 21: 3.1.7 Heggstadmoen Ved avfallsmotta
Page 24 and 25: 3.3.3 Biogassanlegg på Heggstadmoe
Page 26 and 27: 3.4 Marked Det er i dag et lite mar
Page 28 and 29: Forskriften forbyr deponering av v
Page 30 and 31: 3.8 Biogass i Fredrikstad Fredrikst
Page 32 and 33: Men det er viktig å vurdere flere
Page 34 and 35: Bruk av biogassen bør derfor gjør
Page 36 and 37: 5 Konklusjon Produksjon av biogass
Page 38 and 39: Kilder Bakkejord K, 2009. Møte med
Page 40 and 41: Norsk Gassenter. 2009a. Distribusjo
Page 42 and 43: Figurer Figur 1. Årlig biogasspote
Page 44 and 45: Det er ofte observert høyere metan
Page 46 and 47: Kontinuerlige systemer, CSTR CSTR s
Page 48 and 49: Vedlegg 2: Oppgradering av biogass
Page 50 and 51: Membraner. Membraner utnytter at mo
Page 52 and 53: Bakterier. Tilsetter man små mengd
Page 54 and 55: I dag er det er topris system på g
Page 56 and 57: atomkraft og fossilt ++, mot fossil
Page 58 and 59: - TEV vs. Ecopro: TEV har ingen mot
Page 60 and 61: Vedlegg 5: Kronikk Penga eller live
Page 62: 10.000 tonn per år. Renholdsverket

Potensialet for produksjon og bruk av biogass som - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?