3 dagers opplevelsestur til vinnerne • 30 000 kroner ... - Nysgjerrigper
3 dagers opplevelsestur til vinnerne • 30 000 kroner ... - Nysgjerrigper
3 dagers opplevelsestur til vinnerne • 30 000 kroner ... - Nysgjerrigper
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Eget bilag: Nanoteknologi<br />
Medlemsblad for <strong>Nysgjerrigper</strong>, 4 – 2003. 10. årgang<br />
Avsender: Norges forskningsråd<br />
Returadresse: <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Norges forskningsråd<br />
Postuttak – St. Hanshaugen<br />
0131 Oslo<br />
Mars<br />
Express
Imponerende atomer<br />
Når atomer trives sammen,<br />
kan man lage stoffer med<br />
de mest utrolige egenskaper.<br />
Slik kan man lage<br />
skjorter som stryker seg<br />
selv og vinduer som aldri<br />
trenger vask.<br />
TEKST: HANNE S. FINSTAD<br />
Alt rundt oss er<br />
lagd av atomer,<br />
naturens fantastiskebyggeklosser.Forskerne<br />
blir<br />
hele tiden<br />
fl inkere <strong>til</strong> å<br />
lage nye stoffer<br />
ved å sette<br />
sammen atomer og<br />
molekyler på nye måter. De kan også<br />
fl ytte på enkeltatomer og lage bitte små<br />
ting som oppfører seg annerledes enn<br />
alt som er større. Forskningen kalles<br />
nanoteknologi. Spesielle blandinger av<br />
atomene titan og nikkel, kan for eksempel<br />
gi metall med hukommelse. Du kan<br />
strekke og bøye det, men varmer du det<br />
opp, spretter det <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> sin opprinnelige<br />
form. Et motehus i Italia har brukt<br />
tynne tråder av metallet i en skjorte.<br />
FOTO: CORPONOVE<br />
Marianne Løken er prosjektleder for<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong>, og redaktør for bladet.<br />
2<br />
Det har gjort skjorta <strong>til</strong> verdens kanskje<br />
mest berømte klesplagg. I TV-programmer<br />
verden over har seerne sett hvordan<br />
varm luft fra en føner får den krøllete<br />
skjorta <strong>til</strong> å folde seg ut som om den var<br />
nystrøket.<br />
Halvledere<br />
Forskere i Trondheim arbeider med en<br />
type stoff er som kalles halvledere. Det<br />
fi ne med halvledere er at vi kan velge om<br />
det skal gå strøm igjennom eller ikke.<br />
En halvleder kan omforme lys <strong>til</strong> strøm,<br />
som i solceller. Eller strøm <strong>til</strong> lys, som i<br />
en laser. Uten halvledere ville det ikke<br />
vært mulig å lage oppfi nnelser som datamaskiner,<br />
DVD-spillere og mobiltelefoner,<br />
i hvert fall ikke så små som de er i<br />
dag. Uten halvledere ville datamaskinene<br />
være store som soverom.<br />
Atombakeren<br />
Forskeren Turid Worren arbeider med<br />
halvledere. – Når vi lager nye halvledere,<br />
føler vi oss som bakere som eksperimenterer<br />
med å lage en ny kake, forteller<br />
Turid. Men i stedet for å begynne med<br />
en kakebunn, bruker de en bunn som<br />
er lagd av halvlederatomer. Atomene er<br />
satt sammen i et mønster. Når forskerne<br />
sender gasskyer av andre atomer mot<br />
bunnen, fester noen av atomene seg <strong>til</strong><br />
mønsteret. Slik setter de sammen atomer<br />
på nye måter og lager materialer<br />
Hei<br />
En bok, et videospill, en katt og<br />
deg selv – alt i naturen består av<br />
atomer. Helt siden de første menneskene<br />
begynte å lage ting, har vi arbeidet<br />
med store ting som tre, stein og<br />
mineraler for å lage eller utvinne det vi<br />
har bruk for. Med nanoteknologi fl ytter<br />
vi på atomer og molekyler for å bygge<br />
det vi ønsker. Nesten som i et byggesett.<br />
Nanoteknologi er en forskningsarena<br />
med utrolige muligheter. Det sies at det<br />
innen kort tid vil være mulig å skreddersy<br />
materialer og dermed gi dem helt<br />
bestemte egenskaper. I denne utgaven<br />
har vi lagd et eget bilag om nanoteknologi,<br />
som du også kan nappe ut av bladet.<br />
som ikke fi nnes i naturen. Men Turid<br />
kan ikke kombinere hvilke som helst<br />
atomer. – De må trives sammen, og det<br />
er ikke alle atomer som liker å stå ved siden<br />
av hverandre.<br />
Mange muligheter<br />
I fremtiden kan altså forskerne gi oss<br />
mange nye og spennende materialer.<br />
Hva med et vindu som vasker seg selv?<br />
Turid Worren kan lage fantastiske stoffer<br />
som ikke fi nnes i naturen. Med dette<br />
utrolige mikroskopet kan hun studere<br />
nye materialer atom for atom.<br />
FOTO: HANNE S. FINSTAD<br />
Kanskje blir du en av dem som jobber<br />
med nanoteknologi i framtiden?<br />
I år deler vi ut 25 <strong>000</strong> <strong>kroner</strong> i støtte<br />
<strong>til</strong> dere som arbeider med prosjekter<br />
<strong>til</strong> konkurransen Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
2004. Husk fristene for å søke: 20.<br />
november og 20. januar. All informasjon<br />
om konkurransen fi nner du på<br />
nysgjerrigper.no.<br />
Det lønner seg å være nysgjerrig!<br />
hei<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
<strong>Nysgjerrigper</strong> er Norges forskningsråds<br />
<strong>til</strong>bud <strong>til</strong> alle elever og lærere i<br />
1.–7. klasse. Bladet <strong>Nysgjerrigper</strong> og<br />
nett stedet nysgjerrigper.no er viktige<br />
deler av <strong>til</strong>budet. Hovedmålet er å<br />
oppmuntre barn og unge <strong>til</strong> å ta vare<br />
på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet,<br />
utforskertrang og fantasi. Tiltaket er<br />
Forsknings rådets forsøk på en tidlig<br />
rekruttering av unge forskere.<br />
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd<br />
Ansvarlig redaktør: Paal Alme<br />
Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken<br />
Redaksjon: www.konstabel.no<br />
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no<br />
Forsidebilde: SPL/GV-Press<br />
Trykk: Aktietrykkeriet<br />
Opplag: 80 <strong>000</strong><br />
Nynorsk oversettelse/<br />
språkkonsulent: Aud Søyland<br />
Adresse: <strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />
Postuttak St. Hanshaugen,<br />
0131 Oslo<br />
Telefon <strong>Nysgjerrigper</strong>: 22 03 75 55<br />
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00<br />
Telefaks: 22 03 73 32<br />
Internett: www.nysgjerrigper.no<br />
E-post: nys@forskningsradet.no<br />
Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
Medlemskap<br />
For enkeltmedlemmer koster<br />
det 100 <strong>kroner</strong> i året. I første<br />
<strong>til</strong>sending får du en velkomstpakke<br />
med små overraskelser<br />
– sammen med bankgiro. Deretter<br />
mottar du bladet <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
fire - seks ganger årlig. Husk<br />
underskrift fra en voksen.<br />
Klassemedlemskap koster<br />
100 <strong>kroner</strong> i året. Både elev og<br />
lærer får hver sin avis (maks. <strong>30</strong><br />
eks.) Klasse medlemmer mottar<br />
ikke velkomstpakke.<br />
Innhold<br />
Imponerende atomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Om: Nanoteknologi, atomer, fysikk, klær, teknologi, ny forskning<br />
Robotar invaderer Mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />
Om: Ekspedisjon <strong>til</strong> Mars, Mars Express, astronomi, ny forskning<br />
Forskerfabrikken: Eksperimentelle julegaver . . . . . . . 6<br />
Om: Eksperimentering, julegaver, gasser og godlukt, såpebobler,<br />
materialer med hukommelse<br />
Se gjennom kroppen/<strong>Nysgjerrigper</strong><br />
under Forskningsdagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
Om: Røntgen, kontrastvæske, aktiviteter<br />
Undringsrom: Tallkroken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10<br />
Om: Tall, matematikk, spill, lek<br />
Kryssord / Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
Spesialbilag om nanoteknologi . . . . . . . . . . . . 13-20<br />
Om: Nanoteknologi, ny forskning, fremtidsforskning,<br />
atomer og molekyler, mikroorganismer<br />
Nysgjerrignøtta / Løsning på kryssord. . . . . . . . . . . 21<br />
Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2004 – konkurranseutlysning . . . 22<br />
Det store lakseeventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23<br />
Om: Laks, elevprosjekt, miljø, lakseoppdrett, konkurranse<br />
Litt å vite om laksen / Den perfekte tannpuss . . . . . . 24<br />
Om: Tannpuss, odontologi<br />
Råd for rene og pene tenner / Tannfeen . . . . . . . . . . 25<br />
Om: Tenner, tannhelse, gode råd, elevprosjekt, konkurranse<br />
La det snø, la det snø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />
Om: Snø, snøkrystaller<br />
Lag din egen krystallhage . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27<br />
Om: Eksperimentering, krystaller<br />
Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28<br />
Om: Matematikk, nøtter, Abelprisen<br />
Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . <strong>30</strong><br />
Om: Ny forskning, slåssing, høydehopper, skumsikade, insekt, sau,<br />
ull, gener, mus, musefelle, sjokolade, sjørom, Loch Ness, rullestol, teknologi<br />
Løsninger på matematiske utfordringer . . . . . . . . . . 32<br />
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Postnummer: . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fylke. . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Foresattes/lærers navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang innhold<br />
3<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />
Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo<br />
www.nysgjerrigper.no
4<br />
Sommaren 2003 kom Mars og jorda<br />
nærmare kvarandre enn dei hadde<br />
vore på 60 <strong>000</strong> år. Den sjansen<br />
kunne ikkje forskarane la gå<br />
frå seg.<br />
TEKST: EIRIK NEWTH<br />
mars express nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Illustrasjon av overfl aten på Mars. FOTO/ILLUSTRASJONER: MEDIALAB/ESA 2001<br />
Med ein avstand på «berre» 55 millionar<br />
kilometer ville det gå raskare enn<br />
normalt å fl y frå planeten vår <strong>til</strong> Mars.<br />
Det var ein viktig grunn <strong>til</strong> at romsonden<br />
Mars Express vart send av garde i<br />
juni i år av den europeiske romorganisasjonen<br />
esa.<br />
Satellitt og romsonde<br />
Mars Express består eigentleg av to<br />
romfartøy. Det eine er ein satellitt<br />
som skal gå i bane rundt Mars i minst<br />
eitt Mars-år (som varer i 687 dagar),<br />
og det andre er ein sonde som skal<br />
lande mjukt på overfl ata <strong>til</strong> Mars første<br />
juledag i år. Landinga skjer ved<br />
hjelp av svære ballongar som tek av<br />
for støyten når sonden treff er bakken.<br />
Han kjem truleg <strong>til</strong> å sprette høgt <strong>til</strong><br />
vers fl eire gonger før han slår seg <strong>til</strong><br />
ro og faldar ut solcellepanela sine.<br />
Mange instrument<br />
Satellitten er utstyrt med sju ulike instrument,<br />
blant anna to kamera som<br />
kan ta svært skarpe bilete av overfl ata.<br />
Det er spesielt to ting som skil Mars<br />
Express-satellitten frå dei mange andre<br />
som har gått rundt planeten tidlegare:<br />
Satellitten inneheld måleinstrument<br />
som skal lage det første kartet<br />
over mineral og bergartar på den<br />
raude planeten. I <strong>til</strong>legg er han utstyrt<br />
med ei 40 meter lang radarantenne.<br />
Antenna kan oppdage vatn opp<strong>til</strong> to<br />
kilometer under bakken.<br />
Landingsfartøyet<br />
Landingsfartøyet heiter Beagle II, og er<br />
oppkalla etter skipet som den berømte<br />
biologen Charles Darwin reiste med<br />
på 18<strong>30</strong>-talet. På denne ferda gjorde<br />
Darwin mange av observasjonane han<br />
brukte då han skreiv si berømte bok om<br />
utviklingslæra. Namnevalet er ikkje<br />
<strong>til</strong>feldig, for om det fi nst liv på Mars,<br />
har det utvikla seg etter dei same naturlovene<br />
som livet på jorda. Utviklingslæra<br />
gjeld overalt i universet.<br />
Robotar<br />
Beagle II-sonden har to kamera som<br />
kan fotografere omgivnadene, og eit<br />
mikroskop plassert på ein robot-arm. I<br />
<strong>til</strong>legg er han utstyrt med eit bor som<br />
kan ta kjerneprøvar av stein, og ein<br />
«moldvarp-robot». Dette er ein fj ernstyrt<br />
minirobot som kan grave seg ned<br />
i bakken og kome <strong>til</strong> under steinar.<br />
Prøvane frå boret og moldvarpen skal<br />
analyserast i eit mini-laboratorium som<br />
har tolv små omnar og utstyr som måler<br />
nøyaktig kva slags atom dei inneheld.<br />
Dermed kan ein fi nne ut kor gamle<br />
steinane på Mars er, og om dei inneheld<br />
stoff som blir laga av levande vesen.<br />
I godt selskap<br />
Mars Express kjem ikkje <strong>til</strong> å vere åleine<br />
på Mars. Satellitten Global Surveyor<br />
har krinsa rundt planeten og teke gode<br />
bilete i seks år, og i sommar vart to nye<br />
amerikanske romskip skotne opp. Det<br />
dreier seg om to robot-bilar som skal<br />
kjøre rundt på overfl ata, ta bilete og<br />
gjere målingar frå januar <strong>til</strong> mars neste<br />
år. Reknar vi med den japanske romsonden<br />
som også er undervegs, er <strong>til</strong><br />
saman seks romfartøy aktive ved Mars<br />
i 2004. Ikkje rart at ein snakkar om ein<br />
«invasjon frå jorda»!<br />
Les meir om Mars Express på<br />
www.romsenter.no. Du kan også lese meir<br />
om astronomi på «Verdensrommet» under<br />
nysgjerrigper.no og på www.astronomi.no.<br />
Beagle II slippes fra Mars Express og er<br />
på vei mot Mars.<br />
Slik vil Beagle II folde seg ut når den<br />
lander på Mars.<br />
Raketten som skjøt ut Mars Express.<br />
Dei fl este romsondane som er<br />
sende <strong>til</strong> Mars, nådde aldri målet,<br />
og Mars Express har alt hatt tekniske<br />
problem undervegs. Det er komplisert<br />
å reise så langt, og dei mange mislykka<br />
romferdene er eit argument mot å<br />
sende menneske <strong>til</strong> planeten.<br />
Sist det vart teke prøvar av jordsmonnet<br />
på Mars, var i 1976. Då landa dei to amerikanske<br />
Viking-sondane på overfl ata og<br />
spadde opp prøvar som vart testa for å<br />
fi nne ut om noko levde i dei. Sjølv om<br />
det såg lovande ut <strong>til</strong> å begynne med,<br />
klarte ikkje forskarane å bevise at<br />
det fanst noka form for liv.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang mars express<br />
5<br />
FOTO: NASA
ved Hanne S. Finstad<br />
Eksperimentelle julegaver<br />
Det er snart jul igjen, og tid for julegaver. Planlegger du å lage noen selv, har vi bedre forslag enn<br />
nisser, godteri og grytekluter. Hvorfor ikke gi bort noen skikkelige eksperimentjulegaver i stedet?<br />
Badebomber eksploderer med godlukt<br />
og gassbobler i badekaret. Det er også<br />
mulig å spe på med litt glitter.<br />
Slik gjør du<br />
1<br />
Bland ½ teskje duftolje med ½ teskje<br />
vann i en bolle.<br />
2<br />
Tilsett 2,2 desiliter natron og bland<br />
godt. Tilsett 1,2 desiliter sitronsyre<br />
og kna det hele sammen <strong>til</strong> det blir en<br />
grovkornet masse.<br />
6<br />
3<br />
Dekk innsiden av eggeglasset<br />
med plastfolie og la resten av<br />
plasten henge over kanten.<br />
4<br />
Stapp badebombemasse ned<br />
i eggeglasset. Press den godt<br />
sammen <strong>til</strong> en kule.<br />
5<br />
Dra bomben og plastfolien opp og<br />
tvinn plasten rundt bomben slik at det<br />
blir helt tett.<br />
Knyt igjen med gavebånd<br />
Når bomben har stått noen timer, blir<br />
den hard og fi n.<br />
Finere bomber får du ved å<br />
blande glitter og konditorfarge<br />
inn i badebombemassen.<br />
forskerfabrikken<br />
Hva skjer?<br />
Når natron og syre kommer<br />
i kontakt med vann,<br />
blir det frigjort karbondioksidgass,<br />
og du får en liten<br />
eksplosjon i vannet.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Gigantiske såpebobler<br />
Du burde nok unne deg<br />
å teste ut såpeboblene<br />
hjemme først.<br />
Det er fantastisk moro!<br />
Slik gjør du<br />
Bøy ståltråden <strong>til</strong> en ring<br />
ved å tvinne endene sammen.<br />
La det være såpass mye igjen<br />
av endene at du kan<br />
bruke dem som håndtak.<br />
Tvinn hyssing rundt hele ringen.<br />
Det tar litt tid, men er viktig for at den skal<br />
kunne suge <strong>til</strong> seg mye såpe.<br />
Bland sammen 3 liter vann,<br />
2 desiliter zalo<br />
og ½ desiliter glyserol<br />
i en balje eller lignende.<br />
Dypp ringen i løsningen og ta den forsiktig opp. Du fi nner<br />
snart ut hvordan du skal lage bobler som er større enn<br />
fotballer, eller som ser ut som 1 meter lange pølser.<br />
4<br />
3<br />
Julegaven kan være ferdig lagd ring, alle ingrediensene<br />
og oppskriften.<br />
Såpeboblefakta<br />
<strong>•</strong> Såpebobleveggen består av et tynt lag vann som er omgitt<br />
av såpe både på utsiden og innsiden.<br />
<strong>•</strong> Når såpebobler sprekker, er det fordi vannet damper<br />
bort eller fordi man kommer borti noe som er tørt og<br />
spisst.<br />
<strong>•</strong> Å blåse bobler i en tørr ørken er nesten umulig fordi<br />
vannet i boblene damper bort med en gang.<br />
1<br />
2<br />
Drikkebrikker med<br />
hukommelse<br />
Du trenger<br />
Yoghurtbegre, rømmebegre eller<br />
andre begre i samme materiale<br />
Stekeovn<br />
Slik gjør du<br />
Sett ovnen på<br />
150 grader Celsius.<br />
Sett inn et beger og vent.<br />
Snart vil noe merkelig<br />
skje. Slike begre er lagd<br />
av en plast som har<br />
hukommelse. På fabrikken<br />
ble plasten presset ut <strong>til</strong> begre fra en fl at folie ved<br />
150 grader Celsius. Når vi varmer opp plasten <strong>til</strong><br />
samme temperatur, faller den <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> sin fl ate<br />
form.<br />
Disse platene kan brukes under glass og kaff ekopper,<br />
men fi nner du på noe annet lurt å bruke dem<br />
<strong>til</strong>, skriv gjerne <strong>til</strong> <strong>Nysgjerrigper</strong> for å fortelle hva<br />
du har gjort.<br />
Fakta om materialer med hukommelse<br />
<strong>•</strong> At et stoff har hukommelse, betyr at det kan fi nne<br />
<strong>til</strong>bake <strong>til</strong> sin opprinnelige form etter å ha blitt<br />
forandret.<br />
<strong>•</strong> En strikk er det enkleste eksemplet. Vi strekker<br />
den ut, og når vi slipper den, spretter den <strong>til</strong>bake<br />
og blir kort igjen.<br />
<strong>•</strong> Noen fremtidsforskere drømmer om at vi skal få<br />
selvformende hårgelé. Altså hårgelé som husker<br />
hvordan håret lå, slik at den ordner sveisen hvis<br />
vi blir bustete på håret.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang forskerfabrikken<br />
7
Rosinteater<br />
Denne julegaven egner seg ekstra bra for noen som må<br />
sitte s<strong>til</strong>le mye, for eksempel en litt sliten bestemor eller<br />
en syk venn. Den bør brukes en dag man kjeder seg<br />
ekstra mye.<br />
Du trenger<br />
Et høyt glass eller en vase.<br />
Du kan også bruke et syltetøyglass<br />
Rosiner<br />
En stor fl aske med Farris eller lignende mineralvann<br />
Slik gjør du<br />
Når teateret skal brukes,<br />
fyller man glasset fullt av<br />
mineralvann.<br />
Pynt gjerne glasset med litt<br />
glassmaling der du skriver<br />
”Rosinteater”.<br />
Legg rosinene oppi glasset<br />
og pakk alt sammen.<br />
Rosinene vil snart begynne<br />
å gjøre akrobatiske krumspring<br />
i glasset. De er ganske<br />
underholdende, og eff ekten<br />
varer en god stund.<br />
8<br />
Fakta om tetthet<br />
<strong>•</strong> Tetthet i væsker og andre materialer<br />
kan sammenlignes med mennesker i<br />
en heis. Har man to mennesker i en<br />
heis, er det liten tetthet. Heisen er<br />
ikke så tung.<br />
Presser man derimot 20 mennesker<br />
inn i den samme heisen, blir det<br />
trangt. Heisen blir tung med stor<br />
tetthet, spesielt hvis menneskene er<br />
store og tunge.<br />
<strong>•</strong> Akkurat det samme gjelder for molekyler<br />
og atomer. Det fi nnes tunge<br />
og lette atomer. Og de kan settes<br />
sammen <strong>til</strong> molekyler som står tett<br />
sammen, eller <strong>til</strong> molekyler som det<br />
er større avstand imellom. Da blir<br />
tettheten mindre.<br />
<strong>•</strong> På forskerspråk måles tetthet i hvor<br />
mye masse som får plass i et volum.<br />
Ofte brukes måleenheten kilogram<br />
per kubikkmeter.<br />
<strong>•</strong> Gasser har veldig lav tetthet. Så når<br />
bobler med gassen karbondioksid i<br />
mineralvannet fester seg <strong>til</strong> rosiner,<br />
kan de løfte med seg rosinene <strong>til</strong> toppen<br />
av glasset. Men her forsvinner<br />
gassen opp i lufta, og rosinene synker<br />
ned igjen.<br />
forskerfabrikken<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
I løpet av få sekunder kan<br />
legen se hele vårt indre. Legen<br />
trenger verken å skjære<br />
i eller skade kroppen. Alt<br />
som må <strong>til</strong>, er å sprøyte inn<br />
en spesiell væske og sende<br />
sterke lysstråler gjennom<br />
kroppen vår.<br />
TEKST: TERJE STENSTAD<br />
Hvis du er forkjølt, renner det gjerne<br />
fra nesa, og du er sår i halsen. Da er det<br />
lett for legen å fi nne ut hva som feiler<br />
deg. Men er det noe galt med organene<br />
inne i kroppen, må legen fi nne en måte<br />
å se inn i kroppen. Heldigvis har legene<br />
mange triks og teknikker for å gjøre<br />
dette. En vanlig metode er å bruke lys<br />
og ta bilder, og vanligst er røntgenbilder.<br />
Røntgen<br />
Du har helt sikkert opplevd at tannlegen<br />
har tatt røntgenbilder av tennene<br />
dine. Men et røntgenapparat kan også<br />
ta bilder som viser hvordan det ser ut<br />
inni oss. Røntgen er sterke stråler som<br />
går rett gjennom kroppen. På motsatt<br />
side av kroppen plasserer man en fi lm.<br />
Strålene som trenger gjennom kroppen,<br />
blir svarte på fi lmen. Der strålene ikke<br />
trenger gjennom, blir fi lmen hvit. Slik<br />
kan vi tydelig se bilder der bein, skjelett<br />
og tenner er hvitt på røntgenbildet.<br />
Kontrastvæske<br />
Vanlig røntgenlys klarer ikke å ta gode<br />
bilder av blodårene eller organene i<br />
kroppen. For å ta bilder av hjerte og<br />
nyrer må legene sprøyte inn en spesiell<br />
væske i kroppen vår. Væsken kalles kontrastvæske<br />
og gjør at organene blir synlige<br />
på røntgenbilder. Hvis legen ønsker<br />
å ta veldig avanserte bilder av kroppen<br />
vår, fotograferer man kroppen med en<br />
såkalt ct-maskin. ct-maskinen bruker<br />
en datamaskin for å få fram bilder av<br />
kroppens indre. I ct-maskinen blir pasienten<br />
plassert inne i et slags rør mens<br />
røntgenstrålene roterer rundt kroppen<br />
og tar bilder fra ulike vinkler.<br />
Røntgenbilde uten kontrastvæske.<br />
Vi kan se bein i skjelettet. FOTO: STOCKBYTE<br />
Røntgenbilde med kontrastvæske.<br />
Vi kan se blodårer. FOTO: DR A. MATSUMOTO/<br />
UNIVERSITY OF VIRGINIA HEALTH SCIENCES CENTER<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong> med venner vant publikumsprisen på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene i september.<br />
Noe av det publikum likte best med <strong>Nysgjerrigper</strong>s bod var at de lærte noe nytt og fi kk prøve ut ting selv.<br />
Energisykkel.<br />
Lag din egen<br />
snurrebass!<br />
Hva er spesielt<br />
med kontrastvæske?<br />
Kontrastvæske inneholder grunnstoffer<br />
der atomene har høy vekt, for eksempel jod.<br />
Jod-atomene er så tunge at røntgenstrålene<br />
stopper opp i stedet for å slippe gjennom.<br />
Slik kan legen se hjertet like klart og tydelig<br />
som de kan se bein på et røntgenbilde.<br />
I Norge forsker Amersham Health<br />
på kontrastvæske<br />
Magnetfelle Kjempesåpebobler<br />
– se oppskriften i bladet.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang se gjennom kroppen<br />
9<br />
FOTO: MARIANNE LØKEN/CAMILLA MOBAKK
Tallkroken<br />
SERIE UNDRINGSROM<br />
Tall er mye annet enn regnestykker<br />
i matematikken.<br />
Du kan ha mye gøy med å<br />
leke med tall. Her får du<br />
noen tips <strong>til</strong> hva du trenger<br />
hvis du vil tulle med tall.<br />
TEKST: TERJE STENSTAD<br />
10<br />
Målband, pinner, fyrstikker,<br />
tråd eller hyssing<br />
Gjett hvor lang hyssingen er<br />
– eller tenk på et tall og prøv<br />
å klippe en bit som er like<br />
mange centimeter. Hvor fl ink<br />
er du <strong>til</strong> å beregne avstander?<br />
Bøker og blader<br />
I Guinness rekordbok fi nnes<br />
mange rare tall-rekorder.<br />
Kanskje det fi nnes noe du kan<br />
sette rekord i? Tog- og busstabeller<br />
og andre rutebøker er<br />
morsomme for å lære tabeller.<br />
Eller du kan forske på og lage<br />
din egen statistikk på hvor<br />
presis bussen er i løpet av utvalgte<br />
ettermiddager.<br />
Datamaskin<br />
Det beste stedet for<br />
lek og matematikk er<br />
www.matematikk.org. Her<br />
fi nner du morsomme dataspill,<br />
nøtter og aktiviteter.<br />
Nettstedet har også mange aktiviteter for<br />
lærere og andre voksne.<br />
Selv om mange nettsider er på engelsk, spiller<br />
ikke språket noen rolle i spillene på sidene:<br />
www.cut-the-knot.org/games.shtml<br />
www.coolmath.com<br />
www.surfnetkids.com/games/Math_Games<br />
http://richardphillips.org.uk/number (morsomt<br />
om tall – krever at du kan en del engelsk)<br />
www.mazeworks.com/hanoi/index.htm<br />
(Hanois Tårn)<br />
undringsrom<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Kjekt å ha:<br />
kalkulator <strong>•</strong> kjempelinjal <strong>•</strong> målband <strong>•</strong> fyrstikker<br />
tråd, hyssing <strong>•</strong> boks <strong>•</strong> knapper, klinkekuler <strong>•</strong> terninger<br />
stoppeklokke <strong>•</strong> datamaskin<br />
Mastermind, dominobrikker,<br />
kinasjakk, kortstokker<br />
Se hvor mange trekk du trenger<br />
for å komme i motsatt<br />
mål i kinasjakk. Legg kabal og<br />
spill kortspill. Tenk strategi<br />
og utvikle god hukommelse<br />
med Mastermind.<br />
Terninger<br />
Du kan fi nne på mye morsomt med<br />
terninger. Hva med litt tankelesende<br />
terning-trylleri? Øynene på<br />
terningen er plassert slik at hvis du<br />
legger sammen øynene på to sider<br />
som står på motsatt side av hverandre,<br />
blir summen alltid 7. Slik gjør<br />
du: Velg ut en du vil imponere, og gi<br />
henne tre terninger. Snu ryggen <strong>til</strong><br />
og gi henne følgende beskjeder:<br />
1) Kast alle terningene én gang<br />
og legg sammen tallene som<br />
kommer opp.<br />
2) Ta opp EN terning – hvilken du<br />
vil – og legg <strong>til</strong> det tallet som<br />
står i bunnen av terningen.<br />
3) Kast den terningen du har tatt<br />
opp, en gang <strong>til</strong>, og legg <strong>til</strong> dette<br />
tallet. IKKE fortell resultatet <strong>til</strong><br />
meg!<br />
Når ditt stakkars off er har gjort alt<br />
du har sagt, snur du deg og kaster et<br />
kjapt blikk på terningene. Lynraskt<br />
legger du sammen alle øynene, legger<br />
<strong>til</strong> 7, og simsalabim, så kan du<br />
fortelle henne hvilket resultat hun<br />
hadde fått.<br />
66 er et av mange andre gøyale<br />
terning spill. Dere trenger: 2 terninger,<br />
penn og skriveblokk <strong>til</strong> hver<br />
spiller. Slik gjør dere: Det er om å<br />
gjøre å først komme <strong>til</strong> nøyaktig 66.<br />
Slå begge terningene og se hvem<br />
som vinner. Kommer du over 66,<br />
må du trekke fra istedenfor å legge<br />
<strong>til</strong> neste gang det er din tur.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang undringsrom<br />
11
Kryssord<br />
Bortover<br />
1 Mini-mini (en milliarddels meter)<br />
4 Sjøorm<br />
9 Dyr som likner på mennesket<br />
10 Ikke hel<br />
11 Åsside<br />
12 Fuglen<br />
14 Holdt i handa<br />
16 Menn<br />
18 Sammenliknings-bindeord<br />
(konjunksjon)<br />
19 Spisende<br />
21 Nedbør om vinteren<br />
23 Tallord<br />
24 Glomma er ei …<br />
26 Personlig pronomen<br />
28 Liten gnager<br />
31 Kjøkkenredskapet<br />
35 Festemiddel<br />
37 Våpen<br />
38 Hei!<br />
40 Hatt (verbform i perfektum partisipp)<br />
41 Hyl<br />
42 Trekker<br />
44 Euro (forkortelse)<br />
46 Høythoppende insekt<br />
47 Terge<br />
Vet du svaret?<br />
I NATUREN<br />
KJENT PERSON<br />
LITT AV HVERT<br />
(individuelle spørsmål)<br />
12<br />
4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng<br />
Inneholder oppskriften<br />
på alt som lever på<br />
jorda.<br />
Kjent, norsk oppdager<br />
som omkom i fl yulykke<br />
i 1928.<br />
Hva arbeider en odontolog<br />
med?<br />
�<br />
�<br />
��<br />
Nedover<br />
1 Stjal<br />
2 Arbeiderpartiet<br />
3 Ikke øvre<br />
4 Nils Andersen<br />
5 … melle deg fortelle<br />
6 Sven sin<br />
7 Flamme<br />
8 Har<br />
10 Ikke myke<br />
13 Vokalen<br />
15 Ikke ut<br />
17 Minste del av et grunnstoff<br />
Byggeklossene kalles<br />
A, C, G og T.<br />
Reiste med Fridtjof Nansens<br />
fartøy «Fram» <strong>til</strong> Antarktis.<br />
Forskere kan bygge nye<br />
stoff er ved å fl ytte på atomer<br />
og molekyler. Hva kalles<br />
forskningen?<br />
20 Numedalslågen er ei …<br />
22 Ikke under<br />
25 Sanger<br />
27 Folk fra India<br />
29 På sauen<br />
<strong>30</strong> Fisken<br />
32 Brenne<br />
33 Guttenavn<br />
34 I huset (i ett ord)<br />
36 Drap<br />
39 Muslimsk guttenavn<br />
43 To vokaler<br />
45 Ikke inn<br />
Bestemmer egenskapene<br />
dine – om<br />
du har rødt hår eller<br />
blå øyne.<br />
Han var verdens første<br />
<strong>til</strong> Sydpolen.<br />
I Norge tjener vi<br />
mange penger på å<br />
drive oppdrett på<br />
denne fi sken.<br />
Et annet navn er arvestoff<br />
et.<br />
Fornavnet hans er<br />
Roald.<br />
Fra hvilket dyr får vi<br />
ull?<br />
I NATUREN: DNA-molekylet KJENT PERSON: Roald Amundsen LITT AV HVERT: 4 poeng: Tenner – tannlege 3 poeng: Nanoteknologi 2 poeng: Laks 1 poeng: Sau<br />
��<br />
�� ��<br />
�� ��<br />
��<br />
��<br />
��<br />
��<br />
��<br />
�� ��<br />
�� �� ��<br />
��<br />
��<br />
� � � � � � �<br />
�� ��<br />
�� ��<br />
�� �� ��<br />
��<br />
��<br />
�� ��<br />
��<br />
��<br />
kryssord<br />
�� ��<br />
��<br />
��<br />
�� ��<br />
��<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Bilag <strong>til</strong> <strong>Nysgjerrigper</strong>, 4 – 2003. 10. årgang<br />
Nanoteknologi –<br />
fantastiske muligheter med<br />
universets byggeklosser
Nanoteknologi<br />
handler om å<br />
fl ytte på atomer<br />
og molekyler<br />
slik at vi kan<br />
bygge opp nye<br />
stoff er<br />
Forsidebildet viser en<br />
tarmbakterie, forstørret i<br />
et elektronmikroskop.<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
Dette bildet viser karbonnanorør<br />
som er forstørret<br />
seks millioner ganger. Stoffet<br />
er opp<strong>til</strong> hundre ganger<br />
sterkere en stål, men veier<br />
bare en sjettedel.<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
nanoteknologi<br />
Nanometer – 80 <strong>000</strong> ganger<br />
tynnere enn tykkelsen på et hårstrå<br />
800x<br />
80x<br />
<strong>30</strong>x<br />
20x<br />
20x<br />
ILLUSTRASJON: INANO<br />
Menneske<br />
Hår<br />
10 cm<br />
100 m<br />
(mikrometer)<br />
Bakterier<br />
1 m<br />
(mikrometer)<br />
Celleinnhold<br />
DNA<br />
Atom<br />
1 00 nm<br />
(nanometer)<br />
5 nm<br />
(nanometer)<br />
0,2 nm<br />
(nanometer)<br />
Kan du tenke deg noe som<br />
er så lite som en milliondel av<br />
en millimeter? Det er nesten<br />
umulig å fores<strong>til</strong>le seg noe som<br />
er så smått. Forskerne kaller<br />
dette en nanometer. Inne i en<br />
nanometer er det plass <strong>til</strong><br />
cirka 5 atomer.<br />
bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Atomene og stoff enes egenskaper<br />
Vi kjenner diamanten som en gjennomsiktig<br />
edelstein. Den viktigste egenskapen <strong>til</strong> diamanten<br />
er at den er det hardeste stoffet i naturen.<br />
Diamanten inneholder bare karbonatomer.<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
Romskip og blomster,<br />
TV-spill og mennesker har<br />
én ting <strong>til</strong> felles. De er lagd<br />
av atomer, naturens fantastiske<br />
byggeklosser – utgangspunktet<br />
for nanoteknologiens<br />
mange muligheter.<br />
Alt stoff i universet er bygd opp av samme<br />
slags atomer. Det fi nnes 112 ulike<br />
atomslag eller grunnstoff er, og det er<br />
ingen forskjell på jernatomene i en stein<br />
på Mars og jernet i de røde blodcellene<br />
i kroppen din. En neve jord inneholder<br />
atomer av oksygen, hydrogen, svovel og<br />
karbon, og det gjør også du.<br />
Det er i naturen som det er på kjøkkenet:<br />
Det er ikke bare ingrediensene du<br />
bruker, men også måten du setter dem<br />
sammen på, som bestemmer hva slags<br />
mat du får. Den store forskjellen på<br />
neven med jord og deg er hvordan atomene<br />
og molekylene er satt sammen.<br />
Stoff enes egenskaper<br />
Forskere vil si at plasseringen av atomer<br />
er det som gir stoff er egenskapene de<br />
bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nanoteknologi<br />
har. Diamanten er et eksempel på<br />
det. Du kjenner den som en gjennomsiktig<br />
edelstein. Diamantens<br />
nyttigste egenskap er at den er det<br />
hardeste stoff et i naturen. En diamant<br />
inneholder bare karbonatomer.<br />
Et annet stoff som består<br />
av rent karbon, er grafi tt, et grått,<br />
ugjennomsiktig stoff som blant annet<br />
brukes som «bly» i blyanter. Grafi tt er<br />
så mykt at det kan brukes som smøremiddel.<br />
Grafi tt og diamant inneholder samme<br />
grunnstoff , men har vidt forskjellige<br />
egenskaper. Den store forskjellen ligger<br />
i måten karbonatomene er ordnet<br />
på. I diamanter står atomene i et regelmessig<br />
gitter, i grafi tten ligger de lagvis<br />
i tynne fl ak.<br />
Kunstige diamanter<br />
Diamanter er mye dyrere enn grafi tt<br />
fordi det fi nnes så lite av det i naturen.<br />
Det er mulig å lage kunstige diamanter,<br />
men de blir ikke like gode som de<br />
naturlige. Det er synd, for diamanter<br />
kan brukes <strong>til</strong> langt mer enn pynt. I<br />
industrien brukes de som bore- og slipemidler.<br />
Fordi de er gjennomsiktige,<br />
kan de slipes <strong>til</strong> supersterke linser. De<br />
Modell av diamantmolekyl. FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
er<br />
også<br />
mer eff ektive<br />
<strong>til</strong> å lede strøm enn kobberledninger<br />
og passer egentlig bedre i databrikker<br />
enn silisium, grunnstoff et som brukes<br />
i dag.<br />
Om det fantes en billig og eff ektiv måte<br />
å lage diamanter på, kunne vi alle pynte<br />
oss med diamantsmykker, skjære brød<br />
med kjøkkenkniver som aldri ble sløve,<br />
kjøre i biler og fl y bygd av supersterke<br />
diamantfi bere, og bruke datamaskiner<br />
som er raskere enn de det er mulig å<br />
bygge i dag. Nå tror forskere at det går<br />
an å masseprodusere perfekte diamanter<br />
med nanoteknologi.
Nanoteknologi gjør det mulig å sende<br />
bitte små roboter inn i kroppen vår.<br />
Det store bildet viser hvordan en slags<br />
«ubåt» blir sendt gjennom en åre i<br />
kroppen for å gjøre oss friske. På det<br />
lille bildet hopper små nanoroboter<br />
ut av en tablett.<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
Nanoteknologiens mange muligheter<br />
Atomer og molekyler er universets<br />
minste byggeklosser.<br />
Nå forsøker forskere å fi nne<br />
ut hvordan vi kan sette byggeklossene<br />
sammen på nye<br />
måter. Forskningen kalles<br />
nanoteknologi.<br />
Nanoteknologi handler om å fl ytte på<br />
atomer og molekyler slik at vi kan bygge<br />
opp nye stoff er. Atomene og molekylene<br />
måler bare noen milliarddels<br />
meter eller nanometer.<br />
Ny vitenskap<br />
Nanoteknologi er en ny vitenskap. Selve<br />
ordet er ikke mer enn <strong>30</strong> år gammelt,<br />
og det er først de siste årene at man vir-<br />
kelig har satset på nanoforsk ning. Det<br />
første store gjennombruddet kom i 1991,<br />
da den japanske forskeren Sumio Iijima<br />
oppdaget karbon-nanorørene (se bilde<br />
på foregående side). Et karbon- nanorør<br />
består av karbon atomer og måler bare<br />
en nanometer tvers over. Det er opp<strong>til</strong><br />
hundre gang er sterkere enn stål, men<br />
veier bare en sjettedel!<br />
Over hele verden forsøker man nå å<br />
fi nne ut hva nanorør kan brukes <strong>til</strong>.<br />
Forslagene er mange, fra kabler som<br />
holder broer oppe, <strong>til</strong> ingredienser i<br />
skuddsikre vester, supertynne ledninger<br />
i datamaskiner og mikrobrikker<br />
som kan gi blinde syn.<br />
Nanoforskning i Norge<br />
Hit<strong>til</strong> har nesten all nanoforskningen<br />
foregått i utlandet. Men nå satses<br />
det for fullt på nanoforskning i Norge<br />
også. Til å begynne med vil nanoforskerne<br />
våre arbeide mest med ting<br />
vi allerede er fl inke <strong>til</strong>. Energi er en<br />
norsk spesialitet – tenk bare på olje,<br />
gass og vannkraft. Derfor er det interessant<br />
for norske forskere at karbonnanorør<br />
kan brukes <strong>til</strong> å lage supereffektive<br />
batterier. Slik blir det mulig å<br />
bygge elektriske biler som kan konkurrere<br />
med bensinbiler. En annen<br />
mulighet er å lage skipsskrog som er<br />
så glatte at skipene glir mer eff ektivt<br />
gjennom vannet. Bilindustrien kjøper<br />
mange av delene sine fra fabrikker i<br />
Norge. Norsk nanoteknologi kan brukes<br />
<strong>til</strong> å gjøre biler mer eff ektive<br />
og trygge.<br />
Viktig i fremtiden<br />
Nanoteknologi kommer <strong>til</strong> å bli viktig<br />
for mye av forskningen som gjøres<br />
i fremtiden. Det betyr at vi alle kommer<br />
<strong>til</strong> å bli påvirket av nanoforskernes<br />
oppdagelser, enten vi selv ønsker å bli<br />
forskere eller ei. De første nanoproduktene<br />
er allerede på markedet, og<br />
du kan regne med å se mange, mange<br />
fl ere i årene som kommer.<br />
nanoteknologi bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Naturens nanomaskiner<br />
Det kan se ut som om det<br />
er de store dyrene og plantene<br />
som er viktige på jorda.<br />
I virkeligheten er dette<br />
mikroorganismenes planet.<br />
I naturen ser det ut <strong>til</strong> å fi nnes en enkel<br />
regel: Jo mindre en organisme er, desto<br />
fl ere fi nnes det av den. Det er rundt<br />
seks tusen ulike arter av pattedyr, en<br />
gruppe med store dyr som blant annet<br />
omfatter mennesker, hvaler og mus.<br />
Til sammenlikning fi nnes det opp<strong>til</strong><br />
seks millioner ulike typer av små insekter.<br />
bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang<br />
Mikroorganismer<br />
Ingen har tall på hvor mange slags mikroorganismer<br />
som lever på jorda. Mikroorganismer<br />
er livsformer som er så<br />
små at de ikke kan sees uten et mikroskop,<br />
og de er svært viktige for alt annet<br />
som lever her. De første livsformene<br />
på jorda var mikroorganismer, og de<br />
var alene på planeten vår i mer enn tre<br />
milliarder år. Det var mikroorganismer<br />
som begynte å slippe ut oksygen for<br />
to milliarder år siden, og som dermed<br />
skapte luften vi puster inn i dag.<br />
De første større dyrene på jorda oppsto<br />
da mikroorganismer slo seg sammen,<br />
og fremdeles er det slik at alle store dyr<br />
og planter er bygd opp av mikroorganismer.<br />
Kroppen din består for eksempel<br />
av mer enn ti tusen milliarder mikroskopiske<br />
celler.<br />
nanoteknologi<br />
De røde prikkene viser hvordan<br />
HIV-virus har gått <strong>til</strong> angrep<br />
på «soldatene» (T-cellene) i<br />
immunforsvaret vårt. HIV kan<br />
føre <strong>til</strong> sykdommen AIDS.<br />
Et virus er en mikroorganisme.<br />
Nanoteknologi kan gjøre det<br />
mulig å herme etter teknikkene<br />
<strong>til</strong> mikroorganismene. Slik kan<br />
det være mulig å bekjempe<br />
farlige sykdommer som for<br />
eksempel AIDS. FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
De første<br />
store dyrene på jorda<br />
oppsto da mikroorganismer<br />
slo seg sammen. Slik er<br />
det fortsatt, og kroppen din<br />
består av mer enn ti tusen<br />
milliarder mikroskopiske<br />
celler.<br />
Naturens byggesteiner<br />
Ved å sette sammen atomer og molekyler<br />
kan celler lage energi og kjemiske<br />
forbindelser de trenger for å leve, samtidig<br />
som de skaff er seg råmaterialene<br />
<strong>til</strong> å lage nye celler. Selv de største organismene<br />
i naturen er blitt <strong>til</strong> ved at<br />
mikroskopiske celler har satt sammen<br />
enda mindre molekyler, bit for bit. Selv<br />
de fl ere hundre meter høye sequoiatrærne<br />
i California er blitt <strong>til</strong> slik.
Bilde av et rhinovirus,<br />
en type virus som står<br />
bak mange forkjølelser.<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS<br />
Bakterier er vanlige<br />
mikroorganismer<br />
Bakterier er<br />
svært fl inke <strong>til</strong> å<br />
<strong>til</strong>passe seg medisinene<br />
vi lager, slik at medisinene<br />
ikke virker mot bakteriene. Hvis<br />
én bakterie fi nner ut hvordan den<br />
kan forandre sitt DNA-molekyl for<br />
å overleve en medisin, lærer andre<br />
bakterier raskt det samme.<br />
Bakterier er en vanlig form<br />
for mikroorganisme. En bakterie<br />
er ofte ikke mer enn<br />
noen milliondels meter lang.<br />
Når man er så liten, trengs<br />
det ikke mye plass: I en skje<br />
med jord kan det leve ti milliarder<br />
bakterier!<br />
nanoteknologi<br />
Vi forbinder gjerne bakterier med<br />
sykdom. Det er fordi bakterier trives<br />
godt inni større organismer, og lett<br />
kan invadere en kropp om de fi nner<br />
en åpning, som for eksempel et kutt i<br />
fi ngeren. Kroppen klarer stort sett å<br />
nedkjempe bakterier ved hjelp av immunforsvaret,<br />
som er en hær av – du<br />
gjetter det vel? – mikroorganismer.<br />
Bakterier stritter mot medisin<br />
Bakterier som kroppen ikke klarer å ta<br />
seg av, er ofte svært fl inke <strong>til</strong> å <strong>til</strong>passe<br />
seg medisinene vi lager. Av og <strong>til</strong> kan<br />
det gå bare noen måneder fra en ny<br />
medisin kommer, <strong>til</strong> bakterier er blitt<br />
resistente mot medisinen. Det er fordi<br />
bakterier kan byttelåne informasjon<br />
med andre bakterier. Informasjonen er<br />
lagret i DNA-molekylet, som er sammensatt<br />
av milliarder av atomer som<br />
står i en viss rekkefølge.<br />
bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Virus<br />
tvinger andre<br />
mikroorganismer<br />
<strong>til</strong> å skaff e seg næring<br />
eller formere<br />
seg.<br />
Når du blir<br />
forkjølet, er<br />
det cellene i din<br />
egen kropp som lager<br />
fl esteparten av<br />
virusene som gjør<br />
deg syk.<br />
Bakterier<br />
kan også bli<br />
syke. Det skjer<br />
når de angripes<br />
av virus.<br />
Endrer DNA-molekylet<br />
Hvis én bakterie fi nner ut hvordan<br />
DNA-molekylet kan forandres for at<br />
den skal overleve en medisin, tar det<br />
ikke lang tid før andre bakterier lærer<br />
å forandre sine DNA-molekyler på<br />
samme måte. I dag jobber mange av<br />
verdens dyktigste forskere på spreng<br />
for å lage medisiner mot resistente<br />
bakterier, men fremdeles er det mikroorganismene<br />
som har forspranget.<br />
Virus gjør bakterier syke<br />
Det er kanskje en slags trøst i å vite at<br />
også bakterier kan bli syke. Det skjer<br />
når de angripes av bakteriofager (ordet<br />
betyr «bakterieeter»), en gruppe skapninger<br />
som får bakterier <strong>til</strong> å virke kjempesvære.<br />
En bakteriofag er nemlig bare<br />
20 milliarddels meter (eller 20 nanometer)<br />
bred, og det vil si at det er plass <strong>til</strong> 4<br />
millioner bakteriofager på det bitte lille<br />
bilag <strong>til</strong> nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nanoteknologi<br />
Immunforsvaret<br />
er en hel<br />
hær av mikroorganismer<br />
inne i kroppen<br />
vår. Disse hjelper oss å<br />
kjempe mot bakterier<br />
for å unngå at vi<br />
blir syke.<br />
punktumet på slutten av denne setningen!<br />
Det vil si like mange bakteriofager<br />
som det er mennesker i Norge.<br />
Ordentlige organismer?<br />
Bakteriofager er virus, og forskerne er<br />
fremdeles uenige om virus kan regnes<br />
som ordentlige organismer. De er nemlig<br />
ikke i stand <strong>til</strong> å skaff e seg næring<br />
eller formere seg på egen hånd, men<br />
må tvinge andre mikroorganismer <strong>til</strong><br />
å gjøre jobben for seg. Det gjør de ved<br />
å forandre på rekkefølgen <strong>til</strong> atomer i<br />
DNA-molekylet i celler og bakterier slik<br />
at de «programmeres» <strong>til</strong> å lage nye virus.<br />
Når du blir forkjølet, er det cellene<br />
i din egen kropp som lager fl esteparten<br />
av virusene som gjør deg syk.<br />
Smarte mikroorganismer<br />
En forkjølelse er en påminnelse om hvor<br />
viktig det som skjer i nano-verdenen,<br />
Det bakterier og virus gjør med DNAmolekylet,<br />
minner sterkt om det som skjer<br />
på pc-er når datavirus angriper. Datavirus<br />
kan utnytte informasjon de fi nner på datamaskinen<br />
(som adresselisten i e-postprogrammet)<br />
<strong>til</strong> å spre kopier av seg selv<br />
<strong>til</strong> andre maskiner via Internett. Selv om<br />
datavirus bare er <strong>til</strong> skade, forteller de<br />
oss noe viktig: Det er mulig for mennesker<br />
å kopiere det som skjer i<br />
mikroorganismer.<br />
er for oss. For forskere er det dessuten<br />
en utfordring. Gjennom mange år har<br />
vi brukt milliarder av <strong>kroner</strong> på å forske<br />
på DNA-molekylet, og er ennå ikke<br />
i nærheten av å kunne kopiere det som<br />
selv de enkleste mikroorganismer gjør.
Hva kan vi lære av mikroorganismer?<br />
Mikroorganismene var på jorda før oss, og<br />
de kommer <strong>til</strong> å leve her lenge etter at vi<br />
har dødd ut. Det er mange gode grunner <strong>til</strong> å<br />
forske på hva som gjør mikroorganismene<br />
så suksessrike.<br />
Gjennom århundrene har menneskene<br />
lært mye av å studere vellykte organismer<br />
i naturen. Flyet er en oppfi nnelse<br />
som ble inspirert av fl ygende dyr som<br />
fugler, insekter og fl aggermus. Mikroorganismer<br />
som bakterier og virus er<br />
på mange måter de mest vellykte skapningene<br />
i naturen. De klarer seg på<br />
bunnen av havet og på toppen av fj ell,<br />
inne i steiner og ute i verdensrommet,<br />
oppi varme kilder og ved reaktorene <strong>til</strong><br />
atomkraftverk. De var på jorda før oss,<br />
og de kommer <strong>til</strong> å leve her lenge etter<br />
at vi har dødd ut.<br />
Gode teknikker<br />
Derfor er det gode grunner<br />
<strong>til</strong> å forske på hva det<br />
er som gjør mikro-<br />
organismer så<br />
suksessrike. Kan<br />
vi herme etter<br />
teknikkene<br />
deres, blir det<br />
ikke bare mulig<br />
å bekjempe farlige<br />
sykdommer<br />
som tuberkulose<br />
En nanomaskin<br />
kan lage alt<br />
vi kan drømme om: hus<br />
som bygger seg selv fra et<br />
lite frø du legger på bakken<br />
– eller en julenissemaskin<br />
som kan programmeres<br />
<strong>til</strong> å lage alt du øns ker<br />
deg.<br />
For at vi i Norge skal bli gode på nanoteknologi<br />
og utvikle produkter som vi<br />
kan kjøpe i butikken, har Norges forskningsråd<br />
startet et forskningsprogram<br />
og AIDS. Vi kan også lære oss helt nye<br />
måter å produsere ting på.<br />
To måter å lage ting<br />
I dag lages tingene vi trenger, på to<br />
måter: Enten får vi mikroorganismer<br />
<strong>til</strong> å gjøre jobben for oss, eller vi<br />
tar store klumper med stoff og former<br />
dem <strong>til</strong> det vi trenger. Mat, klær<br />
og hus er eksempler på ting som lages<br />
ved hjelp av cellene i dyr og planter.<br />
Biler, datamaskiner og tallerkener blir<br />
derimot <strong>til</strong> ved at vi bearbeider metall,<br />
plastikk og leire.<br />
Fantastiske nanomaskiner<br />
Drømmen for mange forskere er å lage<br />
nanomaskiner. Nanomaskiner<br />
er på størrelse med celler som<br />
kan ta molekyler rundt seg,<br />
sette dem sammen <strong>til</strong> nye<br />
kopier av seg selv og deretter<br />
bygge ting vi trenger,<br />
fra bunnen av. Nanomaskiner<br />
kunne bygge alle<br />
stoff ene som fi ns i dyr og<br />
planter, så det aldri behøvde<br />
å bli matmangel på jorda. De<br />
Norges forskningsråd satser på nanoteknologi<br />
for nanoteknologi og nye materialer,<br />
NANOMAT. Det satses først og fremst<br />
på å utvikle nye materialer med bedre<br />
egenskaper. Fra 2003–2006 deler<br />
Kunstige nanovirus kan brukes for<br />
å gjøre mennesker friske. Forskere<br />
prøver å få dem <strong>til</strong> å oppføre seg som<br />
et kunstig immunsystem. FOTO: ALFRED<br />
PASIEKA/SCIENCE PHOTO LIBRARY<br />
kunne brukes <strong>til</strong> å lage «hus-frø», et<br />
bittelite korn som vokser seg <strong>til</strong> et helt<br />
hus når du legger det på bakken. De<br />
kunne brukes <strong>til</strong> å lage «julenissemaskinen»,<br />
en boks full av nanomaskiner<br />
som kan programmeres <strong>til</strong> å lage det<br />
meste av det du ønsker deg.<br />
Kan forandre verden<br />
Nanomaskiner kan forandre verden<br />
totalt, for all framtid. Syns du dette<br />
høres for fantastisk ut? I så fall er det<br />
nyttig å tenke på den engelske munken<br />
Roger Bacon. Mens vikinger herjet<br />
i Europa, skrev han at menneskene<br />
en gang kom <strong>til</strong> å bygge maskiner som<br />
kunne fl y. I nesten seks hundre år<br />
mente folk fl est at dette var ville fantasier.<br />
Nå har de fl este av oss fl øyet raskere<br />
og høyere enn noen fugl. Det var<br />
mulig å lage fl ygende maskiner, fordi<br />
naturen hadde klart bragden før oss.<br />
NANOMAT ut minst 55 mill. <strong>kroner</strong> i<br />
året <strong>til</strong> forskning innen nanoteknologi<br />
og nye materialer.<br />
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Utgitt i samarbeid med forskningsprogrammet NANOMAT, Norges forskningsråd<br />
Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: www.konstabel.no Tekster: Eirik Newth<br />
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Adresse: <strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo<br />
Telefon: 22 03 75 55/22 03 70 00 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no<br />
FOTO. SPL/GV-PRESS
Opplevelser Aktivitet Inspirasjon Gode historier<br />
Nyheter:<br />
Se episodene av TV-serien «Forskerspirene»<br />
Lærerrom<br />
Der Internett starter<br />
for alle nysgjerrige<br />
nysgjerrigper.no<br />
Nysgjerrignøtta<br />
Hvor stor er en nanometer?<br />
Send inn svaret <strong>til</strong>:<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Norges forskningsråd, Postuttak<br />
– St. Hanshaugen, 0131 Oslo<br />
Frist: 20. desember.<br />
Bøker og bokmerker i premie <strong>til</strong> fem vinnere.<br />
Vinnerne av Nysgjerrignøtta<br />
i forrige utgave:<br />
Thomas Heian<br />
Sandefjord<br />
Andreas Kjerstad<br />
Langevåg<br />
Marit Røvang<br />
Lomen<br />
Kristoffer Vollan<br />
Tjøtta<br />
Ivar Brønstad<br />
Klæbu<br />
I<br />
R<br />
E<br />
N<br />
E<br />
S<br />
P<br />
E<br />
R<br />
M<br />
E<br />
N<br />
E<br />
26 27<br />
17 18 19<br />
10<br />
11<br />
M O O<br />
T<br />
J U V E L E N E<br />
E S U<br />
13 14<br />
15<br />
M E T E O R M A<br />
I S P O S E<br />
20<br />
21 22<br />
K O P P T R U<br />
25<br />
L E L E G O<br />
29 <strong>30</strong><br />
A L T A E R G R<br />
B O N L A<br />
32 33 34<br />
35<br />
K E D E L S T<br />
37<br />
S K Y T E Å S E<br />
28<br />
23 24<br />
2 3 4 5 6 7<br />
K S N Ø E L D S T<br />
8 9<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nysgjerrignøtta<br />
21<br />
36<br />
31<br />
16<br />
12<br />
1
Bli med i konkurransen<br />
3 <strong>dagers</strong> <strong>opplevelsestur</strong> <strong>til</strong> <strong>vinnerne</strong><br />
<strong>30</strong> <strong>000</strong> <strong>kroner</strong> <strong>til</strong> andre fi nalister<br />
Diplom og premier <strong>til</strong> alle som deltar<br />
Opplevelsestur for fem lærere<br />
Tilbakemelding fra juryen <strong>til</strong> alle<br />
Konkurranseregler, inspirasjon og eksempler fra prosjekter som andre<br />
har utført fi nner du på nysgjerrigper.no<br />
Konkurransehefte og veiledningshefte for lærere kan lastes ned fra<br />
nettsidene eller bes<strong>til</strong>les gratis fra <strong>Nysgjerrigper</strong>: nys@forskningsradet.no<br />
Husk at du kan søke om pengestøtte <strong>til</strong> ditt prosjekt.<br />
Frister: 20. november/ 20. januar.<br />
Frist for innsending av bidrag: 1. mai 2004
Neste gong du er i<br />
utlandet, skal du stoppe<br />
ein utlending og spørje<br />
han kva han tenkjer på<br />
når du seier «Noreg». Bli<br />
ikkje overraska dersom<br />
han svarer «laks».<br />
TEKST: TERJE STENSTAD<br />
No veit du sikkert at laksen ikkje berre<br />
er norsk, men det er ikkje tvil om at<br />
laksen er viktig for oss i Noreg. Vi bruker<br />
gjerne ord som «lakseeventyret»<br />
når vi skal fortelje om fi sken og kvifor<br />
laksen er vorten så viktig. Eventyret<br />
starta for 33 år sidan, då Noregs første<br />
oppdrettsanlegg for laks opna utanfor<br />
øya Hitra. Sidan har hundrevis av oppdrettsanlegg<br />
opna, og kvart år sel vi<br />
laks <strong>til</strong> utlandet for store summar. For<br />
det er den norske laksen utlendingane<br />
helst vil ha.<br />
Lakseforskarane<br />
Det var derfor kanskje ikkje så rart at<br />
elevane i 7. klasse ved Sand skule i<br />
Rogaland vart<br />
bekymra då dei<br />
fann ut at det blir mindre<br />
og mindre laks der dei<br />
bur. Dei sette derfor i gang eit forskingsarbeid<br />
for å fi nne ut kvifor det er<br />
mindre laks i Suldalslågen no enn før.<br />
For forskinga si kom elevane heilt <strong>til</strong><br />
fi nalen i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003.<br />
Matmangel?<br />
Suldalslågen i Rogaland er kjend for<br />
stor laks. For berre 10–15 år sidan vart<br />
det arrangert laksefestivalar i elva.<br />
Men i det siste er det mange som har<br />
merka seg at det har vorte mindre laks.<br />
Kan det vere lakselus som er årsaka?<br />
Lite mat? Utbygging av kraftverk? Eller<br />
toler den ville laksen ikkje oppdrettslaksen?<br />
Skulda på kvarandre<br />
Elevane gjekk i gang med å granske<br />
avisutklipp, noko som førte <strong>til</strong> mange<br />
nye spørsmål. Dei sette elva under<br />
nøye observasjon over tid, og gjorde<br />
målingar for å sjekke om ho kunne<br />
vere ureina. I laboratoriet ved oppdrettsanlegget<br />
fekk dei sjå nærmare på<br />
lakselusa. Men etter å ha snakka med<br />
mange forskjellige folk kom dei ikkje<br />
vidare med forskinga. Dei snakka mellom<br />
anna med naturforvaltaren, eigarar<br />
langs elva, laksefi skarar og dei <strong>til</strong>sette<br />
ved oppdrettsanlegget, men alle<br />
hadde ulike meiningar om kva årsaka<br />
kunne vere <strong>til</strong> at laksen sakte forsvann.<br />
Og fl eire skulda på kvarandre. Elevane<br />
hadde derfor mistanke om at dei fl este<br />
snakka ut frå eigne interesser.<br />
Lakselus frå<br />
oppdrettsanlegg?<br />
Lakseoppdrettarane meinte<br />
at årsaka <strong>til</strong> at laksen forsvann, måtte<br />
vere sur nedbør eller forhold langt ute<br />
i havet der laksen et seg stor og feit.<br />
Elevane hadde derimot ein eigen teori:<br />
Villaksen må symje langt for å kome<br />
fram og <strong>til</strong>bake mellom elva og havet,<br />
og han må passere fl eire lakseoppdrettsanlegg<br />
på vegen. Herifrå kan villaksen<br />
ha pådrege seg lakselus.<br />
Så sjølv om elevane ikkje vart sikre på<br />
kvifor det blir stadig mindre laks i Suldalslågen,<br />
vart dei sikre på éin ting:<br />
Dei skal arbeide vidare for at lakseeventyret<br />
kjem <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> elva.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang det store lakseeventyret<br />
23<br />
FOTO: IMAGE BANK / BILDER FRA ELEVENES RAPPORT
FOTO: IMAGE BANK<br />
Litt å vite om laksen<br />
<strong>•</strong> I Noreg ligg oppdrettsanlegga i<br />
fj ordar eller nær kysten. No blir<br />
det planlagt å byggje oppdrettsanlegg<br />
langt <strong>til</strong> havs. Merdane<br />
som fi sken skal stå i, kan bli store<br />
som fotballbanar.<br />
<strong>•</strong> Norske forskarar har kartlagt<br />
gena (arvestoff et) <strong>til</strong> laksen. Med<br />
denne kunnskapen kan vi avle<br />
fram stadig betre laksesortar<br />
– mellom anna med riktig smak<br />
og utsjånad. Lakseeventyret har<br />
derfor kanskje berre begynt!<br />
<strong>•</strong> Laks i oppdrett blir ofte angripen<br />
av lus. I staden for å bruke<br />
giftstoff for å bli kvitt lusa bruker<br />
forskarane leppefi skane<br />
bergnebb og berggylte <strong>til</strong> å ete<br />
lusa av laksen! Leppefi skane har<br />
derfor vorte viktige reiskapar for<br />
norske lakseoppdrettarar.<br />
<strong>•</strong> Får laksen for lite mat, tyr laksen<br />
<strong>til</strong> kamp og truslar. For å verke<br />
truande spiler fi sken ut gjellelokka,<br />
fi nnane og munnhola for<br />
å verke større. Går han <strong>til</strong> kamp,<br />
blir resultatet gjerne bitemerke<br />
og skadar på fi nnane.<br />
Lær meir om norsk havforsking<br />
ved å dykke i Akvariet på<br />
nysgjerrigper.no<br />
24<br />
Den perfekte tannpuss<br />
Er det slik at tennene blir<br />
renere jo lenger og hardere<br />
du gnikker?<br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Niks, mener noen engelske forskere.<br />
De har nemlig prøvd ut mange forskjellige<br />
alternativer, og kommet fram<br />
<strong>til</strong> den perfekte tannpussen.<br />
Børster man i to minutter med 150<br />
grams trykk, blir det visst helt supert.<br />
150 gram er omtrent like stor vekt som<br />
en appelsin, og det er altså så hardt<br />
du skal trykke børsten mot tennene.<br />
Gnikker og fi ler du lenger eller hardere,<br />
skader du bare tannemaljen og<br />
tannkjøttet uten at du får løs mer matrester<br />
og belegg.<br />
den perfekte tannpuss<br />
– Hvis busta på børsten begynner å<br />
sprike ganske fort, er det nok et tegn<br />
på at du er for hard på labben, sier<br />
Bente Hansen fra Universitetet i Oslo.<br />
Gode råd<br />
Bente er ekspert på tannpussing, og<br />
forteller at det kan være lurt å holde<br />
tannbørsten på samme måte som du<br />
holder en penn, i stedet for inne i neven.<br />
Men det aller viktigste er at du<br />
sørger for å skrubbe hele tanngarden.<br />
– Begynn i det ene hjørnet og gnikk<br />
deg igjennom rekka, sier hun. – Glem<br />
ikke tunga heller! Der bor det nemlig<br />
en haug med bakterier som kan få det<br />
<strong>til</strong> å lukte alt annet enn godt.<br />
Forskning på tannhelse kalles<br />
odontologi.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Råd for rene og pene tenner<br />
Vi drikker mest brus i Europa,<br />
selv om vi vet at leskedrikk<br />
skader tennene våre.<br />
Her gir tannlegen oss råd<br />
for god tannhelse.<br />
TEKST: TERJE STENSTAD<br />
Tannlegen har talt; mye brus er ikke<br />
bra for tennene våre. Selv om tenner er<br />
lagd av det sterkeste materialet i kroppen,<br />
tåler de ikke alt. Gnisser vi tenner<br />
eller er altfor ivrige med tannbørsting,<br />
sliter vi på tennene. Men de verste<br />
skadene får tennene fra syre. Syre kan<br />
dannes når bakterier i munnen får for<br />
mye sukker fra mat eller drikke. Syre<br />
skader emaljen på tennene.<br />
Heldigvis er det sånn at mellom hver<br />
gang vi spiser eller drikker, sørger<br />
spyttet for at det blir mindre syre i<br />
munnen. Derfor råder tannlegene oss<br />
<strong>til</strong> ikke å småspise eller drikke for ofte.<br />
For mye bakterier og syre gjør at vi<br />
får hull i tennene. Og selv om vi ikke<br />
får hull i tennene av sukkerfri drikke,<br />
sliter også sukkerfri brus på tennene<br />
fordi den er en sur væske.<br />
Heldigvis er det sånn at hvis vi er fl inke<br />
<strong>til</strong> å bruke fl uor i tannpussen, tåler<br />
tennene mer. Det kan lønne seg å følge<br />
tannlegens råd for å holde tennene<br />
rene og pene:<br />
1 Gjerne litt søtt, men ikke støtt.<br />
2 Puss tennene to ganger hver dag<br />
med fl uortannkrem.<br />
3 Avslutt heller frokosten med melk<br />
eller vann enn med juice.<br />
4 Bruk myk tannbørste.<br />
FOTO: ANNE SKAARE / IMAGE BANK<br />
Prosjektet Tannfeen<br />
5a ved Røyneberg skole ville selv<br />
erfare hva som skjer med tennene<br />
når vi drikker brus. Forskningen<br />
kom <strong>til</strong> fi nalen i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
2003. Elevene fi kk juryens spesialpris<br />
på 5<strong>000</strong> <strong>kroner</strong>.<br />
Etter at barna hadde latt en løs<br />
tann ligge i cola i én uke, fi kk de<br />
«blod på tann»: Hva skjer med tennene<br />
når vi drikker andre væsker,<br />
som juice, saft, melk, kaff e og te?<br />
Siden det ikke lenger var så mange<br />
løse tenner blant elevene i klassen,<br />
måtte de skaff e seg 40 tenner fra<br />
forskjellige tannleger.<br />
Før de la tennene i bløtt, undersøkte<br />
de dem nøye med lupe for å<br />
sjekke at det ikke allerede var hull<br />
i tennene. Deretter målte de phverdien<br />
i tennene, veide dem og<br />
rengjorde dem. Og før tennene tok<br />
plass oppi de forskjellige væskene,<br />
tok de bilder av tennene for å kunne<br />
sammenlikne hvordan de så ut<br />
etter en uke i bløtt.<br />
En uke senere tok elevene tennene<br />
ut av brusen. Igjen tok de fram<br />
vekt og lupe for å se hva som hadde<br />
skjedd. Flere av tennene var svært<br />
ødelagt, og hadde både brunt og<br />
grønt belegg. Tannen som lå i Farris,<br />
hadde derimot ikke tatt skade<br />
av den fuktige uken. Faktisk var<br />
tannen blitt enda hvitere! Så nå<br />
spørs det om ikke elevene heller<br />
drikker Farris enn brus.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang råd for rene og pene tenner<br />
25<br />
FOTO FRA ELEVENES RAPPORT
Visste du at snøen trenger<br />
støv for å fryse, eller<br />
at verdens største snøfl<br />
ak falt i USA?<br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Alle sier at vannet fryser ved null grader,<br />
men det er ikke alltid sant. Rene<br />
vanndråper som svever rundt oppe i<br />
skyene, fryser for eksempel ikke før<br />
26<br />
temperaturen er nede i 36 minusgrader.<br />
Så kaldt er det ofte ikke om vinteren<br />
engang. Dersom det ikke hadde<br />
vært for en hel haug med små rusk<br />
som svever rundt der oppe, måtte julenissen<br />
ha kjørt vannscooter.<br />
Støv i magen<br />
Luftlaget rundt jorda kalles for atmosfæren.<br />
Atmosfæren er full av bitte små<br />
støvkorn, men bare én av en million<br />
vanndråper har et av de ørsmå ruskene<br />
i seg. Rusket er en slags oppskrift på<br />
hvordan krystaller skal lages. Det betyr<br />
at dråpen vet akkurat hva den skal<br />
gjøre, og dermed forvandles den <strong>til</strong> et<br />
snøfnugg med en gang temperaturen er<br />
nede i minus 7–8 grader Celsius.<br />
De støvløse dråpene i nærheten vil<br />
også være med, og haker seg fast i kanten<br />
av fnugget. Slik vokser krystallen<br />
mens den sakte daler mot bakken. På<br />
veien ramler ofte noen av snøfnuggene<br />
fra hverandre, og da hjelper de små<br />
bitene nye dråper <strong>til</strong> å fryse. Snart er<br />
hele skyen full av krystaller.<br />
la det snø, la det snø<br />
Fnugg eller fl ak?<br />
Når det er skikkelig bikkjekaldt, drysser<br />
de små krystallene ned <strong>til</strong> jorda<br />
helt alene. Men jo varmere det blir, jo<br />
mer klisne blir snøfnuggene utenpå.<br />
Etter hvert begynner de å lime seg fast<br />
<strong>til</strong> hverandre, og når temperaturen<br />
nærmer seg smeltepunktet, blir de <strong>til</strong><br />
digre snøkjerringer.<br />
Det aller største snøfl aket noen har sett,<br />
skal visstnok ha falt i Montana i USA, i<br />
1887. Det skal ha vært 38 cm langt og 20<br />
cm bredt, altså omtrent like stort som<br />
utsida av <strong>Nysgjerrigper</strong>bladet.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
Kakebokser og lysestaker<br />
Det faller «fantasillioner» av snøfnugg<br />
ut av skyene i løpet av vinteren, men<br />
det er slett ikke alle som ser ut som<br />
små stjerner. De fl este av dem er sekskantede,<br />
men ellers kan de ha alle mulige<br />
fasonger. Noen ser ut som typiske,<br />
fl ate krystaller, mens andre er lange<br />
stenger eller rare knapper. Noen ligner<br />
<strong>til</strong> og med på lysestaker og kakebokser.<br />
Av og <strong>til</strong> er snøfnuggene så store at<br />
man kan se dem ganske tydelig med et<br />
vanlig forstørrelsesglass, men det aller<br />
beste er å ha et elektronmikroskop. Da<br />
kan man se dem så tydelig som på bildene<br />
på denne siden.<br />
www.its.caltech.edu/~atomic/snowcrystals<br />
www.lpsi.barc.usda.gov/emusnow/default.htm<br />
nysgjerrigper.no<br />
På bildene ser du snøkrystaller i forskjellige<br />
former. Bildene er tatt med et helt spesielt<br />
mikroskop som fungerer på veldig lave temperaturer.<br />
FOTO DETTE BILDET: SPL/GV-PRESS, FOTO ALLE<br />
ANDRE BILDER: USDA, BELTSVILLE AGRICULTURAL RESEARCH<br />
CENTER, ELECTRON MICROSCOPY UNIT<br />
Lag din egen<br />
krystallhage<br />
TEKST: HANNE S. FINSTAD<br />
Du trenger:<br />
<strong>•</strong> 2 spiseskjeer med salmiakk<br />
<strong>•</strong> 4 spiseskjeer vann<br />
<strong>•</strong> 2 spiseskjeer salt<br />
<strong>•</strong> 2 spiseskjeer tøymykner,<br />
gjerne med blåfarge<br />
<strong>•</strong> 1 syltetøyglass<br />
<strong>•</strong> 1 kopp<br />
<strong>•</strong> 4-5 biter grillkull<br />
1 Rør sammen salmiakk, vann,<br />
salt og tøymykner i koppen.<br />
2 Legg grillkullet ned i syltetøyglasset<br />
og hell blandingen<br />
over kullet. La glasset<br />
stå i ro.<br />
Hva er det som skjer?<br />
Allerede etter én dag begynner<br />
du å se krystaller, for etter hvert<br />
som vannet damper vekk er det<br />
ikke plass <strong>til</strong> alle molekylene i<br />
vannet. Til slutt har du fått en<br />
”krystallhage”.<br />
NB! Vær forsiktig med salmiakken.<br />
Den må ikke komme i kontakt<br />
med øynene eller munnen.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang la det snø, la det snø<br />
27
Matematiske utfordri<br />
OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO<br />
– I dag er det jammen varmt!<br />
Mia står øvst på trappa utanfor Universitetets<br />
Aula i Oslo og jamrar seg.<br />
Ho og broren Marius har akkurat vore<br />
på mattetivoli på Universitetsplassen<br />
like nedanfor. På mattetivoliet har dei<br />
gått frå post <strong>til</strong> post, og på kvar post<br />
måtte dei løyse ei oppgåve eller gjere<br />
ein matteaktivitet.<br />
På ein av postane var det eit spikarbrett<br />
med 9 spikrar som var sette opp<br />
i eit kvadratisk mønster. Her skulle<br />
dei setje ein strikk rundt spikrar slik<br />
at strikken vart eit kvadrat. Oppgåva<br />
gjekk ut på å fi nne ut på kor mange<br />
måtar dei klarte å gjere dette.<br />
28<br />
Oppgåve 1<br />
På kor mange måtar kan du setje ein<br />
strikk rundt spikrane slik at strikken<br />
dannar eit kvadrat?<br />
Mia og Marius er inviterte <strong>til</strong> den første<br />
Abelpris-utdelinga inne i Universitetets<br />
Aula. Prisutdelinga begynner<br />
om 20 minutt. Syskena hadde vore<br />
med på ein matematikk-konkurranse<br />
på skolen der dei gjorde det så bra<br />
at dei vart plukka ut som «Abel-rekruttar».<br />
Abel-rekruttar er barn og<br />
unge som er fl inke <strong>til</strong> å løyse matematikkoppgåver.<br />
I dag er alle Abel-rekruttane<br />
med på prisutdelinga, og i<br />
morgon går turen <strong>til</strong> moroparken. Dei<br />
ser fram <strong>til</strong> å ha matematikk-rebusløp<br />
innimellom berg-og-dal-bane-kjøringa.<br />
På veg inn i Aulaen møtest alle Abelrekruttane.<br />
Dei spør leiaren Yngvar<br />
kvar dei skal sitje. Han svarer med ei<br />
oppgåve:<br />
matematiske utfordringar<br />
Oppgåve 2<br />
Nummeret på rada der de skal sitje, er<br />
eit tal mellom 1 og 10. Viss nummeret<br />
blir dobla og de deretter tek tverrsummen<br />
(summen av alle sifra i talet), får<br />
de <strong>til</strong>bake talet de starta med. Kva for<br />
ei rad skal Abel-rekruttane sitje på?<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
ngar<br />
– Her har de forresten ei anna oppgåve<br />
de kan gruble på viss de synest seremonien<br />
blir litt kjedeleg!<br />
Oppgåve 3<br />
Viss ti Abel-rekruttar skal handhelse<br />
på kvarandre éin gong, kor mange<br />
handtrykk blir det i alt?<br />
Men Mia og Marius syntest ikkje seremonien<br />
var kjedeleg, og det var ganske<br />
stort å få helse på Abelpris-vinnaren<br />
etterpå.<br />
– Eg synest han var ein heilt vanleg<br />
bestefar, eg, sa Mia då dei igjen sto ute<br />
i sola på trappa saman med dei andre<br />
Abel-rekruttane.<br />
– Jau, men du kunne høyre på han at<br />
han var glad i matematikk. Han gav<br />
oss jo ei oppgåve med ein gong han<br />
høyrde at vi skulle <strong>til</strong> moroparken.<br />
Her er oppgåva som Mia og Marius<br />
fekk av Abelpris-vinnaren:<br />
Oppgåve 4<br />
Når de kjører <strong>til</strong> topps med Japp Space<br />
Shot, er de 64 meter over bakken. Akkurat<br />
idet de er på toppen, slepper de<br />
ein sprettball. Etter å ha treft bakken<br />
sprett han opp halve høgda (32 meter),<br />
før han igjen fell mot bakken. Slik held<br />
han fram med å sprette opp <strong>til</strong> halve<br />
høgda av der han sist snudde. Kor lang<br />
strekning har ballen totalt <strong>til</strong>bakelagt<br />
idet han snur 1 meter over bakken?<br />
Abelprisen<br />
Noreg deler kvart år ut Abelprisen<br />
<strong>til</strong> den beste matematikaren i verda.<br />
Vinnaren får heile 6 millionar <strong>kroner</strong><br />
som han eller ho kan bruke <strong>til</strong> akkurat<br />
det vedkomande sjølv vil.<br />
Prisen er oppkalla etter den norske<br />
matematikaren Niels Henrik Abel,<br />
som levde for 200 år sidan. Han er ein<br />
av dei beste matematikarane i verda<br />
gjennom tidene. Han døydde då han<br />
var berre 26 år gammal, men hadde likevel<br />
nådd å skrive over 600 sider med<br />
veldig vanskeleg matematikk.<br />
Niels Henrik Abel fann ut ting som<br />
ingen hadde funne ut før han, sjølv om<br />
mange hadde prøvd i mange hundre år.<br />
Den første Abelprisen vart delt ut i<br />
2003 <strong>til</strong> den franske matematikaren<br />
Jean-Pierre Serre.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang matematiske utfordringar<br />
29<br />
ILL.: UNIVERSITETET I OSLO
FOTO: SAMFOTO<br />
<strong>30</strong><br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Det skal du få igjen!<br />
Har du noen gang vært i en<br />
skikkelig slåsskamp som i<br />
grunnen bare begynte med<br />
et lite klyp? Det er i så fall<br />
ikke så veldig rart, mener<br />
engelske forskere.<br />
Det ser nemlig ut <strong>til</strong><br />
at kroppen din alltid<br />
synes at de andre<br />
klyper, slår og sparker<br />
mye hardere enn det du<br />
gjør. Når du skal ta igjen, må du<br />
altså gi på litt ekstra. Problemet er<br />
bare at den du krangler med, har<br />
det på akkurat samme måte. Han<br />
synes at du kløp mye hardere <strong>til</strong>bake,<br />
og så må han også ta i litt<br />
mer neste gang, for<br />
å bli skuls.<br />
Hoppmeisteren<br />
Møt den råaste høgdehopparen<br />
i dyreriket, som kan<br />
sprette over hundre gonger<br />
si eiga lengd!<br />
I ein meisterskap der det er om å<br />
gjere å jumpe høgast i forhold <strong>til</strong> sin<br />
eigen storleik, vil nok skumsikaden<br />
stikke av med sigeren. Det vesle insektet<br />
er ikkje lengre enn ein halv<br />
negl, men klarer likevel å sprette 70<br />
cm opp i veret. Hadde skumsikaden<br />
vore like stor som eit menneske,<br />
hadde han kunna jumpe rett over<br />
ein 70 etasjes skyskrapar!<br />
Men tek vi ein kikk på beina <strong>til</strong> krypet,<br />
skulle vi jammen ikkje tru at<br />
Holder man på slik i noen omganger,<br />
er det ikke rart at det hele ender<br />
i en skikkelig boksekamp, med<br />
blåmerker og neseblod.<br />
Forskerne testet dette ut på en litt<br />
mer fredelig måte. De satte frivillige<br />
forsøkspersoner sammen i par,<br />
og gav begge to hemmelig beskjed<br />
om å klemme den andres fi nger<br />
like hardt som deres egen fi nger ble<br />
klemt. Så satte parene i gang med<br />
å skvise etter tur. Og ganske riktig.<br />
For hver omgang ble trykkene<br />
hardere og hardere, og etter åtte<br />
runder måtte de stakkars fi ngrene<br />
tåle 14 ganger så harde trykk som i<br />
starten.<br />
Det er vel noe å huske på, neste<br />
gang du har lyst <strong>til</strong> å klappe <strong>til</strong> noen<br />
i skolegården!<br />
det var nokon hoppmeister. Dei<br />
korte, pinglete s<strong>til</strong>kene ser ikkje ut<br />
<strong>til</strong> å duge <strong>til</strong> særleg mykje. Men sikaden<br />
har ein løyndom på lur. Han<br />
har nemleg gøymt ein kjempemuskel<br />
inni magen, og når han gjer seg<br />
klar <strong>til</strong> å hoppe, låser han bakbeina<br />
fast oppunder buken. Så strammar<br />
han supermuskelen <strong>til</strong> brestepunktet,<br />
slik at beina blir spente som stålfj<br />
ører. Til slutt blir presset så stort at<br />
låsen sprett opp, og beina skyt ut og<br />
blåser insektet <strong>til</strong> himmels.<br />
Hoppmeisteren i dyreverda lever i<br />
enger og hagar, og yndlingsmaten<br />
hans er plantesaft. Når sikaden er<br />
ung, bruker han òg plantesafta <strong>til</strong><br />
å lage små skumklattar som liknar<br />
litt på spyttklyser.<br />
rundt omkring<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang
FOTO: IMAGE BANK<br />
Når det hufsar rundt hushjørna<br />
og gradestokken<br />
kryp under null, er det godt<br />
å ha skikkelege ullklede.<br />
Men somme gonger er ikkje<br />
vegen så lang frå ull <strong>til</strong> tull.<br />
Ulltråden er nemleg fæl <strong>til</strong> å krympe.<br />
Gir du for eksempel genseren og<br />
raggsokkane ein for kraftig omgang<br />
Det er stort sett bare fantasien<br />
som setter grenser<br />
for oppfi nnsomme mennesker.<br />
Nå er sjokolademusefella<br />
funnet opp.<br />
Mus synes at menneskemat er kjempegodt,<br />
og elsker duften av ost og<br />
vanilje. Som mange av oss andre<br />
synes mus at sjokolade er aller best.<br />
Derfor bad musefellefi rmaet Sorex<br />
noen forskere om å lage en felle som<br />
kunne bruke fl ytende sjokolade som<br />
lokkemat. Men vitenskapsfolkene<br />
kom på noe enda lurere.<br />
For hva om vi lager fella av plastikk<br />
som lukter sjokolade? tenkte for-<br />
60°<br />
i vaskemaskinen, kan dei kome ut<br />
som dokkeklede. Det er fordi håra<br />
<strong>til</strong> sauen eigentleg er fulle av små<br />
skjell på utsida. Under vaskinga<br />
hektar skjella seg inn i kvarandre,<br />
og trekkjer trådane tettare saman.<br />
For at ikkje alle skal gå rundt med<br />
bitte små tjukkgenserar og åletronge<br />
s<strong>til</strong>longsar, set ullprodusentane<br />
garnet inn med kostbare anti-krympestoff<br />
. Men no meiner nokre aust-<br />
skerne. Og så gjorde<br />
de akkurat det. Etter<br />
å ha prøvd ut forskjellige<br />
blandinger av plast<br />
og duft kom de fram <strong>til</strong> at<br />
én del sjokoladelukt og ni<br />
deler plast var den perfekte<br />
kombinasjonen. Da kunne<br />
musene kjenne den søte duften<br />
på lang avstand, og før de<br />
visste ordet av det, sa det altså<br />
SCHMOKK!<br />
Det er forresten fl ere likheter mellom<br />
den nye musefella og lørdagsgodteriet.<br />
Blir den liggende for<br />
lenge, går den faktisk ut på dato.<br />
Etter omtrent et halvt år begynner<br />
nemlig sjokolade lukten å forsvinne.<br />
Men forskerne tror de vet råd for<br />
Det er kanskje ikkje <strong>til</strong>feldig<br />
at australske forskarar er så<br />
interesserte i ull. I Australia er<br />
det nemleg over 100 millionar<br />
sauer – mange gonger så<br />
mange sauer som det er<br />
folk! Til samanlikning har<br />
vi cirka 2 millionar sauer på<br />
sommarbeite i Noreg.<br />
Den krympefrie sauen er på veg<br />
Felle for søtmonsmus<br />
ralske forskarar at det er lurare å<br />
fi nne opp ein «krympefri» sau. Dei<br />
veit nemleg at nokre sauesortar har<br />
ull som krympar mykje mindre enn<br />
andre. No undersøkjer forskarane<br />
2<strong>000</strong> sauer for å snuse opp gena som<br />
gjer ulla krympefri. Då kan dei nemleg<br />
avle fram dei aller beste variantane,<br />
og få slutt på alt ull-tullet.<br />
dette også. De holder<br />
nemlig på å fi nne opp en<br />
sjokoladespray som man kan bruke<br />
<strong>til</strong> å friske opp gamle feller med.<br />
Men det er best å passe på. Før<br />
man vet ordet av det, har fella fanget<br />
snuten <strong>til</strong> gamle Fido i stedet.<br />
nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang rundt omkring<br />
31<br />
FOTO: IMAGE BANK (BILDET ER MANIPULERT)
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Det har lenge gått rykte om at det fi nst<br />
eit monster i den skotske innsjøen Loch<br />
Ness. Fantasivesenet skal ha lang hals og<br />
likne litt på ein dinosaur. I fl eire hundreår<br />
har vaksne menneske lege på lur ved<br />
sjøen i vekevis for å få eit glimt av sjøor-<br />
En ekte tankeleser<br />
Framtidens rullestoler kan lese tanker.<br />
Når menneskehjernen tenker på noe<br />
spesielt, lager den en hel masse elektriske<br />
signaler. Disse går det an å måle, selv<br />
på utsiden av hodet. Forskjellige tanker<br />
lager forskjellige signaler, og det gav<br />
forskerne ideen om å fi nne opp en tankeleserstol.<br />
Den har en hette som kjen-<br />
Myten om sjøormen er avliva<br />
men Nessie. Men no ser det ut <strong>til</strong> at heile<br />
historia berre er tull og fanteri. Forskarar<br />
har nyleg undersøkt heile innsjøen frå<br />
topp <strong>til</strong> botn med skikkeleg sonar. Sonaren<br />
registrerer alt som<br />
rører seg i vat-<br />
ner igjen «jeg vil <strong>til</strong> høyre» og «jeg vil <strong>til</strong><br />
venstre», og dermed kan stolen oppfylle<br />
eierens ønske. Forskerne har allerede<br />
greid å styre en liten robot med tenkehetta,<br />
men det er nok en stund <strong>til</strong> de<br />
klarer å lage en ordentlig rullestol med<br />
dette utstyret.<br />
net, så det er vanskeleg å sleppe unna eit<br />
slikt instrument. Ekspertane skulle nok<br />
gjerne ha oppdaga ein ekte sjøorm, men<br />
dei fann ikkje så mykje som skuggen av<br />
det vidgjetne monsteret. Dessverre.<br />
Løysing på matematiske utfordringar: Oppgåve 1: Svaret er 6. Ein rundt alle 9 spikrane + fi re rundt kvadrata i kvart hjørne, og den siste får vi ved<br />
å forbinde dei fi re spikrane som står midt på kvar av sidene. Oppgåve 2: Svaret er 9. rad. Doblar vi, får vi 18, som har tverrsum 1 + 8 = 9. Oppgåve<br />
3: Viss vi s<strong>til</strong>ler alle på ei rekkje, kan vi tenkje oss at førstemann helsar på dei 9 andre, så er ho ferdig og går bort sidan alle då har helsa på henne.<br />
Andremann helsar så på dei 8 som er igjen, og går bort, tredjemann på dei 7 andre som er igjen. osv. Når rekkja er ferdig, blir talet på handtrykk:<br />
9 + 8 + 7 + 6 + 5 + 4 + 3 + 2 + 1 = 45 Oppgåve 4: Svaret er 189 meter. 64 + 2 <strong>•</strong> 32 + 2 <strong>•</strong> 16 + 2 <strong>•</strong> 8 + 2 <strong>•</strong> 4 + 2 <strong>•</strong> 2 + 1 = 189 meter<br />
FOTO: SPL/GV-PRESS