3 dagers opplevelsestur til vinnerne • 30 000 kroner ... - Nysgjerrigper

Eget bilag: Nanoteknologi 

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 – 2003. 10. årgang 

Avsender: Norges forskningsråd 

Returadresse: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd 

Postuttak – St. Hanshaugen 

0131 Oslo 

Mars 

Express

Imponerende atomer 

Når atomer trives sammen, 

kan man lage stoffer med 

de mest utrolige egenskaper. 

Slik kan man lage 

skjorter som stryker seg 

selv og vinduer som aldri 

trenger vask. 

TEKST: HANNE S. FINSTAD 

Alt rundt oss er 

lagd av atomer, 

naturens fantastiskebyggeklosser.Forskerne 

blir 

hele tiden 

fl inkere til å 

lage nye stoffer 

ved å sette 

sammen atomer og 

molekyler på nye måter. De kan også 

fl ytte på enkeltatomer og lage bitte små 

ting som oppfører seg annerledes enn 

alt som er større. Forskningen kalles 

nanoteknologi. Spesielle blandinger av 

atomene titan og nikkel, kan for eksempel 

gi metall med hukommelse. Du kan 

strekke og bøye det, men varmer du det 

opp, spretter det tilbake til sin opprinnelige 

form. Et motehus i Italia har brukt 

tynne tråder av metallet i en skjorte. 

FOTO: CORPONOVE 

Marianne Løken er prosjektleder for 

Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. 

2 

Det har gjort skjorta til verdens kanskje 

mest berømte klesplagg. I TV-programmer 

verden over har seerne sett hvordan 

varm luft fra en føner får den krøllete 

skjorta til å folde seg ut som om den var 

nystrøket. 

Halvledere 

Forskere i Trondheim arbeider med en 

type stoff er som kalles halvledere. Det 

fi ne med halvledere er at vi kan velge om 

det skal gå strøm igjennom eller ikke. 

En halvleder kan omforme lys til strøm, 

som i solceller. Eller strøm til lys, som i 

en laser. Uten halvledere ville det ikke 

vært mulig å lage oppfi nnelser som datamaskiner, 

DVD-spillere og mobiltelefoner, 

i hvert fall ikke så små som de er i 

dag. Uten halvledere ville datamaskinene 

være store som soverom. 

Atombakeren 

Forskeren Turid Worren arbeider med 

halvledere. – Når vi lager nye halvledere, 

føler vi oss som bakere som eksperimenterer 

med å lage en ny kake, forteller 

Turid. Men i stedet for å begynne med 

en kakebunn, bruker de en bunn som 

er lagd av halvlederatomer. Atomene er 

satt sammen i et mønster. Når forskerne 

sender gasskyer av andre atomer mot 

bunnen, fester noen av atomene seg til 

mønsteret. Slik setter de sammen atomer 

på nye måter og lager materialer 

Hei 

En bok, et videospill, en katt og 

deg selv – alt i naturen består av 

atomer. Helt siden de første menneskene 

begynte å lage ting, har vi arbeidet 

med store ting som tre, stein og 

mineraler for å lage eller utvinne det vi 

har bruk for. Med nanoteknologi fl ytter 

vi på atomer og molekyler for å bygge 

det vi ønsker. Nesten som i et byggesett. 

Nanoteknologi er en forskningsarena 

med utrolige muligheter. Det sies at det 

innen kort tid vil være mulig å skreddersy 

materialer og dermed gi dem helt 

bestemte egenskaper. I denne utgaven 

har vi lagd et eget bilag om nanoteknologi, 

som du også kan nappe ut av bladet. 

som ikke fi nnes i naturen. Men Turid 

kan ikke kombinere hvilke som helst 

atomer. – De må trives sammen, og det 

er ikke alle atomer som liker å stå ved siden 

av hverandre. 

Mange muligheter 

I fremtiden kan altså forskerne gi oss 

mange nye og spennende materialer. 

Hva med et vindu som vasker seg selv? 

Turid Worren kan lage fantastiske stoffer 

som ikke fi nnes i naturen. Med dette 

utrolige mikroskopet kan hun studere 

nye materialer atom for atom. 

FOTO: HANNE S. FINSTAD 

Kanskje blir du en av dem som jobber 

med nanoteknologi i framtiden? 

I år deler vi ut 25 000 kroner i støtte 

til dere som arbeider med prosjekter 

til konkurransen Årets Nysgjerrigper 

2004. Husk fristene for å søke: 20. 

november og 20. januar. All informasjon 

om konkurransen fi nner du på 

nysgjerrigper.no. 

Det lønner seg å være nysgjerrig! 

hei 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds 

tilbud til alle elever og lærere i 

1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og 

nett stedet nysgjerrigper.no er viktige 

deler av tilbudet. Hovedmålet er å 

oppmuntre barn og unge til å ta vare 

på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, 

utforskertrang og fantasi. Tiltaket er 

Forsknings rådets forsøk på en tidlig 

rekruttering av unge forskere. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd 

Ansvarlig redaktør: Paal Alme 

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken 

Redaksjon: www.konstabel.no 

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no 

Forsidebilde: SPL/GV-Press 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Opplag: 80 000 

Nynorsk oversettelse/ 

språkkonsulent: Aud Søyland 

Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 

Telefaks: 22 03 73 32 

Internett: www.nysgjerrigper.no 

E-post: nys@forskningsradet.no 

Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

Medlemskap 

For enkeltmedlemmer koster 

det 100 kroner i året. I første 

tilsending får du en velkomstpakke 

med små overraskelser 

– sammen med bankgiro. Deretter 

mottar du bladet Nysgjerrigper 

fire - seks ganger årlig. Husk 

underskrift fra en voksen. 

Klassemedlemskap koster 

100 kroner i året. Både elev og 

lærer får hver sin avis (maks. 30 

eks.) Klasse medlemmer mottar 

ikke velkomstpakke. 

Innhold 

Imponerende atomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Om: Nanoteknologi, atomer, fysikk, klær, teknologi, ny forskning 

Robotar invaderer Mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Om: Ekspedisjon til Mars, Mars Express, astronomi, ny forskning 

Forskerfabrikken: Eksperimentelle julegaver . . . . . . . 6 

Om: Eksperimentering, julegaver, gasser og godlukt, såpebobler, 

materialer med hukommelse 

Se gjennom kroppen/Nysgjerrigper 

under Forskningsdagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Om: Røntgen, kontrastvæske, aktiviteter 

Undringsrom: Tallkroken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Om: Tall, matematikk, spill, lek 

Kryssord / Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Spesialbilag om nanoteknologi . . . . . . . . . . . . 13-20 

Om: Nanoteknologi, ny forskning, fremtidsforskning, 

atomer og molekyler, mikroorganismer 

Nysgjerrignøtta / Løsning på kryssord. . . . . . . . . . . 21 

Årets Nysgjerrigper 2004 – konkurranseutlysning . . . 22 

Det store lakseeventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Om: Laks, elevprosjekt, miljø, lakseoppdrett, konkurranse 

Litt å vite om laksen / Den perfekte tannpuss . . . . . . 24 

Om: Tannpuss, odontologi 

Råd for rene og pene tenner / Tannfeen . . . . . . . . . . 25 

Om: Tenner, tannhelse, gode råd, elevprosjekt, konkurranse 

La det snø, la det snø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Om: Snø, snøkrystaller 

Lag din egen krystallhage . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Om: Eksperimentering, krystaller 

Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Om: Matematikk, nøtter, Abelprisen 

Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Om: Ny forskning, slåssing, høydehopper, skumsikade, insekt, sau, 

ull, gener, mus, musefelle, sjokolade, sjørom, Loch Ness, rullestol, teknologi 

Løsninger på matematiske utfordringer . . . . . . . . . . 32 

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnummer: . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fylke. . . . . . . . . . . . . . . . . 

Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang innhold 

3 

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

www.nysgjerrigper.no

4 

Sommaren 2003 kom Mars og jorda 

nærmare kvarandre enn dei hadde 

vore på 60 000 år. Den sjansen 

kunne ikkje forskarane la gå 

frå seg. 

TEKST: EIRIK NEWTH 

mars express nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang

Illustrasjon av overfl aten på Mars. FOTO/ILLUSTRASJONER: MEDIALAB/ESA 2001 

Med ein avstand på «berre» 55 millionar 

kilometer ville det gå raskare enn 

normalt å fl y frå planeten vår til Mars. 

Det var ein viktig grunn til at romsonden 

Mars Express vart send av garde i 

juni i år av den europeiske romorganisasjonen 

esa. 

Satellitt og romsonde 

Mars Express består eigentleg av to 

romfartøy. Det eine er ein satellitt 

som skal gå i bane rundt Mars i minst 

eitt Mars-år (som varer i 687 dagar), 

og det andre er ein sonde som skal 

lande mjukt på overfl ata til Mars første 

juledag i år. Landinga skjer ved 

hjelp av svære ballongar som tek av 

for støyten når sonden treff er bakken. 

Han kjem truleg til å sprette høgt til 

vers fl eire gonger før han slår seg til 

ro og faldar ut solcellepanela sine. 

Mange instrument 

Satellitten er utstyrt med sju ulike instrument, 

blant anna to kamera som 

kan ta svært skarpe bilete av overfl ata. 

Det er spesielt to ting som skil Mars 

Express-satellitten frå dei mange andre 

som har gått rundt planeten tidlegare: 

Satellitten inneheld måleinstrument 

som skal lage det første kartet 

over mineral og bergartar på den 

raude planeten. I tillegg er han utstyrt 

med ei 40 meter lang radarantenne. 

Antenna kan oppdage vatn opptil to 

kilometer under bakken. 

Landingsfartøyet 

Landingsfartøyet heiter Beagle II, og er 

oppkalla etter skipet som den berømte 

biologen Charles Darwin reiste med 

på 1830-talet. På denne ferda gjorde 

Darwin mange av observasjonane han 

brukte då han skreiv si berømte bok om 

utviklingslæra. Namnevalet er ikkje 

tilfeldig, for om det fi nst liv på Mars, 

har det utvikla seg etter dei same naturlovene 

som livet på jorda. Utviklingslæra 

gjeld overalt i universet. 

Robotar 

Beagle II-sonden har to kamera som 

kan fotografere omgivnadene, og eit 

mikroskop plassert på ein robot-arm. I 

tillegg er han utstyrt med eit bor som 

kan ta kjerneprøvar av stein, og ein 

«moldvarp-robot». Dette er ein fj ernstyrt 

minirobot som kan grave seg ned 

i bakken og kome til under steinar. 

Prøvane frå boret og moldvarpen skal 

analyserast i eit mini-laboratorium som 

har tolv små omnar og utstyr som måler 

nøyaktig kva slags atom dei inneheld. 

Dermed kan ein fi nne ut kor gamle 

steinane på Mars er, og om dei inneheld 

stoff som blir laga av levande vesen. 

I godt selskap 

Mars Express kjem ikkje til å vere åleine 

på Mars. Satellitten Global Surveyor 

har krinsa rundt planeten og teke gode 

bilete i seks år, og i sommar vart to nye 

amerikanske romskip skotne opp. Det 

dreier seg om to robot-bilar som skal 

kjøre rundt på overfl ata, ta bilete og 

gjere målingar frå januar til mars neste 

år. Reknar vi med den japanske romsonden 

som også er undervegs, er til 

saman seks romfartøy aktive ved Mars 

i 2004. Ikkje rart at ein snakkar om ein 

«invasjon frå jorda»! 

Les meir om Mars Express på 

www.romsenter.no. Du kan også lese meir 

om astronomi på «Verdensrommet» under 

nysgjerrigper.no og på www.astronomi.no. 

Beagle II slippes fra Mars Express og er 

på vei mot Mars. 

Slik vil Beagle II folde seg ut når den 

lander på Mars. 

Raketten som skjøt ut Mars Express. 

Dei fl este romsondane som er 

sende til Mars, nådde aldri målet, 

og Mars Express har alt hatt tekniske 

problem undervegs. Det er komplisert 

å reise så langt, og dei mange mislykka 

romferdene er eit argument mot å 

sende menneske til planeten. 

Sist det vart teke prøvar av jordsmonnet 

på Mars, var i 1976. Då landa dei to amerikanske 

Viking-sondane på overfl ata og 

spadde opp prøvar som vart testa for å 

fi nne ut om noko levde i dei. Sjølv om 

det såg lovande ut til å begynne med, 

klarte ikkje forskarane å bevise at 

det fanst noka form for liv. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang mars express 

5 

FOTO: NASA

ved Hanne S. Finstad 

Eksperimentelle julegaver 

Det er snart jul igjen, og tid for julegaver. Planlegger du å lage noen selv, har vi bedre forslag enn 

nisser, godteri og grytekluter. Hvorfor ikke gi bort noen skikkelige eksperimentjulegaver i stedet? 

Badebomber eksploderer med godlukt 

og gassbobler i badekaret. Det er også 

mulig å spe på med litt glitter. 

Slik gjør du 

1 

Bland ½ teskje duftolje med ½ teskje 

vann i en bolle. 

2 

Tilsett 2,2 desiliter natron og bland 

godt. Tilsett 1,2 desiliter sitronsyre 

og kna det hele sammen til det blir en 

grovkornet masse. 

6 

3 

Dekk innsiden av eggeglasset 

med plastfolie og la resten av 

plasten henge over kanten. 

4 

Stapp badebombemasse ned 

i eggeglasset. Press den godt 

sammen til en kule. 

5 

Dra bomben og plastfolien opp og 

tvinn plasten rundt bomben slik at det 

blir helt tett. 

Knyt igjen med gavebånd 

Når bomben har stått noen timer, blir 

den hard og fi n. 

Finere bomber får du ved å 

blande glitter og konditorfarge 

inn i badebombemassen. 

forskerfabrikken 

Hva skjer? 

Når natron og syre kommer 

i kontakt med vann, 

blir det frigjort karbondioksidgass, 

og du får en liten 

eksplosjon i vannet. 


Gigantiske såpebobler 

Du burde nok unne deg 

å teste ut såpeboblene 

hjemme først. 

Det er fantastisk moro! 

Slik gjør du 

Bøy ståltråden til en ring 

ved å tvinne endene sammen. 

La det være såpass mye igjen 

av endene at du kan 

bruke dem som håndtak. 

Tvinn hyssing rundt hele ringen. 

Det tar litt tid, men er viktig for at den skal 

kunne suge til seg mye såpe. 

Bland sammen 3 liter vann, 

2 desiliter zalo 

og ½ desiliter glyserol 

i en balje eller lignende. 

Dypp ringen i løsningen og ta den forsiktig opp. Du fi nner 

snart ut hvordan du skal lage bobler som er større enn 

fotballer, eller som ser ut som 1 meter lange pølser. 

4 

3 

Julegaven kan være ferdig lagd ring, alle ingrediensene 

og oppskriften. 

Såpeboblefakta 

• Såpebobleveggen består av et tynt lag vann som er omgitt 

av såpe både på utsiden og innsiden. 

• Når såpebobler sprekker, er det fordi vannet damper 

bort eller fordi man kommer borti noe som er tørt og 

spisst. 

• Å blåse bobler i en tørr ørken er nesten umulig fordi 

vannet i boblene damper bort med en gang. 

1 

2 

Drikkebrikker med 

hukommelse 

Du trenger 

Yoghurtbegre, rømmebegre eller 

andre begre i samme materiale 

Stekeovn 

Slik gjør du 

Sett ovnen på 

150 grader Celsius. 

Sett inn et beger og vent. 

Snart vil noe merkelig 

skje. Slike begre er lagd 

av en plast som har 

hukommelse. På fabrikken 

ble plasten presset ut til begre fra en fl at folie ved 

150 grader Celsius. Når vi varmer opp plasten til 

samme temperatur, faller den tilbake til sin fl ate 

form. 

Disse platene kan brukes under glass og kaff ekopper, 

men fi nner du på noe annet lurt å bruke dem 

til, skriv gjerne til Nysgjerrigper for å fortelle hva 

du har gjort. 

Fakta om materialer med hukommelse 

• At et stoff har hukommelse, betyr at det kan fi nne 

tilbake til sin opprinnelige form etter å ha blitt 

forandret. 

• En strikk er det enkleste eksemplet. Vi strekker 

den ut, og når vi slipper den, spretter den tilbake 

og blir kort igjen. 

• Noen fremtidsforskere drømmer om at vi skal få 

selvformende hårgelé. Altså hårgelé som husker 

hvordan håret lå, slik at den ordner sveisen hvis 

vi blir bustete på håret. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang forskerfabrikken 

7

Rosinteater 

Denne julegaven egner seg ekstra bra for noen som må 

sitte stille mye, for eksempel en litt sliten bestemor eller 

en syk venn. Den bør brukes en dag man kjeder seg 

ekstra mye. 

Du trenger 

Et høyt glass eller en vase. 

Du kan også bruke et syltetøyglass 

Rosiner 

En stor fl aske med Farris eller lignende mineralvann 

Slik gjør du 

Når teateret skal brukes, 

fyller man glasset fullt av 

mineralvann. 

Pynt gjerne glasset med litt 

glassmaling der du skriver 

”Rosinteater”. 

Legg rosinene oppi glasset 

og pakk alt sammen. 

Rosinene vil snart begynne 

å gjøre akrobatiske krumspring 

i glasset. De er ganske 

underholdende, og eff ekten 

varer en god stund. 

8 

Fakta om tetthet 

• Tetthet i væsker og andre materialer 

kan sammenlignes med mennesker i 

en heis. Har man to mennesker i en 

heis, er det liten tetthet. Heisen er 

ikke så tung. 

Presser man derimot 20 mennesker 

inn i den samme heisen, blir det 

trangt. Heisen blir tung med stor 

tetthet, spesielt hvis menneskene er 

store og tunge. 

• Akkurat det samme gjelder for molekyler 

og atomer. Det fi nnes tunge 

og lette atomer. Og de kan settes 

sammen til molekyler som står tett 

sammen, eller til molekyler som det 

er større avstand imellom. Da blir 

tettheten mindre. 

• På forskerspråk måles tetthet i hvor 

mye masse som får plass i et volum. 

Ofte brukes måleenheten kilogram 

per kubikkmeter. 

• Gasser har veldig lav tetthet. Så når 

bobler med gassen karbondioksid i 

mineralvannet fester seg til rosiner, 

kan de løfte med seg rosinene til toppen 

av glasset. Men her forsvinner 

gassen opp i lufta, og rosinene synker 

ned igjen. 

forskerfabrikken 


I løpet av få sekunder kan 

legen se hele vårt indre. Legen 

trenger verken å skjære 

i eller skade kroppen. Alt 

som må til, er å sprøyte inn 

en spesiell væske og sende 

sterke lysstråler gjennom 

kroppen vår. 

TEKST: TERJE STENSTAD 

Hvis du er forkjølt, renner det gjerne 

fra nesa, og du er sår i halsen. Da er det 

lett for legen å fi nne ut hva som feiler 

deg. Men er det noe galt med organene 

inne i kroppen, må legen fi nne en måte 

å se inn i kroppen. Heldigvis har legene 

mange triks og teknikker for å gjøre 

dette. En vanlig metode er å bruke lys 

og ta bilder, og vanligst er røntgenbilder. 

Røntgen 

Du har helt sikkert opplevd at tannlegen 

har tatt røntgenbilder av tennene 

dine. Men et røntgenapparat kan også 

ta bilder som viser hvordan det ser ut 

inni oss. Røntgen er sterke stråler som 

går rett gjennom kroppen. På motsatt 

side av kroppen plasserer man en fi lm. 

Strålene som trenger gjennom kroppen, 

blir svarte på fi lmen. Der strålene ikke 

trenger gjennom, blir fi lmen hvit. Slik 

kan vi tydelig se bilder der bein, skjelett 

og tenner er hvitt på røntgenbildet. 

Kontrastvæske 

Vanlig røntgenlys klarer ikke å ta gode 

bilder av blodårene eller organene i 

kroppen. For å ta bilder av hjerte og 

nyrer må legene sprøyte inn en spesiell 

væske i kroppen vår. Væsken kalles kontrastvæske 

og gjør at organene blir synlige 

på røntgenbilder. Hvis legen ønsker 

å ta veldig avanserte bilder av kroppen 

vår, fotograferer man kroppen med en 

såkalt ct-maskin. ct-maskinen bruker 

en datamaskin for å få fram bilder av 

kroppens indre. I ct-maskinen blir pasienten 

plassert inne i et slags rør mens 

røntgenstrålene roterer rundt kroppen 

og tar bilder fra ulike vinkler. 

Røntgenbilde uten kontrastvæske. 

Vi kan se bein i skjelettet. FOTO: STOCKBYTE 

Røntgenbilde med kontrastvæske. 

Vi kan se blodårer. FOTO: DR A. MATSUMOTO/ 

UNIVERSITY OF VIRGINIA HEALTH SCIENCES CENTER 

Nysgjerrigper med venner vant publikumsprisen på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene i september. 

Noe av det publikum likte best med Nysgjerrigpers bod var at de lærte noe nytt og fi kk prøve ut ting selv. 

Energisykkel. 

Lag din egen 

snurrebass! 

Hva er spesielt 

med kontrastvæske? 

Kontrastvæske inneholder grunnstoffer 

der atomene har høy vekt, for eksempel jod. 

Jod-atomene er så tunge at røntgenstrålene 

stopper opp i stedet for å slippe gjennom. 

Slik kan legen se hjertet like klart og tydelig 

som de kan se bein på et røntgenbilde. 

I Norge forsker Amersham Health 

på kontrastvæske 

Magnetfelle Kjempesåpebobler 

– se oppskriften i bladet. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang se gjennom kroppen 

9 

FOTO: MARIANNE LØKEN/CAMILLA MOBAKK

Tallkroken 

SERIE UNDRINGSROM 

Tall er mye annet enn regnestykker 

i matematikken. 

Du kan ha mye gøy med å 

leke med tall. Her får du 

noen tips til hva du trenger 

hvis du vil tulle med tall. 


10 

Målband, pinner, fyrstikker, 

tråd eller hyssing 

Gjett hvor lang hyssingen er 

– eller tenk på et tall og prøv 

å klippe en bit som er like 

mange centimeter. Hvor fl ink 

er du til å beregne avstander? 

Bøker og blader 

I Guinness rekordbok fi nnes 

mange rare tall-rekorder. 

Kanskje det fi nnes noe du kan 

sette rekord i? Tog- og busstabeller 

og andre rutebøker er 

morsomme for å lære tabeller. 

Eller du kan forske på og lage 

din egen statistikk på hvor 

presis bussen er i løpet av utvalgte 

ettermiddager. 

Datamaskin 

Det beste stedet for 

lek og matematikk er 

www.matematikk.org. Her 

fi nner du morsomme dataspill, 

nøtter og aktiviteter. 

Nettstedet har også mange aktiviteter for 

lærere og andre voksne. 

Selv om mange nettsider er på engelsk, spiller 

ikke språket noen rolle i spillene på sidene: 

www.cut-the-knot.org/games.shtml 

www.coolmath.com 

www.surfnetkids.com/games/Math_Games 

http://richardphillips.org.uk/number (morsomt 

om tall – krever at du kan en del engelsk) 

www.mazeworks.com/hanoi/index.htm 

(Hanois Tårn) 

undringsrom 


Kjekt å ha: 

kalkulator • kjempelinjal • målband • fyrstikker 

tråd, hyssing • boks • knapper, klinkekuler • terninger 

stoppeklokke • datamaskin 

Mastermind, dominobrikker, 

kinasjakk, kortstokker 

Se hvor mange trekk du trenger 

for å komme i motsatt 

mål i kinasjakk. Legg kabal og 

spill kortspill. Tenk strategi 

og utvikle god hukommelse 

med Mastermind. 

Terninger 

Du kan fi nne på mye morsomt med 

terninger. Hva med litt tankelesende 

terning-trylleri? Øynene på 

terningen er plassert slik at hvis du 

legger sammen øynene på to sider 

som står på motsatt side av hverandre, 

blir summen alltid 7. Slik gjør 

du: Velg ut en du vil imponere, og gi 

henne tre terninger. Snu ryggen til 

og gi henne følgende beskjeder: 

1) Kast alle terningene én gang 

og legg sammen tallene som 

kommer opp. 

2) Ta opp EN terning – hvilken du 

vil – og legg til det tallet som 

står i bunnen av terningen. 

3) Kast den terningen du har tatt 

opp, en gang til, og legg til dette 

tallet. IKKE fortell resultatet til 

meg! 

Når ditt stakkars off er har gjort alt 

du har sagt, snur du deg og kaster et 

kjapt blikk på terningene. Lynraskt 

legger du sammen alle øynene, legger 

til 7, og simsalabim, så kan du 

fortelle henne hvilket resultat hun 

hadde fått. 

66 er et av mange andre gøyale 

terning spill. Dere trenger: 2 terninger, 

penn og skriveblokk til hver 

spiller. Slik gjør dere: Det er om å 

gjøre å først komme til nøyaktig 66. 

Slå begge terningene og se hvem 

som vinner. Kommer du over 66, 

må du trekke fra istedenfor å legge 

til neste gang det er din tur. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang undringsrom 

11

Kryssord 

Bortover 

1 Mini-mini (en milliarddels meter) 

4 Sjøorm 

9 Dyr som likner på mennesket 

10 Ikke hel 

11 Åsside 

12 Fuglen 

14 Holdt i handa 

16 Menn 

18 Sammenliknings-bindeord 

(konjunksjon) 

19 Spisende 

21 Nedbør om vinteren 

23 Tallord 

24 Glomma er ei … 

26 Personlig pronomen 

28 Liten gnager 

31 Kjøkkenredskapet 

35 Festemiddel 

37 Våpen 

38 Hei! 

40 Hatt (verbform i perfektum partisipp) 

41 Hyl 

42 Trekker 

44 Euro (forkortelse) 

46 Høythoppende insekt 

47 Terge 

Vet du svaret? 

I NATUREN 

KJENT PERSON 

LITT AV HVERT 

(individuelle spørsmål) 

12 

4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng 

Inneholder oppskriften 

på alt som lever på 

jorda. 

Kjent, norsk oppdager 

som omkom i fl yulykke 

i 1928. 

Hva arbeider en odontolog 

med? 

� 

� 

�� 

Nedover 

1 Stjal 

2 Arbeiderpartiet 

3 Ikke øvre 

4 Nils Andersen 

5 … melle deg fortelle 

6 Sven sin 

7 Flamme 

8 Har 

10 Ikke myke 

13 Vokalen 

15 Ikke ut 

17 Minste del av et grunnstoff 

Byggeklossene kalles 

A, C, G og T. 

Reiste med Fridtjof Nansens 

fartøy «Fram» til Antarktis. 

Forskere kan bygge nye 

stoff er ved å fl ytte på atomer 

og molekyler. Hva kalles 

forskningen? 

20 Numedalslågen er ei … 

22 Ikke under 

25 Sanger 

27 Folk fra India 

29 På sauen 

30 Fisken 

32 Brenne 

33 Guttenavn 

34 I huset (i ett ord) 

36 Drap 

39 Muslimsk guttenavn 

43 To vokaler 

45 Ikke inn 

Bestemmer egenskapene 

dine – om 

du har rødt hår eller 

blå øyne. 

Han var verdens første 

til Sydpolen. 

I Norge tjener vi 

mange penger på å 

drive oppdrett på 

denne fi sken. 

Et annet navn er arvestoff 

et. 

Fornavnet hans er 

Roald. 

Fra hvilket dyr får vi 

ull? 

I NATUREN: DNA-molekylet KJENT PERSON: Roald Amundsen LITT AV HVERT: 4 poeng: Tenner – tannlege 3 poeng: Nanoteknologi 2 poeng: Laks 1 poeng: Sau 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

� � � � � � � 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

kryssord 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


Bilag til Nysgjerrigper, 4 – 2003. 10. årgang 

Nanoteknologi – 

fantastiske muligheter med 

universets byggeklosser

Nanoteknologi 

handler om å 

fl ytte på atomer 

og molekyler 

slik at vi kan 

bygge opp nye 

stoff er 

Forsidebildet viser en 

tarmbakterie, forstørret i 

et elektronmikroskop. 

FOTO: SPL/GV-PRESS 

Dette bildet viser karbonnanorør 

som er forstørret 

seks millioner ganger. Stoffet 

er opptil hundre ganger 

sterkere en stål, men veier 

bare en sjettedel. 


nanoteknologi 

Nanometer – 80 000 ganger 

tynnere enn tykkelsen på et hårstrå 

800x 

80x 

30x 

20x 

20x 

ILLUSTRASJON: INANO 

Menneske 

Hår 

10 cm 

100 m 

(mikrometer) 

Bakterier 

1 m 

(mikrometer) 

Celleinnhold 

DNA 

Atom 

1 00 nm 

(nanometer) 

5 nm 

(nanometer) 

0,2 nm 

(nanometer) 

Kan du tenke deg noe som 

er så lite som en milliondel av 

en millimeter? Det er nesten 

umulig å forestille seg noe som 

er så smått. Forskerne kaller 

dette en nanometer. Inne i en 

nanometer er det plass til 

cirka 5 atomer. 

bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang

Atomene og stoff enes egenskaper 

Vi kjenner diamanten som en gjennomsiktig 

edelstein. Den viktigste egenskapen til diamanten 

er at den er det hardeste stoffet i naturen. 

Diamanten inneholder bare karbonatomer. 


Romskip og blomster, 

TV-spill og mennesker har 

én ting til felles. De er lagd 

av atomer, naturens fantastiske 

byggeklosser – utgangspunktet 

for nanoteknologiens 

mange muligheter. 

Alt stoff i universet er bygd opp av samme 

slags atomer. Det fi nnes 112 ulike 

atomslag eller grunnstoff er, og det er 

ingen forskjell på jernatomene i en stein 

på Mars og jernet i de røde blodcellene 

i kroppen din. En neve jord inneholder 

atomer av oksygen, hydrogen, svovel og 

karbon, og det gjør også du. 

Det er i naturen som det er på kjøkkenet: 

Det er ikke bare ingrediensene du 

bruker, men også måten du setter dem 

sammen på, som bestemmer hva slags 

mat du får. Den store forskjellen på 

neven med jord og deg er hvordan atomene 

og molekylene er satt sammen. 

Stoff enes egenskaper 

Forskere vil si at plasseringen av atomer 

er det som gir stoff er egenskapene de 

bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nanoteknologi 

har. Diamanten er et eksempel på 

det. Du kjenner den som en gjennomsiktig 

edelstein. Diamantens 

nyttigste egenskap er at den er det 

hardeste stoff et i naturen. En diamant 

inneholder bare karbonatomer. 

Et annet stoff som består 

av rent karbon, er grafi tt, et grått, 

ugjennomsiktig stoff som blant annet 

brukes som «bly» i blyanter. Grafi tt er 

så mykt at det kan brukes som smøremiddel. 

Grafi tt og diamant inneholder samme 

grunnstoff , men har vidt forskjellige 

egenskaper. Den store forskjellen ligger 

i måten karbonatomene er ordnet 

på. I diamanter står atomene i et regelmessig 

gitter, i grafi tten ligger de lagvis 

i tynne fl ak. 

Kunstige diamanter 

Diamanter er mye dyrere enn grafi tt 

fordi det fi nnes så lite av det i naturen. 

Det er mulig å lage kunstige diamanter, 

men de blir ikke like gode som de 

naturlige. Det er synd, for diamanter 

kan brukes til langt mer enn pynt. I 

industrien brukes de som bore- og slipemidler. 

Fordi de er gjennomsiktige, 

kan de slipes til supersterke linser. De 

Modell av diamantmolekyl. FOTO: SPL/GV-PRESS 

er 

også 

mer eff ektive 

til å lede strøm enn kobberledninger 

og passer egentlig bedre i databrikker 

enn silisium, grunnstoff et som brukes 

i dag. 

Om det fantes en billig og eff ektiv måte 

å lage diamanter på, kunne vi alle pynte 

oss med diamantsmykker, skjære brød 

med kjøkkenkniver som aldri ble sløve, 

kjøre i biler og fl y bygd av supersterke 

diamantfi bere, og bruke datamaskiner 

som er raskere enn de det er mulig å 

bygge i dag. Nå tror forskere at det går 

an å masseprodusere perfekte diamanter 

med nanoteknologi.

Nanoteknologi gjør det mulig å sende 

bitte små roboter inn i kroppen vår. 

Det store bildet viser hvordan en slags 

«ubåt» blir sendt gjennom en åre i 

kroppen for å gjøre oss friske. På det 

lille bildet hopper små nanoroboter 

ut av en tablett. 


Nanoteknologiens mange muligheter 

Atomer og molekyler er universets 

minste byggeklosser. 

Nå forsøker forskere å fi nne 

ut hvordan vi kan sette byggeklossene 

sammen på nye 

måter. Forskningen kalles 

nanoteknologi. 

Nanoteknologi handler om å fl ytte på 

atomer og molekyler slik at vi kan bygge 

opp nye stoff er. Atomene og molekylene 

måler bare noen milliarddels 

meter eller nanometer. 

Ny vitenskap 

Nanoteknologi er en ny vitenskap. Selve 

ordet er ikke mer enn 30 år gammelt, 

og det er først de siste årene at man vir- 

kelig har satset på nanoforsk ning. Det 

første store gjennombruddet kom i 1991, 

da den japanske forskeren Sumio Iijima 

oppdaget karbon-nanorørene (se bilde 

på foregående side). Et karbon- nanorør 

består av karbon atomer og måler bare 

en nanometer tvers over. Det er opptil 

hundre gang er sterkere enn stål, men 

veier bare en sjettedel! 

Over hele verden forsøker man nå å 

fi nne ut hva nanorør kan brukes til. 

Forslagene er mange, fra kabler som 

holder broer oppe, til ingredienser i 

skuddsikre vester, supertynne ledninger 

i datamaskiner og mikrobrikker 

som kan gi blinde syn. 

Nanoforskning i Norge 

Hittil har nesten all nanoforskningen 

foregått i utlandet. Men nå satses 

det for fullt på nanoforskning i Norge 

også. Til å begynne med vil nanoforskerne 

våre arbeide mest med ting 

vi allerede er fl inke til. Energi er en 

norsk spesialitet – tenk bare på olje, 

gass og vannkraft. Derfor er det interessant 

for norske forskere at karbonnanorør 

kan brukes til å lage supereffektive 

batterier. Slik blir det mulig å 

bygge elektriske biler som kan konkurrere 

med bensinbiler. En annen 

mulighet er å lage skipsskrog som er 

så glatte at skipene glir mer eff ektivt 

gjennom vannet. Bilindustrien kjøper 

mange av delene sine fra fabrikker i 

Norge. Norsk nanoteknologi kan brukes 

til å gjøre biler mer eff ektive 

og trygge. 

Viktig i fremtiden 

Nanoteknologi kommer til å bli viktig 

for mye av forskningen som gjøres 

i fremtiden. Det betyr at vi alle kommer 

til å bli påvirket av nanoforskernes 

oppdagelser, enten vi selv ønsker å bli 

forskere eller ei. De første nanoproduktene 

er allerede på markedet, og 

du kan regne med å se mange, mange 

fl ere i årene som kommer. 

nanoteknologi bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang

Naturens nanomaskiner 

Det kan se ut som om det 

er de store dyrene og plantene 

som er viktige på jorda. 

I virkeligheten er dette 

mikroorganismenes planet. 

I naturen ser det ut til å fi nnes en enkel 

regel: Jo mindre en organisme er, desto 

fl ere fi nnes det av den. Det er rundt 

seks tusen ulike arter av pattedyr, en 

gruppe med store dyr som blant annet 

omfatter mennesker, hvaler og mus. 

Til sammenlikning fi nnes det opptil 

seks millioner ulike typer av små insekter. 

bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang 

Mikroorganismer 

Ingen har tall på hvor mange slags mikroorganismer 

som lever på jorda. Mikroorganismer 

er livsformer som er så 

små at de ikke kan sees uten et mikroskop, 

og de er svært viktige for alt annet 

som lever her. De første livsformene 

på jorda var mikroorganismer, og de 

var alene på planeten vår i mer enn tre 

milliarder år. Det var mikroorganismer 

som begynte å slippe ut oksygen for 

to milliarder år siden, og som dermed 

skapte luften vi puster inn i dag. 

De første større dyrene på jorda oppsto 

da mikroorganismer slo seg sammen, 

og fremdeles er det slik at alle store dyr 

og planter er bygd opp av mikroorganismer. 

Kroppen din består for eksempel 

av mer enn ti tusen milliarder mikroskopiske 

celler. 

nanoteknologi 

De røde prikkene viser hvordan 

HIV-virus har gått til angrep 

på «soldatene» (T-cellene) i 

immunforsvaret vårt. HIV kan 

føre til sykdommen AIDS. 

Et virus er en mikroorganisme. 

Nanoteknologi kan gjøre det 

mulig å herme etter teknikkene 

til mikroorganismene. Slik kan 

det være mulig å bekjempe 

farlige sykdommer som for 

eksempel AIDS. FOTO: SPL/GV-PRESS 

De første 

store dyrene på jorda 

oppsto da mikroorganismer 

slo seg sammen. Slik er 

det fortsatt, og kroppen din 

består av mer enn ti tusen 

milliarder mikroskopiske 

celler. 

Naturens byggesteiner 

Ved å sette sammen atomer og molekyler 

kan celler lage energi og kjemiske 

forbindelser de trenger for å leve, samtidig 

som de skaff er seg råmaterialene 

til å lage nye celler. Selv de største organismene 

i naturen er blitt til ved at 

mikroskopiske celler har satt sammen 

enda mindre molekyler, bit for bit. Selv 

de fl ere hundre meter høye sequoiatrærne 

i California er blitt til slik.

Bilde av et rhinovirus, 

en type virus som står 

bak mange forkjølelser. 


Bakterier er vanlige 

mikroorganismer 

Bakterier er 

svært fl inke til å 

tilpasse seg medisinene 

vi lager, slik at medisinene 

ikke virker mot bakteriene. Hvis 

én bakterie fi nner ut hvordan den 

kan forandre sitt DNA-molekyl for 

å overleve en medisin, lærer andre 

bakterier raskt det samme. 

Bakterier er en vanlig form 

for mikroorganisme. En bakterie 

er ofte ikke mer enn 

noen milliondels meter lang. 

Når man er så liten, trengs 

det ikke mye plass: I en skje 

med jord kan det leve ti milliarder 

bakterier! 

nanoteknologi 

Vi forbinder gjerne bakterier med 

sykdom. Det er fordi bakterier trives 

godt inni større organismer, og lett 

kan invadere en kropp om de fi nner 

en åpning, som for eksempel et kutt i 

fi ngeren. Kroppen klarer stort sett å 

nedkjempe bakterier ved hjelp av immunforsvaret, 

som er en hær av – du 

gjetter det vel? – mikroorganismer. 

Bakterier stritter mot medisin 

Bakterier som kroppen ikke klarer å ta 

seg av, er ofte svært fl inke til å tilpasse 

seg medisinene vi lager. Av og til kan 

det gå bare noen måneder fra en ny 

medisin kommer, til bakterier er blitt 

resistente mot medisinen. Det er fordi 

bakterier kan byttelåne informasjon 

med andre bakterier. Informasjonen er 

lagret i DNA-molekylet, som er sammensatt 

av milliarder av atomer som 

står i en viss rekkefølge. 

bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang

Virus 

tvinger andre 

mikroorganismer 

til å skaff e seg næring 

eller formere 

seg. 

Når du blir 

forkjølet, er 

det cellene i din 

egen kropp som lager 

fl esteparten av 

virusene som gjør 

deg syk. 

Bakterier 

kan også bli 

syke. Det skjer 

når de angripes 

av virus. 

Endrer DNA-molekylet 

Hvis én bakterie fi nner ut hvordan 

DNA-molekylet kan forandres for at 

den skal overleve en medisin, tar det 

ikke lang tid før andre bakterier lærer 

å forandre sine DNA-molekyler på 

samme måte. I dag jobber mange av 

verdens dyktigste forskere på spreng 

for å lage medisiner mot resistente 

bakterier, men fremdeles er det mikroorganismene 

som har forspranget. 

Virus gjør bakterier syke 

Det er kanskje en slags trøst i å vite at 

også bakterier kan bli syke. Det skjer 

når de angripes av bakteriofager (ordet 

betyr «bakterieeter»), en gruppe skapninger 

som får bakterier til å virke kjempesvære. 

En bakteriofag er nemlig bare 

20 milliarddels meter (eller 20 nanometer) 

bred, og det vil si at det er plass til 4 

millioner bakteriofager på det bitte lille 

bilag til nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nanoteknologi 

Immunforsvaret 

er en hel 

hær av mikroorganismer 

inne i kroppen 

vår. Disse hjelper oss å 

kjempe mot bakterier 

for å unngå at vi 

blir syke. 

punktumet på slutten av denne setningen! 

Det vil si like mange bakteriofager 

som det er mennesker i Norge. 

Ordentlige organismer? 

Bakteriofager er virus, og forskerne er 

fremdeles uenige om virus kan regnes 

som ordentlige organismer. De er nemlig 

ikke i stand til å skaff e seg næring 

eller formere seg på egen hånd, men 

må tvinge andre mikroorganismer til 

å gjøre jobben for seg. Det gjør de ved 

å forandre på rekkefølgen til atomer i 

DNA-molekylet i celler og bakterier slik 

at de «programmeres» til å lage nye virus. 

Når du blir forkjølet, er det cellene 

i din egen kropp som lager fl esteparten 

av virusene som gjør deg syk. 

Smarte mikroorganismer 

En forkjølelse er en påminnelse om hvor 

viktig det som skjer i nano-verdenen, 

Det bakterier og virus gjør med DNAmolekylet, 

minner sterkt om det som skjer 

på pc-er når datavirus angriper. Datavirus 

kan utnytte informasjon de fi nner på datamaskinen 

(som adresselisten i e-postprogrammet) 

til å spre kopier av seg selv 

til andre maskiner via Internett. Selv om 

datavirus bare er til skade, forteller de 

oss noe viktig: Det er mulig for mennesker 

å kopiere det som skjer i 

mikroorganismer. 

er for oss. For forskere er det dessuten 

en utfordring. Gjennom mange år har 

vi brukt milliarder av kroner på å forske 

på DNA-molekylet, og er ennå ikke 

i nærheten av å kunne kopiere det som 

selv de enkleste mikroorganismer gjør.

Hva kan vi lære av mikroorganismer? 

Mikroorganismene var på jorda før oss, og 

de kommer til å leve her lenge etter at vi 

har dødd ut. Det er mange gode grunner til å 

forske på hva som gjør mikroorganismene 

så suksessrike. 

Gjennom århundrene har menneskene 

lært mye av å studere vellykte organismer 

i naturen. Flyet er en oppfi nnelse 

som ble inspirert av fl ygende dyr som 

fugler, insekter og fl aggermus. Mikroorganismer 

som bakterier og virus er 

på mange måter de mest vellykte skapningene 

i naturen. De klarer seg på 

bunnen av havet og på toppen av fj ell, 

inne i steiner og ute i verdensrommet, 

oppi varme kilder og ved reaktorene til 

atomkraftverk. De var på jorda før oss, 

og de kommer til å leve her lenge etter 

at vi har dødd ut. 

Gode teknikker 

Derfor er det gode grunner 

til å forske på hva det 

er som gjør mikro- 

organismer så 

suksessrike. Kan 

vi herme etter 

teknikkene 

deres, blir det 

ikke bare mulig 

å bekjempe farlige 

sykdommer 

som tuberkulose 

En nanomaskin 

kan lage alt 

vi kan drømme om: hus 

som bygger seg selv fra et 

lite frø du legger på bakken 

– eller en julenissemaskin 

som kan programmeres 

til å lage alt du øns ker 

deg. 

For at vi i Norge skal bli gode på nanoteknologi 

og utvikle produkter som vi 

kan kjøpe i butikken, har Norges forskningsråd 

startet et forskningsprogram 

og AIDS. Vi kan også lære oss helt nye 

måter å produsere ting på. 

To måter å lage ting 

I dag lages tingene vi trenger, på to 

måter: Enten får vi mikroorganismer 

til å gjøre jobben for oss, eller vi 

tar store klumper med stoff og former 

dem til det vi trenger. Mat, klær 

og hus er eksempler på ting som lages 

ved hjelp av cellene i dyr og planter. 

Biler, datamaskiner og tallerkener blir 

derimot til ved at vi bearbeider metall, 

plastikk og leire. 

Fantastiske nanomaskiner 

Drømmen for mange forskere er å lage 

nanomaskiner. Nanomaskiner 

er på størrelse med celler som 

kan ta molekyler rundt seg, 

sette dem sammen til nye 

kopier av seg selv og deretter 

bygge ting vi trenger, 

fra bunnen av. Nanomaskiner 

kunne bygge alle 

stoff ene som fi ns i dyr og 

planter, så det aldri behøvde 

å bli matmangel på jorda. De 

Norges forskningsråd satser på nanoteknologi 

for nanoteknologi og nye materialer, 

NANOMAT. Det satses først og fremst 

på å utvikle nye materialer med bedre 

egenskaper. Fra 2003–2006 deler 

Kunstige nanovirus kan brukes for 

å gjøre mennesker friske. Forskere 

prøver å få dem til å oppføre seg som 

et kunstig immunsystem. FOTO: ALFRED 

PASIEKA/SCIENCE PHOTO LIBRARY 

kunne brukes til å lage «hus-frø», et 

bittelite korn som vokser seg til et helt 

hus når du legger det på bakken. De 

kunne brukes til å lage «julenissemaskinen», 

en boks full av nanomaskiner 

som kan programmeres til å lage det 

meste av det du ønsker deg. 

Kan forandre verden 

Nanomaskiner kan forandre verden 

totalt, for all framtid. Syns du dette 

høres for fantastisk ut? I så fall er det 

nyttig å tenke på den engelske munken 

Roger Bacon. Mens vikinger herjet 

i Europa, skrev han at menneskene 

en gang kom til å bygge maskiner som 

kunne fl y. I nesten seks hundre år 

mente folk fl est at dette var ville fantasier. 

Nå har de fl este av oss fl øyet raskere 

og høyere enn noen fugl. Det var 

mulig å lage fl ygende maskiner, fordi 

naturen hadde klart bragden før oss. 

NANOMAT ut minst 55 mill. kroner i 

året til forskning innen nanoteknologi 

og nye materialer. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Utgitt i samarbeid med forskningsprogrammet NANOMAT, Norges forskningsråd 

Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: www.konstabel.no Tekster: Eirik Newth 

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Telefon: 22 03 75 55/22 03 70 00 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no 

FOTO. SPL/GV-PRESS

Opplevelser Aktivitet Inspirasjon Gode historier 

Nyheter: 

Se episodene av TV-serien «Forskerspirene» 

Lærerrom 

Der Internett starter 

for alle nysgjerrige 

nysgjerrigper.no 

Nysgjerrignøtta 

Hvor stor er en nanometer? 

Send inn svaret til: 

Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd, Postuttak 

– St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Frist: 20. desember. 

Bøker og bokmerker i premie til fem vinnere. 

Vinnerne av Nysgjerrignøtta 

i forrige utgave: 

Thomas Heian 

Sandefjord 

Andreas Kjerstad 

Langevåg 

Marit Røvang 

Lomen 

Kristoffer Vollan 

Tjøtta 

Ivar Brønstad 

Klæbu 

I 

R 

E 

N 

E 

S 

P 

E 

R 

M 

E 

N 

E 

26 27 

17 18 19 

10 

11 

M O O 

T 

J U V E L E N E 

E S U 

13 14 

15 

M E T E O R M A 

I S P O S E 

20 

21 22 

K O P P T R U 

25 

L E L E G O 

29 30 

A L T A E R G R 

B O N L A 

32 33 34 

35 

K E D E L S T 

37 

S K Y T E Å S E 

28 

23 24 

2 3 4 5 6 7 

K S N Ø E L D S T 

8 9 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang nysgjerrignøtta 

21 

36 

31 

16 

12 

1

Bli med i konkurransen 

3 dagers opplevelsestur til vinnerne 

30 000 kroner til andre fi nalister 

Diplom og premier til alle som deltar 

Opplevelsestur for fem lærere 

Tilbakemelding fra juryen til alle 

Konkurranseregler, inspirasjon og eksempler fra prosjekter som andre 

har utført fi nner du på nysgjerrigper.no 

Konkurransehefte og veiledningshefte for lærere kan lastes ned fra 

nettsidene eller bestilles gratis fra Nysgjerrigper: nys@forskningsradet.no 

Husk at du kan søke om pengestøtte til ditt prosjekt. 

Frister: 20. november/ 20. januar. 

Frist for innsending av bidrag: 1. mai 2004

Neste gong du er i 

utlandet, skal du stoppe 

ein utlending og spørje 

han kva han tenkjer på 

når du seier «Noreg». Bli 

ikkje overraska dersom 

han svarer «laks». 


No veit du sikkert at laksen ikkje berre 

er norsk, men det er ikkje tvil om at 

laksen er viktig for oss i Noreg. Vi bruker 

gjerne ord som «lakseeventyret» 

når vi skal fortelje om fi sken og kvifor 

laksen er vorten så viktig. Eventyret 

starta for 33 år sidan, då Noregs første 

oppdrettsanlegg for laks opna utanfor 

øya Hitra. Sidan har hundrevis av oppdrettsanlegg 

opna, og kvart år sel vi 

laks til utlandet for store summar. For 

det er den norske laksen utlendingane 

helst vil ha. 

Lakseforskarane 

Det var derfor kanskje ikkje så rart at 

elevane i 7. klasse ved Sand skule i 

Rogaland vart 

bekymra då dei 

fann ut at det blir mindre 

og mindre laks der dei 

bur. Dei sette derfor i gang eit forskingsarbeid 

for å fi nne ut kvifor det er 

mindre laks i Suldalslågen no enn før. 

For forskinga si kom elevane heilt til 

fi nalen i Årets Nysgjerrigper 2003. 

Matmangel? 

Suldalslågen i Rogaland er kjend for 

stor laks. For berre 10–15 år sidan vart 

det arrangert laksefestivalar i elva. 

Men i det siste er det mange som har 

merka seg at det har vorte mindre laks. 

Kan det vere lakselus som er årsaka? 

Lite mat? Utbygging av kraftverk? Eller 

toler den ville laksen ikkje oppdrettslaksen? 

Skulda på kvarandre 

Elevane gjekk i gang med å granske 

avisutklipp, noko som førte til mange 

nye spørsmål. Dei sette elva under 

nøye observasjon over tid, og gjorde 

målingar for å sjekke om ho kunne 

vere ureina. I laboratoriet ved oppdrettsanlegget 

fekk dei sjå nærmare på 

lakselusa. Men etter å ha snakka med 

mange forskjellige folk kom dei ikkje 

vidare med forskinga. Dei snakka mellom 

anna med naturforvaltaren, eigarar 

langs elva, laksefi skarar og dei tilsette 

ved oppdrettsanlegget, men alle 

hadde ulike meiningar om kva årsaka 

kunne vere til at laksen sakte forsvann. 

Og fl eire skulda på kvarandre. Elevane 

hadde derfor mistanke om at dei fl este 

snakka ut frå eigne interesser. 

Lakselus frå 

oppdrettsanlegg? 

Lakseoppdrettarane meinte 

at årsaka til at laksen forsvann, måtte 

vere sur nedbør eller forhold langt ute 

i havet der laksen et seg stor og feit. 

Elevane hadde derimot ein eigen teori: 

Villaksen må symje langt for å kome 

fram og tilbake mellom elva og havet, 

og han må passere fl eire lakseoppdrettsanlegg 

på vegen. Herifrå kan villaksen 

ha pådrege seg lakselus. 

Så sjølv om elevane ikkje vart sikre på 

kvifor det blir stadig mindre laks i Suldalslågen, 

vart dei sikre på éin ting: 

Dei skal arbeide vidare for at lakseeventyret 

kjem tilbake til elva. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang det store lakseeventyret 

23 

FOTO: IMAGE BANK / BILDER FRA ELEVENES RAPPORT

FOTO: IMAGE BANK 

Litt å vite om laksen 

• I Noreg ligg oppdrettsanlegga i 

fj ordar eller nær kysten. No blir 

det planlagt å byggje oppdrettsanlegg 

langt til havs. Merdane 

som fi sken skal stå i, kan bli store 

som fotballbanar. 

• Norske forskarar har kartlagt 

gena (arvestoff et) til laksen. Med 

denne kunnskapen kan vi avle 

fram stadig betre laksesortar 

– mellom anna med riktig smak 

og utsjånad. Lakseeventyret har 

derfor kanskje berre begynt! 

• Laks i oppdrett blir ofte angripen 

av lus. I staden for å bruke 

giftstoff for å bli kvitt lusa bruker 

forskarane leppefi skane 

bergnebb og berggylte til å ete 

lusa av laksen! Leppefi skane har 

derfor vorte viktige reiskapar for 

norske lakseoppdrettarar. 

• Får laksen for lite mat, tyr laksen 

til kamp og truslar. For å verke 

truande spiler fi sken ut gjellelokka, 

fi nnane og munnhola for 

å verke større. Går han til kamp, 

blir resultatet gjerne bitemerke 

og skadar på fi nnane. 

Lær meir om norsk havforsking 

ved å dykke i Akvariet på 


24 

Den perfekte tannpuss 

Er det slik at tennene blir 

renere jo lenger og hardere 

du gnikker? 

TEKST: INGRID SPILDE 

Niks, mener noen engelske forskere. 

De har nemlig prøvd ut mange forskjellige 

alternativer, og kommet fram 

til den perfekte tannpussen. 

Børster man i to minutter med 150 

grams trykk, blir det visst helt supert. 

150 gram er omtrent like stor vekt som 

en appelsin, og det er altså så hardt 

du skal trykke børsten mot tennene. 

Gnikker og fi ler du lenger eller hardere, 

skader du bare tannemaljen og 

tannkjøttet uten at du får løs mer matrester 

og belegg. 

den perfekte tannpuss 

– Hvis busta på børsten begynner å 

sprike ganske fort, er det nok et tegn 

på at du er for hard på labben, sier 

Bente Hansen fra Universitetet i Oslo. 

Gode råd 

Bente er ekspert på tannpussing, og 

forteller at det kan være lurt å holde 

tannbørsten på samme måte som du 

holder en penn, i stedet for inne i neven. 

Men det aller viktigste er at du 

sørger for å skrubbe hele tanngarden. 

– Begynn i det ene hjørnet og gnikk 

deg igjennom rekka, sier hun. – Glem 

ikke tunga heller! Der bor det nemlig 

en haug med bakterier som kan få det 

til å lukte alt annet enn godt. 

Forskning på tannhelse kalles 

odontologi. 


Råd for rene og pene tenner 

Vi drikker mest brus i Europa, 

selv om vi vet at leskedrikk 

skader tennene våre. 

Her gir tannlegen oss råd 

for god tannhelse. 


Tannlegen har talt; mye brus er ikke 

bra for tennene våre. Selv om tenner er 

lagd av det sterkeste materialet i kroppen, 

tåler de ikke alt. Gnisser vi tenner 

eller er altfor ivrige med tannbørsting, 

sliter vi på tennene. Men de verste 

skadene får tennene fra syre. Syre kan 

dannes når bakterier i munnen får for 

mye sukker fra mat eller drikke. Syre 

skader emaljen på tennene. 

Heldigvis er det sånn at mellom hver 

gang vi spiser eller drikker, sørger 

spyttet for at det blir mindre syre i 

munnen. Derfor råder tannlegene oss 

til ikke å småspise eller drikke for ofte. 

For mye bakterier og syre gjør at vi 

får hull i tennene. Og selv om vi ikke 

får hull i tennene av sukkerfri drikke, 

sliter også sukkerfri brus på tennene 

fordi den er en sur væske. 

Heldigvis er det sånn at hvis vi er fl inke 

til å bruke fl uor i tannpussen, tåler 

tennene mer. Det kan lønne seg å følge 

tannlegens råd for å holde tennene 

rene og pene: 

1 Gjerne litt søtt, men ikke støtt. 

2 Puss tennene to ganger hver dag 

med fl uortannkrem. 

3 Avslutt heller frokosten med melk 

eller vann enn med juice. 

4 Bruk myk tannbørste. 

FOTO: ANNE SKAARE / IMAGE BANK 

Prosjektet Tannfeen 

5a ved Røyneberg skole ville selv 

erfare hva som skjer med tennene 

når vi drikker brus. Forskningen 

kom til fi nalen i Årets Nysgjerrigper 

2003. Elevene fi kk juryens spesialpris 

på 5000 kroner. 

Etter at barna hadde latt en løs 

tann ligge i cola i én uke, fi kk de 

«blod på tann»: Hva skjer med tennene 

når vi drikker andre væsker, 

som juice, saft, melk, kaff e og te? 

Siden det ikke lenger var så mange 

løse tenner blant elevene i klassen, 

måtte de skaff e seg 40 tenner fra 

forskjellige tannleger. 

Før de la tennene i bløtt, undersøkte 

de dem nøye med lupe for å 

sjekke at det ikke allerede var hull 

i tennene. Deretter målte de phverdien 

i tennene, veide dem og 

rengjorde dem. Og før tennene tok 

plass oppi de forskjellige væskene, 

tok de bilder av tennene for å kunne 

sammenlikne hvordan de så ut 

etter en uke i bløtt. 

En uke senere tok elevene tennene 

ut av brusen. Igjen tok de fram 

vekt og lupe for å se hva som hadde 

skjedd. Flere av tennene var svært 

ødelagt, og hadde både brunt og 

grønt belegg. Tannen som lå i Farris, 

hadde derimot ikke tatt skade 

av den fuktige uken. Faktisk var 

tannen blitt enda hvitere! Så nå 

spørs det om ikke elevene heller 

drikker Farris enn brus. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang råd for rene og pene tenner 

25 

FOTO FRA ELEVENES RAPPORT

Visste du at snøen trenger 

støv for å fryse, eller 

at verdens største snøfl 

ak falt i USA? 


Alle sier at vannet fryser ved null grader, 

men det er ikke alltid sant. Rene 

vanndråper som svever rundt oppe i 

skyene, fryser for eksempel ikke før 

26 

temperaturen er nede i 36 minusgrader. 

Så kaldt er det ofte ikke om vinteren 

engang. Dersom det ikke hadde 

vært for en hel haug med små rusk 

som svever rundt der oppe, måtte julenissen 

ha kjørt vannscooter. 

Støv i magen 

Luftlaget rundt jorda kalles for atmosfæren. 

Atmosfæren er full av bitte små 

støvkorn, men bare én av en million 

vanndråper har et av de ørsmå ruskene 

i seg. Rusket er en slags oppskrift på 

hvordan krystaller skal lages. Det betyr 

at dråpen vet akkurat hva den skal 

gjøre, og dermed forvandles den til et 

snøfnugg med en gang temperaturen er 

nede i minus 7–8 grader Celsius. 

De støvløse dråpene i nærheten vil 

også være med, og haker seg fast i kanten 

av fnugget. Slik vokser krystallen 

mens den sakte daler mot bakken. På 

veien ramler ofte noen av snøfnuggene 

fra hverandre, og da hjelper de små 

bitene nye dråper til å fryse. Snart er 

hele skyen full av krystaller. 

la det snø, la det snø 

Fnugg eller fl ak? 

Når det er skikkelig bikkjekaldt, drysser 

de små krystallene ned til jorda 

helt alene. Men jo varmere det blir, jo 

mer klisne blir snøfnuggene utenpå. 

Etter hvert begynner de å lime seg fast 

til hverandre, og når temperaturen 

nærmer seg smeltepunktet, blir de til 

digre snøkjerringer. 

Det aller største snøfl aket noen har sett, 

skal visstnok ha falt i Montana i USA, i 

1887. Det skal ha vært 38 cm langt og 20 

cm bredt, altså omtrent like stort som 

utsida av Nysgjerrigperbladet. 


Kakebokser og lysestaker 

Det faller «fantasillioner» av snøfnugg 

ut av skyene i løpet av vinteren, men 

det er slett ikke alle som ser ut som 

små stjerner. De fl este av dem er sekskantede, 

men ellers kan de ha alle mulige 

fasonger. Noen ser ut som typiske, 

fl ate krystaller, mens andre er lange 

stenger eller rare knapper. Noen ligner 

til og med på lysestaker og kakebokser. 

Av og til er snøfnuggene så store at 

man kan se dem ganske tydelig med et 

vanlig forstørrelsesglass, men det aller 

beste er å ha et elektronmikroskop. Da 

kan man se dem så tydelig som på bildene 

på denne siden. 

www.its.caltech.edu/~atomic/snowcrystals 

www.lpsi.barc.usda.gov/emusnow/default.htm 


På bildene ser du snøkrystaller i forskjellige 

former. Bildene er tatt med et helt spesielt 

mikroskop som fungerer på veldig lave temperaturer. 

FOTO DETTE BILDET: SPL/GV-PRESS, FOTO ALLE 

ANDRE BILDER: USDA, BELTSVILLE AGRICULTURAL RESEARCH 

CENTER, ELECTRON MICROSCOPY UNIT 

Lag din egen 

krystallhage 

TEKST: HANNE S. FINSTAD 

Du trenger: 

• 2 spiseskjeer med salmiakk 

• 4 spiseskjeer vann 

• 2 spiseskjeer salt 

• 2 spiseskjeer tøymykner, 

gjerne med blåfarge 

• 1 syltetøyglass 

• 1 kopp 

• 4-5 biter grillkull 

1 Rør sammen salmiakk, vann, 

salt og tøymykner i koppen. 

2 Legg grillkullet ned i syltetøyglasset 

og hell blandingen 

over kullet. La glasset 

stå i ro. 

Hva er det som skjer? 

Allerede etter én dag begynner 

du å se krystaller, for etter hvert 

som vannet damper vekk er det 

ikke plass til alle molekylene i 

vannet. Til slutt har du fått en 

”krystallhage”. 

NB! Vær forsiktig med salmiakken. 

Den må ikke komme i kontakt 

med øynene eller munnen. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang la det snø, la det snø 

27

Matematiske utfordri 

OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO 

– I dag er det jammen varmt! 

Mia står øvst på trappa utanfor Universitetets 

Aula i Oslo og jamrar seg. 

Ho og broren Marius har akkurat vore 

på mattetivoli på Universitetsplassen 

like nedanfor. På mattetivoliet har dei 

gått frå post til post, og på kvar post 

måtte dei løyse ei oppgåve eller gjere 

ein matteaktivitet. 

På ein av postane var det eit spikarbrett 

med 9 spikrar som var sette opp 

i eit kvadratisk mønster. Her skulle 

dei setje ein strikk rundt spikrar slik 

at strikken vart eit kvadrat. Oppgåva 

gjekk ut på å fi nne ut på kor mange 

måtar dei klarte å gjere dette. 

28 

Oppgåve 1 

På kor mange måtar kan du setje ein 

strikk rundt spikrane slik at strikken 

dannar eit kvadrat? 

Mia og Marius er inviterte til den første 

Abelpris-utdelinga inne i Universitetets 

Aula. Prisutdelinga begynner 

om 20 minutt. Syskena hadde vore 

med på ein matematikk-konkurranse 

på skolen der dei gjorde det så bra 

at dei vart plukka ut som «Abel-rekruttar». 

Abel-rekruttar er barn og 

unge som er fl inke til å løyse matematikkoppgåver. 

I dag er alle Abel-rekruttane 

med på prisutdelinga, og i 

morgon går turen til moroparken. Dei 

ser fram til å ha matematikk-rebusløp 

innimellom berg-og-dal-bane-kjøringa. 

På veg inn i Aulaen møtest alle Abelrekruttane. 

Dei spør leiaren Yngvar 

kvar dei skal sitje. Han svarer med ei 

oppgåve: 

matematiske utfordringar 

Oppgåve 2 

Nummeret på rada der de skal sitje, er 

eit tal mellom 1 og 10. Viss nummeret 

blir dobla og de deretter tek tverrsummen 

(summen av alle sifra i talet), får 

de tilbake talet de starta med. Kva for 

ei rad skal Abel-rekruttane sitje på? 


ngar 

– Her har de forresten ei anna oppgåve 

de kan gruble på viss de synest seremonien 

blir litt kjedeleg! 

Oppgåve 3 

Viss ti Abel-rekruttar skal handhelse 

på kvarandre éin gong, kor mange 

handtrykk blir det i alt? 

Men Mia og Marius syntest ikkje seremonien 

var kjedeleg, og det var ganske 

stort å få helse på Abelpris-vinnaren 

etterpå. 

– Eg synest han var ein heilt vanleg 

bestefar, eg, sa Mia då dei igjen sto ute 

i sola på trappa saman med dei andre 

Abel-rekruttane. 

– Jau, men du kunne høyre på han at 

han var glad i matematikk. Han gav 

oss jo ei oppgåve med ein gong han 

høyrde at vi skulle til moroparken. 

Her er oppgåva som Mia og Marius 

fekk av Abelpris-vinnaren: 

Oppgåve 4 

Når de kjører til topps med Japp Space 

Shot, er de 64 meter over bakken. Akkurat 

idet de er på toppen, slepper de 

ein sprettball. Etter å ha treft bakken 

sprett han opp halve høgda (32 meter), 

før han igjen fell mot bakken. Slik held 

han fram med å sprette opp til halve 

høgda av der han sist snudde. Kor lang 

strekning har ballen totalt tilbakelagt 

idet han snur 1 meter over bakken? 

Abelprisen 

Noreg deler kvart år ut Abelprisen 

til den beste matematikaren i verda. 

Vinnaren får heile 6 millionar kroner 

som han eller ho kan bruke til akkurat 

det vedkomande sjølv vil. 

Prisen er oppkalla etter den norske 

matematikaren Niels Henrik Abel, 

som levde for 200 år sidan. Han er ein 

av dei beste matematikarane i verda 

gjennom tidene. Han døydde då han 

var berre 26 år gammal, men hadde likevel 

nådd å skrive over 600 sider med 

veldig vanskeleg matematikk. 

Niels Henrik Abel fann ut ting som 

ingen hadde funne ut før han, sjølv om 

mange hadde prøvd i mange hundre år. 

Den første Abelprisen vart delt ut i 

2003 til den franske matematikaren 

Jean-Pierre Serre. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang matematiske utfordringar 

29 

ILL.: UNIVERSITETET I OSLO

FOTO: SAMFOTO 

30 


Det skal du få igjen! 

Har du noen gang vært i en 

skikkelig slåsskamp som i 

grunnen bare begynte med 

et lite klyp? Det er i så fall 

ikke så veldig rart, mener 

engelske forskere. 

Det ser nemlig ut til 

at kroppen din alltid 

synes at de andre 

klyper, slår og sparker 

mye hardere enn det du 

gjør. Når du skal ta igjen, må du 

altså gi på litt ekstra. Problemet er 

bare at den du krangler med, har 

det på akkurat samme måte. Han 

synes at du kløp mye hardere tilbake, 

og så må han også ta i litt 

mer neste gang, for 

å bli skuls. 

Hoppmeisteren 

Møt den råaste høgdehopparen 

i dyreriket, som kan 

sprette over hundre gonger 

si eiga lengd! 

I ein meisterskap der det er om å 

gjere å jumpe høgast i forhold til sin 

eigen storleik, vil nok skumsikaden 

stikke av med sigeren. Det vesle insektet 

er ikkje lengre enn ein halv 

negl, men klarer likevel å sprette 70 

cm opp i veret. Hadde skumsikaden 

vore like stor som eit menneske, 

hadde han kunna jumpe rett over 

ein 70 etasjes skyskrapar! 

Men tek vi ein kikk på beina til krypet, 

skulle vi jammen ikkje tru at 

Holder man på slik i noen omganger, 

er det ikke rart at det hele ender 

i en skikkelig boksekamp, med 

blåmerker og neseblod. 

Forskerne testet dette ut på en litt 

mer fredelig måte. De satte frivillige 

forsøkspersoner sammen i par, 

og gav begge to hemmelig beskjed 

om å klemme den andres fi nger 

like hardt som deres egen fi nger ble 

klemt. Så satte parene i gang med 

å skvise etter tur. Og ganske riktig. 

For hver omgang ble trykkene 

hardere og hardere, og etter åtte 

runder måtte de stakkars fi ngrene 

tåle 14 ganger så harde trykk som i 

starten. 

Det er vel noe å huske på, neste 

gang du har lyst til å klappe til noen 

i skolegården! 

det var nokon hoppmeister. Dei 

korte, pinglete stilkene ser ikkje ut 

til å duge til særleg mykje. Men sikaden 

har ein løyndom på lur. Han 

har nemleg gøymt ein kjempemuskel 

inni magen, og når han gjer seg 

klar til å hoppe, låser han bakbeina 

fast oppunder buken. Så strammar 

han supermuskelen til brestepunktet, 

slik at beina blir spente som stålfj 

ører. Til slutt blir presset så stort at 

låsen sprett opp, og beina skyt ut og 

blåser insektet til himmels. 

Hoppmeisteren i dyreverda lever i 

enger og hagar, og yndlingsmaten 

hans er plantesaft. Når sikaden er 

ung, bruker han òg plantesafta til 

å lage små skumklattar som liknar 

litt på spyttklyser. 

rundt omkring 


FOTO: IMAGE BANK 

Når det hufsar rundt hushjørna 

og gradestokken 

kryp under null, er det godt 

å ha skikkelege ullklede. 

Men somme gonger er ikkje 

vegen så lang frå ull til tull. 

Ulltråden er nemleg fæl til å krympe. 

Gir du for eksempel genseren og 

raggsokkane ein for kraftig omgang 

Det er stort sett bare fantasien 

som setter grenser 

for oppfi nnsomme mennesker. 

Nå er sjokolademusefella 

funnet opp. 

Mus synes at menneskemat er kjempegodt, 

og elsker duften av ost og 

vanilje. Som mange av oss andre 

synes mus at sjokolade er aller best. 

Derfor bad musefellefi rmaet Sorex 

noen forskere om å lage en felle som 

kunne bruke fl ytende sjokolade som 

lokkemat. Men vitenskapsfolkene 

kom på noe enda lurere. 

For hva om vi lager fella av plastikk 

som lukter sjokolade? tenkte for- 

60° 

i vaskemaskinen, kan dei kome ut 

som dokkeklede. Det er fordi håra 

til sauen eigentleg er fulle av små 

skjell på utsida. Under vaskinga 

hektar skjella seg inn i kvarandre, 

og trekkjer trådane tettare saman. 

For at ikkje alle skal gå rundt med 

bitte små tjukkgenserar og åletronge 

stillongsar, set ullprodusentane 

garnet inn med kostbare anti-krympestoff 

. Men no meiner nokre aust- 

skerne. Og så gjorde 

de akkurat det. Etter 

å ha prøvd ut forskjellige 

blandinger av plast 

og duft kom de fram til at 

én del sjokoladelukt og ni 

deler plast var den perfekte 

kombinasjonen. Da kunne 

musene kjenne den søte duften 

på lang avstand, og før de 

visste ordet av det, sa det altså 

SCHMOKK! 

Det er forresten fl ere likheter mellom 

den nye musefella og lørdagsgodteriet. 

Blir den liggende for 

lenge, går den faktisk ut på dato. 

Etter omtrent et halvt år begynner 

nemlig sjokolade lukten å forsvinne. 

Men forskerne tror de vet råd for 

Det er kanskje ikkje tilfeldig 

at australske forskarar er så 

interesserte i ull. I Australia er 

det nemleg over 100 millionar 

sauer – mange gonger så 

mange sauer som det er 

folk! Til samanlikning har 

vi cirka 2 millionar sauer på 

sommarbeite i Noreg. 

Den krympefrie sauen er på veg 

Felle for søtmonsmus 

ralske forskarar at det er lurare å 

fi nne opp ein «krympefri» sau. Dei 

veit nemleg at nokre sauesortar har 

ull som krympar mykje mindre enn 

andre. No undersøkjer forskarane 

2000 sauer for å snuse opp gena som 

gjer ulla krympefri. Då kan dei nemleg 

avle fram dei aller beste variantane, 

og få slutt på alt ull-tullet. 

dette også. De holder 

nemlig på å fi nne opp en 

sjokoladespray som man kan bruke 

til å friske opp gamle feller med. 

Men det er best å passe på. Før 

man vet ordet av det, har fella fanget 

snuten til gamle Fido i stedet. 

nysgjerrigper – 4-2003, 10. årgang rundt omkring 

31 

FOTO: IMAGE BANK (BILDET ER MANIPULERT)


Det har lenge gått rykte om at det fi nst 

eit monster i den skotske innsjøen Loch 

Ness. Fantasivesenet skal ha lang hals og 

likne litt på ein dinosaur. I fl eire hundreår 

har vaksne menneske lege på lur ved 

sjøen i vekevis for å få eit glimt av sjøor- 

En ekte tankeleser 

Framtidens rullestoler kan lese tanker. 

Når menneskehjernen tenker på noe 

spesielt, lager den en hel masse elektriske 

signaler. Disse går det an å måle, selv 

på utsiden av hodet. Forskjellige tanker 

lager forskjellige signaler, og det gav 

forskerne ideen om å fi nne opp en tankeleserstol. 

Den har en hette som kjen- 

Myten om sjøormen er avliva 

men Nessie. Men no ser det ut til at heile 

historia berre er tull og fanteri. Forskarar 

har nyleg undersøkt heile innsjøen frå 

topp til botn med skikkeleg sonar. Sonaren 

registrerer alt som 

rører seg i vat- 

ner igjen «jeg vil til høyre» og «jeg vil til 

venstre», og dermed kan stolen oppfylle 

eierens ønske. Forskerne har allerede 

greid å styre en liten robot med tenkehetta, 

men det er nok en stund til de 

klarer å lage en ordentlig rullestol med 

dette utstyret. 

net, så det er vanskeleg å sleppe unna eit 

slikt instrument. Ekspertane skulle nok 

gjerne ha oppdaga ein ekte sjøorm, men 

dei fann ikkje så mykje som skuggen av 

det vidgjetne monsteret. Dessverre. 

Løysing på matematiske utfordringar: Oppgåve 1: Svaret er 6. Ein rundt alle 9 spikrane + fi re rundt kvadrata i kvart hjørne, og den siste får vi ved 

å forbinde dei fi re spikrane som står midt på kvar av sidene. Oppgåve 2: Svaret er 9. rad. Doblar vi, får vi 18, som har tverrsum 1 + 8 = 9. Oppgåve 

3: Viss vi stiller alle på ei rekkje, kan vi tenkje oss at førstemann helsar på dei 9 andre, så er ho ferdig og går bort sidan alle då har helsa på henne. 

Andremann helsar så på dei 8 som er igjen, og går bort, tredjemann på dei 7 andre som er igjen. osv. Når rekkja er ferdig, blir talet på handtrykk: 

9 + 8 + 7 + 6 + 5 + 4 + 3 + 2 + 1 = 45 Oppgåve 4: Svaret er 189 meter. 64 + 2 • 32 + 2 • 16 + 2 • 8 + 2 • 4 + 2 • 2 + 1 = 189 meter 

FOTO: SPL/GV-PRESS

3 dagers opplevelsestur til vinnerne • 30 000 kroner ... - Nysgjerrigper

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?