Gardisten nr.2-2003 4.0.qxd - Hans Majestet Kongens Garde

S Kyssesyken
HELSE
Jeg fikk kyssesyken for
snart en måned siden, og
jeg lurer på hvordan jeg
egentlig kan ha fått det.
Ingen jeg kjenner har nylig
hatt det, men kan det ha
noe med militæret og store
samlinger av mennesker å
gjøre?
Kyssesyken, også kalt kjertelfeber,
smitter ved kontaktsmitte
gjennom spytt
ved kyssing, deling av flasker
og lignende. Årsaken til
sykdommen er et virus vi
kaller Epstein – Barr, etter
de to herrer som første
gang beskrev viruset.
Sykdommen selv dukket
første gang opp i medisinsk
litteratur i 1889. Det er altså
ingen ny sykdom, men
sammenhengen mellom
Epstein – Barr viruset og
kyssesyken ble først påvist
så sent som i 1968.
Tidligere var kyssesyken en
vanlig sykdom i institusjoner
og militærleire, men
ikke i dag.
Det er en svær smittsom
sykdom, og ”alle” får den
før eller senere. Ved 20-års
alder har 90% av alle som
vokser opp i Norge hatt
kyssesyken, de fleste får
den i eldre barneår og i
ungdomsalderen, men ikke
alle blir like syke. Noen er
heldige og er bare litt slappe
noen dager (og vet ikke
at de har kyssesyken), men
de kan allikevel smitte
andre. Andre er uheldige og
får kyssesyken så kraftig at
de blir sengeliggende med
feber, halsvondt, og syk-
12 www.garden.no
pør avdelingslegen
domsfølelse i flere uker.
Noen få av disse er slappe
og blir fort slitne helt opp til
et år etter at de hadde kyssesyken.
Blir man syk som
tenåring eller eldre, får man
den som oftest kraftigere
enn de som blir smittet i
barneårene.
Kyssesyken kan også hos
enkelte gjøre at leveren og
milten hovner opp. Da er
det fare for at spesielt milten
revner hvis den utsettes
for slag eller støt (som for
eksempel ved ballspill). Vi
vet også at tung fysisk
anstrengelse mens man er
syk gjør at sykdomsforløpet
blir lengre. Det er grunnen
til at alle som får kyssesyken
i militæret fritas for
fysisk aktivitet.
Har man først hatt kyssesyken
én gang, blir man ikke
smittet på nytt.
Kyssesyken kan påvises
ved blodprøve. Eventuell
påvirkning på leveren (og
milten) kan også fastslås
ved en blodprøve, og ved
en ultralydundersøkelse.
Skulderplager
Jeg har begynt å få problemer
med skulderen når jeg
står på vakt med geværet
på aksel. Det virker som
om armen visner og dovner
bort, og er rett og slett ubehagelig.
Hva skyldes dette
og hva kan gjøres med
det?
Mest sannsynlig skyldes
det at nerven eller blodåren
som går ut til armen kommer
i klem, fordi skulderen
og armen blir holdt i samme
stilling over noe tid. Det kan
være fra ”ubehagelig” som
du skriver, til direkte smertefullt,
men det er ikke farlig.
Når skulderen og armen
igjen blir beveget, får man
tilbake sirkulasjonen, og
følelsen i armen og hånden
blir igjen normal. Da kommer
også smertene som gir
seg etter noen minutter.
Først hvis armen er i klem
over mange timer (som ved
operasjoner og bevisstløshet)
er det fare for at det
kan oppstå skader, men det
skjer ikke ofte da heller.
Det er ikke så mye annet å
gjøre for å unngå dette, enn
å forsøke å bevege seg litt.
Hvis du står vakt eller på
oppstilling, kan du bevege
fingrene og armene litt, og
svært langsomt. Da ser det
fortsatt ut som om du står
helt stille, og du sørger for
at blodsirkulasjonen er god
nok til å hindre bortdovning.
Hepatitt
Lurer på om det stemmer at
man kan få hepatitt eller
andre sykdommer ved for
dårlig vask av toalett.
Vaksineres vi ikke mot
dette når vi reiser til utlandet?
Er det da ikke fare for
dette også her hjemme, for
eksempel i militæret?
Det finnes i dag seks kjente
former av virussykdommen
hepatitt, nemlig hepatitt A,
B, C, D, E og F.
Felles for dem alle er at
Avdelingslege, Heldal Haugen
leveren blir betent, og ikke
skiller ut kroppens avfallsstoffer
som den skal. Blant
annet øker mengden av et
stoff som heter bilirubin i
blodet. Bilirubinet gjør at
man blir mer og mer gul i
huden og på det hvite i
øyet, etter som stoffet
hoper seg opp i blodet.
Derfor kalles sykdommen
også gulsott.
Hepatitt A smittes via forurenset
vann, eller mat (salater)
som er vasket i forurenset
vann. Den som er smittet
skiller ut viruset via
avføringen. Derfor kan man
teoretisk bli smittet ved toalettbesøk,
men det skjer
ekstremt sjeldent i Norge
hvor det generelt er god
hygiene. Håndvask før måltid
og etter toalettbesøk er
viktig for å unngå smitte.
Før man reiser til steder
med dårligere hygiene, kan
man vaksinere seg, og vaksinen
mot Hepatitt A er virksom
i ca et år.
Hepatitt B smitter via blodsøl
og seksuell kontakt. Her
finnes det en vaksine som
gir beskyttelse i flere år.
Vanligvis blir bare personer
som kan komme i kontakt
med blodsøl (helsepersonell)
vaksinert.
Hepatitt C, D og E er svært
sjeldne. Hepatitt C og D
smittes også via blodsmitte,
mens E kan smitte via
vann. Det finnes ingen vaksine
mot de disse. Hepatitt
F har etter hvert vist seg å
ikke være et hepatittvirus,
og er ekstremt sjeldent.
Faren for å bli smittet av
hepatitt eller andre sykdommer
ved toalettbesøk er forsvinnende
liten.
Lurer du også på noe? Lever dine spørsmål hos Gardens Mediesenter - tjenesten er selvfølgelig anonym