kongene av kola Bjørnebæsj og gjedde nye linjer - Øytun ...

Kongene av Kola
Tekst: Magnus Osnes og Reigne Eikenæs
Foto: Sisselinn Nybø, Mikal Gravdal og Magnus Osnes
Det var siste kampen, han var helt i hundre
å ville denge en russer. Russeren var to
meter høy, men høyde hadde aldri vært
noe problem. De hilste ved å slå hanskene
mot hverandre, og kampen var i gang.
Øytunelevens første forsøk på å få inn et
slag var heller labert, venstre arm forlot
forsvarsposisjonen, og i samme sekund kom
det ett slag. Slik fortsatte det til treneren
brøt inn og stoppet kampen mens leken var
god. Men selv om blodet sprutet, kjeven fikk
sin omgang og boksehanskene satt løst, fikk
han inn ett slag mot russeren, og det var
godt.
Klokken ti over fem var alle ved bussene, som
skulle være vårt hjem i én liten uke. Vi hadde tre
busser som skulle ta oss til Russland, og hver og
en av dem ble på en måte små samfunn hver
for seg. Naturen på den lange turen mellom
Alta og Murmansk er mildt sagt kjedelig; skog,
fjell og atter skog, men underholding og gode
venner på bussene gjorde turen mye kortere.
1
Siden vi tilbrakte svært mye tid på bussene måtte
vi ha en slags form for uderholdning, den mest
utbredte var film og tv-serier. Men vi organiserte
også noe selv, som for eksempel intervju, quizz
og ønskekonsert. Den lengste stoppen på turen
til Murmansk var i Ivalo hvor sjåførene måtte ha
en obligatorisk pause, mens vi andre sjekket ut
Ivalos shoppingmuligheter. Vi skulle krysse grensa
til Russland ved Lotta, som ligger i Finland, noe
også Ivalo forøvrig gjør. Grensekryssinga ved Lotta
gikk kjempefint, og da vi endelig var i Russland
ble vi møtt av enda mer skog. Da vi endelig
hadde kommet fram til Murmansk stoppet vi ved
Gymnasium nummer 9. Her ble vi én etter én ropt
opp til våre russiske familier, noen kom til ganske
velstående familier, mens andre kom til studenter
med en heller slunken økonomi.
Murmansk er kolahalvøyas største by med ca.
380 000 innbyggere. Murmansks eksistens bygger
mye på at fjorden er isfri hele året, som har ført
til at Murmansk har blitt en stor fiske- og flåteby.
Skipsverft er også veldig viktig for Murmansk mye
på grunn av at byen ligger nært barentshavet.
Murmansk var et viktig militært sete under sovjet
perioden, ved at det var enormt stor millitær
aktivitet. Murmansk er ingen estetisk by, som i all
hovedsak består av prikk like blokker.
Neste dag skulle vi gjøre forskjellige aktiviteter
rundt om i Murmansk; barnehjem, barneklinikk,
barnehage, klubb “Håpet”, Gymnasium nummer 9
og klubb for flerbarnsfamilier. Lunsjen spiste vi på
jernbanestasjonen i Murmansk. Senere på kvelden
skulle vi ha en konsert på Gynmansium nummer
9, hvor vi og russerene skulle ha underholdning.
Både Mandige menns mannskor og skolekoret
framførte flotte sanger, mens Helga danset og
Siri spillte piano. Dagen etterpå svippet vi innom
Alosjastatuen og senere satte vi nesen sørover
mot Lovozero.
Utpå ettermiddagen kom vi fram til Lovozero
Øytunringen 2008 Øytunringen 2008
19