kongene av kola Bjørnebæsj og gjedde nye linjer - Øytun ...

Strandparty i vest
Tekst: Marianne Tjomsland
Foto: Mikal Gravdal
Med et heller lavt bevisthetsnivå, men med motivasjonen
på topp dro flyt-klassen grytidlig tirsdags morgen
(kl05.30) retning Sørøya og vakre Nordsandfjord.
Foran oss lå en lang reise gjennom noe av den vakreste
naturen i Finnmark. Spisse fjell med rester av snør på,
og bratte daler, fjrod, og åpent hav. For å kommefra
bilveien til Nordsandfjord måtte vi forsere et fjell med
kajakk, åre og spruttrekk, redningsvester, hjelmer, fult
klatreutrstyr til 8 stk, to surfebrett, 5 kiter og 3 kitebrett
samt mat til 16 mennesker i 4 dager. En litt strabasiøs
målsetning, men med litt kreative bæreløsninger var
vi i gang. Da vi kom opp på toppen slo utsikten alle
forventninger vi hadde gjort oss på forhånd. Været
kunne ikke vert bedre! Mengdene multebær på noen
av myrene vi gikk forbi var så enrome at noen gikk
tilbake dit og spiste seg stappmette på kun multer til
lønsj to av dagene.
Da vi hadde kommet oss trygt ned fjellsiden til
Nordsandsfjord, lagde vi en basecamp i en av
de mange smågrottene rett ved stranden. Så
stod aktivitetene for tur. Surfebrettene, kitene og
kajakakkene ble flittig brukt og gikk på rundgang til
langt ut på kvelden. Noen tok seg en ettermiddagslur
på liggeunderlag på sandstranden i sola. Vi holdt på
så lenge vi orket før vi lagde middag. På kvelden koste
vi oss rundt bålet i grotta med allsang, og utsikt mot
Barentshavet i solnedgangen.
Etter en rolig morgen med kaffe i sola og ‘ord for
dagen’, startet vi dagen med å delte gruppa i to. Noen
ville gå en litt lengre tur og klatre ut på Åfjordnæringen.
Den krevende men natursjønne turen ut på tuppen/
toppen av åfjordnæringen ble en større påkjenning for
noen en andre. For å komme dit måtte det klatres!
Turen gikk først opp så litt ned så veldig rett ned for så
å gå så veldig bratt opp at klatreutstyr måtte benyttes.
Vår kjære Floridianer, Eric, gikk inn i en salgs transe
når han kom på toppen av fjellryggen som var så smal
og bratt som en knivs egg. For å unngå høydeskrekk
lagde han et mantra han repeterte hele den bratte
delen av turen: ‘it’s nice and flat just like florida. It’s
just like florida’. Han er vant med varme sumper og
kilometervis med hvite sandstrender ikke bratte fjell
med stup ned i arktiske hav.
Andre fisket, pluket multebær og gikk en litt kortere
topptur til et fjell osm heter Himmelhaugen. Der traff
de på masse reinsdyr. På kvelden var det selvfølgelig
surfing, bålkozz og allsang. Vi våknet nok en gang til
blå himmel og solskinn og tilbrakte dagen på stranden.
Lunsj ble spist i ly av en kite på bakken, etterfulgt av en
formiddagslur for noen og kortspill. Vi lekte med ting
vi fant i fjæra og spilte bocca med blåser mens andre
fortsatte med surfing og kiting. På ettermiddagen
hadde vi en liten historietime om plassen: Vi ruslet
ut til Norsandfjordhulen hvor 133 finnmarkinger søkte
tilflukt i 3-4 måneder under krigen før de ble oppdaget
sendt sørover. Nesten alle husene i Finnmark ble brent
under krigen og folk ble tvangsflyttet. Mange prøvde
mer eller mindre vellykket å gjemme seg vekk i huler
og gammer, bla da i Nordsandfjord.
Siste dagen på turen stod vi opp tidlig og gikk over
fjellet til hovedveien. Her ble vi hentet og kjørte til
Sørvær hvor vi fikk litt sightseeing av bussjåføren og
fikk se det gamle krigsskipet Murmansk før vi snudde
nesen hjemmover mot Alta og Øytun. Trøtte kom vi
hjem akkurat i tide til middag.
22 Øytunringen 2008 Øytunringen 2008
23