12.02.2013 Views

kongene av kola Bjørnebæsj og gjedde nye linjer - Øytun ...

kongene av kola Bjørnebæsj og gjedde nye linjer - Øytun ...

kongene av kola Bjørnebæsj og gjedde nye linjer - Øytun ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Snøskred i fjordstrøka innafor<br />

Tekst: Erika Berle<br />

Foto: Rakel Alvestad, Mathias L. Beck<br />

Hundekjøring varmet opp til høstferien med<br />

firedagers tur til Langfjordboten. Såklart var hundene<br />

det viktigste tilbehøret, for de er jo så søte. Vi dro<br />

<strong>av</strong> sted med tunge sekker <strong>og</strong> godt humør mot det<br />

ukjente.<br />

Snøregåing var hoveddelen <strong>av</strong> pr<strong>og</strong>rammet de to<br />

første dagene. Blant storslått natur tuslet vi <strong>av</strong>gårde<br />

med pesende hunder <strong>og</strong> store forventninger. Det<br />

ble en god del myr <strong>og</strong> minst en våt ullsokk. Senere<br />

på dagen da mørket trengte seg på, var det godt å<br />

søke tilflukt i en stor <strong>og</strong> intim gapahuk. Et fenomen<br />

som byr på mye fotflørting <strong>og</strong> ”sardinsoving”.<br />

På morgenkvistenvisten viste Harald oss ingen nåde,<br />

som syngende vekkerklokke stemte han i med ”oh<br />

what a beautiful morning”. Med morgentrøtte tryner<br />

satt vi rundt bålet, <strong>og</strong> klamret oss fast til en god kopp<br />

kaffe. Regnbuen lyste opp himmelen i et ellers så<br />

grått landskap, <strong>og</strong> det lå sukker på toppene. Motoren<br />

var i gang. Tiden var kommet for å pakke ned leiren.<br />

Det var flere myrer <strong>og</strong> bekker å overvinne, før man<br />

nok en gang kunne falle til ro. Etter en lang tur med<br />

en del klumpete luftfuktighet, var det tid for å dyrke<br />

kjærligheten til soveposen i nok en gapahuk.<br />

Alle bråvåknet <strong>av</strong> en mystisk, flerrende lyd. En<br />

skrekk bredde seg utover ansiktene våre. Nedover<br />

tumlet snømengder vi ikke tidligere hadde sett på<br />

turen. Et snøskred hadde gått... Heldigvis bare fra<br />

presenningen. Landskapet som kvelden før var<br />

vått, var nå dekket med et hvitt teppe <strong>av</strong> snø. Som<br />

dampen fra kaffekjelen over bålet, steg tonene <strong>av</strong><br />

julesanger opp fra leiren. Hele forsamlingen var<br />

preget <strong>av</strong> julestemning, da vi labbet ned igjen til<br />

sivilisasjonen. Samtidig fikk snøen PMS <strong>og</strong> ble fort<br />

borte.<br />

Vel fremme ved Parken gård ble vi møtt <strong>av</strong> Arne<br />

Karlstrøm, en varm stue <strong>og</strong> en enda varmere kopp<br />

kaffe. Freden varte ikke lenge, snart var det på’n igjen.<br />

Tiden var inne for fysisk fostring <strong>av</strong> både Harald <strong>og</strong><br />

Arnes hunder. To ganger fjorten firbente suste <strong>av</strong><br />

gårde med ATV’ene hengende på slep. Er det noe<br />

rart at enkelte holdt på å dette <strong>av</strong> i svingene?!<br />

Den vakre høstsolen kastet et nydelig gult lys<br />

over forsamlingen. Vemodige sto resten igjen <strong>og</strong><br />

speidet etter firhjulingene, mens de ventet på tur.<br />

Arbeidsledigheten var heldigvis ikke som i USA,<br />

for Arne var fort fremme med både hammer<br />

<strong>og</strong> brekkjern. Det var tid for kreativ utfoldelse<br />

i hundegården bestående <strong>av</strong> hønsenetting, <strong>og</strong><br />

et tonn med spiker. Samtidig fikk enkelte sin<br />

jomfrutur i fjøset, <strong>og</strong> andre fikk sitt første møte med<br />

urbefolkningen. Kun et steinkast unna var nemlig<br />

samene i full gang med både slakting <strong>og</strong> merking<br />

<strong>av</strong> rein. Dette forårsaket mye blod, gørr <strong>og</strong> samisk<br />

kultur på de unge hundekjørerne. Ingenting varer<br />

dessverre evig. Etter en svært innholdsrik dag gikk<br />

turen til Haralds hytte ved Langfjorden.<br />

Det siste døgnet besto <strong>av</strong> kos, søte hunder <strong>og</strong> fisk.<br />

Kanoer <strong>og</strong> robåter ble flittig brukt for å hale i land<br />

h<strong>av</strong>ets ”smårips”. Etter en fangst på 64 sei <strong>og</strong> torsk<br />

ble det middag <strong>og</strong> peiskos, <strong>av</strong>rundet <strong>av</strong> stilongsfest<br />

<strong>og</strong> høylytt sang akkompagnert <strong>av</strong> ukulele. Hva mer<br />

kan man ønske seg?<br />

<strong>Øytun</strong>ringen 2008 <strong>Øytun</strong>ringen 2008 9 99

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!