Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

10 • Samenes Venn 8‘12 Forsamling ute i fjorden! Ved Jan Helge Jensen, Kvænangen Så var det søndag igjen. Etter en lang og strevsom uke var det endelig helg. Alt av daglige gjøremål var lagt bort, hviledagen skulle holdes hellig. Selv den obligatoriske dagligdagse leken som vi barn utfoldet oss i på hverdager, skulle være avdempet fikk vi beskjed om. Hele stemningen bar preg av ro og respekt for det som stod i skriften om hviledagen. Om noen skulle foreta seg noe utenom det som hadde vært vanlig på en søndag, fikk de det gjaldt klar beskjed om at slik skulle det ikke være. Tro og tradisjon gjennom generasjoner tilsa at ingen var vant til slikt. Vi befinner oss i en liten, men da en livskraftig bygd ut i havgapet lengst ut i Kvænangen på midten av seksti tallet. Her bodde det mennesker med sterk tilknytning til naturen og hele det fantastiske skaperverket. En blanding av hardt arbeid og en sterk tro på Gud ga alle en mening med slitet og den til tider harde hverdagen. Gudstroen var sterk og streng, og uansett hva som skjedde mente folk at Gud hadde nok en mening med det. Salmesangen kunne høres lang vei gjennom de dårlig isolerte veggene nede i huset ved havna. ”Lover Herren han er nær, når vi synger når vi beder”. Den kunne høres ofte. Selv om ikke forsamlingen var samstemt i sin utførelse i salmen, så var ikke det så viktig. Uansett sang alle sammen, det var alle vant til. Det var forsamling nede i havna denne søndagen også, som alle søndager ellers. Hele bygda var samlet nede i huset. Alt av plass og sittemuligheter ble stilt til rådighet, men selv da var det noen av oss unger som måtte stå mot veggen gjennom hele den lange ettermiddagen. Det kunne være en slitsom manøver, Illustrasjonsfoto. men ømheten i føtter og rygg ble etter hvert dempet ned gjennom den stemningen vi som barn følte i forsamlingen. Som liten husker jeg godt den alvorlige litt tunge stemningen som preget alle voksne. En stemning som bar preg av uforbeholden respekt for Gud og alt som ble sagt. Og ordene var alvorlige og skremmende. Ikke bare for de voksne, men kanskje mest for oss mindre, som ikke helt kunne forstå betydningen og meningen av alt det som ble sagt. Ord som tro, død og dom virket skremmende på meg og gjorde at en blanding av frykt og usikkerhet snek seg inn der jeg stod stramt mot veggen og så gravalvorlige ansikter gjennom tobakksrøyken. Likevel fant jeg alltid ut at vi hadde med en god Gud å gjøre, en Gud som alltid var med oss og bare ville oss vel. Ja, Herren kunne føles veldig nær for en liten gutt i en sådan stund. Den siste salmen var sunget og man hørte at forsamlingen ble mer urolig. De aller fleste ruslet ut av huset, noen hostet. Det skulle endelig bli godt med frisk luft. Men det gjaldt ikke for alle. Noen foretrakk å blande den friske luften med tobakksrøyk før den ble innåndet. Vi kunne igjen høre at det ble pratet om fiske, været og om det som skulle bli gjort i uka som kom om Gud ville det slik. Inne på kjøkkenet raslet det fra poser. Kopper og glass ble satt på bordet og en deilig duft av nykokt kaffe kunne merkes langt utenfor husets vegger. Nå ble det snart mat. Det beste som kan settes på en brødskive ble lagt frem for her skulle ingen hjem med tom mage. Og det var nesten bare hjemmelagde produkter som ble satt frem. Kjøttrull, geitost, laks og smør og vi yngste fikk melka servert fra et melkespann på kjøkkenbenken. Praten og stemningen endret karakter. Luften fyltes av munterhet og til tider latter. Man samlet seg i klikker og en hverdagslig stemning satte preg på forsamlingen. Så ble det hele plutselig avbutt av noen som ba om at det skal synges en salme. Raskt kom alle på plass, selv om noen av oss yngste hadde det litt tungt for å sette seg igjen. Flere og flere grep tak i tonen i salmen og til slutt var alle med i koret. Mange flere synges og ettermiddagen har for lengst gått inn i kvelden da det hele avsluttes. Så ble det tatt farvel med hverandre. Det ble grått en tår og det ble ønsket Guds fred. Mamma og jeg gikk langsomt hjemover. Vi var begge fylt med det vi hadde opplevd fra forsamlingen. Det var så godt å ha vært der var vi enige om. Vi skulle dit også neste søndag.
Hilsen fra Lovozero Ved Lydia Malejeva Kjære brødre og søstre! Ferien er over, men jeg skulle med glede ha utvidet sommerferien. Sommeren i år var kald og regnfull på Kolahalvøya, blant annet i Lovozero. Det er bra at vi hadde anledning til å reise utenfor Murmansk region, til varme, sol og mulighet for bading. Høsten har heller ikke gitt oss varme, og i går falt den første snøen. Men vi er glade for å være tilbake på arbeidet. I slutten av august reiste vi som er vanlig til Alta på arbeidermøtet.. Tiden i Alta var fantastisk. For det første møte med kolleger som vi ikke har sett på lenge, for det andre deltakelse i bibeltimer og felles bønn, og for det tredje bare hvile. Mange takk til alle som organiserte turen. September er en av de mest spennende månedene på kontoret i Lovozero. Jeg, Lydia Malejeva, og Natalie Sangen min Ved Ellevill englelovsang av Kristin Sollie Schøien Jeg syns tittelen på sangen legger an tonen: ellevill englelovsang. For det er noe litt ellevilt der. Jeg har likt sangen fra første gang jeg hørte den for mange år siden. Vi får julebudskapet presentert fra en annen vinkel: fra englekorets side. Englene fremstilles veldig menneskelig, og får meg til å tenke på en flokk uregjerlige barn. Koret sang så høyt og villt at lederen måtte tilkalle to ledere til for å holde styr på dem ☺ Møtet mellom englene og menneskene er realistisk fremstilt: ”Menneskene ble veldig redde for lyden fra englenes lovsangskor” – selv om kjeruben prøvde å finne en spinkel solist til oppdraget. Det var Djuzhilova samlet søknadsskjema for stipend fra studenter fra lavinntektsfamilier. I år ble vi kontaktet av 86 studenter fra Lovozero, Revda, Murmansk, Apatity, Olenegorsk, Krasnoshchelye og Kanevki. Grunnen til at de søker hjelp er finansielle problemer i familier og at de må betale for studieplassen. For studentene er hjelpen fra dette prosjektet svært presserende og nødvendig. I fjor ble det uteksaminert 10 studenter fra Lovozero, 4 studenter fra Revda som fikk diplomer. På vegne av dem og deres familier overbringes takk for ditt bidrag til utdanning og kompetanse. Det har også blitt rekruttert en ny gruppe som mottar hjelp i prosjektet "Nabohjelp", det er 40 lavinntektsfamilier. Familier som trenger hjelp reduseres ikke, men antallet fattige vokser heller. Dette skyldes bl.a høy- Hedwig Thyve Nystad nok ikke hverdagskost å møte et helt englekor på den tiden heller. Men hovedbudskapet – og grunnen til at kjeruben trengte den lille solisten, er det store, at koret: ” følger den hellige Gud til jord! Vi kommer for å fortelle dere at det er skjedd et under her nede, for der, i stallen, er Gud!” 1. Kjeruben så på sitt englekor: En spinkel solist skulle jeg gjerne hatt, for ikke å skremme folk på jord når vi følger den hellige dit i natt. Valget falt på en unnselig en. Koret tok tonen og den var ren. Så fløy de stille avsted: Omkved Gloria in excelsis Deo, ære være Gud i det høyeste, Samenes Venn nr 8‘12 • 11 ere priser på mat og medisiner. Tariffen øker også for kommunale utgifter og elektrisitet. Den 16. oktober begynte arbeidet med suppekjøkken i landsbyen Revda på kafeen "Polus". Takket være deres støtte kan 90 mennesker, hovedsakelig barn fra fattige og vanskeligstilte familier, få gratis måltider. Suppekjøkkenet kan, med mindre det kommer en prisøkning, vare til slutten av mai 2013. I slutten av oktober fikk 15 familier i Lovozero motta gratis matpakker. I løpet av september og oktober ble det gitt enkelthjelp til innbyggere i Lovozero og Revda til 16 personer for begravelse, kjøp av medisiner og produkter. De formidler en stor takk for deres godhet, omsorg og kjærlighet til dem. Må Gud gi, god helse, lang levetid og velvære! og fred på jorden i blant de menneskene som har funnet nåde hos Gud. 2. Den lille solisten ble modig nå, den hadde så mye å juble om. Den sang så det ble pinlig å høre på, men til slutt brøt jubelen løs, de kom og sang slik om Guds herlighet at det måtte kalles to kjeruber ned for å holde orden på dem! Omkved 3. Menneskene ble veldig redde for lyden fra englenes lovsangskor. Hysj, sa kjeruben, vær ikke redde, vi følger den hellige Gud til jord! Vi kommer for å fortelle dere at det er skjedd et under her nede, for der, i stallen, er Gud! Omkved
Page 1 and 2: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 3 and 4: I dette nr kan du LESE OM: Visumnek
Page 5 and 6: Andakt Underveis - sammen med Jesus
Page 7 and 8: sende. Varhaug Musikklag synger om
Page 9: De fleste barna i Lakselv fikk gå
Page 13 and 14: Hvordan går det med økonomien? Ve
Page 15 and 16: Julehefteselgeren Ved Jon Amundal V

Samenes Venn - Norges Samemisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?