Samenes Venn - Norges Samemisjon

14 • Samenes Venn 8‘12
Nytt fra Sapmi
Synnøve Brevik,
Slemmestad, den første generalsekretæren
i samisk kirkeråd, ble hedret
med H. M. Kongens fortjenestemedalje
i sølv ved 20-årsjubileet for Samisk
kirkeråd. Jubileumsmarkeringen og
utdelingen av medaljen fant sted i
Tromsø i november. Synnøve Brevik
var den første generalsekretæren i
Samisk kirkeråd og hadde stillingen i 14
år. – Jeg synes det var veldig fortjent at
hun fikk medaljen. Hun var den første
generalsekretæren i samisk kirkeråd,
og hun har gjort en formidabel innsats.
Hun har vært en brobygger. Hun har
fremmet samisk kultur, ikke bare i
Norge, men i hele verden. Jeg synes hun
har gjort en enestående innsats, og det
synes også Kongen, sa ordfører Rune
Kjølstad i Røyken kommune som sto for
utdelingen. (Nrk Sapmi)
Mikal Urheim,
Musken (Tysfjord) fikk nylig tildelt H.
M. Kongens fortjenstemedalje i sølv
under en tilstelning på Arran lulesamiske
senter. Mikal Urheim (født 17.mai 1932)
har i mer enn femti år, og i ulike roller og
sammenhenger, arbeidet for å fremme
nasjonale og lokalpolitiske saker av stor
samfunnsmessig betydning, særlig for
det samiske folk, og lulesamene spesielt.
Det er ikke for sterkt å si at Mikal
Urheims livsverk er et betydelig stykke
pionerarbeid i samisk samfunnsliv i
Norge. Urheim vokste opp i Musken,
og allerede som barn opplevde han det
sterke trykket mot det samiske fra det
norske majoritetssamfunnet. Dette
ble forsterket i krigsårene bl.a. som
følge av familiens aktive deltakelse
i den såkalte grenselosvirksomheten.
Mangelen på anerkjennelse av de
samiske grenselosenes innsats var
lenge et av flere motiver for hans
livslange innsats for rettferdighet og
samers likeverd. Som representant
for den lulesamiske befolkningen i
Norge, selv en minoritet innenfor den
samiske urfolksminoriteten, har han
i avgjørende år spilt en nøkkelrolle
i samisk nasjonal sammenheng. I
1969, ved stiftelsen av Norske Samers
Riksforbund, lanserte han ideen om et
offisielt organ for folkeviljen i samiske
saker. "Av samer, for samer, ved samer",
var parolen. Han foreslo også en egen
lov om samespørsmål. Tjue år senere
ble prinsippene for hans tenkning
virkeliggjort ved opprettelsen av
Sametinget i Norge. Mikal Urheim hadde
plass i samerettsutvalget. Gjennom dette
utvalget har Mikal Urheim bidratt sterkt
til utviklingen av Grunnlovens § 110A,
Sameloven og Sametinget. Urheim har
helt til i dag latt seg engasjere til bl.a å
holde kurs i samiks m.m. Ordførerne
i Tysfjord og Hamarøy og direktøren
ved Arran var blant initiativtakerne til
medaljen. (Avisa Salten)
Jon Ole Andersen,
Karasjok ble nylig tildelt Norsk
kulturarvs ærespris for 2012 Prisen
gis til aktører som har vist evne
og vilje til å yte aktiv innsats for å
ta vare på, aktualisere og formidle
den norske kulturarven. – Vi legger
stor vekt på Jon Ole Andersens store
innsats for den samiske sløyden og
kunsthåndverket, der han spesielt har
vektlagt det tradisjonelle, sier direktør
Simen Bjørgen i Norsk Kulturarv.
Andersen har bygd en skinnbåt basert
på helleristninger, og båtens ferd ned
Tanaelva ble dokumentert av NRK.
Andersen har siden 80-tallet jobbet
med dokumentasjon og opplæring av
gammebygging, og har bygd både dette
og andre samiske byggverk ved hotellet
i Karasjok. Jon Ole Andersen er født
i 1932 i Horbmá i Tana. Andersen har
vært duodjiutøver og kunstner på heltid
de siste årene. Utdelinga fant sted under
Sametingets plenumsmøte i Karasjok 29.
november. (Nrk Sapmi)
Samisk kvinneforum
ble nylig hedret med Nordisk samisk
likestillingspris Prisen kan gis til
enkeltpersoner, grupper, bedrifter,
organisasjoner, lag, skoler eller andre
offentlige etater som engasjerer seg i
slikt arbeid, eller har gjennomført tiltak
som har styrket og fremmet likestilling
i praksis. Med prisen ønsker Samisk
parlamentarisk råd å stimulere til økt
innsats i arbeidet med likestilling og
likeverd mellom menn og kvinner på tvers
av landegrensene i samiske samfunn.
Leder i Samisk Parlamentarisk Råd,
Egil Olli, sparte ikke på hederlig omtale
av Samisk Kvinneforum, i forbindelse
med prisoverrekkelsen som fant sted i
Tromsø. – Dette betyr enormt mye for
oss – det å få en slik anerkjennelse fra
det samfunnet vi jobber for og innad,
det samiske samfunnet. Og 10.000 euro
kommer meget godt med. For vi har store
ambisjoner i Samisk Kvinneforum, men
lite penger. Det sa et svært takknemlig
Samisk Kvinneforum-medlem, Laila
Somby Sandvik til NRK – umiddelbart
etter å ha mottatt prisen. (Nrk Sapmi)
Lulesamisk barne-TV
Jon Isak Lyngman Gælok har oversatt
og tilrettelagt en animasjonsserie om
bjørnen, Biri Biernna, til lulesamisk. –
Dette er den første animasjonsfilmen
som NRK Sápmi har gjort på lulesamisk.
NRK Sápmi har som mål å lage i alle
fall fem barneTV-programmer på
lulesamisk. Og vi tror animasjon er det
som på trekker lulesamiske barn til TVskjermen
for å se samisk barneTV, sier
redaksjonssjef i Mánáid-TV, Norleif
Krokmo. Serien passer først og fremst
for de minste barna, men Gælok
oppfordrer også voksne til å se. (Nrk
Sapmi)
Sterk bok om konflikten reindrift
og jordbruk i Rørostraktene
Sverre Fjellheim, Røros skriver i sin
historiske bok ”Gåebrien sijte – en
sameby i Røsostraktene” bl.a dette: -
Bøndene krevde så stor erstatning fra
sørsamene for beitearealer at reineiere
levde i fattigdom. Fjellheim har
interessert seg for sørsamisk historie
over tretti år. I sin nye bok forteller
han blant annet om hva som skjedde
da stadig flere bønder slo seg ned i
Riasten-området i Sør-Trøndelag på
1800-tallet. Utgangspunktet for boka er
en kiste som han overtok da han bodde
på Snåsa. – Jeg fikk ikke fred da jeg
forsto hva kisten inneholdt - spennende
dokumenter fra en periode som kanskje
var den vanskeligste og mest dramatiske
for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje
i samisk historie rent generelt, sier
han. Samene i området ble jaget eller
tvunget til å forlate området. De ble bl.a
dømt til å betale store erstatninger – På
begynnelsen av 1800-tallet var det 12
reindriftsfamilier i området - på slutten
bare én, forteller Fjellheim. Fjellheim
håper at boken hans kaster lys over
sørsamenes historie. (Nrk Sapmi)