Slægten fra Gyldenholm - Christensen, Erichsen, Thorsager ...

Noe senere får Finn beskjed om å ta av igjen, nå sammen med flere Gladiatorer fra Fornebu, ledet av Rolf
Torbjørn Tradin. Godt sør fra Fornbu dukker plutselig horder av fly opp. Hakekorsene var tydelige. Norge var
under angrep av Tyskland. Gladiatorene går til angrep. Finn sikter seg inn på et av flyene, men mitraljøsene
fungerer ikke. Han trekker seg så ut av kampen og flyr tilbake til Fornebu. På Fornebu er derimot situasjonen
kaotisk og Finn ser brennende fly på bakken. Han snur og setter kursen mot Kjeller. Ved Kjeller er situasjonen
like kaotisk og flyplassen er under angrep. Finn ender etterhvert opp på Mjærvann i Ytre Enebakk. Flyet blir
forlatt ved bredden av de islagte vannet og Finn prøver å komme seg tilbake til Fornebu. Hans far, Conrad,
hadde fått beskjed om at Finn hadde omkommet i kamp. Tingenes tilstand var temmelig uoversiktelige. Han
havnet hjemme på Bestum med plevritt og ble liggende hele sommeren i sengen.
Da Finn var frisk nok til å komme seg opp av sengen av den alvorlige sykdommen, med datidens øyne,
begynte fort planene om flukt å dukke opp. Høsten 1940 flyktet så Finn sammen med en flyverkollega, Dag
Krohn, til Stockholm. Fra Stockholm skulle de reise gjennom Sovjetunionen, Japan, USA og så til reisens mål,
Canada, der Little Norway var opprettet med Ole Reistad som leder. Her ble Finn satt inn i en stilling som
instruktør til vordende jagerflyvere grunnet sin ansiennitet. Ved Little Norway traff han også sine gode venn
Wilhelm Mohr igjen.
Sommeren 1941 reiser Finn Thorsager, med Johan Koren Christie som reiseleder, til England for videre
utdanning og innføring i Royal Air Force. Reisefølget bestod også av både Wilhelm Mohr og Finns
kullkamerat fra Kjeller, Henning Leifseth. Sensommeren 1941 boltrer Finn seg i Hawker Hurricane-jagerfly
på Sutton Bridge Operational Training Unit i Lincolnshire sammen med Mohr. En tid beskrevet av Finn som
en av de beste tidene under krigen. På høsten er Finn ferdig med utdannelsen, og blir beordret til 331 skvadron
ved Castletown i Skottland. Fra Castletown blir 331 sendt opp til Skeabrea for å beskytte marinebasen Scapa
Flow. Julen 1941 blir Finn, med dansken Kaj Birksted som leder, sendt opp til Sumburgh på Shetland. Her
tilbringes julefeiringen. Birksted hadde på noen virket litt nedfor og Finn tok på seg oppgaven og si noen gode
ord om deres sveitsjef, juleaften 1941.
I begynnelsen av 1942 blir 332 oppsatt, som den andre norske jagerflyskvadronen, på Catterick i Yorkshire. På
grunn av Finns ansiennitet blir han beordret til 332. Wilhelm Mohr trer inn i stillingen som skvadronsjef kort
tid etter skvadronen er fulltallig. Fra Catterick og West Hartlepool skal 332 få sine første møter med fienden.
Søren Liby og Gunnar Piltingsrud angriper våren 1942 et tysk bombefly utenfor kysten. Liby kommer på
skuddhold, men blir truffet av ild fra tyskeren med resultat at ungutten får skader i ansiktet. Ellers fortsetter
treningen med blant annet skyting på «pølse», normalt slept av et langsommere fly.
Misunnelsen lå tykt på de norske guttene i 332 da 331 mellomlandet på Catterick før deres siste etappe ned til
North Weald i mai 1942. Midt oppe i kampens hete med dogfights over kanalen og tokt innover fiendeland.
Heldigvis for Finn og 332 skulle de følge etter ned til North Weald i begynnelsen av juni. De to norske
skvadronene var nå samlet.
Finn husket godt det første toktet for 332 over okkupert territorie. David Scott-Malden, Wing Commander og
sjef på North Weald, ledet begge de to norske skvadronene over Frankrike. Med massivt beskytning fra
bakken var flere ungutter litt ekstra «shaky» i beina da de landet. Heldigvis var Scott-Malden, en ungutt på 22
år og veteran fra Slaget om Storbritannia, en svært kapabel leder.
Det var Dieppe-raidet som ble den virkelige ilddåpen for Finn og resten av nordmennene. Over Dieppe skulle
de utmerke seg svært så positivt, og fikk de absolutt beste skyssmål av Scott-Malden etter dagen var over.
Ingen kjempet bedre over Dieppe enn nordmennene, ble det sagt. Finn tok over skvadronen den dagen etter
Mohr som ble skadet i beinet etter første tokt over slagmarken. Finn fløy da som skvadronsjef og leder for 332
skvadron under 3 av 4 tokt.
I februar 1943 overtar så Finn skvadronen fra Wilhelm Mohr som går på sin hvileperiode. Fra februar til
sommeren 1943 fløy Finn som skvadronsjef. Mange av toktene dreide seg om rutinemessige eskorteoppdrag
av amerikanske bombefly enten på vei inn, eller ut av kontinentet. En episode som brente seg fast i
hukommelsen til Thorsager var hva som skjedde med unggutten Watne. Tekniske problemer gjorde sitt til at