H1 - Portfolio Marie Agger

1
23
1635-37 Teologistudent ved College i Toulouse.
1637 Ordinert til prest i en alder av 27.
1637-42 Hans første oppdrag som prest var ved jesuittcolleget i Aurillac,
som bestyrerens assistent, og han skulle ha tilsyn med materielle,
praktiske oppgaver. Dette var en „intern tjeneste“. Han utførte
også menighetsarbeid, veiledet foreningen, (The Companies of
the Blessed Sacrament), underviste lekfolket i åndelig liv og organiserte
tjenestegrupper som besøkte syke, fattige, fanger osv.
1642 Vendte tilbake til jesuittcolleget i Toulouse for et tredje år der.
Dette året, fylt med spirituell fornyelse og berikelse, tilbrakte
han sammen med pater Noël Chabanel, SJ, som for øvrig ble
utsendt til Canada mot slutten av dette året. Der ble han martyr
og er en av de canadiske martyrer.
1642 Han avla sine evige løfter den 11. oktober.
1643-49 Beordret til jesuittcolleget St. Flour hvor han var prest (overordnet
medhjelper, en treårig avtale med boplikt (1643-46)). Deretter
ble han fullmektig med økonomiansvar, i det han reiste rundt
og samlet inn penger fra mesener som støttet colleget (1646-49).
1646 I løpet av denne perioden hadde Jean-Pierre tid til å hjelpe mennesker
som åndelig veileder og skriftefar. Noen av disse som han
veiledet, organiserte han i et „hemmelig“ forbund … hans første
idé om Det Lille Foretagende som han hadde for kvinner som
ønsket å gi sitt liv til Gud og samtidig fullt ut ville leve i verden.
1650 Biskop de Maupas, biskop i Le Puy, anerkjente offisielt St. Josephsøstrenes
Kongregasjon og ga dem kanonisk status og ordensdrakten
den 15. oktober.
De seks første kvinnene var
Francoise Eyraud 39 år gammel og ble utnevnt til første forstanderinne.
Clauda Chastel enke, kunne lese og skrive
Anna Chalayer 46 år gammel
Anna Vey hennes far lovet dem en betraktelig medgift dersom
hun kom med i gruppen. Trolig var hun mindreårig
da hun ble med.
Anna Brun 15 år gammel, antakelig foreldreløs fra Hospitalet.
6 | Leksjon 1
#3 MYSTERIETS ØYEBLIKK
om OMSKJÆRELSEN
128 | LEKSJON 23
Da skal Herren din Gud
omskjære deg og dine etterkommere
på hjertet …
5 Mos 30:6
Marguerite Burdier 24 år, med en sterk personlighet og med stor påvirkning
av veksten i de andre hus.
Le Puy, Frankrike
Médaille sendte en legkvinne, Marguerite de St-Laurent,
meget åndelig og lesekyndig, til å hjelpe til i den grunnleggende
tiden. Hun bodde sammen med dem i syv år og fungerte som en
dannelsesleder i det hun veiledet dem i det spirituelle liv. Hun ble
aldri en St. Josephsøster. I stedet trakk hun seg tilbake til et liv i
ensomhet. Hun kalles „Margo“ i annalene.
Søster Therese Vacher, SSJ, av Clermond-Ferrand, Frankrike.
Letting in Joy By Looking to our Past.
1650-54 Ble sendt til College i Aurillac hvor han gjenopptok sine plikter
som prest. (Bestyrerens assistent, som innebar boplikt). Ett
års oppdrag som „predikant utenfor byen“. Médaille besøkte
Le Puy i forbindelse med biskop de Maupas’ godkjenning av
St. Josephsøstrene som dermed fikk borgerlig status og ble juri-
Leksjon 1 | 7
I den eneste franske utgaven av 1672 som finnes, står denne seksjonen i innholdsfortegnelsen,
men selve teksten mangler (Skrifter, s.116). LIKEVEL,
da jeg var på det internasjonale arrangementet i Le Puy i 2000, ble det kunngjort
at noen hadde funnet teksten om omskjærelsen. Selv har jeg ikke klart
å få tak i den. Er det noen som har den? I stedet vil vi bruke Skriftens tekster
til å meditere over dette mysteriet.
Da åtte dager var gått
og han skulle omskjæres,
fikk han navnet Jesus,
det som engelen hadde nevnt
før han ble unnfanget i mors liv.
Luk 2:21
Frykt ikke, Maria!
For du har funnet nåde hos Gud.
Du skal bli med barn
og få en sønn, og du skal gi ham navnet
Jesus.
Han skal være stor
og kalles Den høyestes Sønn.
Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
og han skal være konge over
Jakobs ætt
til evig tid;
og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
Luk 1:30-33
Mens han tenkte på dette,
viste en Herrens engel seg for ham og sa:
„Joseph, Davids sønn!
Vær ikke redd
for å føre Maria hjem
som din hustru.
For barnet som er unnfanget i henne,
er av Den Hellige Ånd.
Hun skal føde en sønn,
LEKSJON 23 | 129
1
23
25
51
Spørsmål til ettertanke
• Er det noen ord fra abba Jean – Pierres kontemplasjon
over flukten til Egypt som virker
nye på deg i dag?
• Hva har du merket deg kan være et „ikke-voldelig“
svar på overgrep, fornærmelse, angrep
på deg personlig? Har det ført til bedre forhold
i kommunitetslivet, i familien, i ditt borgerlige
liv?
• Hvordan påvirker denne høyere „åndelige bevisstheten“
deg i hverdagens valg og oppførsel
nå?
• La oss be om fredsløsninger for familiens og
for verdens problemer. Og la det begynne med
meg selv!
144 | LEKSJON 51
LEKSJON 26 omhandler
#6 MYSTERIETS ØYEBLIKK
Jesus i templet i en alder av 12 år
•
ANDRE SØYLE: ARBEID/APOSTOLISK TJENESTE
Enhver virksomhet, uansett hvor meningsfull eller banal vi oppfatter den,
inneholder en kontemplativ drivkraft. Det må være slik fordi både vår „utsendelse“
(apostolos) og det vi „gjør“, blir igangsatt, styrt og fullført av
Gud. Kvaliteten av det du gjør er et resultat av kvaliteten i ditt indre liv.
Pater Médailles leveregler om arbeidet viser oss den indre, kontemplative
holdningen som må gjennomtrenge oss:
Lev hele tiden i fred og indre mildhet, og vis dette utad
ved å handle uten å forhaste deg eller være overivrig.
Ikke bli opphengt i for mange ting på én gang … Ikke stress
for å avslutte noe bare for å begynne på noe annet.
Bekymringer forstyrrer freden i hjertet, og fører til
at du glemmer Guds nærvær.
M.P. 7:1
M.P. 7:4
M.P. 7:4
I hvert menneskes liv bør det være noe fysisk arbeid. Det er noe ved vask,
rengjøring, hagearbeid, klesvask osv. som frigjør tankene og lar ånden
slappe av. Denne type arbeid krever ikke mye mental innsats eller konsentrasjon,
siden den er rutinepreget og enkel. Det er mulig å arbeide
med slikt uten å avbryte „tilbedelsen“ i ens bønneliv. Broder Lawrence
mediterte stadig i kjøkkenet over Guds iboende nærvær. Pater Jean-Pierre
Médaille ga retningslinjer for søstrene om å rengjøre sine rom, lage sine
egne måltider, sy og reparere messedrakter og gjøre håndarbeid som kniplinger
og broderi. Slikt fysisk arbeid, når det blir utført i stillhet, bevarer
den indre forbindelsen med Gud. I bønn og arbeid vil vi „fortsette med å
elske vår Elskede.“
Gi all din oppmerksomhet til det arbeidet du utfører. Luk bort
selv de minste feilene, og tenk g jennom alle detaljer slik at du kan
utføre det til fullkommenhet. Én handling som er godt utført er
verdt tusen handlinger som er g jort halvhjertet.
M.P. 14:4
Vær knyttet til Gud i bønn og g jør alt for hans åsyn.
M.P. 14:6
LEKSJON 26
•
#6 MYSTERIETS ØYEBLIKK –
Jesus i templet
Med svært ydmyk og lavmælt
enkelhet
viste du noen glimt
av din suverene visdom
for de lærde …
LEKSJON 26 | 153
Når det gjelder vår viktigste tjeneste, begrunnet i kjærligheten til Gud og
i ønsket om å helliggjøre medmennesker, må vi være klare over hvilken
nådegave som er virksom i oss. All tjeneste strømmer ut fra den nådegaven
som Ånden har gitt den enkelte. Det er forskjellige gaver som fører til
forskjellige tjenester. Men alt kommer fra den samme Ånd. Det var pater
Médailles råd at den Åndelige Veilederen (eller Novisiatslederen) skulle
hjelpe søstrene til å finne ut hvilken tjeneste de var kalt til.
Hun skal prøve å finne ut hvordan den enkelte søster blir kalt av
den Hellige Ånd og hvordan Ånden ønsker å lede henne. På denne
måten kan hun hjelpe dem til å følge Åndens Guddommelige
inspirasjon uten å pådytte egne metoder og ideer.
P.C. s.45
Pater Médaille viser at han vet hvordan man skal integrere bønn og arbeid.
Han veiledet søstrene til å sette av en viss tid til bønn og en viss tid til apostolisk
tjeneste. Men det betyr ikke at disse to tingene er vesensforskjellige.
Det er snarere slik at de må gjennomtrenge hverandre.
Bønn og apostolisk tjeneste er ikke uforenlige, og det er ikke noe
skille mellom kallet til ensomhet og kallet til tjeneste. Bønn i ensomhet
og kall til tjeneste krever begge at man lytter til sitt indre.
Dersom et menneske opplever en splittelse mellom bønn og apostolisk
tjeneste, og mellom ensomhet og oppdrag, da ligger problemet
hos dette mennesket selv, fordi han eller hun ikke klarer å integrere
i seg alle detaljene i Guds kall: „Det er ingen motsetning mellom
handling og kontemplasjon når kristen apostolisk handling
befinner seg på dette nivået av ren nestekjærlighet. På dette nivået
blir handling og kontemplasjon smeltet sammen til en enhet ved
vår kjærlighet til Gud og til vårt medmenneske i Kristus.“
Nemeck og Coombs, Contemplation, s.138
Engasjert som han var, kjente pater Médaille godt til fristelsen til å bli arbeidsnarkoman,
å bli trukket inn i altfor mye arbeid, å bli overveldet av alt
som trengs å gjøres for Guds Folk. For mange i dag har „arbeid“ blitt en
usunn trang, en tvangshandling som gir utløp for egne følelser og behov.
Sannheten er at det arbeidet som Gud vil at hver av oss skal gjøre her i verden,
er svært avgrenset. Dersom vi strekker oss for langt og går ut over vårt
personlige oppdrag, vil vi smuldre opp innvendig. Det er fjernt fra hva Jesus
sier: „Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?“ (Luk 2:49) De fleste
av oss må lære å si „nei“ for å kunne si et riktigere „ja“ til det vi egentlig blir
bedt om å gjøre.
LEKSJON 51 | 145
26
51