FEBRUARY24_UNIKUM_WEB

REPORTASJE OM 

DUMPSTERDIVING 

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2024 

KARRIEREUKA // GÅ FOR GAZA // A GLITCH IN THE MATRIX // LAGER TEATER OM SEXARBEID PÅ SØRLANDET

Mat og drikke Trening Bok Bolig og Helse Studentliv Barnehage 

studentservice 

Følg oss på some - siagder 

Les mer om våre tjenester på sia.no 

Last ned SiA 

Studentliv appen 

Last ned her 

.. og få full oversikt over hva som 

skjer på- og utenfor campus, samt 

flere eksklusive tilbud og fordeler.

LEDER 

Å HA DET GREIT 

Da pandemien inntraff ble de fleste 

av oss sittende hjemme. Men ikke 

alle: renholdere, leger, sykepleiere 

og ikke minst butikkansatte måtte 

på jobb. Disse arbeiderne er nemlig 

kritiske for samfunnet. Og en stor 

del av disse var og er studenter. 

Under pandemiens press 

argumenterte politikerne at det 

dessverre ikke var mulighet til 

å forbedre helsepersonellets 

arbeidsliv: De fikk ikke mere lønn, 

de fikk ikke flere kolleger og de 

fikk ikke flere sengeplasser. Det de 

fikk som takk for at de tok en hel 

befolkning gjennom den vanskeligste 

krisen siden krigen var applaus. 

Det kan delvis forstås: Pandemien var 

tung, og samfunnet var under hardt 

økonomisk press. Men nå er pandemien 

over. Har de samfunnskritiske 

arbeiderne fått det bedre nå? 

Svaret er nei: Det er nedgangstider, 

og alle samfunnskritiske arbeidere 

opplever dårligere arbeidsforhold 

og lavere lønn i møte med høyere 

utgifter. Trøsten er at det er 

slik for alle. For det er vel det? 

Svaret er igjen nei: Aftenposten 

melder om at de superrike tjente 

seg stadig rikere under og etter 

pandemien. Ledere og aksjonærer i 

de tre store butikkgruppene i Norge 

– Norgesgruppen, Reitangruppen og 

Coop-gruppen – tar ut stadig større 

millionbonuser og avkastninger, 

mens de som faktisk jobber i 

butikken presses økonomisk. Og 

stortingspolitikerne innvilget seg selv 

et lønnshopp på årlige 76.000kr i 2022. 

Denne utviklingen må stanses og snus. 

Norge taper på å ha noen som sliter 

å betale for en kjellerleilighet mens 

andre bor i villa. I stedet må vi ha det slik 

at alle kan ha det greit. Og dette gjelder 

særlig for Sørlandet: Landsdelen som 

historisk sett har vært Norges fattigste. 

Som studenter på Sørlandet må vi 

kreve mer: Vi bruker våre penger på 

denne landsdelen. Vi tar opp lån for 

å kunne studere oss til kunnskap som 

gagner samfunnet. Vi knytter bånd, får 

oss venner og kjærester her, og bidrar 

til en levende landsdel. Da er det på sin 

plass at vi også får nyte den Sørlandske 

levestandarden, og har det greit. 

INNHOLD 

4 Går for Gaza 

6 Sykkeltyverier i Kristianand 

8 Unikums Gymguide 

10 Karriereuka 

11 Student og Taxisjåfør 

12 BARE vurderer å endre aldersgrensen 

13 Et oppgjør med strømmetjenestene 

14 Dumpsterdiving 

16 The finals 

18 Engasjement rundt studier 

20 Gjør det stort i Papa Ny Guinea 

22 Short Story: Thorns & Petals 

23 Satser som artist: Maud 

25 Puzzle Page 

26 A glitch in the matrix: The Jason Duncan Case File 

32 Lager teater om sexarbeid på Sørlandet 

36 Culture calendar 

39 Review: Hazbin Hotel (Season 1) 

Pål Øymoen 

redaktor@unikumnett.no 

4162 8376 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Pål Øymoen 

FOTOGRAFER: 

Ferdinand Arntzen Elmenhorst, Eskild Furøy, Mattias 

Johannessen, Vlad Pop, Alice Soleng, Erling Ritland Taule, 

Natasha Agatha Wangui, Adam Zawadzki, Pål Øymoen 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: redaktor@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert Februar 2024 

Utgave nummer 02 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

REDAKTØRER: 

Nettredaktør 

Nyhetsredaktør 

Kulturredaktør 

Fotoredaktør 

Debattansvarlig 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Natalia Bogdanova 

FORSIDE: 

Natasha Agatha Wangui 

Ferdinand Arntzen 


Randi Andersdotter 

Thomas Johnsen 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Ferdinand Arntzen Elmenhorst, Aurora Trondsen 

Flatvoll, Mattias Johannessen Tobias Klausen, Vlad 

Pop, Alice Soleng, Vilde Hagen Svanberg, Erling Ritland 

Taule, Mats Vederhus, Natasha Agatha Wangui, Adam 

Zawadzki, Pål Øymoen 

DESKEN: 

Natalia Bogdanova, Eskild Furøy, Alexander Horpestad, Mattias 

Johannessen, Vlad Pop, Pål Øymoen 

KORREKTUR: 

Natalia Bogdanova, Alexander Horpestad, Åshild Magnesen, 

Vlad Pop, Alice Soleng, Vilde Hagen Svanberg, Pål Øymoen 

DAGLIG LEDER: 

Marion Bjørndal Søviknes 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

500 

FEBRUAR 2024 UNIKUM NR 2 3

AK TUELT 

Går for Gaza 

Alice Soleng 

Writer 

Foto: Unikum // Alice Soleng 

Israel/Palestina konflikten har vært 

en stor del av nyhetsbildet de siste 

månedene. Hamas angrep Israel den 

7.oktober 2023 og drepte over 1000 

mennesker. Israel svarte med en militær 

intervensjon, som har ført til at over 

25 000 døde, hvor over 10 000 av ofrene 

var barn. Etter at konflikten startet, 

har folk tatt til gatene, og brukt sosiale 

medier for å vise støtte. Engasjementet 

er stort, og det samme gjelder i 

Kristiansand. Lørdag den 13.januar 

samlet over 200 mennesker seg øverst i 

Tordenskjoldsgate, for å gå samlet ned til 

sjøen, mens de ropte: 

4 

«La barna leve!» 

Solidaritetsmarkeringen ble arrangert 

av Palestinakomiteen i Agder, og 

organisasjonen har planer om å arrangere 

lignende markeringer hver lørdag, helt 

til konflikten er over. Palestinakomiteen 

i Agder er en partipolitisk-uavhengig 

organisasjon, som i mange år har jobbet 

for å fremme palestinerne sine rettigheter. 

De bidrar til å påvirke ordskifte, snakker 

med politikere, og oppfordrer til lokalt 

engasjement. Under markeringen svaiet de 

palestinske flaggene i vinden, og flere hadde 

tatt med seg hjemmelagde plakater. Fremst 

i markeringen gikk barna, og årsaken til 

dette var klar. 

«Barna er de viktigste. Da 

må de gå foran». 

Uavhengig om man var norsk-palestiner 

eller en forbipasserende i gaten var 

budskapet tydelig, og desperasjonen til 

å ta og kjenne på. Flere av dem som gikk 

i markeringen har familie i Gaza, som de 

ikke vet hva som kommer til å skje med. 

Derfor mener de at det er viktig at folk 

stiller opp for å vise støtte, slik at folk kan 

forstå alvoret ved situasjonen, og hvorfor 

de mener at de norske politikerne burde 

gjøre noe. Ayse Yerlikaya gikk med hodet 

hevet under markeringen, og da hun ble 

spurt om hvorfor hun mente det var viktig 

at folk gikk i markeringen, var svaret klart. 

«Vi er ikke så mange her nå, men det 

vekker oppsikt. Hvis vi står på, blir 

det mer og mer. Vi må aldri stoppe.» 

Leder for Palestinakomiteen i Agder, Jorunn 

Aanensen Kalvik, mener også at lokalt 

engasjement er ekstremt viktig i kampen 

for Palestina. Hun understreker at selv 

Kristiansand kan utgjøre en forskjell. Det at 

de lokale blir involvert gjør at man fanger 

oppmerksomheten til politikerne, som har 

mulighet til å ta saken videre. Politikerne i 

Kristiansand skal representere folket sine 

meninger, og de har påvirkningskraften til 

å ta kampen videre. 

Det er ikke bare i Agder at folk 

demonstrerer for Palestina, blant annet har 

demonstranter fått stor oppmerksomhet på 

TV. Situasjonen er kritisk for menneskene i 

Gaza og Vestbredden, og frykten deles med 

dem som sitter andre steder i verden, som 

bare kan se på at situasjonen utfolder seg. 

Helt siden konflikten startet har den vært 

omstridt, med en varierende støtte mellom 

de to partene i media. Flere ser på Israel 

sin militære intervensjon som et forsøk 

på folkemord av det palestinske folket, 

mens andre mener at Israel bare kjemper 

tilbake mot Hamas. Tor-Bjørn Nordgaard, 

ansvarlig redaktør for avisen Verdinytt, 

kommenterte dette da han ble spurt om 

konflikten: 

«Det er riktig å si at terrororganisasjonen 

Hamas bærer ansvaret for at det nå er 

krig i Gaza. 7. oktober viste de vilje til å 

lemleste, drepe og kidnappe sivile kvinner, 

småbarn og funksjonsnedsatte mennesker. 

Ethvert land i den frie verden ville vurdert 

det som forsvarsmessig nødvendig å stanse 

muligheten for at noe slikt skulle kunne 

gjenta seg. Hamas har siden de tok makten 

i Gaza i 2006 fulgt samme mønster, der de 

forsøker å drepe jøder mens de skyver sin 

egen sivilbefolkning foran seg som levende 

skjold. Folket i Gaza fortjener en bedre 

fremtid enn å være styrt av Hamas.» 

På en annen side vil dem som støtter 

Palestina i konflikten, påpeke at konflikten 

mellom Israel og Palestina har pågått i 

mange år, og at angrepet den 7.oktober 

var et resultat av undertrykkelse av 

palestinerne over flere tiår. I november ble 

det klart at det var enighet på Stortinget 

om at Israel bryter folkeretten. Likevel er 

det fortsatt stor uenighet om bruddet på 

folkeretten burde føre til sanksjoner mot 

Israel. Ghassan Massry, som gikk fremst i 

solidaritetsmarkeringen, og selv har familie 

i Palestina, mener at konflikten tydelig viser 

en dobbeltmoral blant det norske folket. Han 

påpeker hvordan de fleste mener at Israel

sine handlinger er umoralske, men likevel 

er det få som tar til orde for å sanksjonere 

Israel. Samme budskap kommer også 

fra lederen i Palestinakomiteen Jorunn 

Aanensen Kalvik og styremedlem Hamza 

Albaidaq. Da Unikum snakket med dem 

stilte de spørsmålet som har preget mye av 

medieomtalen rundt konflikten: 

«Hvis alle mener at Israel sine 

handlinger er mot folkeretten, 

hvorfor gjør vi ikke noe med det?». 

Hvorfor er engasjementet rundt situasjonen 

så variert? Og hvorfor er det så blandede 

følelser rundt det å ta et standpunkt, og 

aktivt si hva man mener om situasjonen? 

Da vi spurte Verdinytt redaktør, Tor-Bjørn 

Nordgaard, om hva han mente om at lokale 

folk arrangerer støttemarkeringer for 

Palestina, svarte han at det er lett å forstå at 

folk ønsker å vise støtte til sivilbefolkningen 

i Palestina, på grunn av lidelsene de går 

gjennom. 

«Det som er trist, er at den norske 

nyhetsdekningen er så gjennomgående skjev 

at det er vanskelig for mange å se hvor stort 

ansvar Hamas bærer for det som nå skjer. 

Det gjør at Israels lidelser etter Hamasterroren 

7. oktober kan bli oversett.» 

Videre påpeker Nordgaard at enkelte folk 

som deltar på støttemarkeringene ønsker 

å utslette Israel som stat. Han påstår at 

dem som ønsker å frigjøre Palestina, 

samtidig ønsker å gjøre slutt på det eneste 

jødiske nasjonalhjemmet. Flere av dem 

som støtter Palestina blir anklaget for å 

være antisemittistiske. Da Unikum spurte 

Palestinakomiteen om hva de mente om 

dette utsagnet, var de tydelig uenige. 

Styremedlem Hamza Albaidaq sa: 

«Å la Israel med sin apartheid politikk 

representere jødene, er det mest 

antisemittistiske man kan gjøre. Norske 

jøder har ingenting med det å gjøre». 

Videre sier Hamza og Jorunn at påstandene 

om det å uttrykke støtte til Palestina er det 

samme som å hate jøder, er en hersketeknikk 

brukt av Israel, for å skremme aktivister og 

politikere fra å støtte Palestina. 

Det er tydelig at det har blitt lidd store 

tap under konflikten. Spørsmålet 

om hva som er rett og galt blir kastet 

rundt. Solidaritetsmarkeringer, som 

Palestinakomiteen i Agder arrangerer, gjør 

det tydelig at folk ønsker å hjelpe. Jorunn 

Aanensen Kalvik understreker at all innsats 

hjelper. Dersom man ønsker å bidra kan 

man like ting på Facebook, publisere på 

egne sosiale medier, eller starte en samtale 

om Palestina med noen andre. En og en blir 

etter hvert til mange, og hvis alle gjør litt, 

vil det bli resultater av det. Hun sier videre 

at man burde bruke de forbindelsene man 

har, sende brev til politikere, og henvende 

seg til lokale politikere, som kan ta temaet 

med videre. Under markeringen ble det 

ropt utsagn som: «Boikott Zara!», og når 

hun blir spurt om Palestinakomiteen aktivt 

oppfordrer til boikott, var svaret ja. 

«Det er en enkel sak. Kjøper du 

israelske varer, støtter du den 

israelske okkupasjonen». 

Saken om boikott har vært under heftig 

debatt, spesielt om boikott vil oppnå det 

riktige resultatet. Redaktør i Verdinytt, Tor- 

Bjørn Nordgaard kommenterte dette om 

mulig boikott: 

«Boikott av Israel er i beste fall kunnskapsløs 

symbolisme og i verste fall et uttrykk for 

holdninger som grenser mot antisemittisme. 

For det første er det uetisk å boikotte en 

legitim og demokratisk nasjon som har 

full rett til å forsvare sine innbyggere mot 

ekstremistiske grupper som vil utslette 

dem.» 

Uavhengig av hva man tenker om 

konflikten kan de aller fleste være enige 

om at det har blitt lidd store tap den siste 

perioden. Mennesker har mistet venner 

og familie, og hundretusenvis av folk 

lever i konstant frykt for sitt eget, og sine 

bekjentes liv. Brudd på grunnleggende 

menneskerettigheter fører til grusomheter, 

og uskyldige mennesker har mistet livet. 

Lokalt engasjement er viktig, og folk må stå 

sammen i vanskelige tider. 

For er det en ting vi alle kan være enige 

om, så er det at krig er, og vil alltid være en 

tragedie. 


AK TUELT 

SYKKELTYVERIER 

Jay Voltaire 

Writer 

i Kristiansand 

Illustration: Freepik // storyset 

Mattias Johannessen 

Skribent 

Foto: Freepik // Freepik; Unikum // Mattias Johannessen 

For mange studenter er sykkel et transportalternativ som er 

en billig og enkel måte å komme seg frem på. Sykkel er relativt 

billig i innkjøp, en slipper å måtte betale bompenger, og en 

trenger ikke bekymre seg for å måtte betale for drivstoff. 

Men å eie og bruke sykkel har en risiko; hva om sykkelen 

blir stjålet? I slutten av oktober opplevde Unikums skribent 

nettopp dette. En dyr elsykkel fikk låsen klippet opp, og ble 

stjålet. Denne gangen kom elsykkelen til rette etter å ha 

lett rundt i byen, og tilfeldigvis komme over elsykkelen og 

tyvene. Men det byr på spørsmålet; er dette et stort problem, 

og er det andre som har opplevd å få stjålet sin sykkel? «Er 

sykkeltyveri et stort problem i Kristiansand?» oppsummerer 

begge setningene. 

Byens sykkelparkeringer har vist tydelige spor etter at det har 

vært sykkeltyver på ferde. Ved flere av parkeringene har Unikums 

journalist funnet oppklipte, knekte, og ødelagte sykkellåser. Ved 

sykkelparkeringen utenfor studentboligene i Kristian IVs gate 

ble det på et tidspunkt funnet spor etter at tre forskjellige sykler 

var stjålet; to av syklene hadde fått låsene sine klippet opp, mens 

den tredje sykkelen hadde blitt låst fast kun med fremhjulet. 

Tyvene hadde rett og slett løsnet fremhjulet og tatt med seg resten 

av sykkelen, mens fremhjulet ble etterlatt fremdeles låst fast 

til sykkelparkeringen. Og i slutten av januar ble det funnet en 

elsykkel utenfor Sandens som tydelig var stjålet. Elsykkelen var 

blitt ribbet for verdisaker, og batteriet var fjernet. Elsykkelen ble 

liggende og slenge i flere dager, før den til slutt ble fjernet – det er 

uvisst hvem det var som fjernet denne elsykkelen. 

6

Tyven tok seg inn på eiendommen og stjal 

en elsparkesykkel til 10.000kr 

Unikum kommer i kontakt 

med studenter som har 

opplevd sykkeltyverier. En 

av studentene som Unikum 

snakket med, er Lukas 

Homestad. Lukas kan 

fortelle Unikums skribent 

at han ble frastjålet en 

dyr elsparkesykkel til 

10.000kr. 

- Elsparkesykkelenen 

var ikke låst, men jeg 

hadde gjemt den vekk på 

gårdsplassen; tyven hadde 

tatt seg inn på eiendommen, 

lett rundt, og tatt med seg 

elsparkesykkelen. 

Unikums journalist blir 

fortalt at Lukas var skeptisk 

til politiet etter tyveriet, 

etter å ha hørt om politiets 

behandling av andre tyverier av sykler og elsparkesykler. Men 

at han bestemte seg for å anmelde tyveriet, etter å ha sett på 

overvåkningsvideo av tyveriet, og en kjenning gjenkjente tyven 

som hadde tatt med seg elsparkesykkelen. Lukas beskriver 

politiets reaksjon på anmeldelsen som en reaksjon av oppgitthet, 

men at da politibetjenten som ekspederte anmeldelsen fikk vite 

om overvåkningsvideoen, ble det en annen lyd. 

- Politibetjenten sa at med overvåkningsvideoen så ville de kunne 

gjøre noe, og sa det skulle legges inn i saken med det samme. Men 

politiet la ikke inn anmeldelsen i systemet sitt før det hadde gått 

tre måneder; et par dager etter dette fikk jeg vite at saken var blitt 

henlagt på bevisets stilling. 

Lukas sier han reagerte på politiets henleggelse av anmeldelsen. 

Tyveriet var blitt fanget opp på overvåkningskamera, og tyven 

var allerede blitt gjenkjent tidligere. Imens fikk ikke Lukas 

noe igjen på forsikringen. Tyveriet skjedde rett etter at kravet 

om ansvarsforsikring på elektriske sparkesykler, var blitt 

innført, og siden han nylig hadde kommet hjem til Norge etter 

en utenlandsreise fikk han ikke ordnet en slik forsikring før 

tyveriet skjedde. På grunn av økonomien, og at en ny elektrisk 

sparkesykkel av tilsvarende modell vil koste 10.000kr i innkjøp, 

har Lukas ikke kjøpt ny sparkesykkel. På spørsmål fra Unikums 

journalist om han er blitt avskremt fra å eie ny elsparkesykkel, 

sier Lukas at han ikke er avskremt fra dette, men foretrekker 

uansett på denne tiden av året å ta buss. 

Fikk sykkelen stjålet ved biblioteket 

En annen student Unikum snakket 

med om tyveri av sykler, er Jaden 

Larsen. Unikum møter Jaden 

ved biblioteket i Kristiansand, 

hvor Jaden kan fortelle at hun ble 

frastjålet sykkelen sin. Jaden sier 

til Unikums at det var en manuell 

sykkel som ble stjålet, som var låst 

fast med en nokså kraftig bøylelås. 

Både sykkelen og låsen var tatt med 

av tyvene. Sykkelen var en gammel 

sykkel, men det var blitt investert tid 

i å få sykkelen pusset opp. Jaden gikk 

heller ikke til politiet, da sykkelen 

ikke var forsikret, og hun følte det 

ikke var noen vits i å anmelde tyveriet 

da det skjer så mange tyverier, og det 

blir gjort så lite med det. Dette gjorde 

det demotiverende å gå til politiet 

med tyveriet. 

Jaden sier at tyveriet av sykkelen 

har fått konsekvenser for hverdagen, da hun foretrekker sykkel 

fremfor bussen, og satte pris på den fleksibiliteten sykkelen ga 

med å kunne sykle eller gå dit hun trengte. Jaden har vurdert å 

kjøpe ny sykkel, men sier at hun er usikker på et slikt kjøpt, da 

det koster en del å kjøpe en helt ny sykkel, mens å kjøpe en brukt 

sykkel bringer med risikoen for at det kan være deler som må 

byttes ut. 

Politiet: Sykkeltyverier kommer et 

stykke ned på prioriteringslisten 

Unikums journalist kontakter Politiet i Agder for å få svar på 

en rekke spørsmål til denne saken. Gjør Politiet noe aktivt og 

forebyggende arbeid for å forebygge sykkeltyverier? Hva er deres 

tanker om sporingsenheter en kan kjøpe til sykler i dag? Hva er 

Politiets håndtering av sykkeltyverier? Hvor mange tyverier er 

det som har blitt anmeldt til Politiet de siste tolv månedene? 

Fra seksjonssjef ved Felles straffesaksinntak, Jan Nesland, får 

Unikum følgende svar; 

I 2023 ble det registrert 1698 anmeldelser knyttet til tyveri av 

sykler. Dette inkluderer el-sykler. 

Dette er en oppgang på 214 sykler sammenlignet med året før. 

Politiets hovedprioriteringer er liv og helse. Sykkeltyverier 

kommer et stykke ned på prioriteringslisten. 

- Likevel oppfordrer vi folk som har blitt frastjålet sykkelen 

sin om å anmelde forholdet. Det hender at vi kommer over 

lagre med stjålne sykler og det er da viktig at sykkelen er 

merket og forholdet anmeldt. 


TIPS 

Illustrasjon: Freepik//macrovector 

Unikum’s GYM guide 

Vlad Pop 

Skribent 

Velkommen til Unikum sin gym guide! Her har jeg kartlagt informasjon om Kristiansand og Grimstad sine treningssentre. 

Det er ofte utfordrende å vite hvilken gym som passer deg best. Med denne artikkelen blir det forhåpentligvis litt lettere! 

Oppsummert 

Spicheren Treningssenter 

Billigste abonnement: 

Shapes tilbyr det rimeligste alternativet, med 299 kr pr. måned, uten bindingstid. 

Mest for pengene: 

Tilbyr størst utvalg (timer, PT, basseng, osv.): 

Spicheren Treningssenter har et bredt utvalg av ulike treningsrom, 

inkludert en svømmehall og en klatrevegg. 

Størst geografiske område og fleksibilitet: 

SATS + Fresh Fitness gir tilgang til hele 11 ulike fasiliteter, noe som gir deg stor 

fleksibilitet i hverdagen. (Ved kjøp av enten Flex eller Smart abonnement) 

TRENINGSSENTRE I KRISTIANSAND 

Prisklasser for studenter: 

- Laveste pris: 319 kr pr. måned (12 mnd. bindingstid) 

- 419 kr pr. måned med Avtalegiro 

- 569 kr pr. måned ved betaling med kontant 

Beliggenhet: Universitetsveien 1 - ved UiA 

Ekstra: 

- Treningssenteret har blant annet en svømmehall og klatrevegg. 

- Må ha betalt semesteravgift for å få studenttilbudet gyldig. 

- 99 kr ved første gangs innmelding, ved henting av nøkkelbrikke. 

Anmeldelser: 4,6 av 5 stjerner fra Google (273 anmeldelser) 

SATS 


- Basic: 559,20 kr (12 mnd. bindingstid) +80 kr i mnd uten bindingstid + 80 kr med gruppetimer 

- Flexible 599,20 kr (12 mnd. bindingstid) +80 kr i mnd uten bindingstid +80 kr med gruppetimer 

- Premium 999 kr 

Beliggenhet: SATS - Tangen 8, ved Aquarama og Fiskåveien 4, ved Vågsbygd + alle lokasjonene til Fresh Fitness. 

Ekstra: 

- Flexible gir tilgang til alle SATS og Fresh Fitness sentrene på Sørlandet 

- Premium gir tilgang til alle samarbeidssentrene i hele Norden. 

- 14-dagers angrefrist 

Anmeldelser: 4,3 - 4,5 av 5 stjerner fra Google (121 anmeldelser totalt, samlet fra treningssentrene) 

8

Fresh Fitness 


- Basic fra 299 kr (12 mnd. bindingstid), 379 kr uten. 

Tilgang til ett senter. 

- Flex fra 349 kr (12 mnd bindingstid), 429 kr uten. 

- Smart fra 399 kr (12 mnd bindingstid), 479 kr uten. 

Beliggenhet: 

- Kristiansand: Industrigaten 6 Ved Lund, Henrik Wergelandsgate 27 ved Kristiansand sentrum, Vågsbygd Ringvei 5A, 

Lumberveien 5-7 ved Vågsbygd og Gamle Strømmevei 1 ved Rona. 

- Grimstad: Jon Lilletunsvei 1 

- Lillesand: Tingsakerbakken 17 

- Søgne: Rådhusveien 47 

- Lyngdal: Fiboveien 1 

Ekstra: 

- Flex gir tilgang til alle sentre. 

- Smart gir tilgang til alle sentre + muligheten å ha med noen andre. Tilbudet gjelder opptil 4 ganger i måneden + tilgang til 

gruppetimer. 

- Fri innmelding fram til 8. februar, ingen innmeldingsavgifter (299 kr for innmeldingsavgift). 

Anmeldelser: 3,7 - 4,5 av 5 stjerner fra Google (636 anmeldelser totalt, samlet fra alle sentre) 

Shapes 


- Student 299 kr pr. måned, uten bindingstid (100 kr for adgangskort, betales en gang). 

- Årstilbud 2021 2999 kr (12 mnd. bindingstid) blir rundt 250 kr pr. måned. (adgangskort inkludert) 

- Ordinær 349 kr pr. måned uten bindingstid. 

Beliggenhet: Brennåsmoen ved Brennåsen, Rigedalen 15 ved Rige, Kristian IVs gate 22 ved Sentrum, Barstølveien 50 ved Sørlandstunet 

Ekstra: 

- Muligheten til trening på alle sentre. 

- 100 kr for adgangskort. 

Anmeldelser: 3,1 - 4,8 av 5 stjerner fra Google (118 anmeldelser totalt, samlet fra alle sentre) 

TRENINGSSENTRE I GRIMSTAD 

Sky Fitness Grimstad 


- Ordinær 409 kr pr. måned 

- 389 kr (12 mnd. bindingstid) 

Beliggenhet: Storgaten 35 ved Grimstad 

Ekstra: 

- Gratis treningsprogram, gratis PT-time. 

- Innmeldingsgebyr på 199 kr. 


Family Sports Club 


- Basic 429 kr pr. mnd 

- Standard 529 kr pr. mnd 

- Premium 569 kr pr. mnd 

Beliggenhet: Storgaten 90 ved Grimstad. 

Ekstra: 

- Basic: Gratis konsultasjon med PR. 

- Standard: Gratis konsultasjon og tilgang til gruppetimer. 

- Premium: Tren på alle 72 Family/Aktiv365/Aktiv Treningsentre 

i hele Norge, gratis konsultasjon med PR-trener + gruppetimer. 

- Årlig administrative kostnader på 349 kr. 


Jeg håper denne guiden har gitt deg innsikt i treningsmulighetene i Kristiansand og Grimstad, samtidig som den har inspirert deg til å 

starte din egen fantastiske treningsreise. Lykke til, tren smart, tren hardt, ha det gøy og nyt reisen! 


STUDENTNYTT 

Karriereuka ved UiA 

Foto: UiA Karriereuka 

Ferdinand Arntzen Elmenhorst 

Nettredaktør 

Årets karriereuke er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse 

har vi tatt en prat med leder Karen E. Stenersen (22) og 

virksomhetsansvarlig Feben Getachew (21). Fra 12. til 16. 

februar kan du finne rundt 30 forskjellige virksomheter, 

offentlig sektor og linjeforeninger i Vrimlehallen på UiA. 

Activepeople, UiA Karriere, Arkivverket, PWC, Miljøfyrtårn, 

Trainee Sør, Adecco, KS, Netsecurity, Aberia, BUFETAT region sør, 

Agder fylkeskommune, Valle kommune, Kristiansand kommune, 

Bykle kommune, Align racing, SOPiA, Mercurius, Politicus, YATA, 

Linguistica, Justitius, Start Agder, Aksell, Agder Politidistrikt. 

«Vi har jobbet som et team for å prøve å få så mange studieretninger 

representert under Karriereuka som mulig. Vi har aktivt hørt 

på innspill fra linjeforeninger og studenter ved UiA, i tillegg 

til at flere fakulteter er representert innad i styret vårt. Vi har 

også tett samarbeid med UiA og UiA Karriere, og dialog med 

Karrieredagen Kristiansand», forteller Stenersen. 

Møt noen av de ansvarlige 

Stenersen er fra Brandbu og studerer Lektor 8-13 ved UiA, og har 

tatt opp UiA Karriereuka ved siden av studiet for flere grunner. 

«Jeg valgte å bli med i UiA Karriereuka-styret da jeg anser det 

som en viktig jobb, og en viktig mulighet for studentene til å 

knytte kontakt med næringslivet. Dette prosjektet startet i fjor, 

og jeg synes det var veldig spennende å være med å gi studenter 

lik mulighet innenfor arbeidsmarkedet», sier Stenersen. 

Getachew studerer statsvitenskap, og ønsket også å delta i UiA 

Karriereuka av forskjellige grunner. 

«Motivasjonen min for å være en del av å arrangere en så 

omfattende uke, er å gi studenter en god mulighet til å finne ut 

hva de ønsker å gjøre etter studiene. Noe jeg definitivt tar med 

meg videre er evnen til å samarbeide med andre», forklarer 

Getachew. 

«Det er en flott måte å engasjere seg i studentaktiviteter på», 

bemerker hun. 

Hva du kan forvente denne Karriereuka 

Årets påmeldte til Karriereuka er: Skatteetaten, Experis, Humana, 

Samfunnsviterne, Stavanger kommune, Agder Røde Kors, 

«Det viktigste for meg er at vi får tak i bedrifter som kan være 

interessant for studenter fra alle fakultetene. Fremgangsmåten 

vi har benyttet for å få de diverse virksomhetene til Karriereuka 

går i å forklare hvor bra utbytte de får av å synliggjøre seg for 

studenter», fortsetter Getachew. 

Satser på en god gjennomføring 

På studentaktiviteten sin nettside står det at fjoråret var første 

gang UiA Karriereuka ble gjennomført, som et supplement til 

Karrieredagen Kristiansand. I år er det bedre forutsetninger for 

å gjennomføre en kjempegod karriereuke. 

«I år er vi et helt team, hvor alle er på. I fjor var det hovedsakelig 

en person som gjorde alt. I og med at det var første gang i fjor 

så har vi litt kontaktinformasjon på bedrifter, i tillegg til et lite 

omdømme, allerede», reflekterer Stenersen. 

I år er det litt færre bedrifter, og kun en av dagene hvor 

bedriftene har stand i Vrimle. De andre dagene er det UiA, 

studentorganisasjoner og linjeforeninger der. Det vil også 

gjennomføres forskjellige arrangement i løpet av dagene. 

«Vi har valgt å legge flere ressurser inn i det vi gjennomfører i 

år, og håper på å kunne gi en god rapport til neste års styre med 

anbefalinger og erfaringer, slik at UiA Karriereuka kan bli enda 

større og bedre», forteller Stenersen. 

10

AK TUELT 

Student og taxisjåfør 

Foto: 07000 Agder Taxi 


Nettredaktør 

Felix Leon Hammond (22) fra Grim studerer IT og 

Informasjonssystemer ved UiA, og ved siden av studiene 

jobber han som deltid som taxi-sjåfør. «En fleksibel deltidsjobb 

som mange studenter ikke tenker på», sier kommunikasjonog 

markedsføringsansvarlig i 07000 Agder Taxi, Carl Fredrik 

Holst. 

Hammond forteller at det er veldig enkelt å ønske seg skift og 

finne en løsning. Han poengterer at det er viktig å finne en 

deltidsjobb som kombineres greit med studiene. Fleksibiliteten 

som taxi-sjåfør er det han setter mest pris på med jobben. 

«Jobben er spesielt gøy om du liker folk, fordi man kan treffe 

veldig mange spennende mennesker som taxi-sjåfør. Om du liker 

å kjøre bil så blir det ekstra greit», sier Hammond. 

Studentøkonomi er et evig diskuterbart tema, og i en artikkel fra 

NRK sies det at 9 av 10 studenter jobber ved siden av studiene, for 

å få ting til å gå rundt. Hammond forklarer at det er vanskelig å 

klare seg uten deltidsjobben. 

Før han begynte som taxi-sjåfør kjørte Hammond varebil. Etter 

hvert ønsket han noe nytt, og når det kom en annonse fra Agder 

Taxi på taxikurs, så var det en selvfølge at dette måtte prøves. 

Kurset består av forskjellige viktige elementer som en sjåfør bør 

mestre. En stor del av kurset handler om hovedveier, gater i byen 

og landemerker. I tillegg er kundeservice og sikkerhet en stor del 

av det. 

«Noe av det viktigste gjennom kurset er å lære å snakke med 

kunder, og kjøre på en måte som gjør at de føler seg trygge», 

forklarer Hammond. «Man lærer også mye etter hvert som man 

har kjørt en del», fortsetter han. 

Å jobbe som taxisjåfør kan føre til veldig forskjellige dager. Ofte 

er det mange korte turer, men det hender også at det blir lengre 

turer til Øst- eller Vestlandet. Hammond liker disse turene best. 

«Det er gøy når det kommer lengre turer, fordi da får man se litt 

nye omgivelser, og avhengig av hvor man kjører kan det være 

mye fin natur, og derfor foretrekker jeg de lengre turene», sier 

Hammond. 

Slik som i mange jobber kan man ikke vite hvordan dagen vil gå. 

«Noen dager er det mange kunder, andre dager er det få. Det mest 

kjedelige er å vente på å gjøre noe», forteller Hammond. 


STUDENTNYTT 

BARE vurderer å endre aldersgrensen 

Alice Soleng 

Writer 

Foto: Unikum // Sandra Victoria Eriksson 

BARE Studenthus har siden det åpnet i august 2023 hatt 18- 

års aldersgrense alle dager i uken, og på alle arrangementer. 

Studenthuset blir godt brukt av studenter som leser til 

eksamen, i tillegg til linjeforeninger som har arrangementer, 

og folk som legger turen til byen innom studenthuset. I 

Kristiansand er BARE studenthus det eneste utestedet som er 

åpent for folk under 20 år alle dager i uken. Enkelte utesteder 

har 18-års grense noen kvelder i uken, men på grunn av salg 

av alkohol med høyere prosent, velger utestedene å ha 20-års 

grense. 

Nå vurderer Studentsamskipnaden i Agder (SiA) å endre 

aldersgrensen på BARE studenthus. Aldersgrensen vil fortsette å 

være 18 år fra mandag til onsdag, men hvis grensen blir endret, 

må de som er under 20 år dra hjem etter klokken 22 på torsdager, 

fredager og lørdager. 

Prosessen med å endre aldersgrensen er preget av sterk diskusjon 

på grunn av dilemmaer som kan dukke opp. For eksempel 

kan gjennomføring av fadderuken i august bli mer komplisert. 

50% av alle nye studieplasser går til dem som søker med 

førstegangsvitnemål, og de aller fleste av dem er under 20 år. 

Dette kan skape en problematikk fordi mange av arrangementene, 

foregår rundt Kristiansand sitt uteliv. 

En annen problematikk kan dukke opp rundt arrangementer og 

konserter på BARE. Flere av linjeforeningene på UiA holder jevnlig 

arrangementer på BARE, for eksempel arrangerer LO-studentene 

quiz hver torsdag. Her kan en ny aldersgrense gjøre at yngre 

studenter må forlate lokalene før et arrangement er over. 

En endring av aldersgrense på studenthuset kan gjøre at de yngste 

studentene går glipp av muligheten til å ordentlig inkludert i 

studentlivet. Dette fordi mye av det sosiale foregår på utesteder 

i helgene. Unikum tok kontakt med leder av SiA Pål Harv. På 

spørsmålet om en mulig endring av aldersgrensen, svarte han 

dette: 

- Overordnet er det viktig at alle studenter har tilgang til et 

studenthus, og dette er også føringen fra SiA. Det har imidlertid vært 

et ønske fra mange studenter om utvidet alkoholservering. 

Han understreker at BARE ikke har besluttet å endre aldersgrensen 

enda, og at de aktivt vurderer dilemmaene som dukker opp. Med 

en aldersgrense på 18 år kan ikke BARE selge alkohol med høyere 

enn 22%. 

Unikum følger med på saken, og saken vil videre oppdateres på 

nett. 

12

KÅSERI 

Et oppgjør med 

strømmetjenestene 

Foto: Foto Pexels Jeshoot 


Nettredaktør 

Etter en lang dag på universitetet, med gruppearbeid og 

arbeidskrav, handletur og middagslaging, så er det veldig 

deilig å slenge seg ned i godstolen. Du er veldig sliten, så det er 

ganske lett å vippe deg av pinnen. Derfor må du huske å ikke 

åpne Viaplay eller TV2 Play, så du ikke flyr av skaftet. Da klarer 

du ikke å kose deg resten av kvelden. 

Jeg har abonnement på Disney+, Netflix, HBO Max, discovery+, 

Viaplay og TV2 Play. Før du sier noe må du vite at jeg gjør ingenting 

annet enn å se på TV, og i realiteten er det vel mamma sin e-mail 

som står på dem, men det er hinsides poenget. 

Poenget, ganske enkelt: hvorfor i BLOCKBUSTER sitt navn må 

mamma betale 800 kr i måneden for strømmetjenester når de ikke 

eier bra innhold? «Den har vi ikke», er favorittsetningen til Netflix. 

Hver eneste film! Det virker som det er en konkurranse blant 

strømme-aktørene i å tilby verst mulig innhold. Jeg blir så irritert! 

Men dette er ingenting. Ingenting i forhold til det hatet som bygger 

seg opp inni meg når jeg åpner Viaplay og TV2 Play. 

Se for deg at du søker opp en spennende film du hørte om, og ser 

et ikon i nederste hjørne. «NOK 179», står det der. For å se Sausage 

Party? Nå har jeg poppet popcorn, dimmet lyset og knekt en øl, og 

gledet meg til film i hele dag, så må jeg punge ut 179 kroner? Jeg 

vil mye heller at det skal stå at de ikke har filmen tilgjengelig, enn 

at de skal begå ran for en time og 29 minutter med Seth Roganhumor. 

(Det er gøy, men jeg er for sint til å innrømme det). 

Jeg får vel ringe mamma... 


REPORTASJE 

Plukket MAT for 

1 MILLION KR, 

- På innsiden av 

DUMPSTERDIVING 


Nyhetsredaktør 

Foto: Unikum // Natasha Agatha Wangui 

Å lete etter spiselig mat i søppelkasser, også kalt 

dumpsterdiving, har blitt mer populært de siste årene. 

Det forteller Morten Haldrup Jensen, som har dykket 

etter matsøppel i seks år. 

Jensen tror økningen skyldes at flere nå opplever å ha 

dårlig råd som følge av de økte matprisene. 

Han forteller at familien sparer rundt 5000 kroner i 

måneden, som tilsvarer 65 000 kroner i året. Jensen tror 

selv at det han finner i dunkene, ville kostet 10 000 kroner 

i måneden, hvis han hadde kjøpt det i butikken. 

– Vårt matbudsjett uten dumpsterdiving er 5-6000 kr per 

måned, mens med dumpsterdiving betaler vi rundt 1-2000 

kr i måneden. Redusert matbudsjett gir også rom for å ta 

familien med på tur oftere, sier han videre. 

14

Populær trend 

Dumpsterdiving eller søppeldykking, går ut på å ta mat fra butikkenes 

søppelkasser. Fenomenet er ikke nytt, men Jensen sier interessen 

i Kristiansand har økt det siste halvåret. Han administrerer en 

Facebook-gruppe om søppeldykking i Kristiansand. 

Dumpsterdiving har de siste årene blitt en populær bevegelse blant 

studenter og folk med stram økonomi. Jensen er tidligere kokk og nå 

ufør. 

Han forklarer at han ser på dumpsterdiving som mer enn bare et 

sparetiltak. 

- Det er en bevegelse som ikke bare adresserer økonomiske 

utfordringer, men også bidrar til å minske matsvinn. Jeg synes det er 

forferdelig at det kastes så mye mat. Mye av det kunne vært reddet 

om vi hadde et annet lovverk, sier den engasjerte dumpsterdiveren til 

studentavisen. 

Plukket mat for 1 million kr 

En typisk tur på dumpsterdiving for Jensen, starter rundt kl 21 når 

han føler seg motivert. Han kler seg etter været og fyller bilen med 

esker for å legge dagens fangst i. Med hansker og hodelykt drar han 

til faste steder i Agder. Han sier at han ofte drar på steder som er lett 

tilgjengelige. Der leter han opp i avfallscontainere etter mat. 

- Jeg har funnet mye rart, og også i veldig store mengder. Vi finner 

kjøtt, meieri, grønnsaker, hermetikk, pasta, ris, brus, øl, smågodt. 

Det er i tillegg mange „ikke mat containere“ tilgjengelig, hvor man 

kan finne klær, sko, verktøy, byggematerialer. For å nevne noen av 

de største funnene.... En gang fant jeg over 1000 egg i en og samme 

container. En annen gang 200 pakker med fiskekaker, 100 buketter 

med blomster og 100 kg mel. Jeg tror jeg har plukket mat for over 1 

million kr om man regner utsalgspriser! Men det er viktig å huske på 

at veldig mange av de varene jeg finner ville jeg ikke kjøpt på butikken 

selv, enten fordi det er for kostbart, ikke liker det eller om kvaliteten 

er dårlig, sier han. 

Gråsone 

I Norge er det ulovlig med dumpsterdiving. Dette kan straffes etter 

straffeloven § 323 og § 321, men ifølge Jensen er han villig til å bryte 

loven og forteller at han har opplevd å bli kjeftet på av butikkansatte. 

- Øvrige sikkerhetsmessige bekymringer kan være sinte butikkansatte, 

som kjefter og truer med eventuell anmeldelse. 

Videre forteller han at han har møtt på politiet opptil flere ganger når 

han har vært på dumsptertur. 

- Jeg har truffet på politiet seks ganger i forbindelse med dumpster 

diving, og det virker som om de ser litt igjennom fingre med kategorien 

matavfall uansett mengde, for dette er en vare som ikke er så enkel å 

omsette, samt tjene penger på, men jeg er aldri blitt anmeldt for noe 

i forbindelse med dumpster diving, men kanskje en dag skjer det. Da 

må jeg bare håpe at systemet prioriterer meg frem for butikken. For 

etisk sett, er jeg en superhelt og ikke kriminell, understreker han. 


ANBEFALING 

- «Seriøsitet og latter i samme pakke» 

Foto: Foto Steam 


Nettredaktør 

Når et spill klarer å kombinere spenningsfølelsen fra en 5v1 clutch i CS:GO 

med leken- og morsomheten fra Rocket League er det vanskelig å si nei. Når 

dette i tillegg er gratis blir det ekstra lett å sitte i timevis foran PC-skjermen. 

Dette er takket være Embark Studios sitt «The Finals». 

The Finals har overrasket meg på mange måter, men først og fremst med den 

ikke-eksisterende prisen. I en tid hvor store spilltitler koster 599,- eller 899,- på 

PS5 så er det forfriskende for en student å se et spill som er gratis. Embark Studios 

henter som en del andre Battle Pass-modellen fra Fortnite. Om man er opphengt 

i virtuelle kosmetiske gjenstander er det bare å laste det ned, for her er det godt 

utvalg. 

Spillet har også klart å lage en stram og god tidsramme på rundene sine. 

Sammenligningen med Counter-Strike er ikke uten grunn. Der må man beregne 

40-50 minutter om man vil spille en spennende rangert kamp. Derimot har Rocket 

League presset sammen kampene til 5 minutter som går unna, men som ikke føles 

like seriøst. Rundene i The Finals kan vare fra 10 til 30 minutter avhengig av 

hvilken spillmodus du ønsker og spillets gang. 

Når det kommer til design, har ikke The Finals en veldig ny eller særlig kreativ 

visuell vinkling, men heller en ganske moderne univers-vinkling. Spillet er nemlig 

satt i et slags futuristisk reality-show, hvor lag kjemper mot hverandre for å tjene 

mest penger. Dette kan minne litt om Scavenger Studio sitt Darwin Project, som 

også er gratis – men som jeg mener er mye vanskeligere å bli god på. The Finals 

har også tilfeldige spesial-hendelser i løpet av rundene. Dette kan være alt fra 

sandstorm til lasere. Vertene for game-showet introduserer også andre spesielle 

begivenheter, som «low gravity» og «more damage». 

The Finals har på et vis klart å bringe seriøsitet og latter inn i samme pakke, noe 

jeg ikke forventet. Det er et perfekt spill å laste ned for å spille med kompiser. Om 

man går inn for det tror jeg man kan ha det veldig moro, veldig lenge! 

16

Ikke tid til et helt 

semester i utlandet? 

Hva med? 

• en uke på sommerskole eller praksis 

• digital utveksling med studenter fra hele Europa 

• språkkurs, workshops og internasjonale vennskap 

Visste du at UiA er med i den europeiske universitetsalliansen FORTHEM? 

Alliansen med sine 9 universiteter gir mange muligheter for internasjonal 

erfaring – OGSÅ semesterutveksling 

Sjekk ut: uia.no/forthem 

og ta kontakt med 

forthem@uia.no 


LESERINNLEGG 

Når «det ved siden 

av studiene» 

havner i midten 

Foto: Private 

Erling Ritland Taule 

Skribent 

Pynting av CV eller utsliting av fremtidens Norge? 

Fulltidsstudent, jobb, linjeforening, venner og alenetid: De er 

nødvendigheter på sine egne måter, men en vanskelig miks 

allikevel. 

Jeg heter Erling og er nå på Master i Samfunnskommkunikasjon 

ved UiA. Jeg er en av ca. 11000 studenter, og garantert ikke den 

eneste med deltidsjobb og plikter ved siden av studiene. Vi er nok 

veldig mange, og vi har alle ulike forhold til dette 

Jeg jobber på Sørlandet Klatresenter og trives veldig godt. Det 

begynte bare som en hobby for min egen del, men å kunne jobbe 

med noe utenom «vanlige» stillinger føles både kjekt og deilig. Det 

er blitt et slags fristed og en avveksling fra studiene. 

Men selv om jobben er en avveksling er den ikke et ordentlig 

avbrekk. Mange medstudenter snakker om å dra hjem etter 

forelesing for å lage seg mat og kanskje lese litt videre før man 

gjør noe kjekt. Det har ofte føltes så fjernt. Jeg har stadig måttet 

dra på jobb istedenfor. Jeg tenker egentlig ikke noe på det siden det 

er blitt en slags rutine og livsstil. Jeg tenkte først på det når mine 

medstudenter kommenterte det. 

– Er du på vei til jobb igjen? 

– Ja, stemmer det. 

Men har ikke alle studenter det sånn? 

Lappeteppekalender 

Jeg jobber til stenging og har forelesning neste morgen. Kanskje skal 

jeg på jobb neste dag også. Siden jeg er student har klatresenteret 

forsøkt å tilrettelegge for at jeg kan jobbe etter eventuelle studier. 

Det er jeg takknemlig for. Å strukturere hverdagen min er blitt en 

nødvendighet for å vite hva som skal skje de neste dagene eller 

resten av måneden. Kalenderappen er blitt en av mine mest brukte 

apper. Den ser konstant ut som et lappeteppe med farger av alle 

avtalene: forelesinger, arbeidstidspunkt og møter med venner. 

Tidligere har jeg tenkt at alle gjør det på samme måte. Studier og 

så rett videre på jobb, men det stemmer visst ikke. Nå som jeg er 

masterstudent er det blitt mer prat om fremtiden og mer spesifikt 

om det som kommer etter studiene. Flere medstudenter sikter etter 

studierelevante deltidsstillinger. Jeg har jo ikke en studierelatert 

jobb for øyeblikket, og det gjør at jeg kjenner på et press. Jeg får 

dårlig samvittighet hvis jeg ikke engasjerer meg i studentforeningen 

andre studieaktiviteter for å veie opp for min lite studierelevante 

deltidsjobb. For det holder jo ikke å studere. Det er merkelig. 

18

På godt og vondt 

Å ha en jobb ved siden av studier blir – i hvert fall for meg – en 

ekstra utfordring i hverdagens prioriteringer. Jeg får som regel 

ikke lest til forelesningene og når det er tid for gruppearbeid er det 

få ledige tidspunkt å velge mellom. På grunn av mengden arbeid og 

verv ved siden av studiene er jeg ofte trøtt og sliten. Det er jo ikke 

like mye tid til å hvile, eller like mye tid til å lese til forelesning som 

egentlig bør være førsteprioritet. Min versjon av alenetid er når jeg 

kommer hjem fra jobb rundt 23-tiden og ser to episoder av en av en 

serie på 20 minutt hver, samtidig som jeg spiser kvelds. Så er det 

leggetid. Jeg har tross alt forelesning om 9 timer. 

En i kollektivet mitt sa nylig at hun synes jeg jobber veldig mye. Jeg 

svarte at det å jobbe så mye som jeg har gjort er en mindre gunstig 

ting grunnet mangelen på frihet. Hennes perspektiv var derimot 

sentrert rundt pengene man får ut av det. Det er et forståelig 

men annerledes syn fra det jeg har. Jeg mener at studiene er det 

som fortjener prioriteringen. Jobben ved siden av burde jo være 

nettopp det: ved siden av. 

Nedprioritert velvære 

Mitt lappeteppe av en kalender gjør at jeg hopper fra den ene 

avtalen til den neste. Dette har jeg egentlig gjort i størsteparten 

av studietiden min. Jeg føler meg omtrent programmert med 

plikter og oppgaver som henger over meg. Og alt dette har sin pris. 

Personlig har det tidvis vært en mangel på energi siden nesten all 

energien går til plikter og oppgaver. Da går det lite energi til mitt 

eget velvære. 

Det har ført til perioder med tunge tanker og fælt syn på en selv. 

«Prioriterer jeg helt feil?» kan jeg tenke. Eksamenene kommer jo 

og man er aldri forberedt nok. Det er en veldig kjip opplevelse som 

jeg ikke unner noen. Det er viktig med nok tid til seg selv. Jeg henter 

normalt sett energi fra andre, men uten ordentlige stunder alene 

blir det bare feil. 

Miksen av alle pliktene er ikke ideell siden jeg gjerne skulle vært 

med på alt. Men man skal jo ha krefter for en livstid, og ikke 

brenne seg ut i løpet av studietiden. Dette er en prosess som man 

må kjenne på selv: Hvor mange plikter blir for mye? Hva ønsker 

jeg å bruke tiden min på? Det viktigste er å være ærlig med seg selv 

om at det er lov å ta feil og bomme innimellom. Hvordan ellers skal 

vi lære og komme oss videre? 

Det kan virke som at jeg fra denne teksten burde slutte med «det ved 

siden av» og dermed finne tid til studiene, men selv om økonomi 

ikke er den beste motivatoren for meg er det blitt nødvendig. Jeg 

er tross alt en student med begrenset økonomi, spesielt siden alle 

utgifter later til å gå oppover. Så kalenderen forblir et lappeteppe, 

og blir stadig mer fargerikt. 


KULTUR 

Gjør det stort i Papa Ny Guinea 

Mats Vederhus 

Writer 

Foto: Even Askildsen, Daniel Wootton, Håkon Føllvik 

Kyrre Waag, frontmann i bandet NAKED KOALA, og tidligere 

student ved UiA, gjør seg klar til sitt livs største konsert i Papa 

New Guinea den 14. september. 

- Vi spiller det jeg liker å kalle for «stadionpop». Musikk laget for 

de store scenene, jeg vil beskrive det som en krysning mellom U2 

og Coldplay. 

Waag tror det er flere grunner til at musikken har blitt populær i 

Papa New Guinea. 

- Det er et veldig godt spørsmål! Det er flere faktorer som har 

bidratt, blant annet at det er et veldig analogt land. Derfor har 

radioen mye makt, og når det har blitt spilt på radio har det truffet 

folks hjerter på en måte som var vanskelig å forutsi når vi laget 

musikken. Vi laget den fordi vi likte den, og forsøkte med alle våre 

evner å gjøre den så bra som mulig. Vi visste ikke hvor resultatet 

skulle ende opp, og det var tilfeldig at det var akkurat der. 

HAR INGEN ANELSE 

Waag medgir likevel at han ikke aner hvordan musikken endte 

med å bli funnet av radio-DJer i et land som knapt har hørt om 

Spotify. Men han har vært der som turist og skal forsøke å finne ut 

av mysteriet når han kommer tilbake med NAKED KOALA. 

- Når jeg var der forsøkte jeg å finne ut av om det er god stemning 

der, og der er det enormt god stemning. Og folk elsker musikken 

vår! Så da må vi jo selvfølgelig tilbake igjen. Målet vi har satt oss er 

å få til en sinnsyk konsert den 14 september. 

Det er et veldig farlig land, påpeker Waag. Derfor vil han vente til 

han ser om én konsert kan avholdes på en trygg og forsvarlig måte 

før han eventuelt planlegger en turné. 

STUDENTLIVET 

Waag er tidligere student ved UiA. Det å studere på UiA har 

definitivt gitt meg et nettverk, mener han. 

- Når jeg studerte musikk, business & management under Daniel 

Nordgård startet mange av studentene en linjeforening vi kalte 

for Agora. Der fikk vi masse god erfaring med å arrangere store 

ting. Vi arrangerte blant annet det største poolpartyet noensinne i 

Aquarama, og det gjorde oss trygge på å satse stort. Vi fikk teste det 

innenfor trygge rammer, noe som var veldig viktig for oss. 

Erfaringen kommer godt med når han denne gangen skal sette opp 

en konsert for 20000 mennesker i et nytt land. 

Likevel opplevde han utfordringer underveis i studieløpet. 

- En stor utfordring var å finne seg selv og hva man faktisk hadde 

lyst til uten å lene seg for mye på det faglige. At man tok seg selv 

i nakken og tok ansvar selv for å stake ut en kurs som kunne gi 

mening etterpå studiene. 

Som for å understreke hvor nyttig utdanningen har vært, påpeker 

Kyrre at han har levd av musikk siden 2016. 

- NAKED KOALA har vokst seg til å bli et stort prosjekt. Det å ha en 

konsert foran 20,000 mennesker er definitivt det største prosjektet 

jeg personlig har gjort noensinne. 

Men, påpeker Kyrre, han tar også mange DJ-jobber, jobber som 

musikkbransje-konsulent. 

- Summen av alle disse små bekkene blir til en stor elv som jeg kan 

leve av. 

STORE I NORGE? 

På tross av at han nå er stor i utlandet, er det ennå ikke så mange 

som har hørt om Kyrre og NAKED KOALA i Norge. Det er det på tide 

å endre på, mener Kyrre. 

- Nå som det har dukket opp en mulighet i Papa New Guinea ser vi 

på det som svært lurt å bygge videre på interessen. Derfor skal vi 

også lage en dokumentar om konserten og hele reisen dit. 

Dokumentaren har de et mål om å få vist på TV i Norge etter at 

konserten er gjennomført. 

- Det å bli kjent der gjennom å spille en enorm konsert tror vi kan 

bringe oppmerksomhet tilbake til Norge. Vi vil bygge bro mellom 

landene og håper at folk legger merke til det. 

På tross av at det ikke akkurat er et overveldende flertall av 

artister med gjennombrudd nasjonalt i Norge som kommer fra 

Kristiansand, vil Kyrre prøve å sette byen på kartet. 

- Det er så mye som er fantastisk her, feks finner jeg så mye god 

energi i å være på Odderøya. Vi har studio der, og det å bygge opp 

miljøet i Kristiansand ser jeg på som utrolig viktig. Jeg ser på det 

som et ansvar og en plikt å gå foran med et eksempel for hva som 

kan komme ut av musikkmiljøet i Kristiansand, avslutter Kyrre. 

20

FEBRUAR 2024 UNIKUM NR 2 21 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

• 

 

• 

• 

 

 

–

SHORT-STORY 

Thorns And Petals 

Photo: Freepik // wirestock 

Aurora Trondsen Flatvoll 

Writer 

Robert sat across from his wife, Hannah, Reminiscing 

their first meeting. He spoke softly, and his eyes reflected 

years of laughter and love. “You were so beautiful that 

day,” he said gently. “Remember? We met at that little park 

downtown,” Robert continued as he wandered around 

the room, changing out the old roses that had started to 

lose their petals. “Your laughter was contagious, and I 

knew then that you were the one.” 

The room around them held memories, from framed 

pictures on the walls to the cozy chair in the corner, 

where Hannah used to curl up with a book. Robert´s 

gaze shifted to the present, to the figure on the couch. A 

woman with brown hair and a delicate smile, oblivious 

to the thoughts racing through her husband´s mind. 

room, strategically placed to mask the subtle odor that 

had permeated the house. It was a scent that lingered, 

refusing to be erased. 

Robert plucked three roses from one of the vases by the 

fireplace and settled down beside Hannah. He gently 

took the withered flowers from Hannah‘s cold grasp. 

The new bright red roses he placed in her little hands 

contrasted against her pale skin. Robert´s eyes rested 

on Hannah‘s lifeless gaze; he stroked her cold cheek and 

said, “We promised forever.” 

As Robert spoke, he unfolded the pages of their 

relationship- the concerts they went to, the spontaneous 

road trips, the stolen kisses in hidden corners of the 

world. His eyes wandered again to the woman on the 

couch, his girl, as he often called her. Even after twelve 

years, she was still as beautiful as the day they met. He 

admired her from a distance, lost in his thoughts. 

“We had our disagreements, didn´t we?” Robert 

Acknowledged, his tone shifting slightly. “But that´s 

normal in any relationship. The passion and fire keep 

things on the edge and alive.” 

He recounted a recent fight, and their living room still 

had scars from both presents and the current storm – 

another hole in the wall, broken pictures and ornaments 

on the floor, and the coffee table’s broken leg. 

Robert knew his temper, which surged when he felt 

threatened or was about to lose control. He wasn´t proud 

of it, but he believed it stemmed from the intensity of his 

love for Hannah. “I´m Sorry, Hannah,” he whispered, 

picking up a broken picture from the floor. Almost as if 

he were seeking forgiveness from the frozen image of his 

wife smiling back at him. “I never meant to hurt you. It´s 

just that… I love you so much.” He paused, looking over 

at his girl. “Sometimes it overwhelms me.” 

Robert had been carefully crafting a façade to cover the 

cracks in their relationship; roses adorned the living 

22

KULTUR 

Satser som artist 

Foto: Magnus Enerstvedt 

Mats Vederhus 

Writer 

Kristine Hoff, bedre kjent som Maud, er en tidligere 

musikkstudent ved UiA. Denne våren har hun spilt på 

bransjefestivalen Trondheim Calling og skal ha slippfest for 

sitt andre album den 23 februar i Oslo. Unikum har tatt en prat 

med Maud for å høre hvordan det er å begi seg ut i artistlivet. 

Hvordan var det å spille på Trondheim Calling? 

Det var veldig gøy. Det er selvfølgelig litt stressende å spille 

konsert når man er klar over at det er mye bransjefolk til stede, 

men jeg krysser fingrene for at det gikk bra. 

Tror du det kommer til å påvirke karrieren din? 

Ekstremt vanskelig å si, men jeg håper selvfølgelig at det kan 

gi ringvirkninger. Enten at en festival eller to er interessert i 

å booke meg, eller i beste fall at et bookingbyrå er interessert 

i å samarbeide med meg, men jeg pleier som regel å ha lave 

forventninger til det å spille på showcase-festival. 

Hvordan opplevde du å være student ved UiA? 

gode fasiliteter. Jeg klarer ikke helt se for meg hvor jeg hadde 

vært i dag, hvis det ikke var for at jeg tok denne utdanninga. 

Har du tips til andre studenter? 

Se deg rundt, bruk miljøet, medstudentene og ressursene rundt 

deg for alt det er verdt. Du får ikke denne muligheten tilbake. 

Lever du av å lage musikk nå? 

Nei, men det hadde jo vært veldig fint så klart, hehe. Jeg jobber 

deltid som journalist, kombinert med frilansing som artist og 

produsent. 

Hvilke planer har du videre? 

Fredag 16. februar slipper jeg mitt andre selvproduserte 

album «The Love That Remains». Det markerer jeg med en 

egen releasekonsert i Oslo 23. februar. Deretter blir det litt mer 

spilling mot sommeren, lage ny musikk og slippe noen remixer. 

Jeg fikk stort utbytte av å ta både bachelor- og mastergrad i 

elektronisk musikk ved UiA. Det er et inspirerende og godt 

studentmiljø, undervisere på toppnivå fra bransjen og svært 


KRISTIANSAND–HIRTSHALS | 3 timer og 15 minutter 

SUPERONSDAG 

PÅ SUPERSPEED 

DAGSTUR 

COLOR CLUB 

50,– * 

FRA 

PER PERSON 

KRS-SH24-07 

GJØR TAXFREE-KUPP OM BORD, SPESIALTILBUD PÅ ONSDAGER 

Kyllingbryst 

2 kg, frys 

Øvrige dager 179 90 

KUN 

149 90 

2 KG 

Indrefilet av svin 

400-500 g, frys 


KUN 

79 90 

PR KG 

KUN 

299 90 

PR KG 

Indrefilet av storfe 

900–1200 g, frys 


KUN 

89 90 

PR KG 

Bacon 

900 g, kjøl 


Brett med brus 

1 brett à 24 stk, 3 brett for 329,– 

Gjelder alle dager 

139,- 

PR BRETT 

Buffet med drikke 

Øvrige dager 349,–/399,– 

FRA 

249,- 

colorline.no | 22 94 42 00 

Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar 

på terminal 70,– 

Hurtig og komfortabelt til Danmark 

Ikke-medlemmer fra 99,– per person. Ta med bil fra 190,–. Tur/retur samme dag. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. Spesielle betingelser gjelder. 

24

UNDERHOLDNING 

Puzzle page 

Across 

1. Ikke rolig 

4. Avfall 

6. Grense i år 

8. Vitser 

12. Netflix (eng) 

13. Å gifte seg 

Down 

2. Å stjele 

3. Prostitusjon 

5. UiAs hall (krs) 

7. Den bak rattet 

9. Å ta aktiv del i noe 

10. Musiker 

11. Kjent jomfru 

14. Australias søteste bjørn 


REPORTAGE 

A GLITCH IN THE MATRIX: 

THE JASON DUNCAN CASE FILE 

Photos:private 

Adam Zawadzki 

Writer 

Unikum understands that 98pc of students accused 

of plagiarism fail in their appeal awarding UiA the 

unfortunate accolade of the university with highest rate 

of plagiarism in Norway. One (former) student shares 

his experience, still ongoing, more than one year on. 

In early January last year, Jason Duncan walked into a meeting with 

Professor Francis Schortgen, the lecturer of his Emerging Markets 

module on the International Business – Master’s Programme in 

English, for advice on how to cite and reference academic sources 

for an upcoming assignment due the following month. It would 

prove to be a fateful appointment whose repercussions are still in 

motion. 

Originally from the United States, Duncan had already attended 

UiA before, as an international exchange student for the Autumn 

2015 semester, from Oregon State University, graduating from that 

institution the following year. Returning to Norway in Autumn 

2022 as a full-degree student this time, his six-year career break 

from tertiary education prompted him to seek advice on the 

current academic writing requirements, since he understood 

the second semester of his two-year master’s course, and those 

thereafter, to be significantly more theoretically focused, unlike 

the first which was more mathematical. 

During the meeting, Professor Schortgen assured him that he 

would undertake a professorial review of his work in advance of 

the submission deadline. According to Duncan, at no point was the 

reference management tool ‘kildekompasset’ (Citation Compass) 

or the Library Digital Guidance Booking ever mentioned by 

Professor Schortgen, Skrivastua or the UiA Library Support Desk. 

Additionally, no links to the above citation guideline platform 

(or any other) were present on Canvas or within the syllabus, 

delivered online since Professor Schortgen was in South Korea at 

the time. 

While Duncan sourced some alternative citation checking tools 

online, he was advised against using them by fellow students who 

were aware of situations where these sites had published the work 

of others without their knowledge, leading to (accidental) selfplagiarism. 

In mid-February last year, Duncan submitted the first 

draft of his examination paper for professorial review, uploading 

the final draft to Inspera a few days later and in good time of the 

deadline, after Professor Schortgen and five other peers provided 

their comments. Says Duncan: ‘No feedback called into question 

how I utilized my sources in text, and no recommendation was 

made to a specific tool for citation or that I should check any 

aspects related to my in-text references to sources.’ 

Jason Duncan was a student of MBA International 

Business - In English 

In early March, Duncan received a FAIL grade. Seeking clarification 

as to whether Inspera had suffered a technical fault, as had 

happened to one of his peers as a bachelor’s student, Professor 

Schortgen, replying to Duncan via email, stated that while the 

examination paper appeared to be of Grade A quality upon first 

26

inspection pre-submission: 

‘[t]he problem, however, was, that upon close reading and 

checking sources (for the purpose of comprehensive and 

detailed evaluation), I noticed that the majority of the paper 

was more or less “word-for-word” copied from the sources you 

list. If you do so, you would have needed to put all that copied 

material in quotation marks (to indicate that it is NOT your idea/ 

writing) AND indicate the actual page number of the source. 

To be fair, you did list the page number for your sources, but 

you do not indicate anywhere that the sentences are copied 

more or less verbatim. Consequently, and unfortunately so, 

this would amount to plagiarism, even if unintentional.’ 

In his ‘Written Explanation to the Appeals Committee’ document, 

Duncan notes that he was: 

‘blindsided by this email, especially considering that 

Professor Schortgen’s “initial read-over” (in his words) [as] 

advertised by him in class, in office hours, and through the 

use of a video referencing professorial review as suitable to 

identify areas of concern in citation did have notes relative 

to sources, showed considerable thought to the point of 

recommending various inputs for sub-sections, as well as 

highlighting reference material to be supplemented or altered, 

without identifying or highlighting the area of concern that 

he states in the [email] and was determined by whichever 

software used by UIA to check citations of assignments.’ 

While he referenced each source via in-text citation in advance 

of the direct quotation, he didn’t bracket those excerpts with 

quotation marks, causing the submission scanning programme on 

Inspera to flag them as plagiarism. As such, his academic essay 

‘Taiwan as an Investment Opportunity’ failed due to the absence 

of 44 characters, a completely avoidable error had this been 

highlighted earlier, during the professorial review (now an ‘initial 

read-over’), from kildekompasset or a Library Digital Guidance 

Booking had Duncan been prompted to access them upon request 

for help with citation checking. He wasn’t. And nobody knows 

why. 

Although Duncan doesn’t dispute his mistake, UiA committed 

further unforced errors in communication while handling his case 

during the appeals process. At the end of March last year, Duncan 

was informed by his case advisor Julie Engebakken Arnesen 

via email that he could access a lawyer, whose costs would be 

borne by the university, and speak to the student ombudsman. 

Unfortunately, Arneson provided Duncan with the contact details 

for the student ombudsperson in Kristiansand, apparently 

unaware that this position hadn’t been filled and had instead 

been placed under the jurisdiction of the one at the University of 

Stavanger (UiS). 

Assisting Duncan in his case, Maiken Køien Andersen, President of 

the Student Organisation of Agder (STA), told Duncan she would 

contact the student ombudsperson (which STA were aware was 

now in Stavanger, but not Duncan) when asked by him in mid- 

Jason Duncan volunteered as an Active Member and 

Buddy in the Erasmus Student Network (ESN) 

April, however, due to a clerical error, the email was drafted but 

never sent. Two days before his hearing in front of the Appeals 

Committee in late May, STA located Maren Anne Kvaløy, the 

student ombudswoman at UiS, who was also helping to cover the 

open position at UiA. Duncan emailed Kvaløy that day to which 

she responded the day following to suggest two possible lawyers, 

both of whom Duncan reached out to. Later the same day, Håkon 

Noraas of Advokathuset Stavanger confirmed assistance, but due 

to the immediacy of his case, his associate, Hege Veland, would 

support Duncan instead. A request to delay the hearing was denied 

by UiA. 

Since verbal presentations by students before the Appeals 

Committee are limited to 15 minutes, Duncan delivered his 

overview of preceding events in English while Veland provided 

a statement of the case from a legal perspective in Norwegian. 

Asked by the Committee why there was such a delay between his 

online meeting with Arneson late March, where the services of a 

lawyer were suggested as an option, and his decision to contact 

one mid-May, Duncan pointed out that this step is usually taken 

after a discussion with the student ombudsperson, whom, by mid- 

May, he still couldn’t source. One of the case managers on the 

Committee posited that since the possibility of legal support was 

offered, the student should automatically recognise this to reflect 

the severity of the situation and contact a lawyer immediately. No 

further questions were asked. 


Meanwhile, Duncan was enquiring of various news media 

nationwide as to their interest in reporting the challenges of his 

experience. Only Khrono responded, formally, but chose not to 

pursue, while another media outlet told him, off the record, that, 

in Duncan’s words: ‘news publications have ran stories similar to 

my own in the past, and unfortunately the lack of reception by 

administrative officials at universities and in public offices has 

negated interest in continuing the publication of such stories.’ 

Your reporter was first informed of this story in early October 

last year, at which point the Joint Complaints Board, as seated by 

the Norwegian Ministry of Education, was expected to reach its 

conclusion on individual cases by the end of November. Since their 

ultimate judgment would determine, officially, whether Duncan 

had plagiarised with malicious intent, his case file and research 

made available to Unikum, totalling 98 pages across 16 documents, 

were read in their entirety in anticipation of this deadline. 

While it was hoped that the outcome, good or otherwise, would 

delineate some sort of closure for Duncan, no such verdict was 

delivered. According to the Advokathus in mid-January this year, 

the Joint Complaints Board is still working out how to process the 

cases that hadn’t been considered prior to its suspension and have 

only committed to meeting more regularly to rule on specific cases 

in Spring this year, a delay of at least four months. 

Jason Duncan undertook a study abroad semester 

to UiA during his bachelor‘s degree at Oregon State 

University in the United States 

Further to the ‘Written Explanation to the Appeals Committee’ 

document, an ‘Additional Comments for the Appeals Committee’ 

paper was prepared by Duncan due to a file entitled ‘Case 

Documents’ that was delivered to him by Arneson from the 

Secretariat at UiA mid-May. It was in this file that Duncan first 

learned of his two-semester exclusion and annulment of the 

original test result, accusing him of plagiarism with ‘willful 

action or gross negligence’ and having attended UiA on a study 

abroad semester almost seven years prior, he, therefore, ‘must be 

considered an experienced student’, concluding, ‘[t]he Secretariat 

cannot identify any mitigating circumstances in the case.’ His 

advisor Arneson not knowing the student ombudsperson for 

Kristiansand was replaced by Stavanger, preventing Duncan 

from sourcing such support for almost two months, not deemed 

‘mitigating’. 

Upon receipt of the Appeals Committee’s decision (available in 

Norwegian only) to uphold the Secretariat’s position of annulment 

and exclusion for one academic year, Duncan filed a complaint. At 

the end of May, Veland was organising the appropriate paperwork 

for such a procedure on which the Joint Complaints Board, a 

national appellate body of last resort at the legislative level, 

would ultimately decide. By late August, this was due to be heard 

sometime in November, with Duncan notified of the outcome 

within four weeks of their meeting. 

Speaking to Andersen in early December, due to the human 

resources required to offer all UiA communication in Norwegian 

and English, if limited manpower dictates that the information can 

only be written in one language, English is now used as default by 

STA. A link to kildekompasset should always be visible, in the form 

of an icon, on the student dashboard of Canvas, however, at the 

time of our meeting, a temporary notification regarding artificial 

intelligence had replaced it. Again, in Norwegian, on the desktop 

English version of Canvas, noted by Anderson to rectify later. 

When asked how long this digital notice board had removed the 

icon link to kildekompasset for, and when it would be reinstated, 

Greta Hilding, Director of Academic Affairs, wrote: 

‘After investigations by the system administrator in 

Canvas, we cannot see that the link to Kildekompasset 

has been disabled. From 29 November to 22 December 

2023, a message was posted regarding rules for the use 

of artificial intelligence (AI). This message does not affect 

whether the link to Kildekompasset is available or not.’ 

Despite this, neither Andersen nor I could locate the link while 

the message itself was, according to Hilding, never updated to 

include an English language version. Helene Braathen, Chief 

Human Resources and Organisation Officer, informed us that 

since the UiA student ombudsperson needed parent leave, the UiS 

equivalent was contracted to take over from 1 January to 30 June 

2023. While this covered the entire semester of Duncan’s appeals 

process while resident in Norway, he told us the contact details for 

the UiA ombudsperson website were never updated. 

Another Duncan discovery: Anderson found the information she 

28

equired straight away in Norwegian, but not when trying to 

navigate the UiA website in English. She had to Google-translate 

the English term into Norwegian, before searching the native 

language version of the website to solve the problem. Anderson 

reports, however, that this issue was resolved by the end of the 

Spring semester last year. UiA are currently working on a new 

website, which, by happenstance, your reporter gave a usability 

test as a new student for the International Activities taskforce in 

early September. Regarding the new website, Hilding explained: 

‘UiA‘s new website will go live in the second half of April 

2024. There will be a longer period which both the new 

and the old website will be available, but the duration of 

this has not been determined. In the long run, much of the 

content on the old websites will not be available on UiA‘s 

new website, as not all content will be carried forward. UiA 

does not aim to have all Norwegian content on the website 

available in English, but will ensure that important and 

relevant information is available in both languages.’ 

Ouriginal, formerly Urkund, is a plagiarism detection tool, for 

which UiA holds separate licences for staff and student usage. As 

Anderson explains, “when [faculy] are checking [assignments], 

the teacher has a special function [where] they can upload for a 

plagiarism check without uploading the actual text but students 

don’t have that same option.” With the student licence, Ouriginal/ 

Urkund saves the document uploaded by the student to its 

programme, exposing them, wittingly or unwittingly, to the risk of 

self-plagiarism when submitting the assignment proper since their 

‘check’ can be classified as ‘publishing’ now that it exists online for 

the algorithm (through Inspera and the Ouriginal/Urkund teacher 

licence) to cross-reference. As such, students are advised against 

using it. 

‘[t]he use of sources is permitted in many exams, and often 

absolutely necessary. The problem is not disclosing which 

sources have been used and how they have been used. Here, 

both UiA and other institutions provide good information 

on their websites, among other things, and “details” 

such as quotation marks and the like are crucial for the 

examiner‘s understanding of the student’s performance.’ 

Khrono also published pieces on plagiarism at UiA in May and July 

2022 and June 2023. In the latter report, data from 13 universities 

and university colleges across Norway found that UiA has expelled 

37 students for self-plagiarism (11 of these were for plagiarism 

proper, also) since 2018 while the University of Tromsø excluded 

none. UiA prohibited the most students for the above violations by 

more than half of all the responsive institutions, with the University 

of Oslo and University of South-Eastern Norway removing 17 each. 

Unfortunately for Duncan, who did disclose which sources had 

been used, citing each in-text to introduce the quoted material, 

he didn’t explicitly state how they had been used, by the absence 

of quotation marks. Unfortunately for UiA, if ‘good information’ 

As Anderson highlighted multiple times during our meeting, 

Duncan’s research was (with great irony) so thorough it made 

UiA “aware of information flaws that were in the system.” For 

example, the links to kildekompasset (or, in English, citation 

compass) that were allegedly available on Canvas, but, during his 

appeals process, weren’t, as highlighted to the Appeals Committee 

through screenshots illustrating no results. His research prompted 

discussion on plagiarism within the student parliament on whether 

the severity of punishments should be expanded from three to 

seven levels to allow for more nuance within the disciplinary 

process. Despite the help Duncan gave UiA, it wasn’t reciprocated. 

One would conclude, therefore, that with the mistakes made by the 

university and no history of cheating by the student, an annulment 

of the submitted assignment (the lowest level of severity) would’ve 

been administered. Instead, an annulment and two semester 

exclusion were decreed by the institution and its Court of Appeals 

without witness testimony even when three other students on the 

same course were also accused of plagiarism. 

Speaking to independent news outlet Khrono in August last year, 

UiA Rector Sunniva Whitaker wrote, in an article entitled ‘Cheating 

and “self-plagiarism” at UiA’: 

Jason Duncan was a potential full-degree master‘s 

student at the University of Agder 


is not available in uniformity, retrievable physically and digitally 

every day to every student equally, regardless of whether they are 

native Norwegian speakers or foreign students who use English to 

operate internationally, then those, like Duncan, who moved their 

lives to Norway from across the globe in search of opportunity will 

have done so in vain. And will go elsewhere. 

Your reporter and Duncan were due to start and finish their 

respective two-year master’s degrees over the same semesters. 

While he could’ve been working on his master’s these by now, 

he has, instead, independently gathered a breathtaking amount 

of information surrounding the issue of plagiarism at UiA with 

respect to his own case, in forensic detail, and, more widely, the 

international student population for which he volunteered as 

an Active Member and Buddy in the Erasmus Student Network 

(ESN) from January last year. Already delayed two years by the 

coronavirus pandemic, his career prospects (not to mention his 

health and wellbeing) have been hampered by another two years. 

While UiA moves on with yet more international students, for him, 

however, the trial continues. 

Several questions remain: 

Why did Duncan receive the harshest punishment for plagiarism 

despite a clean academic record and concerted effort to abide by 

its submission guidelines? 

Why was the hearing extension request denied and no witness 

testimony heard by the Court of Appeal when it is obliged to 

consider all the available evidence relative to the case? 

Why are students prevented from accessing the algorithmic 

citation checking software for documents available only via the 

staff version of Ouriginal/Urkund? 

If such weight is given to the computerised text analysis tool, 

during both the submission and subsequent appeals process, why 

are students unable to access it, to avoid potential accusations of 

plagiarism and/or self-plagiarism? 

If Khrono were able to establish how many UiA students were 

accused of plagiarism and self-plagiarism, why are UiA unable to 

distinguish these under the general term of cheating? 

If foreign students can succumb to exclusion, why are the annual 

reports in Norwegian only? 

Duncan now lives with his girlfriend in Germany and intends 

to undertake an equivalent two-year course at the Hamburg 

University of Applied Sciences from this September while working 

and learning the language simultaneously. Professor Schortgen 

was an Associate Dean of Faculty with the University of Utah, 

Asia Campus during the Spring semester last year, his last as a 

teacher at UiA before retiring. Despite repeated attempts, he didn’t 

respond to our requests for comment. 

A statement from the ‘Additional Comments’ document is, Duncan 

believes, ‘the best way to dictate my feelings about what happened, 

that I never was running from responsibility or accountability, but 

merely seeking fair and just process: 

‘My goal is to be disciplined in a manner that is fair and just, 

aligned with the objective reality that occurs in contextual 

relationships and interactions between a subordinate 

(student) and superiors (faculty, staff, university) that led 

to an accidental occurrence of plagiarism that was neither 

intentional, willful [sic], nor of gross negligence when 

considering the evidence and facts of what occurred. I strongly 

desire to address this gap noted during discussions with STA 

and ESN as a continuous issue for students attending UIA, 

particularly those unfamiliar with Norwegian and the way 

organizations in Norway typically organize their information.’ 

Use the reference management tool kildekompasset: 

https://kildekompasset.no/en/ 

Jason Duncan was accused of plagiarism, had his 

aasignment annulled and was excluded for two 

semesters 

30

Regarding Urkund and why UiA holds a licence for it when STA 

advises students not to upload documents to it, Hilding clarified 

that ‘Ouriginal is used in three ways at UiA, both through Inspera, 

Canvas and UiA-account, and all these methods are reserved for 

the examiners and not available for the students.’ 

Additionally, in response to the suggestion that the Student 

Parliament were discussing whether punishments should be 

expanded from three levels, at present, to seven in future, to allow 

for more nuance within the disciplinary process and what the 

status of this was, Hilding explained: 

‘UiA does not determine any possible expansion of sanctions 

in cheating cases. The Norwegian Parliament is currently in 

the process of creating a new Act relating to universities and 

university colleges. In the preparatory work for this law, it 

has been proposed to expand the possibility for universities 

to exclude students in cheating cases for a period of up to 

two years. There may be five levels of reactions when the 

new law comes into force, ranging from annulment only 

to annulment and exclusion for one to four semesters.’ 

Further information regarding UiA cheating cases dating back to 

2015 are available on the UiA website via this QR code: 

Jason Duncan is still waiting on the Joint Complaints 

Board to make a decision on his case 

Asked whether the number of plagiarism cases have increased, 

decreased or remained constant over at least the past eight years, 

to when Duncan last attended UiA on his international exchange, 

Greta Hilding, Director of Academic Affairs, said, via email, that 

while the annual report for last year isn’t yet public: ‘[c]urrently, 

UiA has 40 expelled students due to cheating. However, the period 

of suspension for 18 of these students will end before Christmas, 

so from January 2024, the number will be lower.’ 

While cheating cases were noticeably higher from 2020 to 2022 

due to a greater use of home examinations during the coronavirus 

pandemic, Hilding pointed out that the interim data from last year 

suggests the degree of cheating cases should return to lower levels, 

adding: ‘[a]s you can see from the annual reports, UiA‘s Appeals 

Committee also processed several cheating cases each year where 

students either received no reaction at all or had their exam 

annulled without being expelled. 

‘It is important to note that these numbers include all forms of 

cheating and not just the plagiarism cases, as you specifically 

inquired about. This means that students could also have been 

expelled for cheating involving non-regulated cooperation 

between examination candidates, groups, or with other persons 

or having illegal learning aids available during the examination 

or other forms of cheating. We do not have available statistics that 

solely focus on plagiarism cases.’ 


REPORTASJE 

LAGER TEATER OM SEXARBEID 

PÅ SØRLANDET 

Pål Øymoen 

Ansvarlig Redaktør 

Foto: Unikum // Eskild Furøy, Pål Øymoen 

Satser lokalt: Vibeke Gran er tidligere teaterstudent 

ved UiA. Nå satser hun på lokalt teater. 

Vibeke Gran (26) studerte ved 

Faglærerutdanningen i Teater ved 

Fakultet for Kunstfag på UiA fra 2017 til 

2020. Nå stiller hun opp teaterstykket 

«Jomfru Maria» som har vises 23 - 25. 

februar. Hun har brukt ekte sexarbeidere 

som inspirasjon, har selv skrevet stykket, 

og har rollen som regissør. 

Inspireres av ekte sexarbeidere 

- I utviklingen av dette stykket har vi vært 

i kontakt med Johanne Ousdal fra FVN 

som har laget mye gravejournalistikk om 

sexarbeid, og med Shalam Women som er 

et lavterskeltilbud for sexarbeidere her i 

Kristiansand. Svært mange av dem som er 

sitert i manuset ønsker å være anonyme, 

så vi har ikke snakket direkte med dem, 

forteller Vibeke. 

Skuespillerne Tuva Svendsen og André 

Olsen Lassemo setter i gang en scene for 

Unikums journalist. Det 

er en gripende scene 

hvor hovedpersonen 

Maria får følelser for 

kunden sin, og velger å åpne seg for ham. 

Regissør Vibeke tar en aktiv rolle, og følger 

nøye med mens skuespillerne portretterer 

vanskene ved å jobbe som sexarbeid. For 

i den typen arbeid er ikke linjene alltid 

like klare. Det har Vibeke også sett under 

kildearbeidet til forestillingen. 

- Hva er grensa for sexarbeid? Både du og 

jeg kjenner jo folk som driver med sugardating, 

stripping, og sånne ting, sier Vibeke 

og ser på danser Tuva Svendsen (25) som 

har hovedrollen som Maria. Hun forteller 

så om hvordan hun har fått inspirasjon fra 

ekte sexarbeidere. 

- Når det kommer til kilder som driver 

med sexarbeid i form av salg av sex, er 

det indirekte informasjon jeg har fått. Jeg 

har vært i samtale med ei – uavhengig av 

forestillingen – som drev med sugar-dating. 

Hun har på mange 

måter et vanlig 

forhold til en mann 

rundt 30, bortsett fra 

at etter de møtes så vippser han henne noen 

tusenlapper, forteller regissøren videre. 

«Hva er grensa for sexarbeid?» 

Hun forteller så om hvordan ordet sexarbeid 

har en ladning som ikke alle liker. 

- Jeg snakket med henne mens jeg holdt 

på med denne forestillingen og sa «Sugardating? 

Ja, det er vel en form for sexarbeid.» 

Men hun likte ikke å se på det sånn. Ordet 

hadde en annen ladning enn hva hun følte. 

Jeg vil jo si at å få penger etter å ha ligget 

med noen er sexarbeid. Jeg syns det var 

interessant. 

Har noen kilder vært definerende for stykket? 

Sexarbeid: Forestillingen forteller om Maria som blir sexarbeider ved hjelp av OnlyFans. 

- Ja, det vil jeg absolutt si. Hele idéen fikk jeg 

for to år siden da jeg hørte på en podkast 

hvor en sexarbeider ble intervjuet. Da ble 

frøet om Jomfru Maria sådd. Det er sånn 

at veldig mange stod på bar bakke uten 

økonomisk trygghet når pandemien ble 

rammet. Sexarbeideren som ble intervjuet 

på podkasten var egentlig musiker. Men da 

pandemien kom mistet hun alt av arbeid, og 

da startet hun med OnlyFans. Da tenkte jeg: 

Hva om jeg forteller historien til en danser 

som gjør noe lignende? 

32

Kjemper mot fordommene 

- Jeg ble også ganske provosert når jeg hørte 

på podkasten på grunn av måten vertinnen 

møtte sexarbeideren på. Sexarbeideren 

fortalte at hun likte det å ta bilder og selge 

dem. Men det var veldig tydelig at vertinnen 

la til sexarbeideren mange egenskaper og 

holdninger som egentlig ikke hadde noen 

rot i det hun snakket om, forteller Vibeke. 

- Da tenkte jeg at sexarbeidere er en gruppe 

i samfunnet som er 

utsatt for vold, rus 

og et enormt sosialt 

stigma. Jeg tenker at 

denne forestillingen 

er en slags 

kjærlighetserklæring til sexarbeidere: en 

gruppe i samfunnet vårt som må stå i mye. 

Har du noen eksempler på det de må stå i? 

«Å leve et liv man aldri 

kan snakke om.» 

sugar-dating. Hvis de ikke vil møte noen, så 

må de ikke det. Hvis de for eksempel møter 

noen som er rusa så kan de trekke seg unna. 

Men Jomfru Maria handler om 

sexarbeid som følge av økonomisk press. 

Hovedrolleinnehaver Tuva Svendsen 

forteller. 

- Det er mange historier, men vi kan 

bare fortelle én. Så vi har valgt å fortelle 

historien som kommenterer på hvordan 

det er å være kvinne i 

det moderne samfunnet, 

økonomi, hvor man 

kommer fra og hvilke 

muligheter man har. Det 

er mange som er i den 

situasjonen. 

Og stykket handler ikke bare om 

sexarbeideren, men også kunden hennes. 

Regissør: Vibeke Gran er forfatter og 

regissør av „Jomfru Maria“. 

- I diskrimineringsparagrafen er 

ikke sexarbeidere inkludert. Så det å 

diskriminere sexarbeidere er ikke ulovlig. 

Det er også en del lover om at hvis 

man leier ut leilighet eller hotellrom til 

sexarbeidere kan man som huseier bli dømt 

for hallikvirksomhet. Det kan resultere i at 

sexarbeidere sliter med å skaffe seg bolig, 

forteller hun, og fortsetter. 

- Eller at de opplever vold i arbeidet sitt. 

En annen historie vi fikk innsyn i var om 

en sexarbeider som opplevde voldtekt 

og anmeldte forholdet. Resultatet ble at 

overgrepspersonen fikk redusert straff på 

grunn av formildende forhold, som var at 

offeret var sexarbeider. For meg er det helt 

sykt! At det er noe som mildner voldtekt. 

- Jeg tror det var PION Oslo som sa: «Å være 

sexarbeider er å leve et liv man aldri kan 

snakke om.» Det er så mye skam. 

Økonomisk press 

Det virker som om veien til sexarbeid går via 

økonomi? 

- For mange er det slik, men det er også 

for gøy! Det er kvinner her i byen som har 

mastergrad, jobb og god inntekt, men syns 

det er gøy! De har det som en hobby. De 

elsker sex og syns det er en frigjøring i det. 

Som for eksempel det jeg nevnte i stad med 

- Det er statistikk på at en av åtte menn i 

Norge har på et eller annet punkt kjøpt 

tjenester av sexarbeidere. Det er veldig 

mange! Jeg syns det er interessant hva det 

forteller om samfunnet og hvordan vi ser 

på kvinner, forteller Tuva. 

Hva med kvinners kjøp av sex? 

- Det er mange mørketall, men når vi spurte 

FVN om det, svarte de at de ikke vet om ett 

registrert tilfelle, forteller Vibeke. 

- Det var én mannlig sexarbeider på 

Sørlandet som måtte flytte fordi han ikke 

fikk noen kunder, legger Tuva til. 

Og danseren skyr ikke unna det 

følelsesmessige aspektet ved kjøp og salg av 

sex. 

- Det er jo mange triste historier. Det er 

veldig mye ensomhet, og det sier mye. Det er 

interessant at man ved å kjøpe sex kan fikse 

ensomheten på en ansvarsfri måte. I stedet 

for å ta ansvar for ensomheten kjøper man 

seg en utvei og bruker et annet menneske 

i sin nød som et produkt, reflekterer Tuva. 

- Det er en sexarbeider her på Sørlandet 

som kaller seg «Monica». Hun forteller at 

hennes favorittkunde er en hun møter bare 

for å ha en lur sammen. De har ikke sex. 

Han er bare så ensom, møter ingen og har 

Følelser: Stykket viser tydelig at 

følelsene fort tar overhånd. 


tidlig i forestillingen: «Herregud, hva for en 

verden er det vi lever i?» Ettersom Maria 

lærer mer tenker hun at alle har på en måte 

sin tragedie, reflekterer Tuva. 

Arbeidsplass: For en sexarbeider er sengen en arbeidsplass. 

- En av elementene vi tar opp i forestillingen 

er forholdet mellom det å være kunstner 

og sexarbeider. For Maria er jo egentlig 

en kunstner. Hun er gjennom mange 

prosesser. I en av dem utforsker hun om 

det å lage disse bildene og iscenesette seg 

selv på det viset også kan være kunst. Det 

er et spørsmål som inspirasjonskildene 

våre stiller seg selv også. Maria spør seg 

selv: «Kan jeg være min egen muse? Kan 

jeg gjøre dette til et kunstprosjekt så lenge 

jeg er bevisst på hvordan jeg gjør dette?» 

Sånn sett er det litt moderne feminisme i 

den forstand at hun vil eie sin egen kropp. 

Noen har dette som frigjøringskamp, og 

det er små drypp av mange elementer i 

forestillingen, forteller Vibeke. 

Kontroll: Når Maria rømmer prøver mannen 

likevel å ha kontroll over henne. 

34 

ingen som bryr seg om han. Den nærheten 

han får er nesten som en terapitime. Særlig 

etter pandemien har nærhetsbehovet økt, 

legger Vibeke til. 

Fra selger til kjøper 

Marias mannlige motpart er bare kjent 

som «mannen» i stykket. Han spilles av 

skuespiller André Olsen Lassemo (32). Han 

tenker at selv om kvinnen har hovedrollen, 

sier stykket også noe om det 

maskuline perspektivet. 

- Maria har jo mye kontroll, 

og mannen gir henne mye av den kontrollen 

også. Helt til han bestemmer at: «Nå er det 

nok. Du har bare kontroll så lenge jeg gir 

deg kontroll.» Det er det første bruddet 

mellom dem, hvor han ikke lar henne ha 

den kontrollen lenger. Han prøver å styre 

henne med fysisk kontroll og ordlegging. 

Og han gir seg ikke selv om Maria rømmer. 

Da sender han henne penger og prøver å si 

unnskyld. Slik jeg ser det tenker mannen 

at dersom Maria tar pengene, så er hun 

fremdeles i hans kontroll, forteller André. 

- Jeg tror at Maria som karakter ikke 

har et særlig godt forhold til menn. Men 

forestillingen prøver å gi et mer nyansert 

bilde av grunnen til at hun ender opp i 

disse situasjonene. Maria spør seg allerede 

Veldedig PR-stunt 

Unikum tok kontakt med generalsekretær 

for Laget Karl-Johan Kjøde. Han tenker at 

sexarbeidere kan føle seg fremmedgjort fra 

sin egen kropp. 

- Det er hverken noe nytt eller 

oppsiktsvekkende over å henvise til 

verdenshistoriens mest kjente kvinne, 

Jomfru Maria, når man skal aktualisere et 

tema. Også Jesu mor erfarte sårbarheten 

av å havne 

utenfor det 

gode selskap og 

«Han er bare så ensom.» 

fremmedgjøringen av å bli drevet på flukt. 

Fremmedgjort ser jeg også for meg at 

mange kvinner som havner i sexindustrien 

kjenner seg, både fra samfunnet rundt seg 

og sin egen kropp. 

Men teaterstykket er ikke bare det. Som et 

veldedig PR-stunt har Vibeke og teamet i 

Svart Teater satt opp en konto på OnlyFans. 

- Tanken er at det er Marias OnlyFans. 

Der kan man kjøpe ekstramateriell, og få 

innsikt i det som skjer bak scenen. Og for 

å gjøre vårt for å ære kildene våre så går 

alle pengene til Shalam Women, som er 

et lavterskeltilbud for sexarbeidere, sier 

Vibeke.

Det positive de gjør for Shalam Women 

setter Lagets generalsekretær pris på. 

- Jeg har stor respekt for Shalam Women og 

andre som jobber for kvinner i prostitusjon 

sin verdighet og håper at stykket bærer 

med seg det samme storsinn. At det settes 

fokus på dette og at overskuddet går til 

Shalam er uansett prisverdig, selv om jeg 

nok neppe blir abonnent 

på Onlyfans med det 

første, sier Karl-Johan til 

Unikum i en epost. 

Det profesjonelle og det personlige 

Hovedrolleinnehaver og danser Tuva 

forteller at dans og sexarbeid har et 

historisk forhold. 

- Historisk sett er det ikke fremmed for 

dansere å drive med sexarbeid. Teateret 

i Paris var på 1800-tallet hovedsakelig 

finansiert ved at de rike kjøpte sexarbeid av 

ballerinaene som danset der, legger Tuva 

til. 

Mange former for arbeid innebærer å bruke 

kroppen sin – som for eksempel når man 

fyller opp hyllene på kiwi – og sexarbeidere 

bruker jo også kroppen sin. Tenker dere at 

det å jobbe som sexarbeider forskjellig fra å 

jobbe på kiwi? 

- Ja. Det blir veldig personlig. Selv om Maria 

sminker og kler seg annerledes er det 

fremdeles hennes kropp. Det er et spesielt 

yrke. Det er for eksempel veldig vanlig at 

sexarbeidere og kundene deres faller for 

hverandre, sier Vibeke. 

- Det er kanskje en idé om at man klarer 

å fjerne seg fra kroppen. Men det er jo 

fremdeles fysisk handling som skjer med 

en. Hvis man blir slått gjør fremdeles 

blåmerket vondt. Det er en kroppslighet og 

en intimitet der fordi alle grensene mellom 

hva som er profesjonelt og personlig 

forsvinner, svarer Tuva, og fortsetter. 

- Det er interessant fordi det er noe vi snakker 

veldig mye om i kunst. I dans er det alltid en 

problematikk vi tar opp. Som danser jobber 

man ikke på et kontor og er helt ferdig med 

det når man går hjem. Dans er en kroppslig 

og helhetlig ting som omfavner livet. Fordi 

det er fysisk så påvirker det måten man går 

på, holdningene ens, hvordan man tenker. 

Og det tror jeg kan knyttes til sexarbeid: Det 

påvirker kroppen ens fysisk og hvordan 

man ter seg, sier hun. 

Vi ser jo denne tilsløringen mellom grensene 

for personlig liv og arbeidsliv skje i «vanlige» 

jobber også. Tror du det øker sjansen for at 

folk i vanlige jobber kan se seg selv i Maria? 

«De faller ofte for hverandre.» 

- Jeg tror man kan 

relatere til det å føle 

seg som et offer i et 

sosialt og økonomisk hierarki. Jeg tror 

mange kan relatere seg til det å føle seg 

hjelpeløs i denne verden. Man må jo ha 

penger, mat og leilighet. Man må forholde 

seg til en regelbok som man aldri ba 

om, men ble født inn i. Så jeg tror det er 

en historie som mange kan relatere til i 

forskjellige grader, svarer Tuva. 

Satser lokalt 

Som kunstnere kjenner de selv på det 

økonomiske presset, og det er ingen 

tilfeldighet at de skal framføre stykket på 

Rosegården Teaterhus. 

- Her er det mye debatt om de skal rive 

dette bygget eller ikke og bygge leiligheter 

i stedet. De snakker om å rive kulturbygg 

som dette og gamle Agder Teater. Det gjør at 

de fjerner stadig flere av de møteplassene 

som er litt mer tilgjengelige for folk. Jeg 

kjenner jeg blir varm bar jeg prater om det, 

sier en engasjert André, og fortsetter. 

- Kilden og Kunstsiloen er fine de, men de 

er utilgjengelige for folk som begynner med 

dette og kanskje bare vil ha det gøy. Det er 

grunnen til at vi holder det her. Vi vil gjøre 

det vi kan for å holde litt aktivitet her. En 

så stor by som Kristiansand må ha mere 

kulturliv. Det må ikke forsvinne. Det må 

bare bli mer av det, forteller André. 

Regissør Vibeke nikker: 

- Når unge kunstnere fra Sørlandet velger 

å satse på Sørlandet, er det fint om folk 

kommer! 

Skråblikk: Generalsekretær for Laget Karl-Johan 

syns det de gjør for Shalam Women er bra, men 

blir ikke OnlyFansbruker umiddelbart. 

Nærhet: Skuespillerne viser hvor mye 

sårbarhet sexarbeid innebærer. 


CULTURE 

culture doesn‘t have to 

cost an arm and a leg! 

Vilde Hagen Svanberg 

Writer 

Illustration: AdobeStock // Katsiaryna; Photo: Unikum // Vilde Hagen Svanberg 

THEATRE 

What: Jomfru Maria av Svart Teater 

(Virgin Mary by Svart Teater) 

Where: Rosegården teaterhus 

When: 23-25 February 

Price: 199/249 NOK 

What: Fra ingenting (From Nothing) 

Where: Kilden 

When: 6 March, 19:00-20:00 


What: Romeo & Julie 

Where: Kilden 

When: 9 February – 8 March 

Price: 150 NOK 

What: Et glass til (Another Round) 

Where: Grimstad kulturhus 

When: 13 March, 19:00-21:00 


MUSIC 

What: Jazzkveld på Gvino (Jazz night at 

Gvino) 

Where: Gvino 

When: 15 February, 18:00 


What: Sibelius’ violin concerto & 

Mendelssohn’s Scottish 

Where: Kilden 

When: 15 February, 19:30-21:30 


What: 50 years with ABBA! 

Where: Kilden 

When: Friday 16 February, 18:00 – 19:30 

& 20:00 – 21:30 


What: VALP + Flokkdyr 

Where: Vaktbua 



What: Three Little Sisters - en reise i The 

Andrews Sisters‘ karriere og liv! 

Where: Kilden 

When: 20 February, 14:00-14:45 


What: Jazzkveld på Gvino (jazz night at 

Gvino) 

Where: Gvino 



What: Daman Shurek 




What: A Tribute to Motörhead + other 

70s metal & hardrock 

Where: Håndverkeren 



What: Jazzkveld på Gvino (jazz night at 

Gvino) 

Where: Gvino 



What: LULI – Releasefest (release party) 




What: Jonas Lilletun Collective 


When: 1 March, 21:00 


What: Bratsjkonsert og Beethovens 

7. med Rachlin (Viola concert and 

Beethoven’s 7th with Rachlin) 

Where: Kilden 

When: 7 March, 19:30-21:10 


What: Emilie Nicolas 

Where: Kilden 

When: 9 March, 19:30-20:45 


What: Das Body 




What: KAOS [vise / nordisk / 

improvisasjon] (KAOS [singersongwriter 

/ Nordic / improvisation]) 




What: Alt i mellom – Vol. 3 (Students from 

2. Year songwriter/artist at UiArytmisk) 

Where: Kilden 

When: 12 March, 12:00 & 19:00 


What: The music of Lord of the Rings, the 

Hobbit and Rings of Power - in concert 

Where: Teateret 

When: 13 March, 20:00-22:00 


CINEMA 

What: IBELIN førpremiere (pre 

screening) 

Where: Kristiansand kino 

When: 13 February, 18:00-20:00 


36

Culture calendar for students 

15.02 - 14.03 

What: Laying Fire 


When: 14 February, 18:00-20:00 

Price: Free 

What: Cool Hand Luke 

Where: Cinemateket 


Price: 80 NOK 

What: Mars One 



Price: 80 NOK 

What: Chinatown 



Price: 80 NOK 

What: About Dry Grasses 



Price: 80 NOK 

What: The Day the Earth Stood Still 



Price: 80 NOK 

What: Once Upon a Time… in Hollywood 



Price: 80 NOK 

What: Cat On a Hot Tin Roof 



Price: 80 NOK 

What: Daughters of the Dust 


When: 6 March 

Price: 80 NOK 

What: Circumstance 



Price: 80 NOK 

What: The Departed 



Price: 80 NOK 

What: Paradisets barn (Children of 

Paradise) 



Price: 80 NOK 

LECTURES/COURSES (ALL FREE!) 

What: Hvor ble det av markblomstene? 

Og hva kan vi gjøre for å få dem og 

pollinatorene tilbake? (Where did the 

wildflowers go? And what can we do to 

bring them and the pollinators back?) 

Where: Grimstad library 


What: Archaeology café 


When: 15 February, 18:00-20:00 

What: Lørdagsuniversitetet - Muslimer 

i Norge -Hvem er de? Hva mener de? 

Hvordan tenker de? (Muslims in Norway 

-Who are they? What do they mean? How 

do they think?) 


When: 17 February, 13:00-14:30 

What: Colletts kafe: Forståelse og 

misforståelse i samtaler (understanding 

and misunderstanding in conversations) 


When: 20 February, 19:30-21:00 

VAKTBUA 

What: Lørdagsuniversitetet - The 

European House of History in Brussels - 

Telling different stories of Europe and its 

people 


When: 24 February, 13:00-14.30 


What: Foredrag i Odderøya 

museumshavn: Polarpionerene 

fra Sørlandet (Polar pioneers from 

Sørlandet) 

Where: Nodeviga, Odderøya 

When: 29 February, 19:00-20:30 

What: Lørdagsuniversitetet - Barn og 

unges digitale hverdag -Tidsbruk, risiko 

og muligheter 


When: 2 March, 13:30-14:30 

What: Lørdagsuniversitetet - 

Menstruasjonshistorie i Norge – Hva vet 

vi? (Menstruation history in Norway – 

What do we know?) 


When: 9 March, 13:00-14:30 

What: Folk Dance Course 

Where: Bul Kristiansand 

When: Mondays 19.30-21.30 

What: IKAROS – Standup with Jonna 

Støme 


When: 16 February, 19:00 – 20:30 


What: Standup – Jim Swan: The end of 

the rainbow 


When: Friday 16 February, 20:00 – 21:00 


What: Stand Up Sørlandets klubbkveld 

på Håndverkeren 

Where: Håndverkeren 



What: Adam Schjølberg: Bokbad og 

stand-up 



Price: Free 

What: Ost og ølsmaking med 

Homborsund bryggeri på Gvino 

(cheese and beer tasting with 

Homborsund brewery at Gvino) 

Where: Gvino 



What: Improtorsdag på Teateret 


When: 22 February, 20:00-22:00 

Price: 50 NOK 

What: Klubb Skamlös 



Price: Free 

What: Klubb 183 (house & 

techno dance party) 



Price: 60 NOK 

38 

ART 

What: Susanna Antonsson, Mariia 

Drachuk, Espen Kvålsvoll og Lasse 

Årikstad (Norwegian and Nordic 

paintings) 

Where: Kristiansand kunsthall 


Price: Free 

What: Eli Nordbø – Et tilbakeblikk (Eli 

Nordbø – A retrospect) 

Where: Galleri BI-Z 


Price: Free 

What: LES KUNST med Underlig 

Smykkeverksted (free jewellery 

workshop with Underlig 

Smykkeverksted) 

Where: Kristiansand kunsthall 


Price: Free 

STANDUP 

What: 3 FOR 1 – med Pernille Sørensen, 

Live Nelvik og Kristine Riis (standup) 

Where: Kilden 



What: Hvit privilegert mann i sin aller 

beste alder – Sturla Berg-Johansen 


When: 1 March, 19:00-20:15 


What: Bjørn Henning Ødegaard – Skilt 

Pappa Sveiper Høyre 

Where: Kilden 

When: 1 March, 18:30-19:45 


What: Hallvard Dyrnes Første Show! 


When: 2 March, 21:00-22:30 


OTHER 

What: Klubb Kosmos: Laterna 

Magica (techno dance party) 

Where: Aladdin scene 


Price: 100/150/200 NOK 

What: Fiesta de la noche 



Price: Free 

What: Vinsmaking med lokale 

vinprodusenter (wine tasting 

with local wine producers) 

Where: Gvino 



What: DJ Friendly 




What: BARE FLAKS: ImproMusikal 


When: 4 March, 21:00-22:45 


What: Loire Vinsmaking på Gvino! 

(Loire wine tasting at Gvino) 

Where: Gvino 



What: House @ Teateret 



Price: Free 

RECOMMENDATIONS 

I would really recommend watching the movie IBELIN 

about Mats Steen, a Norwegian gamer, who died of a 

degenerative muscular disease at the age of 25.

Hazbin Hotel (Season 1) 

Review 

REVIEW 

Photo: IMDb 

Tobias Klausen 

Writer 

Four years ago, “Viziepop” casually 

dropped the YouTube video “Hazbin 

Hotel (Pilot)” and immediately it gained 

humongous attraction for its animations, 

characters, style and writing as an adultthemed 

cartoon. But people were only 

left with a half-hour video and unless 

you religiously followed Viziepop, there 

wasn’t much information regarding the 

Hazbin Hotel universe. But then Amazon 

Prime announced that it had picked up 

the series, and on January 19th, 4 years 

after the pilot release, it finally released, 

with the last two episodes of season 1 

airing February 2nd. But has the wait 

been worth it, and for those that haven’t 

followed this phenomenon, is it worth your time? 

The story follows the princess of Hell, Charlie Morningstar 

(Erika Henningsen) as she and her girlfriend, Vaggie (Stephanie 

Beatriz), attempts to redeem the sinners of Hell to save them 

from the extermination that the angels execute once a year. 

Together with their band of misfits at the Hazbin Hotel, they 

try to figure out what the road to redemption is. But there is 

the mystery of where Lucifer and Lillith are, what the Radio 

Demon’s ulterior motives are for helping Charlie, and why 

exactly Heaven is dead set on killing the inhabitants of Hell. 

I will note, the show expects you to have watched the pilot on 

YouTube before watching the first episode, it picks up right 

after it. You can most likely catch up without having watched 

it, but it will be a whiplash in the beginning with the lack of 

explanation of certain aspects and characters presence. 

Season 1 does a lot of groundwork in terms of worldbuilding 

but never feels like a season dedicated to simply that, it has 

intrigues and fun in of its own. 

The story and concept of Hazbin Hotel seems simple on the 

surface, but it’s clear that there’s a deep lore here that is ready 

to be explored, and although this season doesn’t have the time 

to dig into every cavity of it, there’s enough presented to keep 

you interested and intrigued for where it will go. The season 

is only 8 episodes, each lasting approximately 23 minutes, so 

the show sometimes suffers from a rapid pacing, where some 

conflicts get resolved hurriedly to jump unto the next plot 

point. It’s not off-putting, but definitely something noticeable. 

But as I watched the final episode, I felt myself already being 

excited for season 2. Season 1 does a lot of groundwork in 

terms of worldbuilding but never feels like a season dedicated 

to simply that, it has intrigues and fun in of its own. 

It may be an adult cartoon, however, one thing to note before 

throwing yourself headfirst into this show, it’s technically a 

musical. There are two musical numbers in every episode, 

and despite my hesitance when I initially heard this, they have 

completely won me over. I have already listened to multiple on 

repeats, and most of them are delightful and different enough 

that there is most likely something for everyone here. And the 

voice cast absolutely nails every single performance! 

Erika Henningsen captures the hopeful glee of Charlie, 

and Amir Talai plays the sadistic yet charismatic Alastor to 

perfection and the rest of the cast follow suite 

Speaking of the voice cast, most of the original voice cast of 

the pilot have been replaced by Broadway names or people 

affiliated with musicals. After the first trailer dropped, the 

internet was buzzing with discourse, some enjoyed the new 

voice cast, while others missed the old. But after watching the 

whole season, there is not a single miscast here, and everyone 

does a fantastic job in their respective roles. Erika Henningsen 

captures the hopeful glee of Charlie, and Amir Talai plays the 

sadistic yet charismatic Alastor to perfection and the rest of 

the cast follow suite. 

The animation is just as excellent as it always was, with vibrant 

colors and vivid character expressions. A big shoutout to the 

immaculate character designs of everyone, some designs have 

been updated from the pilot and they all look great. They’re all 

visually interesting to look at and brimming with style, much 

reflective the rest of the show. Even during the big musical 

numbers, they throw in some creative imagery, giving the vibe 

of an adult-themed Disney musical, further heightening the 

enjoyment of these musical features. 

Verdict 

Hazbin Hotel (Season 1) is an absolute blast in every aspect, 

from the fun end engaging story and the brilliant musical 

numbers to the excellent voice cast and fabulous animations. 

The story may be slightly fast paced for some, with character 

development and stories that doesn’t get time to breathe before 

heading onwards to the next. But this doesn’t overshadow 

the terrific basis the show has established, and it’s worth 

dedicating your time to. And for fans of the pilot, rejoice, it 

has been worth the wait. Hopefully it won’t be four years until 

season 2 (which has been confirmed to be in development). 

Season 1 of Hazbin Hotel has been a blast of a performance, 

and I cannot wait for an encore. 


SØR TALENTER 

Søknadsfrist 22. april 

Søk her!

FEBRUARY24_UNIKUM_WEB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?