SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)

Studentavisen for Agder GRATIS | September 2023 

STUDIESTART - FØRSTEÅRSSTUDENTER FORTELLER // 10 AT UIA // UIA-LØPET 

// SHORT STORY: PUMPKIN SPICED PANIC

Hvorfor 

gråter jeg 

så mye? 

Er det viktig 

å ha sex i 

studietiden? 

Hvordan 

håndterer jeg 

sjalusi? 

Hvordan kan 

jeg få mer 

selvtillit? 

Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere, 

psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter. 

UANSETT HVA DU LURER PÅ... 

Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor 

STUDENTENES 

TRENINGSSENTER 

50% 

STUDENT 

RABATT 

Les mer om gjesttrening på spicheren.no

LEDER 

VALGETS KVALER 

Når denne utgaven av Unikum treffer Agder, har støvet lagt seg og 

årets valg er over. Kanskje du er fortvilet over resultatet, kanskje du 

jubler av glede, eller du merker en spenning virvle i magen, dette kan 

både gå godt og dårlig. Kanskje du tok i bruk stemmeretten din, kanskje 

ikke. Men vi må uansett kikke det uunngåelig i øyene, uansett hva vi 

synes om resultatene er dette realiteten for Kristiansand de neste fire 

årene. Med disse tankene i bakhodet kan man ikke unngå å gruble over: 

Hvor er vi hen om fire år? Hvor ønsker vi å være om fire år? 

Jeg vet hva jeg ønsker i løpet av de neste fire årene. De siste årene, og 

enda mere de siste månedene, har det sakte vokst frem en avsky for 

politikk og da politikere. Det blir løyet, grafset til seg, inhabilitet etter 

inhabilitet. Å følge med på mediedekningen de siste månedene har vært 

som om Stortinget er en klovnebil som produserer skandale på skandale, 

klovn på klovn. Imens, begynner flere å slite med stigende priser rundt 

i landet, det går nesten ikke en dag uten at Reddit spammer ned en ny 

tråd om knivstikking i Oslo, og nye utdanningsministere starter karrieren 

med å motsi seg forskere. Men i kaoset, føles det ut som de folkevalgte 

ikke jobber for folket, men at folket er enda en ressurs som kan utnyttes. 

Jeg vurderte å stemme blankt i år, om jeg gjør det eller ikke, 

vet jeg enda ikke. I skrivende stund kjenner jeg på et sinne, en 

frustrasjon, for hvordan et demokrati jeg har stolt så blindt på 

føles ut som det sakte men sikkert forgiftes fra innsiden av, og 

nettopp av folkene som skal kurere problemene, ikke forverre dem. 

INNHOLD 

4 Studiestart - Førsteårsstudenter forteller 

6 10 at UiA: What is the most 

shocking thing about Norway? 

8 Poduniverset 

10 Unikum Prøver: Å stemme 

12 Short-story: Pumpkin Spiced Panic 

14 Pride pictures 

15 Recipe: Idaho Pleasure 

16 Two Sides of Pride 

18 Culture Calendar 

21 Pit Stop 

22 Førsteinntrykk av Bare studenthus 

24 Ikke la studietiden gå opp i røyk! 

26 Poem: September 

27 Short-story: Therefore, I think I am (or maybe not) 

30 Unikum Prøver: UiA-Løpet 

33 Album review: Unreal Unearth by Hozier 

34 Unikum’s Corner of Hidden 

Treasures: Video Game Music 

38 Ord fra en som er klok av (enda mer) skade 

Om fire år, ønsker jeg å ha en tillit igjen. Tillit til en så grunnleggende, 

og viktig del av vårt samfunn. Kanskje skjer det, kanskje ikke. 

Men om ikke annet, vet jeg at når jeg har avlagt min stemme så 

er den der ute. Aleine er den så vidt en hvisking man kan høre 

på ytterste grense av hørbar lyd. Men sammen, brøler den. 

Tobias Klausen 

redaktor@unikumnett.no 

4843 1050 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: redaktor@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert September 2023 

Utgave nummer 07 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 


REDAKTØRER: 

Nettredaktør 

Nyhetsredaktør 

Kulturredaktør 

Fotoredaktør 

Debattansvarlig 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Natalia Bogdanova 

FORSIDE: 

Foto: Adam Zawadzki 

Anjali Mariampillai 

Natasha Agatha Wangui 

Evgeniia Kadyrova 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Àngels Aguilera, Adam Zawadzki, Adrian McAllister, 

Alexander Horpestad, Alice Soleng. Anjali Mariampillai 

Evgeniia, Halvor Nyhus Hagen, Jakub Świerkocki, Jay 

Voltaire, Marianne Murphree, Natasha Agatha Wangui, 

Rahul Mitra, Silje Gullhav, Tobias Klausen, Vilde Hagen 

Svanberg 

FOTOGRAFER: 

Àngels Aguilera, Adam Zawadzki, Evgeniia Kadyrova, Jakub 

Świerkocki, Jay Voltaire, Natasha Agatha Wangui, Sandra 

Victoria Eriksson, Tobias Klausen 

DESKEN: 

Àngels Aguilera, Adam Zawadzki, Alexander Horpestad, 

Eskild Furøy, Jakub Świerkocki, Marion Bjørndal Søviknes, 

Mattias, Johannessen, Michael Campbell, Natali Lien, Natalia 

Bogdanova, Tobias Klausen, Tor Henning Haugland Larsen 

KORREKTUR: 

Adam Zawadzki, Alice Soleng, Ida Marie Bruun, Martin Hoftun, 

Michael Campbell, Ricke-Karia Vikingstad, Silje Gullhav, Tobias 

Klausen, Vilde Hagen Svanberg 

DAGLIG LEDER: 

Marion Bjørndal Søviknes 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

500 

SEPTEMBER 2023 UNIKUM NR 7 3

AK TUELT 

Studiestart 

- Førsteårsstudenter 

forteller 

Natasha Agatha Wangui 

Nyhetsredaktør 

Foto: Unikum // Natasha Agatha Wangui 

Universitetet i Agder har nylig ønsket hundrevis av nye og spente 

studenter velkommen til campus. 

For Thea var det litt annerledes. 

Blant disse er Aleyna Cifci (22) fra Oslo og Thea Felicia Aarvik (21) 

fra Vestlandet. De er folkehøgskolevenner som sammen har startet 

på bachelorprogrammet i Engelsk. 

De gode venninnene forteller studentavisen om hvorfor de valgte 

UiA som studieplass. 

- Dette var et brått tilbud for meg. Jeg skulle egentlig dra på en 

annen bachelor i Halden, men så oppdaget jeg at det fortsatt var 

ledig plasser på bachelor i Engelsk. Det å plutselig skulle flytte til 

en helt ny by syns jeg virket veldig skummelt, men det hjalp å vite 

at to av vennene mine kom inn her på UiA. Det gjorde at valget mitt 

ble enkelt når jeg så at det var ledig studieplass her, forteller Thea. 

- Jeg flyttet hit for å få nye muligheter. Jeg syns det har vært moro å 

flytte til en annen storby enn Oslo, også er jo Kristiansand en veldig 

fin by. Sist jeg var her var i femte klasse tror jeg, sier Oslojenta til 

Unikum. 

- Det har vært en overgangsfase 

Sande Neeb (21) fra Halden er også fersk student. Hun ble, på sin 

side, kjent med venninnene først denne høsten under fadderuka. 

Hun har begynt sine bachelorstudier i visuell kunnskap og 

4

formidling og påpeker at det var keramikkstudioet på UiA som fikk 

henne til å søke seg til Sørlandet. 

Tips og Triks 

Universitetet i Agder tilbyr ulike ressurser og støttetjenester. 

Deltakelse i disse kan hjelpe deg med å møte nye mennesker, 

samtidig som du blir bedre kjent på campus og med studiene dine. 

Her er en liste over studiestøttende tilbud til studenter: 

Universitetsbiblioteket har leseplasser og relevante fagbøker 

til studiene dine. 

I tillegg tilbyr biblioteket hjelp og veiledning om hvordan du kan 

finne fagstoff til 

for eksempel en oppgave, hvordan du skal referere oppgavene 

dine og 

hvordan du kan være kildekritisk. Alle fagområder på UiA har også 

sin egen 

bibliotekar. I tillegg tilbys det ulike kurs som er relevante for 

studiehverdagen. 

- Jeg gikk også på folkehøgskole før jeg kom hit, og der hadde jeg 

keramikk som valgfag. Det ble jeg fort veldig glad i. Da jeg så at UiA 

hadde keramikk så ble det et naturlig valg å komme hit, sier Neeb. 

Den blide jenta fra Halden forklarer videre at det har vært 

overveldende men samtidig spennende å begynne på et universitet 

for første gang. 

- Jeg vil si at studiestarten har vært mye bedre enn det jeg hadde 

forventet. Jeg var ganske redd i starten, men det gikk ganske 

bra. Alle jeg har møtt har vært veldig snille og imøtekommende, 

forteller hun. 

Videre foreller de tre nye studentene at de er enige om at starten på 

studiene ved UiA har vært en overgangsfase. 

- Det er så mye informasjon som blir kastet på deg, men det er 

selvfølgelig nyttig. Vi gleder oss til det vi har vi vente, sier de. 

Fadderuka var høydepunktet 

Fadderuka er en uke full av morsomme aktiviteter, fester og 

arrangementer som gir 

nye studenter muligheten til å bli kjent med universitetsmiljøet og 

hverandre. I følge de ferske studentene var fadderuka studiestartets 

høydepunkt. 

- Fadderuka syns jeg har vært utrolig moro, sier Aleyna. 

Matric: 

MatRICSs visjon er at studenter skal erfare glede over å forbedre 

læringsopplevelser i matematikkundervisningen. 

Skrivestua: 

Skrivestua er UiAs drop-in tilbud til alle studenter som skriver 

akademiske tekster. 

Studentsamskipnaden i Agder (SIA) 

SIA er velferds- og kulturorganisasjonen for studentene på 

Sørlandet. SIA er til for å skape trygghet og trivsel i livet rundt 

studiene, slik at studentene skal ha et best mulig utgangspunkt for 

å gjøre det bra. 

På Campus finnes det en rekke ulike mentorordninger: 

FYSE er et prosjekt lansert av Fakultet for teknologi og realfag 

med formål om å bedre 

nye studenters trivsels- og læringsmiljø. 

GOD START er et prosjekt ved fakultet for humaniora og 

pedagogikk med hensikt om å 

bedre førsteårsstudenters trivsels- og læringsmiljø. 

PEER er en mentorordning for Fakultetet for samfunnsvitenskap 

og institutt for informasjonssystemer. Her er hensikten at 

studentene skal bli bedre kjent med hverandre og oppleve 

tilhørighet til studieprogrammet. 

Sande som studerer Visuell kunnskap og formidling er helt enig. 

- Muligheten til å bli kjent med universitetsmiljøet og hverandre 

har absolutt vært et stort pluss, forteller hun smilende. 


TOPICAL 

10 at UiA: What is the 

most shocking thing 

about Norway? 

Àngels Aguilera 

Writer 

Illustration: Freepik // brgfx 

Photos: Unikum // Àngels Aguilera and Jakub Świerkocki 

Jakub Świerkocki 

Writer 

Every semester, new exchange students arrive to campus and 

Norway for the first time. After they have settled in, we wonder 

what their first impressions were. We have asked ten people from 

different countries to look at Norway through their unique lens. 

Carl Feese, USA 

Everything in the grocery store, it feels like I don’t recognize any brands! It’s a small thing, but I 

don’t recognize what mayonnaise is! Why is it in a box? I don’t know! Everything is just slightly 

different in the grocery store and I can‘t ever recognize things. 

Davide Vultaggio, Italy 

I guess for me one of the most shocking things in Norway is the fact that they have dinner very 

early, like at 5 p.m. 

Joaquin Iannuzzi, Argentina 

I like that there’s a lot of mountains, forests and lakes and that you can go mountain biking on the 

trails. Everywhere you go more trails keep appearing! 

Junjie Sun, Spain 

I think the most shocking thing compared to my country is the safety. At my work, I can just put 

my phone on a table and nobody will take it and in Spain you can’t do that. 

6

Elisabeth Dohna, Germany 

The most shocking thing for me here in Norway is that Norwegians are very closed off and it’s 

really hard to get to know them. That was very shocking to me because when you look at Norway 

from the outside you think it’s such an open country but when you get to know the people it’s 

really hard to get to know Norwegians. 

Adrian Neff, Liechtenstein 

Probably the most shocking thing for me was that we actually had some beach days here in Norway! 

I wasn’t expecting to go swimming in the sea several times and also in the mountain lakes. And they 

are actually not that cold because there’s no snow water in them! 

Chiara Bertucci, France 

The most shocking thing that has happened to me since I have been in Norway is that a Norwegian 

guy knew my friends and I for only 5 minutes (we met at a karaoke bar) he invited us all to his 

house. I can’t say that this is a general characteristic of Norway as it happened only once, but I 

think it is linked to the «trusty» side of Norwegians, which I really appreciate. 

Julia Kolanek, Poland 

I think the most shocking thing is that there’s nature everywhere and even in the middle of the city. 

In Poland I talked about it with my friends and I said “My city is so green, we have parks and trees 

and grass everywhere” but that’s nothing compared to Kristiansand, where I go to the class I see 

huge rocks out the window and find pretty views everywhere I go. 

Francesca Harrison, UK 

I think the most shocking thing about Norway has been how closed everything is on a Sunday, it‘s 

completely a hiking/relaxing day for the Norwegians which is really lovely. We don‘t have that in 

the UK anymore and although it‘s been hard to get used to I think it‘s a really nice thing. 

Honza Hartman, Czech Republic 

The most shocking thing to me is that there are things that are free when you go into nature. For 

example, you can go hiking and get free accommodation in the mountains, for example, a cabin 

where everything looks very nice. In my country, someone would probably steal, so I think this is 

a big difference from my country. 


TIPS 

PODUNIVERSET: 

Vilde Hagen Svanberg 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock// alex_bond; Foto: Spotify 

Når denne utgaven av Unikum er å finne i hyllene, er lokalvalget 2023 historie. Det betyr likevel ikke at du helt 

kan senke skuldrene, og slutte å bry deg om de store samfunnsspørsmålene. Det er viktig å kunne se ting fra 

flere sider, være informert og ta viktige valg hver eneste dag, for å bygge det samfunnet man ønsker seg. Her 

er mine tips til gode podcaster som tar opp temaer som likestilling, sikkerhet, diktatur og demokrati. 

FORKLART 

Mediene sies å være den fjerde statsmakt, og for 

at borgerne skal kunne ta gode overveide valg, må 

de være godt informert. Aftenposten sin podkast 

«Forklart» er god til nettopp dette. Hang du ikke med i 

samtalen i lunsjen i dag, fordi du er litt lei av nyheter, 

og ikke helt har fått med deg hva som er greia med 

opptøyene i Bergen, arkitekturopprøret eller Wagnergruppen? 

Da er dette podden for deg! I «Forklart» tar 

de for seg de største nyhetssakene, og forklarer dem på 

15 minutter eller mindre. Perfekt å ha på øret om du er 

ute på farten, lager mat eller bare lurer på hvordan den 

nyhetssaken egentlig var. «Forklart» er kort og konsis, 

og gir deg akkurat den informasjonen du trenger 

om akkurat det du lurer på. Ikke mer scrolling forbi 

deprimerende nyheter når du kan få det viktigste her. 

PSST. PÅ INNSIDEN AV PST 

I denne podcasten får du bli med på innsiden av 

Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De håndterer de mest 

alvorlige truslene mot landets sikkerhet, og skal ivareta 

demokratiet. Men hvordan jobber landets sikkerhetsog 

etterretningstjeneste? Og hvem er menneskene som 

jobber her? Vi får høre historier fra PST-ansatte over 

hele Norge, der de forklarer om alt fra hvordan det 

er å jobbe i grenseområdene mot Russland, hvordan 

konspirasjonsteorier kan føre til radikalisering og vold, 

til hva som skal til for å bli en god spaner eller livvakt. 

8 

Hot tip: Aftenposten har også en «Forklart Junior», 

men du trenger absolutt ikke være junior for å høre 

på den. Her svarer de på helt andre, men like viktige, 

spørsmål enn i «voksenversjonen».

VALG OG 

DEMOKRATI 

HUN VS. HAN 

Kjersti Westeng og Adrian Møller Haugan er gode 

venner, og de står ofte på hver sin side i kjønnsdebatten. 

Kan gutter kommentere kvinnekroppen uoppfordret? 

Jente på guttetur – en umulighet? Og sier gutter uten 

unntak alltid ja til sex? Denne podden er av det mer 

lettbeinte slaget. Det føles som at du er med i en god 

samtale mellom nære venner, der begge byr på egne 

erfaringer. De har også hver sin vennegjeng i ryggen, 

så hvis Kjersti lurer på noe om jenter der hun ikke kan 

svaret selv, er hun snar med å konsultere de andre. Det 

samme gjelder Adrian. Dette resulterer i samtaler om 

alt fra Tinder-dater til joggebukse, og jeg kan garantere 

stor gjenkjennelsesfaktor. Som jente synes jeg podden 

er spesielt interessant for å få gutta sitt synspunkt på 

ting, og håper guttene drar samme nytte av podden 

den andre veien. 

SOFIE KUPPER NORGE 

Kan Norge bli et diktatur? Hvor sterkt står egentlig 

det norske demokratiet? Og hva kan man bestikke en 

professor i statsvitenskap med, for å få svarene på 

disse spørsmålene? Sofie kupper Norge er en podcast i 

samarbeid med Universitetet i Oslo, der man gjennom 

seks episoder følger komiker Sofie Frøysaa, mens 

hun kartlegger svakhetene i det norske demokratiet. 

Sammen med sin mentor, jurist og førsteamanuensis 

ved UiO, Sofie Høgestøl, skal hun lage en oppskrift på 

hvordan hun kan kuppe makta og bli diktator i Norge. 

Dette byr på alt fra quiz om favorittdiktatorer, tips til 

å skape et godt politisk image og starte et nytt parti, til 

ekstremisme, fake news og makt. 


UNIKUM PRØVER 

2004. 

Alice Soleng 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // maxicam 

Unikum Prøver: 

Å stemme 

Året Facebook ble lansert, George Bush blir president i USA, og 

Britney Spears ble gift med Jason Aller Alexander (hvem?) i hele 55 

timer. Første sesong av Frustrerte fruer, OL i Athen og jordskjelv i 

Indonesia. Selv husker jeg ikke så mye av 2004, siden det var dette 

året jeg skulle bli født, men i likhet med det året jeg fylte atten, var 

det heller ikke noe valg i 2004. Dette vil altså si at i år er første gang 

jeg skal stemme, og dette er hva jeg tenker om det. 

artikkelen. Faktisk ventet jeg et par dager. Valgomaten ble 

gjennomført både hos VG og NRK, fordi jeg ville ta et valg som 

samsvarte med det som var viktig for meg. Etter at jeg hadde funnet 

ut hva jeg ville stemme både ved kommune og fylkesvalg var det 

bare å få det gjennomført. Etter en forelesning i B-bygget valgte jeg 

å ta turen innom hovedbygget der man kunne forhåndsstemme. 

Jeg fikk utdelt to stemmesedler, som jeg tok med meg inn bak 

forhenget. Pennen krysset av, sedlene ble puttet i en konvolutt, og 

de har forhåpentligvis kommet trygt frem til der jeg stemmer. 

Som en tidlig politisk engasjert ungdom, som ofte satt på sidelinjen 

i stedet for å delta i ungdomspartiene, var det å få stemt noe jeg 

faktisk gledet meg til. En enkel måte å få sagt meningen min, uten 

å måtte knytte meg til et parti som tok opp masse av tiden min. Jeg 

har alltid hatt mye på agendaen, med alt fra idrettslag til å drukne 

i lekser. Å være politisk aktiv er nok noe jeg kunne ha funnet tid 

til, men det har som for mange andre, rett og slett ikke vært en 

prioritering. Året før jeg fylte atten var det Stortingsvalg, og jeg 

fulgte med på resultatet med store øyne. Selv satt jeg inne og hadde 

ikke muligheten til å gjøre annet enn å oppfordre vennene mine 

som var over atten til å bruke stemmeretten sin. Noe som kanskje 

sier dere noe om hvor dette går hen. Heldigvis, etter mye venting, 

var i år året. 

Da jeg annonserte til Unikum redaksjon at jeg skulle stemme 

for første gang i år ble jeg møtt av en kort applaus, som egentlig 

overrasket meg litt. Når man er i en million som skal ut å stemme, 

er det ikke alltid lett å innse at stemmen sin faktisk betyr noe. 

Ideen til denne artikkelen ble skapt, og av sted med meg. Det første 

problemet dukket relativt kjapt opp. Jeg er ikke fra Kristiansand. 

Jeg kommer fra en kommune utenfor Bergen, som heter Askøy, 

og jeg hadde absolutt ikke mulighet til å reise tilbake dit for å 

stemme på valgdagen den 11.September. Så jeg var avhengig av å 

forhåndsstemme. Men hvor skulle jeg gjøre det? Fattig student som 

jeg er, har jeg i hvert fall ikke råd til å kjøpe meg masse bussbilletter 

for å komme meg til et sted for å stemme, og det måtte også passe 

inn i timeplanen min. Heldigvis for meg ble dette problemet løst 

kjapt, siden muligheten for å forhåndsstemme på campus åpnet 

dagen etter at denne artikkelen ble pitchet. 

Jeg må innrømme at jeg ikke stemte dagen etter at jeg pitchet 

Så min erfaring med å stemme? Det var ganske greit, temmelig 

enkelt. Jeg vil faktisk anbefale dere andre å gjøre det samme. Man 

kan stille seg spørsmålet hvorfor jeg skal gidde å bruke tid på å 

stemme for et sted jeg ikke bor lenger? Stemmen min påvirker 

faktisk ikke meg bortsett fra når jeg er på besøk hjemme. Selv 

om man kan argumentere for at det viktigste er at man stemmer 

ved stortingsvalg, så mener jeg at det er viktig å alltid bruke 

stemmeretten sin. I dette tilfellet påvirker faktisk stemmen min 

dem jeg er glad i. Små politiske saker i en kommune ute i havet 

på Vestlandet kan ha mye å si for både mamma, pappa, søster og 

besteforeldre, selv om det ikke lenger har noe å si for meg selv. 

Hvis det er noe jeg vil, så er det at de skal ha det best mulig, og jeg 

prøver ikke å påstå at stemmen min ved et lite kommunevalg skal 

make it or break it for det. Men det kan muligens bety noe, og da er 

det verdt bryet for min del. 

Det finnes selvsagt andre årsaker til hvorfor dere burde gå ut og 

bruke stemmeretten deres. Vi kan ta fellesskapsargumentet, og si at 

når det er så mange mennesker der ute som kjemper for rettigheten 

til å få sagt sin mening, så burde ikke vi ta det som en selvfølge 

her hjemme i Norge. Vi kan si at en stemme kan endre utfallet av 

hele valget, noe som virker usannsynlig, men det finnes et spor av 

sannhet i det. Om det er noe du brenner for her i Kristiansand, 

så har du faktisk muligheten til å gjøre noe med det. Dersom du 

er som meg, og nekter å melde flytting for å beholde foreldrene 

dine sin forsikring, så kan du takke dem ved å stemme ved valget. 

Uansett om du skal stemme for første, andre eller tusende gang, 

så håper jeg at du, som Unikum, er villig til å prøve å stemme ved 

årets valg. 

Og hvis ikke så er det alltid valg igjen i 2025. 

10

KRISTIANSAND–HIRTSHALS | 3 timer og 15 minutter 

SUPERONSDAG 

PÅ SUPERSPEED 

DAGSTUR 

FRA 

50,– 

PER PERSON 

KRS-SH23-82 

GJØR TAXFREE-KUPP OM BORD, SPESIALTILBUD PÅ ONSDAGER 

Kyllingbryst 

2 kg, frys 

Øvrige dager 179 90 

KUN 

149 90 

2 KG 

Indrefilet av svin 

400-500 g, frys 


KUN 

79 90 

PR KG 

KUN 

89 90 

PR KG 

Bacon 

900 g, kjøl 


KUN 

299 90 

PR KG 

Indrefilet av storfe 

900–1200 g, frys 


KUN 

74 90 

PR PK 

Spareribs 

500 g, kjøl 


Buffet med drikke 

Øvrige dager 299,-/349,- 

FRA 

249,- 

colorline.no | 22 94 42 00 

Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar 

på terminal 70,– 

Ta med bil fra 190,-. Tur/retur samme dag. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. Spesielle betingelser gjelder. 

Hurtig og komfortabelt til Danmark 


SHORT-STORY 

Pumpkin Spiced Panic 

Marianne Murphree 

Writer 

Photo: AdobeStock // Joe Reynolds; Freepik // vecstock 

Marcus shifted his weight from one foot to another as he checked 

his bank account in the corner outside the bookstore. God forbid 

someone should see him there, doing something as routine as 

checking his balance before buying books from the curriculum. He 

chided himself as he forced his legs to step out of the shadows. He 

knew better than to let it win. 

“Can’t afford a book, Jenkins?” he heard a voice taunt. 

Except, he didn’t really, did he? 

Marcus stepped back into the shadows before he had time to stop 

and consider. His back hit the wall with a reassuring thump. He 

had enough money, and logically he knew that he did, but he just 

couldn’t manage to take a deep breath before he saw the numbers 

on the screen. Only then did his feet allow him to step around the 

corner. Only then was he allowed to stuff his phone into his pocket 

and find the book he was looking for. It was heavy, and daunting 

to even look at, but the part that really irked him was that he 

distinctly remembered a time when a book like that would have 

felt like a challenge; a chance to emerge victorious, or a lifeline 

even. But now it just made his heart sink. 

They were just about to close for the night, and he had planned it 

that way, so no one would be behind him in line in case his card 

got declined. 

“Would you like a bag?” she asked as he tapped his card against the 

machine. It beeped in dismay, and Marcus felt his throat clog. ‘Card 

rejected’, it claimed, and hadn’t he known it. He had just known 

it was going to happen. He had had that gut feeling, and finally – 

finally! - it was right. He felt sick. 

“I’m sorry, I just…” he started, but the kind faced lady just smiled 

and clicked her tongue. 

“Sometimes that tapping doesn’t work, try to insert it,” she said 

apologetically. 

Marcus moved to insert it with trembling hands, then dropped his 

card. He couldn’t even hear it clatter to the ground; his heartbeat 

was so loud in his ears. He wiped his palms on his trousers before 

picking it up, and at that point, he couldn’t even look at the lady, not 

until he inserted the card, and it was approved. 

“Would you like a bag?” she repeated, but Marcus was already on 

his way out, book tucked under his arm. 

He felt awful, but this was what it had come to. Him or her. Time 

and time again he made the choice, and time and time again he 

cursed himself for being so selfish. 

When he rounded the corner again, he was halfway to the bus stop. 

The ride home wasn’t that long, and the walk home from where the 

bus let him off was refreshing after a long day. At least usually. In 

summer. 

He listened to music on the headset his older sister had handed 

down to him when she bought herself new ones, and they weren’t 

half bad. As soon as he sat down on the second to last row, he 

pressed play. For a while, his pulse went back to normal, and he 

managed to convince himself he was okay. He thought of a scenario 

in which he didn’t freak out, and instead accepted a bag from the 

woman, and even complemented her smile. She really had had an 

amazing smile. And she probably wouldn’t have minded hearing 

it either. And it wouldn’t have harmed him at all. In fact, he might 

even have felt better afterwards. He sighed to himself as the bus 

continued on its path, headlights lighting up the road before them 

as the wheels brough them forward. 

The sun had begun to set earlier now as the autumn weather had 

found its foothold and started its confident stride. His roommate had 

said it was her favorite season of the year. But she was endearingly 

vocal about her fondness of pumpkin spice lattes, horror shows 

and knitting her own itchy woolen sweaters to keep her warm in 

the darker seasons, so he shouldn’t have been surprised, really. 

But for some reason, he was. They were similar in many ways, but 

autumn was the exception to the rule. 

“I’m doing it tonight,” a man said, phone against his ear as he 

entered the bus and beelined for the back row. He chose the seat 

directly behind Marcus. 

“It’s too late. You can’t stop me,” he said angrily, then hung up. He 

blew hot air out of his nostrils and settled firmly into the bus seat, 

his knees sloppily slamming against Marcus’ backrest, who startled 

12

and discreetly paused his music mid-chorus. 

He felt his heart rate accelerate. They were almost all alone in the 

bus, why would he choose to sit directly behind him? 

Only three more stops, he reminded himself, and you know better 

than to let it win. What were five things he could see? Or was it five 

things he could feel? 

His knee bounced as he fiddled with his phone case, and when he 

turned his head to the window, he saw cars fly by in a dizzying 

speed. Or perhaps it was a normal speed, and he was just dizzy. 

He was watching a motorcycle zoom past the window when he felt 

the belt against his throat. Or he assumed it was a belt. Perhaps 

it was his arm. He wasn’t really thinking much, just feeling. The 

leather, or skin, was tight and brutal as it obstructed his air flow. 

He tried to make eye contact with the bus driver to no avail. 

Marcus was going to die. 

But he wasn’t, was he? 

He leaned forward, sputtering, head between his knees, gasping 

for air. 

“Hey, man. You okay?” the guy behind him asked. 

Marcus gulped down air. Yes, he was definitely dizzy. He nodded, 

not daring to turn towards the man behind him; way too frightened 

of his own mind and what it might conjure up. 

He pressed the red stop button and got up from his seat, dragging 

his new book along with him. He nearly lost what remnants of 

balance he had left when the bus came to a stop. His stop, finally. 

Finally, alone. But then of course, he was alone. 

He saw someone in the shadows beneath the trees, but was it one 

person or two? He diverted his eyes, and with his head downturned 

he started his trek home. 

descended and his heart clenched. He worked out, avoided caffein 

and alcohol, took his d-vitamins and fish oils and had even started 

journaling. All to no avail. It was insane. He was insane. 

He couldn’t even focus on the beauty of the falling leaves, not when 

his brain played these tricks on him. Because it wasn’t autumn that 

he hated, and he knew as much. It was the symptoms that followed 

autumn around like a bloodhound that made him want to hunt 

down a fuzzy bear and slumber by its side for a few months. 

Every autumn and winter was the same, but new hope came 

with every spring and summer, so he knew it would get better, 

eventually. And he was patient, although he had developed a love/ 

hate relationship with the word throughout the years. 

Cold air stroked his cheek, but he deigned to open his eyes. He was 

almost there. He saw the smoke coming up from the chimney and 

knew his favorite roommate was home, and that she was sat in 

front of the fireplace knitting, a smile loose on her lips and warmth 

blooming in her cheeks. 

He shivered and picked up the pace, ignoring the sound of leaves 

crunching and ragged breathing coming from behind him. 

He ran the last steps to the front door and slammed it shut behind 

him, ignoring the creature waiting for him on the inside, bloody 

gums and hollowed out eyes glaring at him from the shadows. 

Marcus made for the living room, where she was waiting, knitting 

peacefully just as he had anticipated. But when she looked up, 

there was no loose smile on her lips. 

“Oh Marcus,” she said, dropping everything in her hands as she 

saw the look on his face and the shine in his eyes. 

“I hate fall,” Marcus said, lip trembling. 

She pulled him into an embrace. 

“Tell me about it.” 

He heard the steps behind him and pinched his eyes closed. He 

didn’t hate autumn without reason, he thought as the darkness 


Pictures taken from Skeive Sørlandsdager 2023 by Jay Voltaire 

Illustration: Freepik // pikisuperstar 

14

RECIPE 

KULTUR RECIPE 

– Idaho Pleasure – 

Illustrasion: freepik // freepik 


Editor in Chief 

Despite its weird name, Idaho Pleasure is a very easy meal to make, it 

tastes delicious and is not the worst possible thing to put in your body - or, 

well - it depends on whether you dunk it in cheese and bacon, but luckily 

that’s something you can adjust yourself! And the best part, there will 

almost always be leftovers, and it’s great to reheat in the microwave. The 

recipe is very adjustable at every turn, if you want less bacon or cheese, 

feel free to use less, I often just work on gut feeling with this course. 

Estimated time to make: 1 hour 

Difficulty level: Easy 

Foto: Unikum // Tobias Klausen 

How much food: 3-4 meals 

Ingredients 

• 12 – 15 Medium 

sized potatoes 

• 250g Bacon (diced) 

• 170g Grated Cheese 

(or enough to cover 

the surface area 

of the casserole) 

• 1 Leek 

• 1 Crème Fraiche 

(Rømme på godt norsk) 

• Butter (For the 

frying pan) 

• Salt & Pepper 

How to Make: 

1. Preheat the oven to 175 degrees Celsius. Find 

a casserole you can use for your meal. 

2. Chop the potatoes into small pieces, I prefer to slice 

and dice them into long rectangular shapes. 

3. Thereafter, fry them in a pan so that they get a good 

tan, remember to use lots of butter so the pieces don’t 

get stuck to the pan, plus, it makes them tastier! Do them 

in several batches, otherwise it will take forever to fry. I 

put in enough to cover the entirety of the pan, plus a bit 

more on top. It may take 6-7 minutes to fry them. 

4. When a batch is done, put them into the casserole, and 

keep them in the oven while you fry the next batch. Keep 

doing this until everything is fried. It usually takes me 

2-3 rounds; it depends on the size of your frying pan. 

5. Then, fry the bacon. Here you can adjust how well-cooked 

you want your bacon, mine is usually entirely crisp. 

6. With all the potatoes cooked, take the casserole out of 

the oven, pour over some salt and pepper (not too much 

though) and add the bacon. Give it all a good stir. 

7. Finally, add the grated cheese. 

8. Put it in the oven for approximately 10-15 minutes 

or until the cheese is starting to turn golden. 

9. Grab a plate and however big of a chunk of the deliciousness 

you want to eat. Top it off with sliced leek and Crème Fraiche. 

10. Voila! You’ve done it again babes, absolutely stunning! 


OPINION 

TWO SIDES OF PRIDE 

Jakub Świerkocki 

Writer 

Illustration: Freepik // pikisuperstar 

Jay Voltaire 

Writer 

The first pride parade was held on June 28, 1970. People were 

marching in New York, Los Angeles, and Chicago in the United 

States. It was the first anniversary of the Stonewall uprising of the 

riots against police raids of gay clubs, of these demonstrations of 

brutality and blatant queerphobia. One of the most known names 

that makes history in this event was that of Marsha P. Johnson, the 

black drag queen and activist. 

In 2023, the big question is: How Pride looks now. From one side 

we can see that it is still an event for the people. On the other side, 

voices say that it is for and by the corporations. We want to discuss 

the two sides of this. 

Pride parade is still for the people. Queer people around the world 

have to still fight for basic human rights. Laws are still being 

changed. Countries where people can be killed or beaten for their 

sexuality or gender not assigned at birth still persist. Countries that 

don’t have equal rights for queer or trans people, where couples 

cannot adopt or where you may not change your gender markers 

on identification. 

While I was talking to people at Pride, the most shocking thing 

to me was that people are still needing to fight for trans rights 

here in Norway. Here, transgender people need to go through a 

long process to get basic gender affirming care. If you want to 

transition, whenever you are in the country, you have to go to a 

clinic in Oslo. And the general knowledge about the trans and 

nonbinary community is still lacking. There is still fear that any 

therapist or professional you may talk to will judge you based on 

your presentation, your appearance. 

Parades gather people from an amplitude of different communities. 

It’s a time to feel love, joy, and freedom. It’s a time when people 

know that they are not alone in their struggles. The atmosphere is 

reassuring and comforting, you feel the understanding that you do 

not get from family or school. Pride also serves people in the arena 

of publicizing current minority issues. It ensures that problems 

people have are heard. 

Let’s talk about the other side now. 

That Pride has become the platform for politicians and corporations 

to use to gain prestige. They don’t care what Pride is about and 

what they are fighting for. The latter one used them to sell good 

marketing public relations, when the former one use it to gain 

votes. They appear at Pride, cheering with everyone, but then when 

it comes to action, they do nothing to resolve minority issues. At the 

parade they make meaningless promises that they will not think 

about if they get into parliament. Many engage in pinkwashing, the 

strategy that uses the parade as a source of improving the brand 

image. They do the bare minimum to look better in the public eyes 

and get more customers. 

Since June is the Pride month (And various localized Pride weeks, 

such as the one recently in Kristiansand), every corporation is 

‘turning gay’. They put on rainbow logos, producing numerous 

products marketed for queer people. But what they care about is 

money. With every new limited edition pride product produced, 

Pride is becoming more corporate than queer. The side that creates 

the “accepted” form of the queer people pushing out who are less 

to the taste of everyday people, for example polycules, non-typical, 

nonbinary people or the kinkier side of the LQBTQ+ community. 

The nonheteronormative people are getting objectified for 

corporations. They become the solution to achieving their monthly 

goals. 

So here we are now, in 2023, when the first parade started as a 

voice of the riots in Stonewall to now, when Pride is getting 

corrupted by the organizations that care more about money than 

nonheteronormative freedom. The only thing, we want you to 

think of at the event, is that enjoy the parade as much as you can. 

Have fun, make friends and be happy. When the parade is over, 

check the corporations that were there. Watch them and criticize. 

Use your voice so the pinkwashing will not go unnoticed. This is the 

call for action because people have power. Stonewall gave us that, 

so let’s not waste it. 

The parade is a time to be free. People may express themselves 

however they want. They can do it by singing, by being a drag king 

or queen, and wear what they want. Particularly in homophobic 

countries this is of paramount importance, as in everyday life 

people will try to blend in to stay in the closet and avoid violence. 

16

«Hyggelige sjåfører» 

«God service» 

«Kommer raskt» 

F. Haugen R. Uldal 

T . Egeland 

«Til å stole på» 

O. Sedberg 

PÅ BYEN, 

ELLER PÅ KONSERT?? 

TA EN 07000! 

..så kommer vi FAKTISK 

og henter deg.. 

Sannsynligvis det 

beste taxi-selskapet 

på Sørlandet 

Lorem ipsum 

Last ned 07000 appen, 

Norges beste taxi - app, 

som kan brukes i 

store deler av Norge 


CULTURE 

culture doesn‘t have to 

cost an arm and a leg! 

Adam Zawadzki 

Writer 

Vilde Hagen Svanberg 

Writer 

Illustration: AdobeStock // Katsiaryna 

Photos: Unikum // Adam Zawadzki 

Welcome to the start of a new adventure. Let me introduce myself. My name is Adam Zawadzki and, as 

an international exchange student studying photography on the Master of Fine Arts programme, I have 

been lucky enough to surround myself in the theory and practice of image making visually, audially, 

and textually both at home (which I know) at York St John University in England and here (which I 

don’t, not yet anyway) at the Universitetet i Agder in Norway. With my journalism bachelor’s from 

Edinburgh Napier University in Scotland (where I come from), my passion for writing and shooting 

are the very creative sources that allow us, no matter which culture we come from, to communicate 

with one other our shared experience of the world and our story within it. It’s the very medium by we 

are interacting right now. You, the reader, want to know what culture to experience and I, the writer, 

will show you the picture. Great stories are waiting for you to discover. Pick up your diary and go. 

Don’t ask what it means. Ask what does it do? 

THEATRE 

What: Medusa – Lullaby of the Sea 

Where: Kilden 

When: Thursday 14 September, 10:15 

and 12:00 

Price: 150 

What: World Without Eyes 

Where: Kilden, The Dance Hall 

When: Friday 15 September, 10:15 and 

12:00 

Price: 150 

What: Zoe‘s Peculiar Journey Through 

Time 

Where: Kilden 

When: Friday 15 September, 10:30 and 

12:30, Saturday 16 September, 13:00 

Price: 50 – 150 (Free on Saturday) 

What: A Stroll Along The Piers, From 

Smith‘s Quay To Silokaia 

Where: Kilden 

When: Tuesday 3 October, 12:00 

Price: 100 

MUSIC 

What: Grieg‘s Piano Concerto 

Where: Kilden 


Price: 125 – 425 

What: Mezzoforte 

Where: Kilden 

When: Friday 29 September, 20:00 

Price: 375 – 475 

What: Theodore Lucero + Twisted Days 

Where: BARE studenthus 

When: Friday 15 September, 20:00 – 

22:00 

Price: 50 (Student Discount), 150 

What: Silent Disco på Bare 

Where: BARE studenthus 

When: Saturday 16 September, 23:00 – 

02:00 

Price: 33 (Member), 66 (Student 

Discount), 99 

What: Bare Andy // Blackbox // Bare 

18

Culture calendar for students 

14.09 - 04.10 

Studenthus 

Where: BARE Studenthus 

When: Thursday 28 September, 21:00 – 

22:00 

Price: 100 (Member), 150 (Student 

Discount), 200 

CINEMA 

What: Return to Seoul 

Where: Kino Kristiansand 

When: Friday 15 September 

Price: TBC 

What: Mord i Venezia (A Haunting in 

Venice) 



Price: TBC 

What: His City (Sin City) 

Where: Cinemateket 


Price: 80 

What: Dumb Money 



Price: TBC 

What: Gjøkeredet (One Flew Over The 

Cuckoo’s Nest) 


When: Tuesday 26 September, 18:00 

Price: 80 

What: Live and Let Die – 50th Anniversary 


When: Tuesday 26 September 

Price: TBC 

What: Tomorrow 



When: Tuesday 3 October, 18:00 

Price: 80 

Languages: French, English, German 

What: All The Beauty and The Bloodshed 


When: Wednesday 4 October, 18:00 

Price: 80 

LECTURES 

What: «Ikke hopp i sofaen, du!» – Om 

sosiale reglers betydning i institusjoner/ 

hverdagsliv 

Where: Teateret 


14:30 

Price: Free 

What: Kunstig intelligens – 

menneskehetens neste store sprang 



14:30 

Price: Free 

What: Ungdata - Risikofaktorer forbundet 

med helseproblemer, selvskading og 

selvmordsfare blant norske ungdommer 

Where: Zoom 


14:00 

Price: Free 

What: Arkeologikafé (archeology café 

with focus on local cultural history) 



20:00 

Price: Free 

What: Bob Dylan – den radikale 

sangpoeten 

Where: Grimstad library 


14:30 

Price: Free 

What: Knappe midler – Om status, sult, 

sex og stengetid 



14:30 

Price: Free 

ART 

What: Volunteer Festival 

Where: Jens Bjørneboes plass, Ved 

Domikirka 


15:00 

Price: Free 

OTHER 

What: Strikkekafé (Knitting Café) 

Where: Vågsbygd library 

When: Every Monday, 17:00 – 19:00 

Price: Free 

What: Forsker Grand Prix (9 researchers 

from the region has put together a show 

to present their research in a fun way) 

Where: BARE Studenthus 

When: Wednesday 20 September, 18:00 

– 21:30 

Price: Free 

What: Sustainathon – teamwork to solve 

sustainability issues 

Where: NOROFF Kristiansand 

When: 20-21 September 

Price: Free 

What: Klubb Skamlös (“Club Shameless” 

– Once a month Teateret turns into a gay 

friendly club where you can dance your 

socks off) 


When: Saturday 30 September at 22:30 – 

02:30 

Price: Free 

What: Move and Eat 

Where: Campus Kristiansand, 

Universitetet 1 

When: Monday 18 and Wednesday 27 

September, 12:45 – 15:00 

Price: Free 

What: UiA Startup EXPO – student 

business entrepreneurship opportunity 

Where: Kristiansand BARE, hovedscenen 

When: Wednesday 27 September, 18:00 

– 22:00 

Price: Free 

Tips & Tricks 

A free KinoPlus membership will give you a 10-percentage discount if you purchase tickets online (via the app or website). On 

Tuesdays, 2 for 1 cinema tickets bought in person are also available for students with ID! 

You should also be aware that Cinemateket shows no advertisements before its films. Each one starts at the time shown above 

precisely. Food and mobile phones are strictly prohibited. To access a 1/3 ticket price reduction, membership cards cost NOK 100 

for six months and NOK 200 for one year. 

Regarding subtitles, Cinemateket screens archival and imported films which may not have them. Subject to any late changes, 

they might have a different text than that stated on the catalogue. So, please check the film reviews online before attending to 

make sure the subtitles (should you require them) are applicable to your enjoyment of the film. 

For Under 30s, theatre, opera and concert tickets can be purchased for NOK 150. Remember your Student ID. For Faculty of Fine 

Arts students, free tickets to selected events can be saved through the QR code on Kilden water bottles. 

20

ENTERTAINMENT 

PIT STOP 

Illustrasjon: freepik 

Across 

3. religious symbol 

4. head pain 

7. extreme weather 

8. Roman emperor 

9. making an image 

10. season 

11. chatbot 

Down 

1. hiking area 

2. ugly fish 

3. a sport where you are using a map 

5. place at UIA you can get helt to write 

6. Spanish dish 

21 


MENINGER 


Ansvarlig Redaktør 

Førsteinntrykk av 

BARE studenthus 

Foto: Unikum // Sandra Victoria Eriksson; 

Illustrasjon: AdobeStock // freshidea 

Jeg tror vi alle har vært spent helt siden vi fikk vite åpningsdatoen 

på det nye studenthuset, blir det bedre eller verre enn Østsia, 

hvordan blir utvalget, konsertene og lokalene? Men den 14. august 

kom, dørene åpnet og har vært åpne en stund nå, så hva er vårt 

førsteinntrykk av det nye studenthuset? 

Lokalene 

Selve innredningen er kjempeflott med masse sitteplasser for å 

slå av en prat med venner eller kanskje møte nye bekjentskaper. 

Man har et område ved baren og et ekstraområde med litt mere 

bord, sikkert siktet mer mot dem som kommer der og vil spise og 

drikke litt. Begge disse er store og romslige, man må ikke skvise 

seg gjennom møblement som er satt for nærme for maksimal 

utnyttelse av kapasiteten, men kan lett bevege seg mellom bord og 

stoler. Det er satt opp flere «kosehjørner» som jeg lett seg for meg 

er noen av de første som blir kapret, de har en egen sjarm 

Det er to lokaler satt av til scene, men gjennom studiestartuken var 

det kun hovedsalen som ble brukt. Vi tittet innom Blackbox, men 

den så ikke helt ferdig ut enda (men jeg hørte rykter om at en Speed 

Friending ble holdt der og at deltakerne koste seg fjell). Hovedsalen 

virker stor når man ser den fra utsiden, men når man kommer 

inn merker man at det mindre enn det så ut til. Man kommer til 

å stå klint opptil en annen på et arrangement det er mange folk 

som vil danse, men ikke slik at man ikke kan lure seg gjennom 

smutthull på dansegulvet for å komme seg ut for et pust i bakken 

eller dypere inn på dansegulvet. Men det merkes, spesielt en dag 

jeg var innom og de skulle ha quiz, at det virker nesten som det er 

mindre bordplass enn det var på Østsia. 

tanke på at på Østsia kunne du ta med deg maten og spise der, men 

ikke på det nye studenthuset, kan det være en forvirrende og litt 

unødvendig overgang, studenter har ikke råd til å spise ute hele 

tiden. 

Baren 

Det er faktisk to barer, én ved hovedområdet, og én direkte på 

andre siden av veggen som også er koblet til hovedsalen. Dette gjør 

det veldig effektiv når man kjapt skal ha seg noe å drikke før man 

returnerer til dansegulvet. Det skal også sies, at til vår store glede, 

er det studentvennlige priser i baren. Man kan betale 59 kr for en 

øl, og min kjære Bulmers Red Berries er 85 kr. Det er fint utvalg av 

både øl, cider og litt shots også, og et greit utvalg med drinker. Jeg 

fikk ikke prøvd dem, men om de holder kvaliteten fra Østsia, så er 

det bra! 

Siden det er to barer, stod man heller ikke for lenge i kø, om det 

var mye på den ene siden pleide ofte den andre siden å være litt 

roligere. Vi stod i hvert fall ikke mere enn maks 5 minutter på 

noen av kveldene og ventet på servering, og alle bartenderne var 

hyggelig og smilende. 

Det må dog nevnes, at toalettene ikke var optimale. Ved guttedoen 

er pissoaret rett til venstre for åpningsdøren så om noen går inn 

med et uhell eller bare kikker kjapt inn, blir de nok blottet for noe 

de helst ikke vil se. Det pissoaret var også tett 3 av 4 kvelder jeg 

var der, og ellers føltes det nasty å være der inne. Kun ett vanlig 

toalett og ett enkelt pissoar som var litt gjemt for seg selv. Ergo, det 

ble fylt opp relativt fort, og jeg håper at de planlegger å bygge mer 

toalettplass, spesielt med tanke på hvor romslig det var på Østsia. 

Det er også litt synd at medbrakt mat og drikke ikke er tillat. Jeg 

har forståelse for at de har bar og matservering selv, men med 

22

Maten 

Vi hadde kun muligheten til å prøve burgermeny og vegetarburger 

meny, men de kommer til en veldig fin pris, i hvert fall med tanke 

på hva man får. Litt skuffet ble jeg da jeg prøvde å bestille nachos 

men ble informert om at de ikke hadde fått det inn og sluppet ut ny 

meny litt for kjapt. Det var også merkelig at andre gang jeg bestilte 

så fikk jeg opplyst at de begynte å bli tomme for potetbåter. Det 

er helt fair, det kan skje hvem som helst, men istedenfor å da bli 

tilbudt ekstra av noe annet (de hadde f.eks. oppskåret agurk de 

serverte med kyllingklubbene som hadde vært digg) endte det opp 

med at meg og venninnen min bare fikk mindre poteter, som vi 

begge var skuffet over siden de var veldig gode. 

Man får ikke med tradisjonelle fries, men heller mere lignende 

potetkuber som var krydret og det fulgte med hvitløksdressing 

man kunne dyppe dem i. Burgeren var den type man nesten kunne 

fått på Herlig Land eller Egon. Alt smakte helt himmelsk og man 

satt igjen med en god metthetsfølelse, dette er definitivt et godt 

og solid måltid, og jeg kommer garantert tilbake for å spise mer! 

Vegetarbrugeren fikk jeg vite av venninnen min at den var god, 

men at salaten var litt vassen. 

Tilrettelegging for student/linjeforeninger 

Østsia var veldig bra for mange student og linjeforeninger å bruke 

til å arrangere arrangementene sine, og heldigvis viderefører 

BARE dette. På noen punkter gjør de det bedre og andre ikke like 

bra. Ros her er at man booker inn selv, ikke lenger trenger man 

å stresse med mailing frem og tilbake med hvilke datoer som 

passer og ikke, man går lett inn på nettsidene deres, ser hva som 

er ledig når, og legger inn en forespørsel. Dette er kjempebra og 

letter jobben for alle arrangement-ansvarlige! Man kan leie de 

to scenelokalene (Bluebox og Hovedsalen) men også to andre litt 

mindre lokaler, Galleriet og Stua. Så det finnes et lokale til hva en 

slags arrangement man vil ha, og er lettere enn noensinne å ordne. 

En kritikk er da at tidligere ved Østsia kunne arrangørene ta med 

egen mat til arrangementene, det er ikke mulig ved BARE, der må 

man bestille mat fra restauranten deres. Det er litt synd at man 

som forening ikke har mulighet til å veie alternativene, både med 

tanke på pris og hva man vil ha til arrangementet (som noen som 

ofte liker å bake selv til slike, er det litt trist nå å ikke ha muligheten 

til det, både med tanke på kostnader og at det setter et litt personlig 

preg på maten/baksten). Spesielt også da med tanke på at menyen 

for studentforeninger er nøyaktig samme som for andre gjester 

med samme priser, det var i hvert fall det jeg ble opplyst om når jeg 

booket arrangement. SiA Mat og Drikke har for eksempel en egen 

meny som er mere tilrettelagt mat til arrangementer, å bestille 40 

hamburgere til folk som skal spille brettspill er ikke like ideelt som 

en simpel pizza, som kan koste 200kr og dekke tre deltakere. Jeg 

har allerede hørt om mere enn en forening som nå velger å ikke 

bruke BARE mere fordi de ikke synes det er like gunstig tilrettelagt 

for det lenger med tanke på medbrakt mat. 

Arrangementer 

Om man blar gjennom booking-siden til BARE oppdager man fort 

at det er booket noe minst hver helg i nesten to måneder fremover, 

og masse som fyller tomrommet innimellom. I studiestartuken 

var det DJ der, Black & White party, silent disko og mer. Men en 

klassiker som ble videreført fra Østsia er Torsdagsquizen. Det er 

mange av de samme folkene som står bak det ved BARE som ved 

Østsia, så man vet at det er kvalitet som blir levert, men personlig 

deltok ikke vi disse ukene, hovedsakelig pga. én ting: det koster 

nå 30 kr per stykk på laget for å delta. Dette er en merkelig ting 

å innføre, spesielt siden det aldri var betalt på Østsia, så hvorfor 

må man betale nå? Det er ikke en for høy sum og quizen virket 

alltid fylt opp, men det er synd at det nå ikke er like lavterskel som 

tidligere. 

Oppsummering 

Studenthuset BARE har gjort en god jobb i vår bok, og oppfylt sitt 

løfte om å være det nye flotte studenthuset i Kristiansand som 

skal være studentenes plass! Lokalene er flotte og hyggelige, en 

plass man kan slå seg ned med venner og ha en prat, samt det blir 

servert fantastisk mat der. Det er ofte noe som skjer der, og med to 

barer må man aldri vente for lenge på påfyll av alkohol i kroppen. 

Det er også et nytt og veldig brukervennlig system for student- og 

linjeforeninger som skal booke lokaler der. Men det er også litt 

kritikk da rettet mot manglende og ikke gunstige toaletter, betaling 

ved Torsdags-quiz, og student og linjeforeninger kan ikke ta med 

egen mat på arrangementer lenger. BARE har potensialet til å bli et 

fantastisk studenthus, og det er trolig på god vei allerede nå, det er 

bare disse siste justeringene som skal på plass for at vi virkelig har 

et brilliant nytt studenthus her i Kristiansand! 


AK TUELT 

Ikke la studietiden gå opp i røyk! 

Silje Gullhav 

Skribent 

Foto: Evgeniia Kadyrova 

September er kommet og det meste nye rundt studiestart er forbi - nå kan vi senke skuldrene og tenke på de andre tingene som skal skje i 

løpet av semesteret. Men hvor mange tenker på det som ikke skal skje? Vi i Unikum snakket med Hans Arne Madsen, leder i forebyggende 

avdeling, Kristiansand Brannvesen, og han kom med klar oppfordring til alle studenter i høst – Ta brannsikkerheten på alvor! Her har vi 

en liten liste med ting du kan se på hjemme! 

Er det noe som varsler deg hvis det skulle begynne å brenne? Jo flere røykvarslere jo 

bedre! Test røykvarsleren med testknappen og sjekk at de har batteri. Det skal være minst én 

røykvarsler i hver etasje, men husk at du skal kunne vekkes av denne lyden igjennom en lukket 

dør hvis det ikke er røykvarsler på soverommet. - Avtal gjerne å teste røykvarsleren sammen en 

natt hvis du bor med andre, oppfordrer Madsen. 

Her vet alle hva de skal gjøre når alarmen går, vet du? 

Har du en alternativ rømningsvei i tillegg til ytterdøren du vanligvis bruker? Orienter 

deg om hvor denne er, og den skal være fri for ting og møbler som står i veien - om det er ut 

igjennom et vindu, brannstige, trapp eller igjennom en annen dør. Det skal være mulig å raskt 

forlate boligen selv om inngangspartiet skulle bli blokkert av røyk. 

Hvor er slokkeutstyr? Det skal være lett tilgjengelig – lær deg hvordan de forskjellige 

apparatene fungerer før du virkelig trenger de. Hvis du har pulver- eller skumapparat så sjekk 

når de sist ble kontrollert og hvor gamle de er. Trykkmåleren i toppen skal være grønn, ellers 

bør ikke et skumapparat være eldre enn 5 år, og et pulverapparat ikke mer enn 10. 

Vær kritisk! Boligen skal være godkjent for å bo i, med rømningsvei, varslings og slokkeutstyr. 

Skulle stedet du bor på virke tvilsomt uten at du har lyst å gå direkte opp imot huseier, så har 

brannvesenet en gratistjeneste hvor du kan sende inn bekymringsmelding (branntips.no). Her 

kan du avtale kontroll på boligen du bor i uten at huseier trenger å vite at det er du som har 

meldt det inn. 

Susanne Bergstøl Stålesen, 

kommunikasjonskonsulent og Hans Arne 

Madsen, leder, brannforebyggende avdeling. 

Ha gode rutiner i hverdagen! Ikke bruk komfyren hvis du ikke er helt våken og edru, men heller kanskje forbered noe mat som kan 

spises kaldt. - Halvparten av alle branner starter i noe elektrisk, forteller Madsen. Sjekk spesielt småelektronikk som flyttes mye rundt 

på og gjerne krølles sammen, ledningene skal være hele og uten tegn på skade, og det skal ikke bli unormalt varmt. Ting som står på 

eller lades om natta (vaskemaskiner, kaffetraktere, telefoner, el-sparkesykler) er en sikkerhetsrisiko. Se at ovner står slik at de ikke blir 

tildekket, og la ikke levende lys stå uten oppsyn. 

Gjør en mental brannøvelse! Sjekk at du fortsatt kan nødnummeret - det viktigste er at du først og fremst får varslet hvis du oppdager 

brann. Bor du i en blokk så skal det også finnes en brannalarm som du kan utløse. Hva er viktigst å ta med dersom du skulle tenke deg et 

scenario hvor det brenner? Legg slike ting på faste steder hver dag. Skulle uhellet være ute er det likevel aller viktigst at du prioriterer å 

få varslet brannvesen og andre som er i boligen, slik at alle kommer seg ut trygt. Farlig røyk utvikler seg fort, og med mindre du er våken 

og tilstede der brannen starter har du mest sannsynlig ikke tid til å forsøke å slokke uten at du utsetter deg selv for fare for å puste inn 

denne. De fleste ting kan erstattes, det kan ikke du. 

Brann 110 – Politi 112 – Helse 113 

Ellers mye nyttig info på kbr.no (Kristiansandsregionen Brann og Redning IKS) 

24

KRISTIANSAND–HIRTSHALS | 3 timer og 15 minutter 

REIS MED COLOR LINE TIL 

AALBORG 

KRS-SH23-61 

Deilige dager 

i Aalborg 

Det er mange gode grunner til å ta et 

opphold i Aalborg. Den populære byen 

er kjent for gode restauranter, flotte 

shoppingmuligheter, koselige torv 

med uteservering og 

hyggelige hoteller. 

BÅT, BIL OG HOTELL 

1000,– 

fra 

per person 

Tillegg for enkeltrom 

900,– 

Meld deg inn i 

Color Club og 

få spesialpris. 

colorline.no | 22 94 42 00 

Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar 

Hurtig og komfortabelt til Danmark 


POEM 

as she and nature become one . 

her soul is finally soothed by the sun 


Web Editor 

her breath becomes the air, as tears become the lake 

at last the sun grazes her skin 

her eyelids, fingers and neck 

painting her in glittery gold jewels like 

bringing flowers to a stranger’s funeral 

as she surrenders to the icy lake 

frees her from its harsh grip 

the cold water that had clutched onto her sinking body like an envious lover 

Reaching for the light – inspired by Solveig Hestholm 

no closer could she be to the godly 

than breathing the last of what‘s left of her 

at the brink of sweet release 

as the lotuses gather as an astounded audience 

watching a shipwreck from shore 

September 

Photo: Solveig Hestholm 

26

Therefore, I think I am 

(or maybe not) 

SHORT-STORY 

Rahul Mitra 

writer 

Illustration: AdobeStock // hiddencatch; Freepik // macrovector // rocketpixel 

It was the land of Kafka and the city of cats- Prague. Not like 

Istanbul, of course, or ancient Egypt, where cats were worshipped, 

or even Norway, where all the cats were extraordinarily fluffed out 

butterballs, but just a city overrun with starving, feral, stray cats. 

And one of them, a strikingly vicious looking specimen with scruffy 

black fur and a grumpy expression, now blocked his way. 

Tuco tried to side-step it, making a wide loop on the cobblestoned 

path, but the cat was having none of it. It yawned, stretched out 

its body to an impossible length and then with a look of supreme 

dignity, cut directly across his path and disappeared into the thick 

hedge on the right. 

“Aaah…shit!” he murmured to himself, for a black cat crossing your 

path could not possibly be an auspicious start to a dream holiday. 

Tuco was on his way to the Strahov Library, a long-time dream of 

his. He had been fascinated with the library ever since he saw its 

pictures on Instagram six years ago. Being, as he was, an artistic 

type, he had immediately promised himself a trip to this library 

as a reward for finishing his first novel. And now, here he was. Of 

course, he had not quite finished writing it yet, but at least he was 

more than half way there. He was also very committed to the craft, 

even though he did not get enough time to write regularly. Life just 

kept getting in the way. But now he hoped that this visit would give 

him some fresh inspiration, a final push that would enable him to 

finally finish his novel and get on his way to literary superstardom. 

And then, and only then, would he post a selfie taken at the library 

across all his social media handles. Only a picture taken at Strahov 

Library, and specifically in the Teologický sál could properly 

communicate the authorial weight he must radiate after he got 

published. 

But where the hell was the entrance to the library? He hadn’t seen 

any tourists around, and he had put it down to the recent heat wave 

that made it unbearable to be out during the afternoon hours. Well, 

not everyone could be as dedicated to literature, art and culture 

as he was, of course. Even his wife had refused to accompany him 

today, citing the heat and his inability to take good pictures of her 

as the reason. Apparently, she took great pictures of him, while he 

made a mess of every pic he clicked of her. How could he explain 

to her, that he was no longer the young university student, that ten 

long years had passed since they first started dating, and that he 

had grown older over this period. Perhaps his hands shook when 

taking her pictures now. 

Well, good riddance! Now he could wander as he pleased and spend 

as much time in the library as he wanted. He was finally in front of 

the library building, but the big door, which he remembered from 

numerous pictures and videos appeared to be shut and there was 

no one around to ask for directions. 

Perhaps the library was shut today? That would certainly explain 

the absence of anyone around. He looked around for some shade 

and decided to try his luck at the monastery which apparently also 

had a brewery. But here, too, the main door was closed. As he went 

around the building, he found a narrow wicket gate built into the 

wall. Pasted next to it on the wall was a big sheet of paper with 

arrows and the word ‘ENTER’ written in red. 

Well, what the hell, he might as well get inside and see what 

attraction this was. At least there would be some shade inside, he 

thought to himself. 

He was right, for it was dark and cool inside the stone building. A 

narrow passageway led into a large, well-lit stone room. Tuco stood 

on the threshold, peering in and saw a room that seemed to have 

been hit by a hurricane. There were clothes everywhere, covering 

what seemed to be a bed as well as a chair. A small, square table in 

the middle of the room was piled high with books and magazines 

and there were other books on some cheap looking shelves that 

lined the wall. A baby crawled on the bare, stone floor, while a thin, 

serious, almost sad-looking young man sat at a desk and scribbled 

away on a notebook. From somewhere further inside came the 

sound of running water, and the whole place gave the impression 

of chaos, scholarship and a genteel poverty. Even the desk on which 

the young man was writing was overflowing with single sheets of 

paper, books, magazines, receipts, a wallet and small boxes of what 

looked like medicine. 

His coming had not been noticed, and the young man was utterly 

absorbed in his work. So Tuco stood silently on the sidelines and 

stared, for something about the young man and the whole scene 

unfolding before him was fascinating. Presently, as he watched, the 

baby started crying and the young man tore himself away from his 

writing. Picking up the baby, he sat down on the bed, crumpling 

under himself the assorted bric-a-brac of clothes and bed linen 

that lay on top of it. Then, retrieving a child’s feeding bottle from 

somewhere under the pile of clothes, he proceeded to feed and talk 

to the baby. It was several moments before the baby finally dozed 

off and the young scholar gingerly stepped away towards the table 

and started writing again. 


Tuco wondered what the young man was writing about. For some 

reason he did not dare announce himself or even look away, as he 

watched everything with almost bated breath. The man seemed to 

be in a world of his own, and was obviously working on something 

important. There were a couple of disturbances, such as when 

someone called out something from the interiors of the building 

and the young man hollered something back in a language that 

Tuco could not recognise. There was also a phone call, that too on 

a landline phone that Tuco had not noticed earlier. However, each 

time the young man dealt with the disturbance quickly and then 

immediately went back to his writing. 

A lot of time had passed and Tuco could feel one of his feet going 

to sleep. Should he announce himself and ask the young man 

for directions or should he just back away quietly and go back? 

This did, after all, seem to be a very private scene, even though 

something about it seemed both intriguing and very off to him. He 

decided to find out who this man was. 

He was just mulling over how to introduce himself, when the young 

man looked up towards him and broke into a smile. 

“Tuco, you’re here…” 

“Whaaa….?” thought Tuco to himself. “How does he know my 

name?” 

“Of course I know your name Tuco. I gave it to you,” The man 

answered, almost on cue, “You know, I spend a lot of time naming 

my characters.” 

“What? Can he read my thoughts now? What’s going on?” 

“Of course, I can read your thoughts Tuco…don’t you see, I am your 

creator and you are my character.” 

“Your…… character?” Tuco had finally found his voice. 

“Yes, I am an author and you are a character I created, Tuco. And 

now that you are here… Hmmmm!” The young man now stopped 

talking entirely and started scrutinizing him very closely. It 

seemed as if he was making up his mind about something. 

Tuco stood dumbfounded, too stunned to react. 

Finally, the young man shook his head, frowned and 

headed back towards his chair. “You need to go, Tuco,” he 

said almost offhandedly as he began to write again. 

“Go?,” thought Tuco. “Go where?” 

The young man looked up from his writing. He had a kind smile on 

his face “Your part in this story is over, Tuco. I just needed to see 

you fully to make up my mind.” He went back to his writing, and 

then added, as an afterthought “The story will continue, of course.” 

A vague sense of panic and horror suddenly took hold. Tuco’s head 

was reeling- he needed to sit down somewhere. The young man was 

scribbling away furiously now. Tuco felt his heart beating faster 

and faster, he broke into a cold sweat as scenes from his childhood 

came flooding back. Here he was as three-year-old, playing in 

his mother’s lap, surrounded by warmth and comfort. He was 

feeling happy, calm and extremely drowsy as a warm, comforting 

unconsciousness seemed to beckon. One by one his senses were 

slipping away, swallowed by a void. Till all that remained was 

nothingness upon nothingness, utter annihilation………. 

------------------------------------------------*---------------------------------------------------- 

Luke woke up in a panic. His heart was beating like a hammer, and 

he just knew that he had been gnashing his teeth in his sleep. Every 

cell in his body was screaming silently this feeling of utter horror 

and the desperate desire to cling on to life. 

As he came to his senses, he could make out the comforting 

familiarity of his little room. The world was still dark and peaceful. 

He closed his eyes and took deep, measured, slow 

breaths as reality slowly took hold. It was just a 

dream. He was Luke, not Tuco, and he hadn’t 

died. Yet why had it all seemed so real? That 

part about his wife, his desire to live and 

that feeling of terror and powerlessness. 

And yet he wasn’t even married, and 

had never been to Prague. 

How could a dream terrorize him so? 

As he turned on his side, his hand 

went to his pillow and he realised that 

it was wet. He must have been crying 

in his sleep. Why had it affected him so 

much? He knew what the problem was, 

of course. It was the Philosophy course 

he was taking this semester. All that 

endless hair splitting about the nature 

of reality and the grand purpose and 

meaning of life had been putting these 

weird thoughts in his head lately. 

I mean, why did anyone even need a grand purpose to 

life? What if life was just like that, you visit a library 

and then you die- Poof. And you don’t even finish your 

novel. He thought about the parable of the butterfly that he 

had once read. In it- a young Chinese philosopher went to sleep 

and dreamt that he was a butterfly. He saw himself flying through 

the air, flitting from flower to flower, doing what butterflies do. 

28

Then he woke up and saw that in reality he was Zhong Lee, a 

young Chinese student, and not a butterfly. He was disturbed by 

the dream, however, and when he went to his master and told him 

about his dream, the wise master replied that he really could not 

tell him anything concrete, for how could his master know if his 

pupil was a man dreaming about being a butterfly or a butterfly 

now dreaming of being a man. 

Or something like that. This story always amused and intrigued 

him. Indeed, he thought to himself, how could he know if he was 

Luke dreaming about being Tuco or if he was Tuco dreaming about 

being Luke. But then Tuco (if he was Tuco) was dead, so he couldn’t 

possibly be dreaming about being Luke or anything else. So clearly, 

he was Luke, a student at the University of Agder, who was having 

all these weird dreams as a result of taking a philosophy class. 

To hell with it all, he thought to himself; to hell with reality and 

the meaning of life, I need to get some sleep. So, he closed his eyes 

and tried very hard to go back to sleep. Of course, the result of this 

intense effort was that he just laid awake in bed till he could finally 

see faint slivers of light pouring in through the sides of the curtain. 

It was almost 8 AM by the time he finally found some sleep. 

It wasn’t until later in the day, at his part-time job that he thought 

again about philosophy and the meaning of life. Luke had a parttime 

job working for Foodora, and as he went about his work, 

picking up food from restaurants and delivering it to hungry 

clients, he thought about the meaning of his life. What if 

the purpose of his life was just this- to deliver food to 

often hungry people? Well, it wasn’t a particularly bad 

one, but was that all there was to his life? 

This and other such thoughts were running through 

his brain as he was on his way back home after an 

exceptionally busy shift. It was the damn philosophy 

class that had tunnelled its way into his sub-conscious 

again. As he was thinking all this, he saw the signpost 

for ‘Bernt Holmes Vei’ up ahead, and chuckled 

reflexively. 

Every time he saw the 

name of this 

road, he wondered 

if the road would just have 

embers and ashes piled up 

in a row instead of 

the neat line 

of whitewashed Norwegian 

houses. 

He would pass by this road 

every day on his way to work. And, 

every day, he would 

see the sign, laugh 

to himself and make a 

mental note to google 

and find out who this inauspiciously named Bernt Holmes really 

was. But he would always forget about it by the time he got back 

home (usually through a different route) after a tiring shift. So, 

even after one and a half years of seeing this sign, he still did not 

know who the road was named after. 

But, luckily, today he was passing this road on his way back, so it 

was on the top of his mind when he got back home. And the first 

thing he did was to switch on his laptop and google Bernt Holmes. 

A Wikipedia link came up as the top result and he clicked on it. 

Finally, he would know who Bernt Holmes was! 

As he started reading the article, his head suddenly started 

reeling. Luke could feel his heart beating faster and faster and 

he broke into a cold sweat as scenes from his childhood came 

flooding back. A warm, comforting unconsciousness beckoned, 

and his senses seemed to be slipping away, swallowed by a void. 

Till all that remained was nothingness upon nothingness, utter 

annihilation………. 

--------------------------------------------------*-------------------------------------------------- 

The huge screen exploded into stars and points, as Neo looked at 

it and grinned. His avatar had just achieved the journey’s goal and 

he could now move up one level, on to the next quest. He yawned, 

stretched and decided to get some food, for he had been playing for 

six hours straight. 

--------------------------------------------------*-------------------------------------------------- 

The ball lay in middle of the garden for eons of time. Millions of 

microscopic lifeforms lived out their incredibly short lifespans 

on its surface. The scientists of their community peered into 

the vastness beyond using their microscopic telescopes and 

tried to decipher the laws that governed the Universe. They set 

down precise theories of how their sphere had come into being, 

intricate formulae governing the nature of the physical world 

and continuously scanned the vast space stretching beyond their 

planet. 

One day, little Vikram, who was the youngest child of a house that 

lay across the street from the garden, found it. He had lost this 

football many months ago, and now immediately kicked it across 

the gardens and towards his house. 

As their world spun this way and that, all the microscopic scientists 

went wild with joy for they were witnessing an anomaly, an 

impossibility that negated all their carefully studied conceptions 

about the Universe. It was time for them to come up with new 

theories. 

Meanwhile, Vikram was delirious with joy as he ran after his 

football. And inside his little body bloomed a million different 

universes. 


UNIKUM PRØVER 

Unikum Prøver: 


Ansvarlig Redaktør 

Foto: Brage Lillebo 

Illustrasjon: AdobeStock // ket4up 

Enda et år, enda et UiA-Løp. For dem som ikke vet, dette er et 

veldedighetsløp, og i år gikk pengene til TV-aksjonen som i år 

støttet Redd Barna. Dette ble signalisert som en rimelig stor 

happening ved campus og selvsagt måtte Unikum innom og prøve 

dette konseptet, nei, ikke konseptet av jogging, men UiA-Løpet. 

Jeg vil påstå å si jeg er i relativt grei form, jeg trener tre ganger 

i uken, og jogger alltid som oppvarmning. Løypen var på 4km 

og var derfor en fin treningsøkt. Men jeg visste at jeg ikke kom 

til å gå for noe gullmedalje i forhold til tid, jogging er ikke helt 

min sterkeste side, så istedenfor gikk jeg den andre ruten som 

løpet tilbydde: kostyme. Med et meget besynderlig «Alice in 

Wonderland» kostyme, som så litt mer ut som «Alice in Veldig Feil 

Nabolag og nå Langer på Gatehjørnet i Helgene», inntok jeg plenen 

ved UiA hvor arenaen for løpet var. Her kunne man få kjøpt seg 

en matbit i et lite telt, hente startnummer, og det var satt opp en 

miniscene hvor en veldig entusiastisk programannonsør snakket 

kontinuerlig. Henting av nummer var smertefritt, å stappe seg 

selv inn i en kjole som var designet for en litt mindre kropp, var 

ikke. Heldigvis fikk jeg god hjelp og nådde akkurat ut på plenen 

til en felles oppvarmning som var satt opp 15 minutter før løpet i 

regi av Spicheren. 

UiA-Løpet 

Dette i seg selv føltes nesten ut som en treningsøkt, spesielt med 

parykken min flagrende rundt med hver bevegelse. Men til tross 

for en tyngre oppvarmning enn forventet, funket den veldig fint, 

og man var ikke helt gjennomsvett før løpet, til tross for at det 

føltes litt sånn. Det var fint at det var tilrettelagt for en felles 

oppvarmning, som både kunne gi inspirasjon til egen oppvarmning 

og som gjorde kroppen og deg selv klar for det som skulle komme. 

Alle inntok starten, og med en høytidelig nedtelling kom vi til 0, 

det blir poppet konfetti, og vi var i gang! 

Mye av løpet er ikke så lett å beskrive, det må nesten oppleves, 

men de mer simple tingene kan fremlegges. Været var helt nydelig 

og perfekt for løpet, det at det var kl. 18 hjalp også, det var ikke 

stekende sol. Videre hjalp det at løypen hadde flere områder hvor 

man løp i skyggen, og løypen hadde kun en enkel stigning og var 

dermed veldig lett, den var ikke laget for å utfordre. 

Så kommer det som ikke er så lett å beskrive, selve følelsen av å 

delta. Vi begynte som en stor sammensmeltning av folk, man løp 

30

litt inn i hverandre og det var litt kamp om plass ved fortauet, men etter hvert løsnet det seg opp. Det er en helt annen følelse å jogge i 

et felleskap enn aleine på tredemølla som jeg er vant med, litt type alle er i samme båt, og man kan ha litt mini-konkurranse med hvem 

man klarer å løpe forbi for å utfordre seg selv. Og den følelsen når man løpte forbi publikum eller de herlige vaktene som heiet på deg, 

jeg vet ikke hvor det kom fra, men man fikk et ordentlig positivt adrenalinkick av det, og på strekning mellom 2km og 3km la jeg ikke 

merke til at det hadde gått 1km fordi det var så mange som heiet der og det ga deg ikke annet enn den positive boosten man trengte. Jeg 

fikk også samtlige komplimenter av vakter på kostymet OG en som var midt i løpet som løp forbi og syntes det var kult. Jeg oppdaget i 

ettertid jeg var den eneste med kostyme på, så min oppmuntring til dere som leser og vil delta neste gang, ha det litt gøy, kle dere litt ut 

(bare kanskje ikke med parykk, jeg ble rimelig svett i topplokket av det)! Men når jeg endelig krysset målstreken med min siste innspurt, 

var det en ekstatisk følelse jeg satt igjen med, og om jeg er i Kristiansand neste år, vil jeg trolig delta igjen! 

Etter fullført løp var det satt frem vanndunker, fruktskåler og Red Bull 

for påfyll av energi som hjalp ekstremt (jeg beklager til arrangøren, men 

jeg tror jeg tok sånn 3 fruktskåler, det var så herlig). Det var faktisk veldig 

moro å også stå og se og heie på de andre som kom i mål etter hvert. Og 

det var også litt det fantastiske med løpet, det var ikke fokus på hvem som 

var først eller ei, men alle ble like mye heiet på uansett når man kom i mål. 

Likevel skulle det selvsagt kåres vinnere, både i stafetten og løpet. Det var 

satt opp ordentlig plattform til 1., 2. og 3. plass og folk blir hanket opp med 

applaus. Men det var ikke bare premie for beste tid, men også til beste 

kostyme, og det ble også trukket nummer hvor de med samme løpenummer 

fikk premie. Jeg hadde ikke så mye konkurranse (les: ingen) så jeg vant 

premien for beste kostyme, som var kjempemoro, og det må nevnes at 

nesten alle premiene var veldig gode, både til beste tid, beste kostyme og 

de som var tilfeldig utdelt. Også en shoutout til programannonsøren, han 

var en moro type å høre på som fikk fyrt av en god del gøye kommentarer. 

UiA-Løpet var en helt fortreffelig opplevelse! En simpel løype på 4km, som man kunne ta i et hvilket som helst tempo man ville, gjør at 

alle kan delta uten å stresse over å være Jakob Ingebrigtsen for å overleve. Stemningen var god, både blant løperne, publikumet og selv 

vaktene ute ved løypen. Det var bra opplegg, med felles oppvarmning, gøy premieutdeling, og energipåfyll til løperne. Og ikke minst, alle 

pengene innsamlet gikk til en god sak! Om du har muligheten oppmuntrer jeg sterkt til å ta turen innom løpet neste gang de setter det 

opp, og om ikke, kom og vær med i publikummet! 


Snart ferdig på UiA, 

men ikke ferdig 

med UiA? 

Bli med i UiA Alumni, nettverket for tidligere 

og nåværende studenter ved UiA. 

Gratis medlemskap som gir deg: 

• Invitasjoner til gjenforeningstreff og faglige arrangement 

• Karriereveiledning og eget utviklingsprogram med 

mentorordning 

• Større nettverk og muligheter for samarbeid 

• Rabatter og tilbud 

Ikke mist kontakten med studievenner 

og UiA. Registrer deg på uia.no/alumni 

32

Album Review: 

“Unreal Unearth” 

by Hozier 

REVIEW 


Web Editor 

Photo: Twitter; Illustration: Unikum // Natalia Bogdanova 

The modern-day Shakespeare, the master of yearning, the forest 

prince that shows up every 5 years and blesses our lives with his 

heavenly voice, mister Hozier himself, is finally back! OH my god 

I’m excited about this one! After having released his previous 

album “Wasteland Baby!” in 2019 to great success, he has finally 

grazed us with his glorious new album “Unreal Unearth”. This is 

the third studio album that this man has released, and I am happier 

than ever. Let’s get into it! 

The album consists of 16 beautiful tracks that tell stories. Whenever 

I listen to this man’s albums I deep dive into the thought behind 

every word, the interviews, lyric analysis etc. And I found out that 

the album structure is inspired by Dante’s Inferno, more specifically, 

the 9 circles of hell. And you know what? I have coincidentally 

been reading that book this year, so I was thrilled to find out about 

that. This album like most of Hozier’s music explores themes 

like apocalypse, sin, death, life, mythology, religion, heaven, and 

hell. No song goes without making you feel something absolutely 

ethereal. 

The album starts with a two-parter, being “De Selby”, the first part 

starts with a beautiful guitar melody, building up with strings, and 

finally you hear his majestic voice. The song pulls you into what 

you can imagine as a post-apocalyptic landscape. It’s soft, soothing, 

and haunting in a way. The song builds up to a choir and finishes 

beautifully into a transition to part two. And that transition is 

so satisfying! One thing to note already in the first song and 

throughout the remainder of the album is that Hozier sings some 

phrases in Irish Gaeilge, which is one of the Celtic languages spoken 

in Ireland – where Hozier is from. It is really great to witness him 

embracing his heritage in that way, and it really shows in the song 

“Butchered Tongue” later in the album, where he addresses a part 

of Irish history where the English inflicted several brutal actions 

upon Irish rebels. The Gaeilge phrases in the songs really makes 

it all feel very raw and authentic, which is not unlike Hozier at all. 

As mentioned, the album structure is loosely based on Dante’s 

Inferno and the 9 circles of hell. If you’re not familiar with this, it is 

a story about Dante being guided through the 9 circles of hell as he 

tries to find back to his deceased love. What’s fun about it all is that 

you can place all the songs in the circles. For an example, the song 

“Eat Your Young” can be tied to the third circle, which is Gluttony. 

The song “Francesca” can be correlated with the second circle 

which is Lust. This all makes sense if you’re interested in Dante’s 

Inferno, and as a writer this was very fun to analyse and get into. 

An absolute favourite song of mine from this album is “Son of Nyx”, 

which is actually an instrumental track. I could write a lot about 

it, but let’s just say that listening to it literally made me feel like I 

was the one traveling through all the circles of hell. It’s absolutely 

terrifying, exciting and an absolute masterpiece. I digress, but if 

you’re somewhat poetic, I’d recommend sitting down with the 

lyrics to all of these songs. There are some truly gorgeous lines to 

cry to, I promise. He could mask the death of the world in a cheery 

love song, and I think that’s absolutely magical. 

I could talk about how Hozier has changed my brain chemistry 

for hours, but I’ll try to shorten this down. The vibe of this whole 

album can only be described as dark, comforting, ethereal and soul 

cleansing. The use of heavy choir, strings, and haunting vocals in 

general, really reminds me of the “Take me to Church” Hozier from 

2013, and I love it. The album is perfect for the fall, it gives warm 

and cheery vibes, as well as dark and depressing for those of us 

who thrive on that (aka me). I’ve listened to this album for multiple 

days in a row and I can’t get tired of it. Hozier’s voice, lyrics and 

thought process behind it all will always bring me some sort of 

comfort. I can’t say that this album is my favourite out of all three 

albums, but it’s definitely a masterpiece of its own. 

Favourite tracks to cry myself to sleep to: 

“Son of Nyx” 

“First light” (which is an absolute banger 

of an ending to the whole album) 

Favourite soul-crushing lyrics: 

“Eat Your Young 

“De Selby (Part 2) 

“Unknown/Nth” 

“You called me angel for the first time, my heart leapt from me. 

You smile now, I can see its pieces still stuck in your teeth.” 

“If I could hold you for a minute, darling I’d go through it again.” 

“If the wind turns, if I hit a squall, allow the 

ground to find its brutal way to me.” 

“I have never known a silence, like the one fallen here. 

Never watch my future darken in a single tear.” 


CULTURE 

Unikum’s Corner of Hidden Treasures: 

Video Game Music 


Editor in Chief 

Photos: Spotify and IGN; Illustration: Freepik // rawpixel.com 

Unikum’s Corner of Hidden Treasures is a column in which Unikum recommends 

pieces of media they believe more people should know and love. 

For this Unikum’s Corner of Hidden Treasures I’m casting a wider net, not just putting a single media in the spotlight but an entire genre! 

Funny enough, music and soundtrack in video games are not merely bops, whistles and sounds synchronized with the gameplay in an 

effort to immerse the player, but can be evocative and heartfelt, exhilarating, and epic, terrifying and nerve-wracking or gut-punching 

and sorrowful. Remember, to the composer the ultimate goal is trying to communicate a certain feeling to the player, a sense of the 

world, characters or story. Let’s use the final boss as an example, if it’s a giant Lovecraftian monster, you’d want the score to be epic, 

but also contain hints of horror, to truly underscore its horrific nature. Same with an emotional scene shared with loveable characters, 

unless there are notes which opens the tears ducts, well, what’s the point of writing and programming such a touching scene if it’s not 

highlighting that emotion? A soundtrack can elevate an experience, and sometimes even redeem horrible writing or poor graphics, 

because they just add such a depth to it. 

Video game music can be great for several things. Firstly, I love using it for studying. As much of it is without vocals, it makes it easier 

to focus on the words on the page, and sometimes with just the right track, it might even contribute positively to the study session (this 

works for workouts too). Or you’re reading something, and the words aren’t quite conveying the emotional depth you’re looking for, then 

video game soundtracks can help you to get in that mood. Or, let’s say you just had a shitty day and need a good ol’ crying session, trust 

me, there are plentiful of tracks that fulfill this criteria. I personally also almost exclusively use video game music when doing creative 

writing, hell, I’m listening to one right now (Hi-Fi Rush “Whirring”)! 

But while writing this I realize that I’m falling into the same pitfall as with my Owl City’s ‘Ocean Eyes (Deluxe Edition)’ recommendation, 

there’s really not much to explain with music, you need to listen to it, feel it. But where do you begin!? The world is so vast, with numerous 

video games and subsequent tracks! This is where my expertise can finally shine! So sit back, and let me dish out a few categories that 

you might want to explore and some tracks you might want to add to your fall playlist or just save in preparation for the midterm papers 

which are right around the corner! Be prepared to scurry the pages of YouTube as not every soundtrack can be found on Spotify, the only 

downside to video game music I would argue. 

Studying 

Ah, studying, something we all should be doing, and yet we neglect. Sometimes you’re just chilling, reading something for an obligatory 

assignment not stressing, other times (read: often), studying is done in the very last possible moments before a deadline or an exam. So, 

this category I’m actually gonna split in two, one for chill studying and one for intense studying. Again, there are tons of video games 

I haven’t played, so someone might add more or different songs to the list, and feel free to do so, but these are my usual go-to songs. 

Chillax Studying 

“Box 15” – Danganronpa 

“Moonlit Melody” – Bloodborne 

“Comet Observatory 3” – Super Mario Galaxy 

“Metropolis” – Ratchet & Clank 

“Knitty-Knotty Windmill Hill” – Yoshi’s Wolly World 

INTENSE Studying 

“Cross – Examination Allergo” - Ace Attorney Series 

“Reasoning Death Match” – Master Detectives 

Archives: RAIN CODE 

“Non-Stop Debate – Heat Up” – Project: Eden’s Garden 

“The Dual-Bladed Duelist” – Paper Mario: The Origami 

King 

“Decisive Battle II” – Octopath Traveler 

34

Gut-wrenching 

We all have been there; you’ve had a shitty day or just got some really bad news. You want to wallow in your own misery for a bit, let the 

tears bleed from your eyes in hopes that it might ease the pain. I like to use a quote from League of Legends, specifically the character 

Nunu: “It’s okay to be sad sometimes Willump, because that’s when you know when you’re happy”. And something about that just hits 

home. So, allow yourself to be sad, and with that, these songs definitely thug at my heartstrings and hopefully, they’ll do it to yours too. 

“Fi’s Gratitude” – The Legend of Zelda: Skyward Sword 

“Reset (Thank you)” – Õkami 

“Blue Bird Lamnation” – Virtue’s Last Reward 

“Not Tomorrow” – Silent Hill 

“Luma” – Super Mario Galaxy 

Grandiose Epics 

We all need to feel a wee bit epic from time to time, especially after delivering a midterm or maybe just surviving an exam or delivered a 

bachelor’s or master’s degree. Or maybe you just need that extra adrenaline kick after finishing up a big project. Either way, a grandiose 

epic can really set the mood for whatever you’re planning to do that day and will heighten the stakes of whatever you’re planning on 

tackling. 

“Revived Power” – Shadow of the Colossus 

“Dragonborn” – The Elder Scrolls: Skyrim 

“The Apex of the World (Rain)” – Fire Emblem: Three Houses 

“Radagon of the Golden Order” – Elden Ring 

“Moon Theme” – Ducktales (Original and Remstered version) 

Certified Bops (Lyrical) 

Despite most video games simply being instrumental music, that hasn’t held them back from releasing certified bangers in their 

soundtracks. It seems more of a symptom in modern games to include a vocal theme, however, there are others where they sneak in 

whenever, and coincidentally, they’ve also sneaked onto my playlist. 

“Moon River” – Bayonetta 2 

“Life Will Change” – Persona 5 

“Face My Fears” – Kingdom Hearts 3 

“Reincarnation” – Tokyo Mirage Session #FE 

“Philistine” – No More Heroes 2: Desperate Struggle 

Workout 

We all need that blood pumping and doing its business while we’re exercising. There’s a mix between vocals and instrumentals here just 

to try and satisfy everyone, and it may seem similar to grandiose epics and intense studying, these are aimed at not rushing the blood 

to your brain or ego, but instead to those muscles. 

“My Heart Feels No Pain” – Hi-Fi Rush 

“Uncontrollable” – Xenoblade Chronicles X 

“Hopes and Dreams” – Undertale 

“Gym Leader Battle” – Pokémon Sword & Shield 

“(ISOLEUCINE)” – 13 Sentinels: Aegis Rim 

I Just Like These 

There’s no real merit to the last five recommendations, I just like and enjoy listening to them and they didn’t fit in any other category 

so I’m just going to be slamming them in here. They’re here due to their weirdness or just how they seem to draw me in, either way, be 

prepared for some weird, hype and fun stuff. 

“Queensland” – Alice Madness Returns 

“Toad Harbor” – Mario Kart 8 Deluxe 

“Whirling Cafeteria (Day)” – Disco Elysium 

“Toys on a Tear” – Super Smash Bros. Ultimate 

“Garden of Hope” – Pikmin 3 


student.infografikk.no 

DOBBEL 

STUDENTRABATT 

PÅ BÆRBARE MAC 

Hos Infografikk får du nå 10% studentrabatt på bærbare Mac. 

De 200 første får Studentpakka med på kjøpet. 

36 

Studentkampanjen gjelder til 16.09.23. Vi tar forbehold om skrivefeil og lagerbeholdning. Fullstendige vilkår på student.infografikk.no.

TILBUDSGUIDEN 

AKTIVITETER 

BOKHANDEL 

KULTUR 

TANNLEGE 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Aktivitet og opplevelser på sjøen og i 

skjærgården – hele året! 

Lyst til å bli en god fridykker? Eller lære 

mer om bruk av tang og tare i mat? 

Kote Null arrangerer fridykkerkurs og 

tangsafarier i Kristiansand gjestehavn, og 

studenter i byen får selvfølgelig gode 

rabatter! 

BRILLER 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 70,- 

DATA 

Din lokale tannlege i Kristiansand 

sentrum 

DMDL Tannklinikk 

Festningsgata 39 ,1 etasje 

4611 Kristiansand 

post@dmdl.no 

Tlf: 940 99 933 

Book time online på www.dmdl.no 

Følg med på vår aktivitetskalender 

fremover eller book et eget opplegg for 

en gruppe på selvvalgt dato. 

Les mer på kotenull.no og følg oss gjerne 

i sosiale medier. 

AVIS 

50 % studentrabatt på Morgenbladet 

Bestill her: 

www.morgenbladet.no/student 

Kontakt oss: 

abo@morgenbladet.no 

23 36 05 00 

www.morgenbladet.no 

BADELAND 

Brilleland Sandens senter 

Tollbodgata 14 


Tlf: 38072430 

www.brilleland.no 

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,- 

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av 

komplett brille 

• 15% på komplett brille 

• 15% på alle solbriller 

Start årsabonnement på «Linser Alt 

Inkludert», vårt linseabonnement – få 

valgfri vare/produkt til en verdi av 1500,- 

(12. mnd binding) 

FORENING 

5% studentrabatt på Mac 

Infografikk AS - Apple Premium Reseller 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgate 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


Sarpsborg 

Hundskinnveien 94 

1711 Sarpsborg 

www.infografikk.no 

hei@infografikk.no 

Husk gyldig studentbevis! 

REISE 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 499,- Vi har 20% studentrabatt 

ved all behandling. Mulighet for 

delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time i 24 timer i 365 

dager! 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

I AGDER 

TAXI 

Tangen 8 


bad@aquarama.no 

Tlf: 38 60 20 20 

www.aquarama.no 

Velkommen til Aquarama Bad & Spa. 

Svømming er en god og variert 

treningsform – bli medlem for kun 450,- 

/mnd. Vi har mange gode student- og 

medlemsfordeler. 

KJØRESKOLE 

Hver onsdag klokken 12.00-15.00 er det 

student spa. Unn deg selv litt luksus i 

studietiden og ta turen innom våtspa. Bli 

så lenge du vil! Kun 125,- 

Husk gyldig studentbevis. 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

I AGDER 


MENINGER 

Ord fra en som er klok av (enda mer) skade 

(en post-master blues) 

Adrian McAllister 

Skribent 

Illustrasjon: Freepik // Freepik; Foto: Freepik // Racool_studio 

Dette er en spirituell oppfølging til “Tips fra en som er klok av 

skade”, sjekk den gjerne ut også. Faktisk mye god info der for ikkestudenter 

og, eneste jeg bør legge til er at du bør alltid spise mer 

grønnsaker. 

Litt over ett år inn i post-master blues syndrom og lite å skryte av 

karrieremessig. Jeg er ikke her for å gi karrieretips. Denne teksten 

er heller en meditasjon rundt oppturer og nedturer knyttet til dette 

rare mellomstadiet i livet. 

Først! 

Uansett hvor i løypa du ligger, vit dette: 

Det er mange der ute som heier på deg. 

Det hjelper ingenting. 

Det er du som må gå løpet. 

Det blir kanskje ikke løpet du forventet. 

Men, 

Fortsett å gå 

Så finner du ben å stå på 

Jeeeeeg har et litt hat/elsk forhold til Trond Viggo. 

Som engelskspråklig gutt på norsk barneskole føltes alltid “Hjalmar” 

litt ut som et hån (selv om det er Hjalmar og ikke engelsktalende 

det gjøres narr av.) 

Blackface i videoen til “Slapp Reggae” har også bidratt til lett 

avsmak i ettertid. (Skjønner at konteksten ikke er veldig ondsinnet 

altså, don‘t come at me Kjetil Rolness) 

Men låta som utvilsomt har jagd og pint meg på nye og kreative 

måter gjennom årene er “Tenke Sjæl”. 

Det starter gjerne med påtvunget allsang på barneskolen, 

gjennom konfirmasjonsleirer, og til og med her og der på fest. 

Låta er håndverksmessig en objektiv perle, men etter utallige 

allsanger med folk som hverken kan telle eller synge rent har disse 

kvalitetene mistet sjarmen. 

Det som gjenstår er da teksten, som blir mer og mer skremmende 

jo eldre man blir. 

“En dag er det slutt, så står du der helt aleine” 

Det du fort glemmer i den emosjonelle stormen som er studielivet, 

er at det tar slutt. Og det brått. 

Det slår deg kanskje i mai at: Dette var siste stipend. 

Forhåpentligvis har du i det minste en sommerjobb, en deltidsstilling 

eller et lengre hjemmebesøk planlagt. 

Er du heldig har du kanskje allerede startet karrierestigen og er i 

dialog med en eiendomsmegler. 

Selv hadde jeg nok på lager til en rolig sommer og nok frilansarbeid 

til å holde meg gående det neste året på ekvivalenten av et 

studentbudsjett. 

Den største endringen er mest sannsynlig at du ikke har noe som 

helst klart neste steg. Hvor skal du bo? Fortsette i kollektivet? Hjem 

til bygda? Tigerstaden? Bali? Berlin? Detroit? 

Det eneste du vet sikkert er at du har utgifter på vei og forhåpentligvis 

en måte å betale dem på. 

“Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl” 

Målet er (forhåpentligvis) nådd. Graden bestått. 

Nå gjenstår kun en livstid med arbeid, 

tid å fylle 

og døden. 

38

Skal du bygge en frilans karriere? Da må du selv finne oppdragene, 

gjøre arbeidet, fylle ut skattemeldingen og være torpedo når 

fakturaen forfaller. 

Er du på karrierestigen? Når skal du forhandle lønna? Når skal du 

presentere dine idéer til forbedring? Hva gjør du når sjefen står i 

veien for opprykk? Eller hva gjør du når du ikke trives? 

Får du ikke jobb og trenger NAV-støtte? Hva gjør du når du ikke 

finner alle arbeidskontrakter du har hatt de siste fem årene? Hva 

gjør du når bufferkontoen (om du har en) er tom? Hva gjør du når 

første nedbetaling av studielånet kommer? 

“Skaffe 'ræ klær - aleine” 

Før så klaget du kanskje på at det ikke var nok studentrabatter. Nå 

føles plutselig alt dobbelt så dyrt. 

Det er ikke bare å unngå dyre turer på byen. Livet koster mer nå. 

Reise koster mye mer, legen, optikeren og hybelen potensielt. 

Og du trenger å legge ut for mer. Bemanningsbyrået vil ha deg til å 

legge ut for transport eller benytte egen bil. Depositum blir større 

og møbleringen mindre. 

Du trenger “Profesjonelle” klær til kontoret. 

Destinasjonsbryllup. 

Julegaver til småsøsken/nieser og nevøer. 

Dater på finere steder enn kaffebaren i kantina. 

Og du vil jo alt dette... 

Men du vil møte situasjoner der du må velge vekk ting som er 

viktig for deg. 

“Finne 'ræ jobb - aleine” 

Men vi må huske at livet er fullt av utfordringer for alle. Og vi med 

høyere utdanning har ofte fått mere hjelp langs veien enn mange 

andre. Det jeg vil, er bare å lufte noen tanker for de av oss som er 

usikre på akkurat hvordan man skal starte denne nye fasen kjent 

som “livet”. Og forhåpentligvis vekke sympati og forståelse blant 

dere som er sikre. 

Og det viktigste vi kan prøve å innse er at dette “livet” ikke er noe 

der ute i fremtiden. Det er hver dag du lever videre fra nå. Så det 

er bare å begynne. 

Så om du enten sitter hjemme fredag kveld og spiser havregrøt 

mens du ser Barbie på fmovies.to i et berg av stillingsannonser, 

eller om du vurderer å ta opp jiu jitsu i helgene imellom lange 

arbeidsuker i drømmejobben. Har Trond Viggo flere ord til deg: 

“For da (For da) 

Får du fri (Får du fri) 

Får du prøvd hva du vil bli” 

Du har fått oppskriften fra dag en: 

- Velg et trygt yrke innenfor dine egenskaper. 

- Jobb hardt 

- Bygg nettverk 

- Finn jobb før du går ut 

Men hva gjør du etter det? 

Vel, 

Ta opp den hobbyen 

Spar til den ferien 

Be den søte kollegaen ut på date 

Bare husk å sove nok, spise grønnsaker og gå ut i sollyset av og til. 

Alt godt og lykke til! 

xoxo 

Adrian 

Ett år. 

Null intervju 

Nav mener du er godt i stand til å få jobb selv. 

Artikkelen er ikke ment som en sympati-søkende sippe-sak. Ei 

heller et rop om bedre støtteapparater inn i yrkeslivet. Ikke alle 

eksemplene er tatt fra eget liv. Likevel ser jeg at det er flere av oss 

som ikke helt føler at utdanning har gitt mulighetene vi håpet på. 


BSU 

Boligsparing 

for ungdom 

BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker! 

• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året. 

• Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen. 

• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år. 

• Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp. 

• Du får ikke skattefradrag dersom du helt eller delvis eier en bolig. 

• Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller 

betale boliglån 

• Du kan ta ut de pengene du har satt inn samme år. 

• Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny 

BSU-konto senere. 

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00 

facebook.com/sparebankensor

SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?