Unikum 01 January Web

Studentavisen for Agder GRATIS | Januar 2023 

DO POLITICIANS EVEN CARE? // NYTT ÅR, NYTT STUDENTHUS! // HOW TO GET BITCHES

Hvorfor 

gråter jeg 

så mye? 

Er det viktig 

å ha sex i 

studietiden? 

Hvordan 

håndterer jeg 

sjalusi? 

Hvordan kan 

jeg få mer 

selvtillit? 

Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere, 

psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter. 

UANSETT HVA DU LURER PÅ... 

Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor 

STUDENTENES 

TRENINGSSENTER 

50% 

STUDENT 

RABATT 

*Les mer om gjesttrening på spicheren.no

LEDER 

BLANKE ARK 

Blanke ark. Et typisk norsk utrykk 

assosiert med starten på noe nytt, 

et nytt forhold, en ny jobb, en ny by 

eller et nytt år. Når jeg først skulle 

sette sammen denne utgaven, var 

egentlig tanken at temaet skulle 

være mørke tider, et lite ordspill på 

lysere tider. Ikke fordi jeg ønsket 

en dyster start på min regi som 

ansvarlig redaktør eller fordi jeg 

har en forsinket emo-fase, men 

fordi vi står ovenfor en periode 

hvor det å se lyset i enden av 

tunnelen er en uvirkelig drøm. Vi 

kommer ut av en verdensdekkende 

pandemi rett inn i krig i Ukraina og 

en stigende inflasjon med mindre 

stigende kompensasjon fra staten. 

Det er litt mørke tider, og hva er 

skaden i å anerkjenne det? Om 

ikke for mørke tider, hvordan 

skulle vi gjenkjenne de lyse? 

Dette vekker da et savn, en form 

for nostalgi tilbake til en periode 

hvor ting var roligere, stabile, 

ikke bare på verdensfronten, men 

også på personlig basis, er det ikke 

alltid slik i nye livssituasjoner? Jeg 

hadde en liten besettelse på at om 

vi bare kunne stå fast i et enkelt 

øyeblikk hvor alt virker så perfekt 

som mulig hadde ikke det vært for 

det beste? Nylig fullførte jeg et spill 

som utforsker dette konseptet 

med å la tiden stå stille i frykt for 

hva fremtiden vil bringe, dette 

ene øyeblikket tilsynelatende vår 

eneste frelse fra det skremmende 

ukjente. Men hva de da taper i det 

uendelige nået er fremtiden, om vi 

kun eksisterer i et varig øyeblikk, 

ofrer vi ikke da fremtiden, uansett 

hvilken retning den fremtiden 

ville tatt oss? Hvordan kan vi 

bevege oss fremover om vi ikke 

har motet til å ta neste steg? Jeg 

tror alle har opplevd på et eller 

annet tidspunkt en frykt for 

fremtiden, hva den bringer og 

ikke minst, hva den fjerner. Man 

har lov å bekymre seg, faktisk 

være redd og, men aldri må vi 

gi opp motet til å ta neste steg. 

Verden beveger seg hver dag, det 

endeløse nået et falskt ideal som 

ikke eksisterer per naturens lov. 

Men vi kan velge å stå stille, leve 

i vår egen perfekte boble hvor de 

ustoppelige viserene av tid ikke 

beveger seg en millimeter. Men 

jeg velger å ta neste skritt, bevege 

meg inn i det store ukjente. En 

ukjent fremtid er bedre enn ingen 

fremtid. For hva har vi å leve for, 

om ikke et evigvarende håp om 

at verden kan bli en bedre plass. 

INNHOLD 

4 2023 - jeg er klar! 

6 Do politicians even care? 

9 Poem: New Seasons 

10 Kunnskapshullet som unge jenter snubler i 

12 Unikum‘s Corner of Hidden Treasures: 

Ōkami 

14 How to avoid getting stiches while 

getting bitches 

17 Nytt år, nytt studenthus! 

21 10 på Uia: what should Østsia become? 

24 Working out is not a passion 

28 Poduniverset: new year, old me? 

30 Filmanmeldelse av «M»: 

en morder søker en morder? 

32 Oppskrift: Billig og god nuddelsuppe 

34 Short-story: Arguably the best feeling 

35 Unikum: We are recruiting 

Tobias Klausen 

redaktor@unikumnett.no 

4843 1050 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: redaktor@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert Januar 2023 

Utgave nummer 01 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 


REDAKTØRER: 

Nettredaktør 

Nyhetsredaktør 

Kulturredaktør 

Fotoredaktør 

Debattansvarlig 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Mariana Rodrigues Sena 

FORSIDE: 

Anjali Mariampillai 

Embla Eskilt Hagalisletto 

Evgeniia Kadyrova 

Johan Pedersen Betsi 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Anjali Mariampillai, Embla Eskilt Hagalisletto, Halvor Nyhus 

Hagen, Ida Marie Bruun,Ingrid Nordvik Krossbakken, 

Janne Kathinka Fongen, Johan Pedersen Betsi, Mattias 

Johannessen, Paul-Daniel Golban, Thomas Torgersen 

Bråttum, Tobias Klausen, Vilde Hagen Svanberg 

FOTOGRAFER: 

Ingrid Norvik Krossbakken, Sandra Victoria Eriksson 

DESKEN: 

Alexander Horpestad, Anjali Mariampillai, Embla Eskilt 

Hagalisletto, Halvor Nyhus Hagen, Jasminemarie Ramos, Johan 

Pedersen Betsi, Mariana Rodrigues, Mattias Johannessen, 

Paul-Daniel Golban, Ricke-Karia Vikingstad, Thomas Torgersen 

Bråttum, Tobias Klausen, Åshild Magnesen 

KORREKTUR: 

Alexander Horpestad, Ida Marie Bruun, Janne Kathinka Fongen, 

Johan Pedersen Betsi, Martin Hoftun, Ricke-Karia Vikingstad, 

Sandra Victoria Eriksson, Tobias Klausen, Vilde Hage Svanberg 

DAGLIG LEDER: 

Halvor Nyhus Hagen 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

450 

JANUAR 2023 UNIKUM NR 1 3

MENINGER 

2023 – jeg er klar! 

Janne K. Fongen 

Skribent 

Foto: AdobeStock // juliasudnitskaya 

3-2-1 Godt nyttår!! Det skåles, klemmes, ønskes, ringes og feires. Endelig er 2023 her. Et flunkende 

nytt år. Hva skal du bruke året til? Har du satt deg noen nyttårsforsetter? 

Det finnes mange meninger om nyttårsforsetter. Noen mener det 

er en fin ting, andre mener at det setter urealistiske krav til en selv. 

Uavhengig om hva man synes om nyttårsforsetter, er det å kunne 

sette seg mål – og nå dem – en viktig ferdighet, nesten uansett alder. 

Om målet ditt for det nye året er stort eller lite, kortsiktig eller 

langsiktig, er det et par ting man bør tenke på når det kommer til 

nyttårsforsetter – og mål generelt. Målene bør nemlig være SMARTE 

– det gjør det faktisk lettere å nå dem. Men først, hvorfor bør vi sette 

oss mål? 

-En beskrivelse av et ønsket, fremtidig resultat. 

Slik beskriver Stenberg et mål. Mål kan være store eller små, 

langsiktige eller kortsiktige. Du kan sette deg mål for dagen, uka – 

eller hele året. Mål skal gi retning, og SMARTE mål gjør det mulig å 

finne ut av om du er på rett vei mot drømmelivet ditt eller ikke. 

Tro det eller ei – hjernen er med deg! 

Ved utforming av mål gir du hjernen din beskjed om hva du vil 

oppnå, og hjernen – den vil hjelpe deg med å fokusere på det som er 

viktig for målet ditt. Ganske kult, ikke sant? Har du noen gang lært 

deg et helt nytt ord, og plutselig føler du at du hører ordet hele tiden? 

Sannsynligvis har du hørt det like mange ganger før, men bare ikke 

lagt merke til det. Fortell hjernen hva du vil oppnå – og den hjelper 

deg på vei! 

Målet er DITT 

Dette er faktisk helt avgjørende – målet bør være ditt. Kun ditt! Du 

trenger ikke bli noe supermenneske i 2023. Jobb med noe du synes 

virker moro og givende – og for Guds skyld – gjør det for deg selv, ikke 

for å please andre! Har du faktisk lyst til å spise mindre snop, eller er 

det noe samfunnet forteller deg at du bør gjøre? Er det sistnevnte – 

dropp målet. Sett deg et annet! 

SMARTE mål – hva er greia? 

Bruk huskeregelen SMARTE når du setter deg et mål. Sett deg et 

spesifikt (konkret) mål; «Jeg skal begynne å trene». Videre bør målet 

være målbart; «Jeg skal trene 2 ganger i uka». Gjør målet ambisiøst og 

utviklende – la det være noe du må strekke deg litt etter. Tenk gjennom: 

er målet realistisk? Om du aldri har trent før er kanskje trening 6 

ganger i uka litt mye? Sist, men ikke minst, er det viktig at målet er 

tidsbestemt: «Jeg skal trene to ganger i uka frem til sommerferien». 

Next step – lag delmål! 

Forsøk å dele målet inn i mindre delmål, eller trinn. Det gjør det 

enklere å se om du er på rett vei mot å nå målet ditt, eller om du bør 

endre fremgangsmåte. Evaluer etter at du har gått det første trinnet. 

Still deg selv spørsmålene: Hvordan gikk det? Er jeg på rett vei? Må jeg 

gjøre noe annerledes? Må jeg gjøre om på målet mitt? Juster eventuelt 

målet ditt. Gå det neste trinnet – og evaluer på nytt! 

HURRA – feire deg selv! 

Husk å feire deg selv når du når delmålene dine. 

Nyttårsforsetter og måloppnåelse 

Vær realistisk! Bruk nyttårsforsetter til å trene måloppnåelse. Det 

handler ikke egentlig om hva målet er, men at du blir god på å nå 

målene du setter deg! Lærer du deg å nå målene du setter deg, får du 

til det aller meste i livet! 

Det bittelille supertrikset 

Hvor mange ganger har du glemt nyttårsforsettet ditt i slutten av 

året? Sannsynligvis ganske mange ganger. Gjenta målene for deg 

selv – så hjelper hjernen deg med å fokusere på det. Heng dem opp 

på do, sett det øverst på notatlista di eller sett det som påminnelse i 

kalenderen. Enda bedre: fortell målene til en venn du stoler på og be 

hen spørre deg om hvordan det går med målet ditt jevnlig! Gi vennen 

din tillatelse til å være litt streng med deg. 

Jeg har troen på deg, jeg! 

4

SMARTE-mål 

Spesifikk 

Målbart 

Ambisiøst 

Realistisk 

Tidsbestemt 


OPINION 

DO POLITICIANS 

EVEN CARE? 

Thomas Thorgersen Bråttum 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // pict rider 

Trust is a two-way street only one party has established – and it 

is not the political one – it is us. Certainly, politicians care (about 

power, influence, and reputation (and money)). Just because we give 

away our trust to politicians, it does not mean that they owe us their 

trustworthiness. We want, and need, politicians to reciprocate our 

desires through concrete actions. The trust – and hope of care – we 

give is often, more than not, an illusion we have made up with that 

hope. Without hope, no desires (?). Our affirmatively constructed 

expectations are the second side to the same coin of the destruction 

of trust of care. 

Everyone agrees to disagree about politics. No matter your political 

side, you almost certainly disagree about what the ‘other’ side does, 

says and represents – because it goes against your own identity (the 

social one, not the philosophical one, which is more complex). 

We like to think that there is a strong link between what we think we 

observe and reality. However, this is wrong – humans are limited as 

creatures. We interpret the world through senses – which 

construe (often 

misinterpreted and hence flawed) 

flows of thoughts. We become what we 

think, 

rather than how we think. Our lives are 

formed 

by our senses and thoughts. Hence, our 

reality is good or bad depending on those 

aspects. What we assume to be good or 

bad is thereby made on the basis of what 

we perceive – not what actually is the 

case. Things subjectively ‘appear’ to be good 

or bad, right, or wrong – but things objectively in 

themselves are independent of their own nature. 

How we perceive reality is just a temporary, 

fragmentary experience of the existence 

of our thoughts, perceptions, and 

senses. 

However, politics is a place 

full of disarray – both for the 

people involved in it and 

its ‘outsiders’. Opinions, 

perspectives, 

assertions, and 

postulates get 

6

thrown into political debate, shaken around, and thrown out again 

without tangible change created– well, that is often how ordinary 

people experience the political scene. 

For those reasons, people don’t feel, think, and believe that politicians 

care – either because they overlook the ‘real’ problems people face 

or because the politicians in power deviates from the voters’ (world) 

view. Feeling overlooked by those the population entrusted with 

power is not a good feeling and experience – especially if one is 

suffering. 

So, maybe – and this may sound controversial – people, and not the 

politicians, should look in the mirror and change how we see things, 

experience things, what our opinions, perspectives, assertions, and 

postulates about the world are (obviously, politicians should get 

their act together to create a better community --and society-- too)? 

Democracy is a system – which we have discovered – that relies on 

trust, and which is always open to abuse by individuals who seek 

power or want to exploit it. In our hope, and perhaps desire, to 

trust that politicians care, we need to undertake a leap of fate. This 

‘leap’, however, does not bind politicians to their promises in any 

legal way. It can at most predetermine socially excepted policies 

for politicians to undertake. However, expectations are far from 

always met. If expectations aren’t met, people’s trust may decline; 

politicians become fraudulent. This decline happens not because 

of the general choice of trusting but is instead a result of people in 

positions of power which are perceived as untrustworthy. 

The experience of ignorance distorts our concept of truth. Either we 

expect too much or too little. If ‘facts’ get conflated with opinions 

– or bullshit – we get a political discourse which harms everyone. 

As Harry Frankfurt – the author of “On Bullshit” – explains, liars 

assert something false, which they know is not true. The ‘bullshitter’ 

however, does not care about what and how they say things – they 

just make statements up to fit their own purpose. In today’s climate 

people feel and, maybe, expect politicians to lie or – even worse – 

bullshit. 

What we expect becomes a ‘game of hope’ instead of real hope. We 

need to trust politicians to express the ‘truth’ – that their information 

is honest, real, and ‘objective’. Within a democracy, a small bulk of 

people need to be trusted. If not, millions, perhaps more, people 

may suffer. Hence, we partake in a ‘game of hope’, in which we 

desperately desire and feel the need to trust those in power. What 

they say, must then be facts. However, this ‘game of hope’ when 

coupled with the reality of distrust amongst the general population 

towards politicians creates a difficult paradox within democracies. 

We must trust politicians’ words and promises to elect the ‘correct 

political candidates.’ However, them falling short means we choose 

not to. 

Often, we feel, believe, and think that politicians lie to us because 

they don’t keep the words and promises that they declare in various 

speeches, party-programs, or campaign. We like to think that a policy 

is fact-based; unfortunately, facts don’t create policies – politicians 

do. Language is a universal tool, which is constructed by humans 

over centuries – and language can – and will – be manipulated. 

How we interpret words and thoughts gives meaning to what we 

hear – that again justifies what we believe. We like to justify our 

justifications – if not, why have opinions, assertions, perspectives, 

and postulates? 

What if – I know it´s a lot to demand, but… – we change our way 

of seeing the world. Maybe our opinions, assertions, perspectives, 

and postulates are so engrained that it makes it difficult to look 

ourselves in the mirror and try to think and live differently. Perhaps 

the problem is in ourselves, in a much broader sense then what we 

hope for. Our mind is shaped by the outside world, which shapes 

our interior thoughts – that we get from using our (limited) senses. 

What we should know, or at least contemplate, is that we don’t live 

in a ‘perfect’ world. All of us, and especially ‘ordinary’ people, feel 

that the way the system and politicians (don’t) work, derives us from 

our more basic needs. 

Democracy is not the best system of government, but it is the least 

evil. As John F. Kennedy said: “ask not what your country can do for 

you – ask what you can do for your country”. Perhaps what we can 

do is leave more leeway. Do not take promises as guarantees (do 

not take promises at face value). They are after all, simply attempts 

at buying our votes. We must see that the system is rotten from 

within. We are a commodity used by politicians to get in power. 

And although a sinister view, I believe that it can ironically lead to 

optimistic results. Low expectations allow for surprising outcomes 

if politicians do decide to stick to what they say they will. I want to 

emphasize again; this is not an attempt to turn a blind eye to the fact 

that the real issue is politicians and fraudulent promises and frankly 

lies. This is an emphasis on the fact that they lie to us as we have the 

power in determining the extent of their power. This is an attempt 

to say that perhaps, we can in part reclaim our power by at least 

expecting our dashed hopes and dreams. 

The experiences we meet require overcoming obstacles, achieving 

goals, and fulfillment of needs. We like to make up our own meaning, 

understanding, and explanation regarding particular matters and 

promises that politicians proclaim – if they are too complex, we solve 

it by making tentative and inconsistent explanations concerning the 

matter at hand. In other words, we generate simple, subjective, and 

intuitive justifications based on our ‘common experience’, which 

objectively were never there. 

Humans have the tendency to essentialize the conceptual 

understanding of words, thoughts, and senses – which is incompatible 

with what the ‘true’ content of words, thoughts, and senses are. Our 

idea of the world and how we interpret it is sufficient for navigating 

daily life – however, this is often counterintuitive by virtue of how 

the world indeed works. 

The truth is harsh, but it is us voters who continuously chose to 

entrust and hope that this time things will be different. Sometimes 

they are, but the even harsher truth is that most likely when 

things are for once done well, it is for the self-benefit of politicians 

themselves in one way or another. 


TILBUDSGUIDEN 

AKTIVITETER 

BRILLER 

KULTUR 

TAXI 

AVIS 

Brilleland Sandens senter 

Tollbodgata 14 

4611 Kristiansand 

Tlf: 38072430 

www.brilleland.no 

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,- 

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av 

komplett brille 

• 15% på komplett brille 

• 15% på alle solbriller 

Start årsabonnement på «Linser Alt 

Inkludert», vårt linseabonnement – få 

valgfri vare/produkt til en verdi av 1500,- 

(12. mnd binding) 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 70,- 

REISE 

50 % studentrabatt på Morgenbladet 

Bestill her: 

www.morgenbladet.no/student 

Kontakt oss: 

abo@morgenbladet.no 

23 36 05 00 

www.morgenbladet.no 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

DATA 

BADELAND 

5% studentrabatt på Mac 

Infografikk AS - Apple Premium Reseller 

Tangen 8 


bad@aquarama.no 

Tlf: 38 60 20 20 

www.aquarama.no 

Velkommen til Aquarama Bad & Spa. 

Svømming er en god og variert 

treningsform – bli medlem for kun 450,- 

/mnd. Vi har mange gode student- og 

medlemsfordeler. 

Hver onsdag klokken 12.00-15.00 er det 

student spa. Unn deg selv litt luksus i 

studietiden og ta turen innom våtspa. Bli 

så lenge du vil! Kun 125,- 

Husk gyldig studentbevis. 

Tilbudsguiden 

Gode tilbud 

til studenter 

i Agder 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgate 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


Sarpsborg 

Hundskinnveien 94 

1711 Sarpsborg 

www.infografikk.no 

hei@infografikk.no 

Husk gyldig studentbevis! 

FORENING 

Tilbudsguiden 

TANNLEGE 

Din lokale tannlege i Kristiansand 

sentrum 

DMDL Tannklinikk 

Festningsgata 39 ,1 etasje 


post@dmdl.no 

Tlf: 940 99 933 

Book time online på www.dmdl.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 499,- Vi har 20% studentrabatt 

ved all behandling. Mulighet for 

delbetaling. 

Tilbudsguiden 

Gode 

tilbud 

til 

studenter 

i 

Agder 

Vi tilbyr akutt time i 24 timer i 365 

dager! 

8

New Seasons 

POEM 

Paul Daniel Golban 

Writer 

Illustration: Unikum // Eva Nemeș 

The heart opens heavily 

It’s like there is no muscle memory anymore 

Everything changed within 

The rain and the snow formed new seasons 

To live in, to live by 

But when you go back to them 

The heart opens heavily 

Covered in snow and being rained upon 

I saw myself as panorama – 

The heart pouring red rain 


MENINGER 

Kunnskapshullet som 

unge jenter snubler i 

Ida Marie Bruun 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // 9dreamstudio 

I slutten av 20-årene ble jeg diagnostisert med PCOS, en 

hormonell kvinnesykdom som kan føre til infertilitet og 

overvekt. 15% av kvinner i fertil alder rammes, men 

før jeg selv fikk diagnosen hadde jeg knapt hørt om 

den. Jeg hadde tidligere fått beskjed av min mannlige 

lege om at mine underlivssmerter trolig var luft 

i magen, og at det var helt normalt at jeg gikk 

mange måneder uten mensen. 

Da jeg fikk diagnosen følte jeg meg 

ødelagt, som om noe eksistensielt ved 

min kvinnelighet og mitt vesen var knust. 

Kroppen min virket ikke. Jeg syntes synd 

på partneren min. Men jeg var samtidig 

lettet, for når man vet hva problemet er så 

kan det kanskje repareres. Jeg følte at jeg 

ikke var alene lenger, jeg kunne få veiledning 

og støtte av helsevesenet. Der tok 

jeg feil. 

Vi har alle hørt at forskningen 

på kvinnehelse er mangelfull 

og henger langt bak. Enda lenger 

tid tar det før ringvirkningene av 

forskningen når legekontoret ditt. Rådene 

jeg fikk var at jeg burde begynne på 

hormonell prevensjon, og at jeg burde 

gå ned i vekt. Men et av kjennetegnene 

til PCOS er at det er vanskelig å g å 

ned i vekt, og for mange går tallet 

bare 

oppover, selv om de gjør alt riktig. Jeg spurte 

både legen og gynekologen min om dette. Hvordan kan 

jeg gå ned i vekt? Gynekologen kunne ikke svare. Legen 

min rådet meg til å trene så mye som mulig, og spise så 

lite jeg klarte. Ut ifra det lille jeg hadde lest om PCOS 

da jeg fikk diagnosen, virket det helt feil. Flere kilder 

oppga at overtrening og for lite mat kunne ødelegge for 

hormonsystemet. Mange kilder rådet forresten også til 

å slutte med hormonell prevensjon, for å ikke forstyrre 

systemet enda mer. Legen ga meg altså helt feil råd. 

Hormoner er en utrolig sentral del av 

hvordan vi fungerer som mennesker. 

Ikke bare for de som strever med 

ulike kvinnesykdommer, men 

for alle. Blant annet tarmen, 

binyrene, blodsukkeret og 

hormonene henger tett 

sammen og påvirker 

hverandre. En hormonell 

ubalanse påvirker ikke bare 

vår reproduktive helse, men 

også temperaturregulering, 

humør, 

sultfølelse, 

fordøyelse, og hår, hud, vev og 

organers funksjoner. Når noe i 

kroppen vår påvirker så mye av 

vårt liv og vår funksjon, er det veldig rart 

at vi ikke har lært mer om dette på skolen- at dette 

ikke er allmennkunnskap. Enda merkeligere 

er at legene ikke vet nok om PCOS. 

En lege fortalte ei ung jente jeg snakket 

med at hennes PCOS skyltes overvekt. Det 

er ikke sant, PCOS er medfødt. Men for lite 

søvn, stress, giftstoffer i produktene vi bruker, en passiv 

livsstil og feil (eller for lite) mat – ting som også kan 

føre til overvekt – trigger ofte symptomene og plagene 

som følger med. Vi bør derfor alle konsentrere oss om 

å ta vare på de underliggende forholdene som bidrar 

til å forstyrre hormonene våre, i stedet for å prøve å 

skjule dem med p-piller og intens slanking – som bare 

stresser kroppen mer. Mye av samfunnets fokus er på 

fitness, strenge dietter, kroppsbygging, vekt og på tall 

10

og resultater. Det er helt feil fokus som ikke hjelper de 

underliggende årsakene, og for mange pasienter fører 

det uansett til en ond sirkel av skam, som bare forverrer 

dårlige vaner. 

Utrolig mange unge jenter snubler og faller i dette 

kunnskapshullet, og blir liggende i en kald og skitten 

grøft av ensomhet, helseplager, press, skam og forvirring 

over egen kropp, uten å forstå hvorfor. Mange blir 

ikke trodd eller tatt på alvor. Mange av plagene som 

tyder på at noe ikke stemmer, blir normalisert 

fordi de er vanlige. Men at noe er vanlig gjør det 

ikke normalt. Det er overveldende, imponerende 

og trist å tenke på hvilke kroppslige og mentale 

utfordringer mange kvinner må stå i alene og 

tåle over mange år. 

Det skjer heldigvis en liten revolusjon, en 

folkeopplysning. Stadig flere helseinfluensere 

som Well by Siri, sprer informasjon om 

hormonbalanse og livsstil, og bøker som 

Hormoner i balanse av Martina Johansson 

bidrar også til spredning. Kvinnehelse er satt 

på agendaen. Endelig! Det skjer mye forskning 

på kvinnehelse, og det siste orden har media 

satt søkelys på dette. Men det er nok lenge til 

legen din tilegner seg kunnskap om ernæring, 

livsstil, stress og nervesystemet når de skal 

behandle din reproduktive helse. 

Jeg er ingen ekspert og kan ikke gi konkrete 

helseråd, men jeg kan råde alle Unikums lesere 

til å gjøre research og bli mer bevisst på egen 

hormonell helse. I stedet for å sette oss 

resultat-baserte mål om kg og cm dette 

året – hva om vi heller setter oss som 

mål å ta like godt vare på oss selv, 

som vi tar vare på vår egen venn, 

barn eller forelder? Som forelder 

eller barnevakt ville vi ha sørget 

for nok mat, nok 

søvn og frisk luft 

for barnet. Er 

ikke du verdt like 

mye som et barn? 

Jeg håper at det i 

fremtiden ikke vil være 

kvinnen selv som fullt og 

helt må finne ut av sin egen 

kropp! Frem til da er jeg glad 

for å kunne stå sammen med 

mange kloke og sterke kvinner, og 

vite at jeg ikke er alene. 


CULTURE 

UNIKUM‘s 

Corner of HiddenTreasures 

Unikum’s Corner of Hidden Treasures is a column in which Unikum recommends 

pieces of media they believe more people should know and love. 


Editor in Chief 

Illustration: AdobeStock // ヨーグル 

Ōkami 

The Playstation 2 saw a lot of classics within the 

action-adventure genre, never quite rivaling that of 

Nintendo’s magnum opus “The Legend of Zelda”, but 

still providing a lovely breadth of action-adventure 

goodness on the console with “Jak & Daxter”, “Sly 

Cooper” and “Ratchet & Clank” amongst others. 

Coming in at the last moments of the Playstations 2’s 

lifespan is a classic that went underneath the radar 

of a lot of avid gamers, either due to poor timing 

or maybe simply because it did not carry the same 

appeal as the aforementioned games, that is Ōkami 

Ōkami is an action-adventure game initially released 

in 2006 for the Playstation 2, however, has been 

ported to numerous consoles, even current gen in 

an HD remaster. As you might have grasped from 

the promotional art, the game is heavily inspired by 

Japanese culture, especially Japanese mythology, 

many characters sharing similarities and name with 

well-known character from said mythology. You’re 

playing as Amaterasu, the goddess of sun, who has 

descended to the mortal realm shaped as a wolf to 

save the people of Kamiki Village from the evil serpent 

Orochi. What makes the game unique is that to solve 

many of its puzzles and enemy encounters you will 

have to call upon the power of the Celestial Brush, 

drawing shapes to manifest them into the material 

world. This gameplay element works fantastic and 

never breaks up the pacing in the overworld or in 

battle and provides the game with a stylish flare 

that sets it apart from its competitors (as if the art 

direction and story doesn’t already). 

So why have I claimed an entire page just to gush 

to you about this game? It looks like, how do 

the professionals say it, “Weeb shit”. Despite its 

Japanese background, it doesn’t dwell into typical 

Japanese tropes and artstyles, spouting unique celshaded 

graphics reminiscent of a moving watercolor 

painting, that despite releasing over 15 years ago, 

still hold up amazingly well today, something the 

HD port has proven which only ups the resolution 

and supporting wide screen. The gameplay loop 

is reminiscent of The Legend of Zelda, exploring 

a world, advancing the story, finding, and solving 

dungeons while acquiring new powers and abilities 

and defeating bosses. But as Zelda has proven, it’s 

a formula that works. Why change the recipe if the 

result is delicious? And with the combat/puzzle 

system with the Celestial Brush, Ōkami proves itself 

as its own distinctive entry in the genre and not just 

a good-looking copycat. 

The brilliance of Ōkami lies not only in its gameplay 

and art direction, but in every single department. The 

story starts out with the usually tropes of a heroine 

story, but as the game continues, the story develops 

into something both intriguing and emotional. This 

is further heightened by the incredible score which 

captures every single emotion it sets out to do, 

epic battles, wide planes, suspenseful sequences 

and touching moments. I still occasionally listen to 

the soundtrack from time to time, marveling in its 

12

illiance. Every element works in perfect harmony to create a masterpiece of a video game. 

If you consider yourself a person who enjoys The Legend of Zelda, Sly Cooper, or games within the genre, 

kami will definitely be up your alley. If you haven’t tried an action-adventure game before, Ōkami is beginner 

friendly, the only downside, you might be setting the bar a bit too high for every other game within the genre 

you play. Even after the credits roll, the game will stick with you for some time, either it be the numerous 

collectibles you can find or simply the amazing moments the game dishes out, it’s an amazing experience, 

one I recommend everyone to try out! 


SATIRIKUM 

HOW TO AVOID GETTING 

stiches 

Henrik 

The Top G 

Foto: AdobeStock // irontrybex 

Halla boyz, Henrik her! Ute i streetsa kjenner dere meg kanskje best som The Top Alpha G. Er du dame kjenner du meg kanskje best som 

Toxic (som er slang for god fitteslikker). Dette er nok noe dere boyz syns er jævlig keegt og beundringsverdig. Likevel har jeg mange 

fiender der ute. Fiender som hater at jeg tar alle chicksa. Fiender som vil skade The Top G!! Men jeg forstår de godt. Det er tross alt ikke 

min feil at damene dropper på kne (der de hører hjemme) like hardt som jeg dropper sicke beats i helgene. 

Jeg kan likevel innrømme at det noen ganger er kjedelig å ikke ha noe konkurranse når jeg er ute og jakter høne. Et par ekstra ulver 

hadde bare gjort meg mer blodtørstig. Derfor har jeg lagd en liten liste til dere boyz på 8 punkter om hvordan også dere kan få like mange 

bitches som Henrik. Jeg har valgt å kalle listen «How to avoid getting stiches while getting bitches (av Henrik)»: 

Steg nummer 1: Get fit(te) 

Er det en ting chicksa ikke klarer å motstå så er det menn som 

trener. Steg nummer 1 for å skaffe flere bitches er derfor å 

begynne å trene slik at du får en smooooooth kropp. Damene 

digger veltrente armer og mage. Og ikke glem å tren rumpa! 

Gutta vil alltid backe en veltrent rumpe. 

For det beste resultatet vil jeg anbefale å inhalere en stor mengde 

av proteinpulver hver dag. For raskere inntak vil jeg også anbefale 

litt proteinpulver under forhud. Det gir et spesielt kick og en smak 

av sjokolade som damene digger! 

14

while getting bitches 

Steg nummer 2: Lukt som en alfa! 

Før man skal ut på rypejakt er det viktig at man både ser og 

lukter freeeeesh. Damer blir tiltrukket av menn som lukter som 

SKIKKELIG menn. Derfor velger jeg å bruke en god boks med Axe 

bodyspray før jeg drar ut. I følge boksen varer lukta i 48 timer som 

betyr 2 døgn hvor damene surrer rundt meg som små irriterende 

(men deilige) bananfluer. 

Steg nummer 4: Bruk tid på å tilbe Andrew Tate 

Det siste jeg gjør før jeg forlater huset er å bruke en halvtime på 

Hustlers University for å minne meg selv på at kvinner faktisk kun 

er objekter og at jeg egentlig bør dedikere tiden min til å henge med 

boyza. Videre står jeg og banner høyt foran speilet fordi Andrew 

Tate er tatt av Matrix for å virkelig hisse meg selv opp før jeg slår 

meg løs på byen. Viktig å være litt aggressiv når man skal ut og 

fange chicks! 

Steg nummer 3: Velg et smooth antrekk 

Valg av antrekk er kanskje det som vil transformere deg fra en gutt 

til en MANN. For tiden er hvite skinny-jeans et must når man er 

på byen. Buksene skal sitte så trangt at det akkurat gjør litt vondt 

i testiklene. Det er også en fordel at de er hull på knærne. Da vil 

boyza forstå at du tilbringer mye tid på alle fire og da skjønner de 

at de ikke skal fucke med deg! Personlig har jeg alltid skrubbsår 

på begge knærne for å virkelig symbolisere at jeg er en Top G. 

Fullfør antrekket med en svart t-skjorte med så stor utringing at 

man akkurat ikke kan se niplene dine, et Gucci-belte som ruinerte 

moren din og noen Swaggy solbriller. Faen, da blir du deilig bro! 

Steg nummer 5: Find the right bitch 

Det er når du har kommet deg ut på byen at jakten virkelig starter. 

Fiskedammen kan i noen tilfeller virke stor med alt for mange fisk. 

Det er derfor viktig at du bruker god tid på å velge riktig bytte. 

Personlig går jeg alltid for damene som er digge men samtidig litt 

stygge. Å pule dama vil da også være veldedighet, noe som er bra 

for verden. Likevel er det viktig å ALDRI pule en blåhåret feministfaen 

som aldri klarer å holde kjeft om «likestilling» og «Me-too». 

Kom deg tilbake på kjøkkenet, din freak! 


Steg nummer 6: Hvordan forføre dama 

Når du endelig har fått napp på ei digg (men samtidig stygg) dame 

så gjenstår det bare å dra hun inn med fiskestanga. Er det noe 

damer digger så er det en mann som kan danse. Gjerne still deg 

noen meter fra henne sånn at du ikke virker for desp (desp er 

cringe). Begynn så å danse ved å jokke sakte frem og tilbake med 

hoftene. Sammen med dine hvite skinny-jeans vil dette være jævlig 

sexy og hun vil mest sannsynlig gå rett bort til deg. Når dama er 

nærme nok kan du begynne å hviske deilige sjekkereplikker inn i 

øret hennes. Det er faktisk ingen chick som vil motstå deg når du 

sakte beveger deg inn mot øret hennes og hvisker med litt for tung 

pust: «Er du elektrisitet? For alt jeg vil er å få deg til en billig penge» 

eller «Om jeg er en hund er du en hundefløyte, for du får meg til å 

komme». Trust me bro, damene kommer til å falle som fluer for 

deg. 

Steg nummer 7: Victory! 

CONGRATZ BRO! Du dro dama i land og hun stakk hjem med deg! Det 

vanskelige er nå over og det er på tide å starte på sjarmøretappen 

hele veien til soverommet ditt. Husk at alle damer syns det er sykt 

usexy med rent sengetøy, så husk at du aldri må bytte på senga før 

et ligg. Er ingenting mer alfa enn et gult putetrekk og lukten av 

digg svette! 

Like viktig er det viktig å huske på at de fleste damer elsker å spille 

kostbar. Det er derfor normalt at hun plutselig begynner å si nei til 

sex. Et nei til sex vil imidlertid ikke ha noe å si siden hun ble med 

deg hjem, så kos deg bro! 

Steg nummer 8: Om du blir rejected 

Det er likevel ikke til å legge skjul på at man ikke er like heldig hver gang man prøver å bænge en chick. Noen damer liker å spille alt for 

kostbare på byen. Men det er ikke noe å bli sur for. Hun har helt sikkert klamydia uansett. Eller så er hun en jævla feminist! Da er det 

best å holde seg unna... 

Det er i sånne situasjoner at det er viktig at vi boyz passer på hverandre. Dette er nemlig en ypperlig mulighet for oss å trene på å bænge 

hverandre sånn at man er godt forberedt når man møter ei digg rype senere. En bro som vil øve på sin flørting, kyssing eller humping 

med meg vil jeg aldri si nei til. 

GUTTA BACKER ALLTID!!!! 

16

AK TUELT 

NYTT ÅR, 

NYTT STUDENTHUS! 


Ansvarlig redaktør 

Mattias Johannessen 

Skribent 

Foto: Unikum // Sandra Victoria Eriksson 

Et nytt år har startet og folk har satt seg nye håp og forventinger for 

året. Noen går nok i oppfyllelse, andre havner i søppelbøtten, men 

det er ett vedvarende prosjekt som nå har vært i gang i bakgrunnen 

i over et år, og som snart er klar til å åpnes i studieåret 2023/2024: 

det nye studenthuset i Kristiansand. For dem som ikke vet hva dette 

innebærer, så åpnes et nytt studenthus for alle studenter i Agder 

der hvor det gamle kunstmuseet var, i Skippergata 23b. Tirsdag 3. 

januar hadde de offisiell overrekking av nøkler til bygget og åpnet 

opp for at studenter kunne komme og få et lite glimt av potensialet 

bygget har som studenthus. Selvsagt snek Unikum seg også inn 

for å høre på taler, se lokalene og snakke litt med studentene. 

Vi fikk snakket med lederen av studentforening ‘Kristiansand 

Studentsamfunn’, Andreas Engeset, som skal drifte studenthuset. 

Hva betyr egentlig nytt studenthus for studentene i Agder? 

Andreas: Dette Kristiansand sitt svar på Trondheim sitt 

«Samfundet» og Bergens «Kvarteret». Det vil si; en arena for 

studentene i Agder til å henge og være sosiale, og et sted studenter 

også kan booke til arrangementer og aktiviteter. 

Det vil være tre scenelokaler, barer, kafeer og møterom som skal 

kunne benyttes av studentforeninger og studenter. 

Hvordan skal man kunne trekke studentmassen fra de 

forskjellige campusene til studenthuset? 

Andreas: Vi skal ha mange fete arrangementer og konserter 

både inne i scenelokalene, men også ute i bakgården. Møte- og 

aktivitetsrommene skal være lavterskel å booke, og vi prøver å 

lage et system som gjør denne prosessen enkel for dem som skulle 

ønske å benytte seg av tilbudet. 

Avslutningsvis, med et stor glis om munnen forsikrer Engeset oss 

om at «Her skal vi ha det gøy»! 

Andreas Engeset er leder for studentforeningen «Kristiansand 

Studentsamfunn» som skal drifte det nye studenthuset. 


Fra venstre til høyre, første rad: Andreas Engeset, Vilde Hagen Svanberg and Laura Kjølsvik. 

Bakerste rad: Kaia R. Olderkjær, Malin Saug and Lars Magnus Halvorsen 

Vi blir med en av dem som har stått bak planleggingen og 

får en liten omvisning av bygget. Det ene scenelokalet hvor 

det meste av aktivitetene for kvelden foregikk var stort og 

romslig, og har større kapasitet enn på Østsia. Til sammen 

skulle de tre scenelokalene ha en kapasitet på 500 tilskuere. 

Vi fikk også vite at deler av andre etasjen vil bli satt av til 

møterom som kan benyttes av linje- og studentforeninger. 

Mens omvisningen var i gang var det tydelig at det er planer 

på gang, flere vegger var markert med teksten «rives», og når 

vi kikket på det foreslåtte planverket er det mye som skal 

bygges om innen de åpner dørene. Det var også tydelig at det 

fremdeles er åpent for at studenter kan bidra til å påvirke den 

videre utviklingen for studenthuset; flere steder er det satt 

opp blanke plakater, hvor de som ønsker det kan henge opp 

små gule lapper med sine ønsker om hvordan studenthuset 

skal bli seende – og også hvordan det skal driftes når det er 

ferdig. Planen for åpning er til studiestart 2023, men det er 

ikke en garanti at det blir ferdig til da. 

Vi fikk også snakket med STA-leder William Svendsen, 

som utrykte glede over 

overtakelsen. 

William: Dette er et 

spennende prosjekt og noe 

som studentene har ønsket seg 

lenge. Studenthuset vil være 

en god bistand til prosjektet 

om at Kristiansand skal bli 

en bedre studentby. Vi er for 

eksempel enda ikke på Bergens 

nivå, men det er mange andre 

prosjekter på gang for å bidra 

til dette, sier Svendsen. 

Til sist har han en oppfordring 

til alle studenter når dørene 

endelig åpner: 

STA-leder William Svendsen synes 

studenthuset er spennende prosjekt. 

Dukk opp! Studenthuset er snart åpent, og alle er velkomne! 

18

Vi fikk også snakket med noen studenter som kom på overtakelsen for å høre hva deres forventninger til det nye studenthuset 

er. 

Mine forventinger? Jeg håper 

det vil være mere plass enn det 

er på Østsia. Og at det vil være et 

lettere booking-system hvor man 

slipper å sende mailers frem og 

tilbake med en ansvarsperson. 

- Rufo 

Veldig simpelt, en bar. Neida, 

forventer også litt konserter og 

kulturarrangementer, samme 

som på Østsia bare i byen. 

- Snorre 

Jeg forventer at studenthuset 

vil samle studenter som står 

på utsiden og som rommer 

de som står på utsiden. 

- Rebekka 

Jeg forventer det vil 

være en lavterskel 

samlingsplass. 

- Ingrid 

Jeg håper studenthuset 

bidrar til et bedre 

akademisk og sosialt 

samvær i byen. 

- Martin 

Jeg forventer en plass 

å være sosial utenom 

campus og for å være 

studenter. 

- Madeleine 

Men hva skal vårt kjære, nye studenthus hete? Navnet blir «BARE Studenthus». Det tok tre bekreftelser fra Engeset til å forstå det, for 

vitsen falt litt på døve ører hos skribenten her. Uansett navn, deler Unikum samme spenning som Engeset og Svendsen, og gleder oss 

veldig til å se hvordan det blir når dørene endelig åpner. Studentene i Agder kan nå begynne å glede seg til at om ikke lenge vil det være 

et studenthus i sentrum av Kristiansand igjen, og som det ble understreket av flere talere for kvelden: «Man skal kunne komme alene, 

men ikke være alene» 

Foto: Adobestock // DigitalFury JANUAR 2023 UNIKUM NR 1 19

TOPICAL 

10 at UiA: 

What Should Østsia Become? 

Photos: Private 


Editor in Chief 

With the new studenthouse right around the corner, it means that the area where Østsia currently is will become vacant. We don’t 

know yet what UiA will use it for, but we took to the university halls and asked around what students want it to become in the future! 

June Langlo 

Bachelor in Sociology 

“I want a more lowkey hangout 

spot/reading place with milder 

lighting.” 

Mari Birkeland Tveit 

Master in Biology 

“Hm, maybe keep it a place where one 

can be social and have like an arcade or 

something like that or turn it into a room 

students can book for their own leisure.” 

Viktor Lyngmo 

Bachelor in Marketing and Management 

“A relaxed place where one can have a 

beer, read a book, play board games, play 

pool and so on. A place for us students to 

unwind.” 

Nikola Plavšić 

Bachelor in Global Development Studies 

“I guess an open space for 

enthusiastic students to 

gather, like for a debate club for 

example.” 

Silje Gullhav 

Bachelor in Music 

“That’s a though one, on one hand, as a student of 

music I kinda want it to be a rehearsal area or a place 

where we can play concerts, on the other hand it would 

be nice with a student kitchen!” 

20

Johanna Elisabeth Gudmestad 

Lecturer Student 

“The boring answer is more spots for 

reading with a coffee. But I think it could 

be fun with an area dedicated to student 

unions, or an area to unwind, talk to other 

students and play some table tennis.” 

Carl William Hansen 

Bachelor in Philosophy 

“It would cool to have a place 

where they serve alcohol 

but not operated by students 

but like an actual bar.” 

Ørjan Berg 

In-between studies 

“I want Østsia to become 

a place where poor 

students can drink 

#inflation.” 

Fiona Tangstad 

Bachelor in English 

“Just a hangout spot for students without 

alcohol, like a recreational area. A place 

with after school activities, maybe even 

an open mic or a bowling alley!” 

Jovel Biboso 

Bachelor in English 

“I want it to become a cozy and relaxed place 

with warm ambience. And instead of selling 

alcoholic beverages, they could sell warm drinks or 

mocktails.” 


SHORT-STORY 

Nothing good 

happens after 2 AM 

Illustrasjon: AdobeStock // Anna 

I‘m clutching the glass of water in my hands as if it‘s going to shatter 

if I only squeeze a little harder. His gaze drills holes through me, as 

if he‘s asking me why I am here. Why am I here at 04.22 AM when 

I should have downed two glasses of water at home, thrown my 

jacket in a corner and fallen asleep about one hour ago? The feeling 

of my socks being wet in this moment is making it all so much more 

miserable. Fuck. He sits so far away from me, all the way on the 

other side of the room. He is fiddling with his rings, and I can‘t read 

for the love of me if he‘s angry, annoyed, nervous, or sad. The room 

falls dead silent except for my sniffling. It had been raining outside 

all night and the cold from the rain was still clinging to my body. I 

hate this overhead lighting, it is so sharp, clinical in a way. It lights 

up the whole room, every single corner making me feel a sense of 

nakedness. I feel exposed, there is nothing to hide behind. I look 

up from my hands and in his direction as he runs his hand through 

his curly hair. His gaze meets mine again and he looks panicked as 

he looks at me. 

He makes his way towards me, and I feel the mattress sink a little 

when he sits himself beside me. I look down again at the glass of 

water in my hands, not wanting to look at him. He takes the glass 

slowly out of my hands and places it on his nightstand. Nothing 

in me dares to look at him again. Because what does one do when 

you‘ve laid out all the cards on the table and nothing is hidden in 

the sleeves anymore? No more games, nothing to hide behind. My 

train of thought derails a little when I feel his arms pull me close to 

him. I feel the fabric of his knitted sweater against my cheek, and 

in the following seconds we hold each other tightly as if the world 

would implode if we let go. 

It feels like hours has passed, but the way we are sitting here, 

on the edge of his bed clutching each other tightly 

- that doesn‘t change. Tears fall 

like the first rain of autumn, 

trickling down the skin on my hand, falling on his sweater, my eyes 

follow the movement. My attempt to stay silent fails as I notice him 

tighten his embrace when he hears me sniffling, trying to hold it 

together. I feel his head rest gently on mine and I bury my face 

further into his chest. It takes him a couple of minutes before he 

says anything. 

„Either it hurts now, or it‘s going to hurt later, that‘s the thing.“ 

He swallows and starts stroking his hand up and down my back 

slowly. 

I close my eyes, squeezing them together as if opening them 

is going to throw me face-first into a reality that I don‘t want to 

comprehend at the moment. A black hole, something that‘s going to 

swallow me whole. Something that‘s going to make me disappear. 

I let out a huff of breath, just realizing I had been holding it for a 

few seconds. He shifts a little before speaking again, still keeping 

me close to his chest. 

„The point is, it hurts either way, we can‘t really escape it. But I‘m 

very lucky to have known you.“ 

I try to move a little, just to look at him. I wanted to look at him. 

I feel him shift again as he feels my movement. I meet his eyes 

and his arms don’t let go quite yet. His eyes look just as tired as 

mine, and it gave me some sense of comfort. I didn‘t stand in all 

of it alone. I never did. His hand moves to the side of my face, and 

his thumb catches a tear threatening to fall. He smiles softly as he 

presses his forehead against mine, slowly. 

„I need you to know that it was never meaningless to me.” 

22

KRISTIANSAND–HIRTSHALS | 3 timer og 15 minutter 

OPPLEV POPULÆRE 

AALBORG 

KRS-SH22-143 

Deilige dager 

i Aalborg 

Danmarks 4. største by er utrolig populær, ikke minst 

for studenter. Utallige restauranter, et livlig uteliv, gode 

hotell og hyggelige priser er noen av grunnene til at 

mange foretrekker å ta en tur hit. 

BÅT, BIL OG 1 NATT 

995,– 

fra 

per person 

895,– 

Meld deg inn 

i Color Club 

og få 

spesialpris. 

colorline.no | 22 94 42 00 

Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar 

Hurtig og komfortabelt til Danmark 


Working out 

is not a passion 

Johan Betsi 

Debate Editor 

Photos: AdobeStock // Iliya Mitskavets // terovesalainen 

Many today claim that one of their passions is to work out. That’s cool. But 

working out is not a passion, despite its appearance as one. 

If you’re reading this, you most likely know that 

“passion” in English means “lidenskap” in Norwegian. 

If you pay close attention to the wording, you will see 

that in the Norwegian word “lidenskap”, you find the 

word “lide”. And, as you probably know, “å lide” means 

“to suffer”. Is that not what one does when one lifts 

weights, runs or swims? It’s like we enjoy our own 

suffering. 

Nonetheless, I am here to argue that working out is 

not a passion, despite the appearance that it is. Why? I 

have two main arguments: there is no truth connected 

to working out; and there is a presence of narcissism 

in working out. There appears to be no doubt that 

these two arguments are connected. I mean to analyze 

working out as an isolated case; there is no doubt that 

working out in organized sports with others can be 

categorized as a passion. 

Strangely enough, it‘s difficult to find philosophical 

or theoretical writings on passions. There is one 

philosopher, however, that I interpret as writing about 

passions, although he does not call it that directly. And 

he’s actually alive! Is that possible? Amazing. 

The philosopher’s name is Alain Badiou, a French 

philosopher. If you’re slightly familiar with philosophy, 

you’ll probably think “not one of those”, but Badiou 

is an exception. He’s not a postmodernist nor a poststructuralist. 

After postmodern and post-structuralist 

philosophy entered the scene, Badiou got more 

concerned for the status of truths. He therefore 

sought out to redefine truths, so they no longer have a 

transcendent character. What this means is that truths 

are not supposed to be up there, totally unreachable for 

us, like a God in the heavens. Rather, truths have an 

immanent character. They are down here on earth with 

us. Anyway, enough bullshit. Let’s get to the fun part. 

Badiou uses the word “conditions”, “categories” and 

“truth procedures” (Badiou (2008), Conditions) for 

what I interpret as passions. These conditions or 

truth procedures are connected to his philosophical 

framework, centered around the idea of the Event. For 

Badiou, there are four truth procedures: love, politics, 

art (of all kinds) and science. Do we see working out, 

in any way, here? No. But are we Badiou? No. So we 

should not just accept his word as it is. 

Why is it called a truth procedure? And why is my 

main argument against the claim that working out is a 

passion, that “there is not truth connected to working 

out”? Truths (and their procedures) are for Badiou 

connected to the Event. The Event, as the capitalized E 

shows, is not just any ordinary event. It is something that 

interrupts the ordinary, the usual and our daily lives. 

Something that rips apart one place of being to the next. 

I believe the Event, simply put, is change itself. In love, 

this is conceptualized as the fall (in love); in politics, the 

revolution; in art, a new work that restructures the way 

we talk about art; and in science, a new discovery. 

So, to search for the truth in working out, we have to 

search for the Event in working out. Where is the Event 

in working out? What is it that changes when you work 

out? There is no doubt that your own physique changes 

for the better – you might be able to lift heavier and 

your body can move more easily. Many have a soul 

24 

24

lifting experience after working out. I think that’s good. But does it 

qualify for an Event? 

You can argue that it does qualify for an Event for yourself, but 

no one else. Because being able to lift things more easily and an 

improved psychical life is no doubt changing for you. Therefore, I 

don’t think there is a problem to claim that “working out is true”. 

It is, but only for you. And here we approach the problem of 

narcissism. 

What is not so good is the narcissism bound to working out. Why is 

narcissism bound to it? Because what difference does working out 

make for anyone except yourself? You can argue that, in the end, 

it will affect others. “When I work out, I am able to help my tired 

grandparents lift the heavy stuff in their home”. It’s true, you can 

make an argument out of that. But can you not make an argument 

like this for anything? You can argue “I want to express myself, so I 

allow myself to be rude to others”. Though this “expression” would 

be on the expense of others, and is that fair? 

Let’s use a more extreme example in order to really test the logic of 

this argument: can we use this argument if we argue “In order for 

me to live, I need to kill someone”. I think, by taking the argument all 

the way to its logical conclusion with an extreme example like this, 

we see the absurdity of it. You cannot argue in this consequential 

way to justify your actions because you could justify any action. 

And we know all actions are not justifiable, there are actions of 

injustice/inequality. 

You could argue that these examples are different and contradict 

each other because you’re in effect being kind in the first example 

and being rude (a real downplay of the extremism of the third 

example!) in the two others. And therefore, the argument that 

working out is narcissistic is invalid. But is it really? 

What defines a narcissistic act? Is it not an act that gets caught 

up in a circle of a sort, where what you are doing is repeating 

itself? In psychoanalytic terms, I believe this is defined as a drive. 

In daily life, I think it’s comparable to what we know as a habit. 

Are all habits then narcissistic acts? Not necessarily, but I think all 

narcissistic acts are habits, or drives. 

I think what separates a narcissistic act from an act that is not 

narcissistic (meaning you directly or indirectly care for someone) is 

that the non-narcissistic act is an act with the intention to focus on 

the process, rather than to focus on the end-goal itself. When you 

focus on the process, meaning, when you’re trying to think your 

way t(hr)o(ugh) your action, your action becomes less narcissistic. 

Isn’t this how great works – whether amorous, artistic, political, 

or scientific – come to “life”? The lover, artist, militant or scientist 


chooses to work on their work, rather than work directly towards 

a specific goal. I think this does not mean that there shouldn’t be 

a fixed goal, it just means that that goal should be unconsciously 

motivated, rather than consciously. 

When you’re in the process of working out, though, you can find 

yourself working on the process, rather than a fixed goal. In this 

sense, I think you can approach a lesser narcissistic way of working 

out, but it is still caught up in the narcissism because the work 

you’re doing is too “close” to yourself. When an artist is working 

on their work, it is not their own body they are working with. 

They are, hopefully most unconsciously, also working together in 

a type of “discourse with others”. I don’t think there is any type of 

“discourse with others” when you’re working out, unless it is in 

organized sports, of course. 

Even if working (in general – working out and working with a 

piece of art) is about the process, isn’t a small portion of narcissism 

nonetheless necessary to live a life? I think so. Or maybe we really 

should go as far as to claim that we should strive to create a society 

where narcissism isn’t even necessary. But that is a topic for another 

discussion for another time. If a slight portion of narcissism is 

necessary, then what is stopping us from claiming that working out 

really is a passion? We already know it has a component of truth to 

it, but only for yourself. 

This begs the question: do passions have to be something that 

directly or indirectly affects someone else? We can see that this is the 

case with the other passions, what Badiou calls truth procedures. 

Love obviously involves two. Self-love would be another case of 

narcissism. Art is usually shared and enjoyed by more than just 

the artist. Many more than the scientist benefit from a scientific 

discovery, given that it is made public of course. And the political 

site is probably the epitome for a passion that involves others. Or 

at least it should be. 

Does working out have this effect, besides the one we have already 

discussed, where you can help your grandma? I can’t think of 

any, but please reach out if you do! And just for the record, before 

anyone accuses me of being some book-nerd that just rots in his 

room all day, I do go for a swim twice a week and I appreciate being 

active. The point is not that people should not exercise at all – it 

is something worth spending time on – but that it should not be 

considered a passion. 

26

La det fremmede bli kjent! 

Oppdag verden mens du studerer 

Reis på 

utveksling 

Liverpool 

Seoul 

Madrid 

Paris 

Når du velger UiA, 

velger du et stort 

nettverk på mer en 

200 universiteter 

og 40 land med 

samarbeidspartnere 

over hele verden. 

Søknadsfrist 15. februar 

AD 

uia.no/utveksling 

/studentutveksling 

#uiautveksling 

Vilnius 

Praha 

Lima 

Sydney 

Helsinki 

Reykjavik 

Aalborg 

Roma 


KULTUR 

PODUNIVERSET: 

Vilde Hagen Svanberg 

Skribent 

Hver januar hører vi det samme gamle maset om at i år, ja, I ÅR, da skal jeg bli bedre/smartere/ 

kulere osv. Hvorfor gidder du, egentlig? Man trenger ikke alltid å bli en bedre versjon av seg 

selv, av og til er det ok å holde seg nøyaktig der man er, eller kanskje til og med gi litt slipp. Du 

kan heller utfordre deg selv på å tørre å stå i nettopp det å være deg, samme hvor eller hvem 

du er i livet akkurat nå. 

GAL & GENIAL 

Jeg leste en gang noe forskning som sa at det verste du 

kan kalle et menneske er «vanlig» eller «normal», for 

alle har lyst til å føle seg spesielle. Greia er den at hva 

som er vanlig eller normalt for noen, er rart og unormalt 

for andre, så det tryggeste du kan gjøre er å være 

deg selv. På godt og vondt. Kanskje vil det du selv anser 

som normalt bli ansett som genialt om 100 år? I podcasten 

Gal & genial møter vi noen av dem som vi etter 

hvert har blitt kjent med som noen av våre største genier. 

Og raringer. Visste du for eksempel at Nikola Tesla 

forelsket seg i en due? Eller at Albert Einstein ikke 

kjørte bil eller vasket klær? I Gal & genial kan du lytte 

til både genistrekene og raritetene til historiens smarteste 

folk, og kanskje være litt glad for at du bare er 

«helt vanlig» likevel. 

UKJENT: ER DET NOEN DER UTE? 

Blir det av og til litt for mange ting å forholde seg til her 

i livet, og du er lei av hverdagens kjas og mas, så er det 

kanskje godt å tenke at i den store sammenhengen så 

betyr det ikke så mye likevel. Og da tenker jeg ikke på 

at du må gå i eksistensiell krise og få angst av størrelsen 

på universet, men heller at hvis noe ikke betyr noe 

om 5 år, så ikke bruk mer enn 5 minutter på det. Det 

er så mye annet å bruke tiden på! Fundere over liv på 

ukjente planeter for eksempel. Line Elvsåshagen (hun 

med rosa hår, vet du) tar deg med ut i universet på jakt 

etter utenomjordisk liv. Hva er myter og hva er sant 

om ufoer, aliens og verdensrommet? Og hvorfor er vi 

egentlig så opptatt av å finne liv på andre planeter? 

28

NEW YEAR, OLD ME? 

THIRD ACT SAVIORS 

Hvorfor endre på ting med seg selv i utgangspunktet? Man 

kan jo alltid bli bedre, så hvorfor streve etter uoppnåelig 

perfeksjon? Stå på ditt, «speak your truth», du vet best. 

Det vet gutta i «Third act saviors» alt om. I denne podcasten 

møter du tre kompiser som i hver episode har sett en 

film de synes er skikkelig dårlig. De oppsummerer alt de 

synes var galt med filmen på en veldig humoristisk måte, 

før de alle kommer med forslag til hvordan filmen kunne 

fått en bedre avslutning, altså en bedre «third act». For det 

første blir jeg alltid like overrasket over hvilke filmer de 

anser som dårlige, og for det andre kan jeg ikke si at deres 

egne forslag stort sett er bedre enn originalen, men det er 

hvert fall gøy å høre på tre fyrer krangle om hvem som 

mener de vet best. Jeg må for eksempel si at jeg synes ikke 

at Poseidon drukner Donna og Sophie er en bedre avslutning 

på Mamma Mia ;) 

NOKKE FOR SEG SJØL 

Om du likevel er en del av dette «new year, new me»- 

tullet, så tenker jeg at hvis du først skal prøve noe nytt, 

så prøv å være fra Bergen. Er du allerede fra Bergen? 

Nice, da kan du høre på en av de andre podcastene og 

slippe å late som du er noen du ikke er bare fordi kalenderen 

din forteller deg at det er på tide. «Eg e‘kje fra 

Norge, eg e fra Bergen», heter det jo. Hvis det er noe du 

absolutt skal plukke opp i det nye året, så er det hvert 

fall inspirasjon fra bergensernes selvtillit. Denne podcasten 

går gjennom alle de viktigste tingene du må ta 

hensyn til hvis du skal late som du er fra Bergen. For 

hva er egentlig greia med det «bergenske» og hvordan 

har det blitt sånn? 

NOVEMBER OCTOBER JANUAR 2023 2022 UNIKUM NR 18 9 29

KULTUR 

Filmanmeldelse av «M»: 

en morder søker en morder? 

Embla Eskilt Hagalisletto 

Skribent 

30 

Inneholder spoilere 

På en gårdsplass i Berlin står en ring med små barn og leker et 

eliminasjonsspill. I midten står en glad pike, som peker ut de andre, 

tur for tur. Slik går reglen hennes: «Just you wait a little while, the 

nasty man in black will come. With his little chopper, he will chop 

you up!» 

Det å gå på cinemateket er som å gå på kunstutstilling. Selv om gamle 

klassikere ofte er mer reserverte, litt tregere og noe mer krevende 

å følge med på enn filmer fra dagens Hollywood- produksjon, 

mener jeg at slike filmer har en egen verdi. Hva denne verdien 

består av klarer jeg kanskje å forklare igjennom en anmeldelse av 

filmen som ble vist 1.desember på Cinemateket i Kristiansand: M. 

M (1931) er den første lydfilmen til regissøren Fritz Lang. 

Undertittelen på filmen sier «Eine Stadt sucht einen Morder» eller 

«En by søker en morder». Filmens karakter er mørk og dyster; 

noe som nemlig kjennetegner stilen film noir. Film noir (mørk 

film) bruker kontrasten mellom lys og skygger som et sentralt 

virkemiddel og dreier seg ofte rundt kriminalsaker; M skildrer 

nemlig hvordan en by og et samfunn utvikler seg i lyset av en 

barnemorder på frifot. Denne situasjonen kan gi assossiasjoner til 

«Pesten» av Albert Camus - da det i stedet for en morder, er en pest 

som herjer. Skildringene av menneskers reaksjon på noe de ikke 

kan kontrollere minner mye om hverandre; i begge tilfellene leder 

dette til massehysteri og det blir vist hvordan en utenforstående 

faktor kan infisere et samfunn med økende mistillit. I «M» blir 

menn på gata anklagd for å være morderen, bare de slår av en 

prat med et barn i forbifarten. Innbyggerne prøver slik å hanskes 

med problemet, ved å beholde en slags form for kontroll over det 

ukontrollerbare. For er det ikke bedre å gjøre noe under en krise, 

enn ikke å gjøre noen ting? Det blir også utført titalls arrestasjoner 

av uskyldige mennesker. Denne utbredte holdningen kan komme 

som et resultat av rådløshet, fortvilelse og frykt. 

I filmen snur Fritz Lang nærmest opp ned på skurkens rolle, slik 

at en nesten kan få sympati for barnemorderen, Hans Beckert.

Skuespiller Peter Lorre passer perfekt fremvisningen av Beckert. 

Han maler et bilde av en skremt skikkelse med krummet rygg som 

smyger seg rundt i Berlins gater, alltid med et blikk over skulderen. 

Selv om det i realiteten er han selv som forfølger små piker, kan det 

virke som om han tror at han selv blir forfulgt. 

Splittelse er her et nøkkelord. Gjennomgående blir Beckerts 

ansiktsuttrykk skiftet, noe som kan vise til en plutselig 

identitetssplittelse. Beckert viser flere ganger tendenser til å 

ha psykiske lidelser. Speilscenen er kanskje det første hintet til 

dette: Beckert tvinger hjørnene av munnen nedover med de to 

pekefingrene sine, og går plutselig fra et sløvet uttrykk til at to 

vidåpne øyne stirrer intenst på sitt speilbilde. Speilscenen i filmen 

Joker (fra 2019) er merkelig lik. Referansen kommer fram ved at 

Joker tvinger fram et smil med pekefingrene, for så at de vender 

munnvikene nedover, før de til slutt tvinger fram «smilet» igjen: 

samtidig triller en sort tåre. Også i Joker skal det ikke mye til før 

man får sympati for skurken. Denne referansen kan vise til M’s 

tidløshet: det er ikke uvanlig at mennesker, på grunn av deres egen 

lidelse, påfører andre lidelse. 

jeg vil anbefale den til de som interesserer seg for filmer bestående 

av en slik verdi. M er også en visuell opplevelse, med originale og 

kreative bilder. Om jeg skal peke ut noe negativt så gikk enkelte 

deler litt tregt, noe som etter min mening gjorde at intensiteten 

daffet litt av. Lyden var i tillegg ganske skarp - men noen tekniske 

skavanker må man da regne med i en film fra 1931. 

Anmeldelse: 5/6 

«We’re doing our job because we have a living to make. But this 

monster has no right to live. He must disappear. He must be 

exterminated, without pity without scruples.» 

Senere i filmen er mange lystne på at morderen skal få sin rette 

straff, og mange vil at Beckert skal henrettes. Men risikerer ikke 

da tilskuerne – selv mødrene til Beckerts ofre - å selv medvirke til 

mord? Her stiller Fritz Lang et interessant spørsmål: er det mindre 

galt å drepe enkelte individer enn andre? Den kriminelle gruppen 

som prøver å få klørne i Beckert, er også de som vil dømme han. 

Men i sitt oppdrag klarer de å ta liv av flere sivile menn. Gjør 

dette dem noe bedre enn barnemorderen? Og hvorfor skal en 

gruppe menn ha retten til å dømme en morder, når de selv alle er 

mordere? Under jakten blir Hans Beckert merket med en hvit M, 

som symboliserer at det er han som er morderen. Kan denne M-en 

være med på å blinde de rundt – slik at de ikke enser de andre 

morderne som befinner seg rett framfor dem? 

Friedrich Nietzsche sa en gang: «If you kill a cockroach you are 

a hero. If you kill a butterfly you are bad. Morality has aesthetic 

standards.» Selv om dette ikke er helt sammenliknbart mellom 

barn og voksne, ligger det noe i det: i begge disse tilfellene ligger 

det en underliggende rangering av liv opp mot hverandre. Fritz 

lang stiller seeren flere etiske spørsmål: Burde man få en strengere 

straff for å drepe barn enn for å drepe voksne menn? Kan man 

måle menneskeliv opp mot hverandre? Er en morder like skyldig 

– eller kan han klandres - om han er mentalt syk? Hvem er god, og 

hvem er ond? 

Dette er en film som følger deg langt etter du har forlatt kinosalen, 

fordi du sitter igjen med så mange ubesvarte spørsmål. Fritz Lang 

gir oss mulighet til å tolke selv, og seeren inkluderes slik på en helt 

annen måte enn i filmer som legger en bestemt moral framfor oss 

på et fat. Etter å ha sett M satt jeg derfor igjen med en følelse av å 

ha lest en symbolrik novelle, som jeg fremdeles ikke forstår. Det er 

også det som gjør denne filmen til en kunstopplevelse, og derfor 


KULTUR OPPSKRIFT 

Billig og god 

nuddelsuppe 

Ingrid Nordvik Krossbakken 

Skribent 

Illustrasjon: Freepik // veraholera 

Oppgrader hybelnuddlane med enkle grep ved hjelp av denne oppskrifta. Oppskrift for to 

personar. 

Ingrediensar: 

100 g ramen nuddlar/ egg nuddlar 

1 L vatn 

To buljongterningar 

Ferdig stekt kylling 

Råkost av gulrot, kål og 

Slik gjer du: 

1. Kok opp vatnet og tilsett buljongterningane og nuddlane 

2. Kok nuddlane til dei er nesten ferdig, før du tilsett råkosten 

3. Når nuddlane er ferdig kokt og råkosten er mør tar du kjelen av varmen 

4. Legg skiver av kylling i suppa så det får varma seg noko 

5. Nyt 

purre (ferdig kjøpt) 

32 32

Foto: Unikum // Ingrid Norvik Krossbakken 


POEM 

Arguably the 

best feeling 

oh, how when you kiss me it feels like the soft 

push of the keys on a piano. a gentle reminder of 

my favourite piece, a familiar touch to the heart. 

you make me flicker and flutter like a warm 

flame of a candlelight on a late october evening. 

a rosy blush appears on me, in a crisp apple tone. 

and I, my love - will forever want to feel your lips 

against mine. 

34

Illustration: Adobestock // alex_bond 

UNIKUM IS RECRUITING 

News Editor 

As the news editor, you have to be up to speed with potential news at 

UiA and the other universities and keep tabs on potential articles and 

stories. You will be part of the Unikum team, participating in meetings 

and contributing to the continued development of Unikum as well as 

assisting our writers. As the cultural editor, you oversee the culture 

articles published in the magazine and on the webpage. This may 

include topics like theater, movies, arts and music. You should have a 

good grasp of the many cultural events happening in Kristiansand. You 

will also be in charge of directing our writers regarding culture articles 

and assist with their writing. 

Studio Manager 

As the studio manager, you are responsible for the podcast studio at 

Unikum. The studio is available for all students and it is the studio 

manager’s job to keep track of who is using it and when. 

YouTube Manager 

Unikum is Sørlandet‘s 

student newspaper with 

an audience of over 13,000 

students. The editorial 

team consists of 20 to 40 

volunteers on a regular 

basis. 

Unikum publishes one 

physical magazine each 

month, in addition to 

running our own website, 

with digital copies. 

With us, you‘re able to 

work with and learn about 

journalism, photography, 

podcasts, video, design, 

illustration, social 

media, marketing and 

proofreading. 

Join an incredible team, 

that will provide you with 

unique and valuable skills 

and experiences! 

As YouTube manager you are a contact person for the people who want 

to produce content for Unikum’s YouTube channel. You will also be 

responsible for developing Unikum’s YouTube channel further, either 

by producing content yourself or pitching ideas for others to do (there 

is not set requirements of videos needed for each semester). 

DESEMBER JANUAR 2022 2023 UNIKUM NR NR 101 35

Lykke til med studiene 

Vi har ekstra gode betingelser for studenter mellom 18 og 25 år. 

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00 

facebook.com/sparebankensor

Unikum 01 January Web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?