Unikum 02 February Web

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2023 

SHORT STORY: BOHEMIA // WOMANIZER REVIEW // KJÆRLIGHET OG GUD – ET EVIG AVSTANDSFORHOLD?

Hvorfor 

gråter jeg 

så mye? 

Er det viktig 

å ha sex i 

studietiden? 

Hvordan 

håndterer jeg 

sjalusi? 

Hvordan kan 

jeg få mer 

selvtillit? 

Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere, 

psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter. 

UANSETT HVA DU LURER PÅ... 

Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor 

STUDENTENES 

TRENINGSSENTER 

50% 

STUDENT 

RABATT 

*Les mer om gjesttrening på spicheren.no

LEDER 

KJÆRLIGHET I LUFTEN…? 

Til tross for at februar, og 

spesielt datoen den 14. har blitt 

kapret av det kapitalistiske 

maskineriet for å være dagen vi 

skal kaste penger på overfladiske 

pyntegjenstander til våre 

elskede, ser jeg ikke noe galt i at 

selve måneden kan symbolisere 

kjærlighet. Ja, jeg holder med at 

kun datoen 14. skal være dagen 

man markerer sin kjærlighet er 

litt absurd, som praksislæreren 

min sa så fint når jeg spurte 

henne om hun hadde planer 

for Valentines: «Skal jeg bare 

vise kjærlighet til min mann én 

gang? For noe tull, jeg elsker ham 

jo hver dag!» Og jeg kunne ikke 

sagt meg mer enig, men fortsatt 

har jeg valgt å sette søkelyset 

på kjærlighet denne utgaven. 

For til tross for de nærmest 

ondsinnede undertonene av 

14. februar, så kommer man 

seg ikke unna faktumet at 

samfunnet vil reklamere for 

kjærligheten, om det så er ved 

hjelp av reklamer, speed-dating 

events eller trafikklys fester. 

Kjærlighet er et så stort ord, det 

kan dekke så mye, og nettopp nå 

glemmer vi litt at kjærlighet ikke 

bare handler om den du deler 

med en livspartner, men med så 

mangt. Det kan være kjærlighet 

til ens familie, til kjæledyr, til en 

hobby, til venner, til en selv eller 

til livet generelt. Kjærlighet er i 

luften er et så merkelig ordtak, 

for den er ikke bare i luften, da 

kunne man bare gått med en 

klesklype om nesen og sluppet 

«vrøvlet», nei, kjærlighet er rundt 

oss til enhver tid, så hvorfor 

ikke feire den kjærligheten, 

ikke med store fester og 

erklæringer, men med de små 

tingene som gjør hverdagen 

ikke bare finere for meg og deg, 

men alt det vi elsker rundt oss? 

INNHOLD 

4 I’m single and that’s okay 

5 I’m single and that’s not okay 

6 Short-story: Bohemia 

9 Oppskrift: Deilige sjokoladecookies 

10 Kulturkalenderen for studenter 

12 Studentnytt 

13 Pit Stop 

14 Filmanmeldelse av Blade Runner: 

hva er et menneske? 

17 Unikum: We are recruiting 

18 The hills are alive with the sound of… bzzzzz – 

a Womanizer review. 

20 Sex IS perverted 

21 Dikt hjørne 

22 Er LinkedIn din nye CV? 

24 Leserinnlegg 

26 Ananas på pizza – Djevelens sanne verk! 

28 Unikum prøver: latinsk pardans! 

30 Student spotlight 

32 Kjærlighet og Gud – et evig avstandsforhold? 

34 Unikum‘s Corner of Hidden Treasures: 

Emo Musical 

Tobias Klausen 

redaktor@unikumnett.no 

4843 1050 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: redaktor@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert Februar 2023 

Utgave nummer 02 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 


REDAKTØRER: 

Nettredaktør 

Nyhetsredaktør 

Kulturredaktør 

Fotoredaktør 

Debattansvarlig 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Mariana Rodrigues Sena 

FORSIDE: 

Anjali Mariampillai 


Embla Eskilt Hagalisletto 

Evgeniia Kadyrova 

Johan Pedersen Betsi 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Alexander Horpestad, Anjali Mariampillai, Embla Eskilt 

Hagelisletto, Halvor Nyhus Hagen, Ida Marie Bruun, Janne 

Kathinka Fongen, Johan Pedersen Betsi, Jaamac Phillip, 

Kristin Raanes Vassdal, Marianne Murphree, Mattias 

Johannessen, Ricke-Karia Vikingstad, Tobias Klausen, 

Victoria Smuk 

FOTOGRAFER: 

Evgeniia Kadyrova, Ingrid Nordvik Krossbakken, Åshild Magnesen 

DESKEN: 

Mariana Rodrigues, Tobias Klausen 

KORREKTUR: 

Alexander Horpestad, Janne Kathinka Fongen, Johan Pedersen 

Betsi, Martin Hoftun, Ricke-Karia Vikingstad, Tobias Klausen, 

Vilde Hage Svanberg 

DAGLIG LEDER: 

Halvor Nyhus Hagen 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

400 

FEBRUAR 2023 UNIKUM NR 2 3

OPINION 

I’m single and that’s okay 


Web Editor 

Illustrations: freepik // Felipe Novoa 

There’s no empty space in this one-person bed and I sleep cosily on 

heaps of pillows. Maybe too many pillows. Am I trying to compensate 

for the lack of an actual human sleeping beside me? Maybe. But ehm, 

that’s not the point here. I used to be a huge romantic, and in many 

ways I still am. But the more I wore my heart on my sleeve in hopes of 

someone holding it carefully, the more I realized that people 

would rip that shit apart, thread by thread. And so, I 

found solace in my own company. To enjoy moments 

by myself and start romanticizing the beauty of 

being alone (Not me writing this while listening 

to Die Alone by FINNEAS, send help). I’m only 

kidding, I swear. 

The thought of being alone scares me to the core, 

I’m not going to lie. But somewhere along the 

road, I made my peace with it. We as humans 

are bound to feel a need for another person’s 

warmth, a connection, a need for intimacy, 

and that’s natural. But when you’ve lost 

so much hope of love in general, you 

learn to be fond of the time you spend 

with yourself. I learned a lot when I 

pushed myself to spend more time with 

myself, enjoying my own company. One 

exercise that I often did when I first 

started practicing, is that I went to 

museums and cafes alone. I had 

such a good time just wandering 

around with my own thoughts, 

and the need for another person 

being there seemed to fade away. 

I used to go to cafes to read, and I 

still do because it’s the time in the 

week when I really appreciate the 

beauty of being in my own world 

for a little while. I am hoping that 

I’m not sounding too delusional, but 

the moment you start loving the time 

you spend by yourself, things change. 

And I am perfectly okay with being single right now. Do you know how 

lovely it is to have the whole bed for yourself? To not have to schedule 

your time around someone else? It sounds a bit cynical and narcissistic 

maybe, but it is true. My days are packed with either part-time work, 

school and assignments and my own creative projects. So I am realizing 

that I don’t have time either, for a romantic relationship. And the 

time I do have, I want to spend with my friends and myself. 

I have sacrificed so much of my happiness trying to 

please people that wouldn’t even think twice before 

hurting me. And honestly, I don’t really want to do 

it again unless I’ve found the love of my life. Which 

isn’t going to happen anytime soon, I think. I’d 

rather do nice things for myself, and be kinder to 

myself. I don’t want to be a broken person, relying 

on someone else to fix me. I would rather do it myself. 

I am again, not going to lie. More often than not, I 

do crave the presence of a significant other, and 

I do feel lonely at times. I do miss the intimacy 

of holding hands, talking until late at night, 

kissing and all that cheesy crap. But the 

time I spend alone, helps me with trusting 

myself more. I used to be super insecure 

as a person, but the more I learned how to 

be alone, the more I stopped depending 

on others for my own happiness. I am 

self-sufficient and I keep myself busy. 

The time I have for myself, is time that I 

cherish so much. And it’s honestly hard 

to give it up. There are so many sides of 

pursuing someone that makes me feel so 

nervous to the core, and honestly it feels 

so good not having to think about that 

for a while. Being single gives me more 

opportunity to grow as a person, I feel like 

I give myself more compassion and care than 

any other potential partner could do for me 

right now. 

4

I’m single and that’s NOT okay 


Editor in Chief 

Illustrations: freepik // Felipe Novoa 

In the far distance there is the obtuse buzzing of an alarm, but 

with your mind drifting in the realm of sleep, it shows reluctance 

to let go and embrace the harsh light of morning rays. But 

eventually we all have to let go, to face reality. Mine, is that 

the only thing greeting me as I squint past a shielding 

hand, is the silence of an empty bedroom. In my bed, 

there’s vacant space, perhaps for that dream I wish was 

reality. 

Someone to wake up next to. 

I am nothing, but a wee bit dramatic. However, as my 

Danish teacher once told me in school “exaggeration 

encourages understanding”. I am single, and I have 

been, involuntary, for four years now, not for a lack 

of trying, but for a lack of compatibility. Woe 

is me, right? Before you turn away with a 

sour face, not wanting to further digest 

whatever “nonsense” this desperate 

guy wants to spew, I implore you, 

continue on. You may not connect 

with what I’m writing, and that’s 

fine, then this isn’t meant for you. 

But for whoever is reading right 

now, and have felt this tremendous 

lack of a significant other to 

brighten your day, this, is for you. 

So why am I not okay with being 

single? I don’t know, there are so 

few reasons while being so many. 

You may think I’m an insecure loser 

who needs someone else to latch 

onto. And you know what? You 

may be right. The more I humor 

the idea of my relentless hope for 

a relationship, the more I realize 

it is a desperate gambit in hopes 

of finding who won’t see the same 

mistake I face in the mirror every 

morning. If someone else can accept 

me for who I am, maybe I can find 

the will to do so on my own? 

OPINION 

This desire for another person in my life isn’t just born out of a narcistic desire 

for self-affirmation. I also want someone to share my happiness with and more 

importantly, someone for which I can elevate their happiness. I can already 

hear the argument “well that’s what you have friends for, you don’t need 

a significant other to do that”, and yes, I will concede, you can apply 

the same principle to friendship, some saying your significant other 

being your best friend in the world. Yet, you can pour acid in water 

and it’s okay, while pouring water in acid can be deadly. The 

same principle, the same core ingredients, yet the process having 

wildly different results, one creating a bombastic concoction of 

concentrated acid, the other creating but a wave in an ocean. 

While friendship aren’t exactly acidic beakers, the same argument 

remains, you can provide happiness for your friends, but the results 

aren’t the same. You don’t commit to spending the rest of your life 

in a friendship, you don’t sleep together, you don’t give your trust 

to your friends the same way as a significant other. But with 

someone you love, not only is the happiness returned, but 

elevated to another degree, a bond unlike any other 

strength. 

A bond forged in steel, becoming a chain. But a 

chain is only as strong as its weakest link, and 

treading the bond of a relationship can be the 

toughest, yet most rewarding euphoria of them 

all. It may appear as if I’m possessed by a sudden 

gloom, but whoever doesn’t recognize that 

relationships are a lot of blood, sweat and tears, 

is a fool bound to break the chain of love. But 

perhaps that is why I crave it, I want to find a 

person, whom I love so much, that I’m willing to 

sacrifice so much for. 

Someone who will love me no matter what and I 

will love no matter what. 

Someone who can make me feel happy and 

complete, and for who I will return the favor in 

fullest. 

Someone I can share my happiness with and 

take fulfillment in theirs. 

I don’t want to be single anymore. 


SHORT-STORY 

BOHEMIA 

Marianne Murphree 

Writer 

Illustration: AdobeStock // undrey 

I loosened my tie as I got off the bus, but that didn’t stop my 

breath from hitching. God, I was nervous. 

It felt stupid to be sweating over an interview, but there was no 

denying that this one not only felt different than the others but 

actually was different. Entirely so. And the potential was right 

there, so close I could smell it. It smelled like cinnamon buns and 

coffee with creamer, I realized as I found the alley that Melissa 

Bailey had referred to. No, this wasn’t a job interview. It was 

much much more important than that. 

I hadn’t attempted to tame my hair before leaving home, and 

I hadn’t bothered to paint a fresh layer of nail polish over the 

flaky scraps that were left from the last time I’d taken the time. 

I had different colors on every finger, of course, as if these small 

acts of defiance were the only things stopping the world from 

succumbing to something as outrageous as status quo. My 

white shirt was only slightly tucked into my pants, and my blazer 

was all but hanging from my left shoulder. 

Although I know that it didn’t seem like I had taken much care 

in my appearance, not in the typical way at least; the way that 

camouflaged and hid, like a gazelle on the savannah, I had 

without a doubt taken care in my appearance. I was more like a 

speck of dust on a mirror now; obnoxiously visible, yet somehow 

nicked “outdated”, like spoiled milk. As if my suit pants hadn’t 

lasted decades. My grandfather had them custom sown in his 

twenties, and I had, regrettably and despite all odds, inherited 

his figure. 

I checked the map on my phone and peeked around, allowing 

the scent of pastries and coffee to flood my senses. It was by no 

means a busy street, but at least a dozen bikes were lined up 

outside the address I had received from Melissa, the leaseholder. 

My mother of all people had been looking for new places for me. 

Presumably after getting tired of me tearfully calling to vent 

about whatever had happened most recently with Tim. Me and 

Tim were different, to say the least. And that isn’t to say that he’s 

not a decent guy, because he can be. There was just a complete 

lack of understanding between us that made coexisting 

something of a nightmare. I couldn’t afford the recreational 

events he was constantly proposing (he didn’t know squat 

about budgeting despite his education in economics) and I 

hated the way he commented on my blazers, my boots, or my 

ties, claiming he was doing me a favor by attempting to strip me 

of my individuality. Those were apparently the only moments 

when his education in economics actually kicked in. 

After my considerable amount of venting, which my mother 

had interpreted as complaining, she had seen the advert on 

God knows what website and sent the link with a gif attachment 

of Robin Williams giving me a thumbs up. I almost brushed it 

off, but ultimately pressed the link, finding that the gif was, for 

once, an appropriate reaction. I allowed myself to taste a lick of 

enthusiasm before forcing myself to calm down. If it sounded 

too good to be true, it likely was. 

Melissa was a ballet dancer, and she and her brother owned a 

place downtown. He himself was an up and coming sculpturer 

and his best friend was, according to Melissa’s description, 

an unpublished poet working fulltime as – drumroll - an 

accountant. If that didn’t scream pseudonym, nothing did. I had 

already come up with seven different possibilities as to who he 

actually was. They lived with a painter, a professional debate 

moderator and a singer as well, but the singer was moving 

west after signing a record deal, and Melissa and her troupe of 

colorful cohabitants had a spare room. But the room wasn’t for 

anyone. They needed likeminded people to share their living 

space. Apparently, not anyone could brew tea from the same 

kettle as the Bailey siblings and their cadre. 

It wasn’t that I didn’t like Tim, it just wasn’t working. And to be 

fair I hadn’t even been looking for a new place. It was my mother 

who had gotten sick of my venting. Me on the other hand? I could 

have stuck it out with calling home to vent for at least another 

6

semester. But when opportunity knocks, and opportunity looks 

like a six room dorm inhabited by passionate members of the 

human race, you open the door, you go to the café under their 

apartment, and you meet the stranger while dressed in your 

very favorite shoes and tie. 

I recognized her instantly, and not only from the picture in the 

advertisement. Who else would be wearing thick high-rise black 

leather boots and a statement skirt with chains dangling from 

her hip other than prima ballerina Melissa Bailey? 

She ordered a chai latte, while I had my second black coffee 

of the day accompanied by a plump cinnamon bun coated in 

thick white icing. 

“So, what do you do?” She asked after we shook hands. Her eyes 

were already piercing mine, while I could hardly keep my eyes 

off of her piercings. 

I cleared my throat. “I’m an artist,” I said, steadying my hands 

by wrapping them around the coffee cup. Its warmth grounded 

me. 

“Everyone is. I asked what you do?” she responded, no longer 

looking at me. She was fetching a leather notebook and – I kid 

you not – a quill out of her purse. She had an ink vial as well. And 

she opened it carefully, with slender fingers, before dipping the 

quill into the ink. 

I eyed her carefully, as if it was a trick question. “I write musicals.” 

“So, you’re a lyricist?” 

“Composer and lyricist, and I have some rough sketches for the 

costume design,” I responded, my mind doing cartwheels as 

I realized she might very well ask to see some of the stuff I’ve 

done. 

She whistled. “Artist indeed.” 

I picked at the dried nail polish on my thumb. It had been murky 

green at some point. “But I’m studying political science, or law, 

or something like that,” I admitted. 

Her eyebrows seemed to tighten at that. “You don’t care much 

for politics?” 

“Call me Anakin,” I shrugged. 

“Spoken like a true Sith,” she said, skeptically. “Now why did you 

end up with political science, or law, if your passion is creating 

musicals?” 

“I was passionate about law. But then Roe V. Wade happened, 

and Greta Thunberg was arrested. Twice.” 

“Say no more,” she said and dipped her quill in the ink again. Her 

notebook was angled away from me, and I couldn’t see what 

she was writing. It was like therapy all over again. 

I felt compelled to say more. “I think artists are more proactive in 

changing society than politicians are.” 

She squinted at me, taking a sip from her chai for the first time. 

I followed her hands with my eyes and found them covered with 

thick rings. She had a tattoo along the inside of her index finger, 

but I couldn’t tell what it was due to the angle. 

“Do you prefer the Myers Briggs personality test or your Hogwarts 

house?” Melissa asked when she had finally put the delicate cup 

down again. 

Tough one. “Myers Briggs,” I responded after only a moment’s 

hesitation. 

“Celebrity crush?” She asked without skipping a beat. 

“Andrew Garfield in Tick, Tick Boom. No wait. Vanessa Hudgens 

in Tick, Tick Boom.” 

Her quill scraped against paper, and she grinned as if she 

might have guessed my answer after knowing me for only a 

few minutes. “Should I even ask your favorite movie then?” she 

followed up. 

“Lord of The Rings, either The Fellowship of the Ring or The 

Return of the King. I don’t particularly enjoy sequels,” I admitted, 

although she technically hadn’t asked. 

Her eyes seemed to twinkle as she looked down at her faux 

leather notebook. “Ever thrift shop?” 

“Where do you think I got this?” I asked with a proud smile, lifting 

my tie, only then realizing that it was hanging slack around 

my throat, like Peter in Narnia wore his, although I had always 

identified as Lucy. 

“Are you a Swiftie?” Melissa asked, scribbling something down 

in her notebook. 

“I… Yes, I am.” 

She looked at me and turned the notebook around so I could 

see the beetle she had been sketching. I should have known it 

wasn’t a notebook, but a sketchbook. 

I looked up again to find her smiling contently. I nonetheless 

jumped when she slammed her hand into the table, making the 

cups clatter against their saucers. 

To my surprise, Melissa Bailey declared loudly, and with a 

remarkable amount of confidence, “fuck it, you’re in.” 


Mastergrad fra universitetet i agder 

Fordyp deg i det 

du er interessert i 

3 grunner til å velge en masterutdanning 

1 2 3 

Gir deg et faglig 

fundament når du 

skal søke jobb 

Et mer kunnskapsintensivt 

arbeidsliv 

stiller høyere krav 

Gir deg flere 

valgmuligheter 

Oppdag dine mastermuligheter 

på uia.no/master 

8

OPPSKRIFT 

- Deilige sjokoladecookies- 

KULTUR 

OPPSKRIFT 

Illustrasjon: freepik // freepik 

Ingrid Nordvik Krossbakken 

Skribent 

Ingrediensar 

Foto: Unikum // Ingrid Nordvik Krossbakken 

100 g sukker 

160 g brunt sukker 

1 ts salt 

110 g smelta smør 

1 egg 

1 ts vaniljeekstrakt 

150 g mjøl 

½ ts bakepulver 

200 g sjokolade 

(gjerne 100g lys og 

100g mørk sjokolade) 

Slik gjer du: 

1. Visp sukker, salt og smelta smør saman 

til det ikkje er nokon klumpar 

2. Visp så inn egg og vaniljeekstrakt godt 

3. Bruk så ein sleikepott til å røre inn mjøl og 

bakepulver, det er her viktig å ikkje røre for mykje 

4. Kutt opp sjokolade i middels store 

biter og vend dei inn i deigen 

5. La deigen stå kaldt i 30 min 

6. Bruk ein spiseskei til å ta opp 

deig og rull dei til ballar 

7. Steik kjeksa på 180 grader i ca. 14 min, 

tida kjem an på kor store kjeksa er 

8. Kjeksa skal vere mjuke når du tek dei ut, 

og stivnar litt når dei får kjølt seg ned 


KULTUR 

Kultur trenger ikke 

å koste skjorta! 

Kristin Raanes Vassdal 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // Katsiaryna 

Hei! Mitt navn er Kristin, og jeg brenner for kultur. Jeg er 24 år gammel, og går for tiden et årsstudium i nordisk her i Kristiansand. 

I oversikten under vil du finne teaterstykker, konserter, foredrag og mye annet gøy som enten er gratis eller som koster maks 200 

kroner. Følg med i denne spalten fremover for tips og triks for å fylle kveldene og helgene med mer enn bare pensumlesing! 

TEATER 

Hva: Idioten av Fjodor 

Dostojevskij 

Når: spilleperiode fra 3. 

februar til 18 mars. 

Hvor: Kilden 

Pris: 150 (hvis under 30) 

Hva: Eg er vinden av Jon Fosse 

Når: 7. februar til 16 mars. 

Hvor: Kilden 

Pris: 150 (Hvis under 30) 

KUNST 

Hva: Utstillingen «Joy Forum» 

Når: Frem til 5 mars. Åpent 

tirsdag til søndag 12:00-16:00 

Hvor: Kristiansand Kunsthall 

Pris: Gratis 

MUSIKK 

Hva: Skjebnesymfonien 

og keiserkonserten 

Når: 16 februar 

Hvor: Kilden 


Hva: Poor Bambi 

Når: søndag 19. februar 

klokken 19:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 100 

Hva: Josefin Winther Trio [pop] 

Når: Fredag 24. februar 

klokken 21:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 170 

Hva: VIVID.presents: Astrosaur 

[Instrumental/prog/stoner-rock] 

Når: lørdag 25. februar 

klokken 21:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 180 

Hva: Aspen Green 

Når: søndag 26. februar 

klokken 19:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 100 

Hva: Klubb Kosmos 

Når: fredag 3. mars 

klokken 21:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: Ukjent. Mer informasjon 

kommer på deres 

facebookarrangement. 

Hva: Ole Flugstad – 

Slippkonsert på Intimscenen 

Når: 4 mars 21:00-22:30. 

Hvor: Teateret 

Pris: 150 

Hva: Lokander 

Når: søndag 5. mars 

klokken 18:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 100 

Hva; Bare barokk 

med air av Bach. 

Når: Torsdag 9 mars 

klokken 19:30 

Hvor: kilden 


Hva: Rossman [americana/rock] 

Når: torsdag 9. mars 

klokken 20:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 180 

Hva: Razorbats [rock] 

Når: Lørdag 11. mars 

klokken 21:00 

Hvor: Vaktbua 

Pris: 180 

Hva; Klarinettkonsert 

og Dvoráks 7 

Når: 16 mars 

Hvor: Kilden 


KINO 

Studentkino hver tirsdag for 

100 kroner. Kristiansand 

kino velger en ny film hver 

tirsdag som blir vist som 

studentkino. Undersøk på 

nettet for ukens visning! 

Hva: Generalen med live piano 

Stumfilm med pianist. 

Når: Fredag 24. kl. 18:00 

Hvor: Cinemateket 

Pris: 70 

Hva: Cowboy Bepop. 

Når: tirsdag 21. februar kl. 18:00 


Pris: 70 

Hva: The man who fell to earth 

Når: torsdag 23. februar kl.18:00 


Pris: 70 

Hva: El planeta 

Når: tirsdag 28. februar 

klokken 18:00 


Pris: 70 Hva: Phantom thread 

Når: torsdag 2. mars 

klokken 18:00 

10

Kulturkalenderen for studenter 

16.02-16.03 


Pris: 70 

Hva: La famiglia 

Når: søndag 5. mars kl. 15 


Pris: 70 

Hva: Kort innpå #4 

Fokus på de ferskeste 

filmene fra Sørlandet. 

Når: mandag 6. mars kl. 18 


Pris: Gratis 

Hva: Støv på hjernen 

Når: tirsdag 7. mars kl. 18:00 


Pris: 70 

Hva: For Sama 

Når: onsdag 8. mars kl. 18:00 


Pris: 70 

Hva: Trollmannen fra Oz 

Når: torsdag 9. mars kl. 18:00 


Pris: 70 

Hva: Briller 

Når: tirsdag 14 mars kl.18:00 


Pris: 70 

Hva: Weekend 

Når: torsdag 16. mars kl.18:00 


Pris: 70 

FOREDRAG 

Hva: 

«Bokpresentasjon: Sven Egil 

Omdal - «Nordmennene 

i Sachsenhausen»» 

I boka får vi høre om historien 

til de 2500 nordmennene som 

var fanger i Sachsenhausen 

under krigen. 

Når: Tirsdag 7 mars 

klokken 18:00 

Hvor: Arkivet freds- og 

menneskerettighetssenter 

Pris: Gratis inngang 

Hva; Musical Journey 

to Armenia – Armensk 

musikk og kultur 

Foredrag og konsert 

Når: 25 februar 13:00-14:30 

Hvor: Teateret 

Pris: Gratis, men billetter 

hentes i baren på teateret 

fra klokken 11 samme dag. 

Interessert i flere foredrag? 

Kristiansand folkebibliotek 

har gratis lunsjforedrag hver 

fredag klokken 11:30-12:30. 

Tema varierer, og programmet 

legges ut rundt en uke før. 

Tidligere foredrag har vært om 

alt fra Bob Dylan sine radikale 

sangtekster, til samtale med 

regissør og kostymedesigner til 

Kildens oppsetning av «Idioten». 

Følg med på Facebook siden til 

«Kristiansand Folkebibliotek» 

for mer informasjon! 

ANNET 

Solidaritetsmarkering 

for Ukraina 

Hva: Markering med 

musikalske innslag og appeller. 

Når: fredag 24. februar 

16:00-17:00 

Hvor: Kilden 

Pris: Gratis 

Spis Ute Uka 

Hva: Vårens store matfestival 

Byens spisesteder inviterer 

til matkupp hvor en 

hovedrett blir servert til 

125, 150, eller 175 kroner. 

Når: 6.-12. mars 

Pris: 125-175 kr. 

Er du mellom 18 og 25? Følg 

«les.kunst» på Instagram for 

en rekke gratis aktiviteter. 

Aktivitetene arrangeres på 

Kristiansand kunsthall, og 

kan være alt fra sykurs til 

radioworkshop. 

Mine anbefalinger 

Top tre for denne perioden: 

I denne perioden gleder jeg 

meg til å se teaterforestillingen 

Idioten på Kilden. Av andre 

arrangementer tror jeg 

at stumfilmvisningen av 

Generalen på Cinemateket 24. 

februar blir en stor opplevelse. 

Om du ikke har sett stumfilm 

før, anbefales det å sjekkes 

ut! Det er en helt spesiell 

opplevelse å både se film, og 

samtidig høre levende musikk. 

Et siste triks, da spesielt for 

februar, men også senere 

i semesteret er å teste ut 

båtturene til Danmark. Nå i 

februar har Color Line et tilbud 

om en rekke gratis avganger 

om du er medlem. Det kan 

anbefales, spesielt med den siste 

tidens matvareprisøkninger. Å 

bli medlem koster 180 kroner 

i året og er etter min mening 

definitivt verdt det. Tips: 

bruk det som en annerledes 

studiedag og ta med pensum 

på båten! Da får man både 

lest og kjøpt billig sprit. Det er 

mulig å bare være i Hirtshals i 

en time, eller å utforske byen 

og nærområdene med en litt 

lenger dagstur. Om man vil 

gjøre noe mer spennende: ta 

toget til noen av småbyene i 

nærheten, eller til Aalborg. 

Foto: Kilden // Lars Gunnar Liestøl 


AK TUELT 

Studentnytt 

- Min oppgave er å skape resultater gjennom andre 

Janne K. Fongen 

Skribent 

Coop Prix åpner i tide til eksamensperioden! 

Sunniva Whittaker er gjenvalgt som rektor på UiA. 

Jobben hennes er å lede UiA, og dagene hennes består stort sett 

av møter, både eksterne og interne. - Som leder skal jeg oppnå 

resultater gjennom andre, og da er kommunikasjon og dialog med 

både ansatte, studenter og eksterne partnere helt avgjørende. På 

fritiden elsker Sunniva å gå turer og lese en god bok, gjerne mens 

hun drikker en kopp te. 

Let’s be honest! Vi savner Coop Prix ved Campus Kristiansand. 

22.januar brant vår elskede Coop Prix ned, og Joker har måtte ta over 

som nærbutikk for studentene ved UiA Kristiansand i mellomtiden - 

men om tre korte måneder er butikken back in business! 

I en e-post til Unikum kan regiondirektør for Coop Kay Arne R. 

Nedrejord dele en gladnyhet: - Butikken vil åpne 27. april 2023 klokka 

10:00 etter omfattende oppussing. Coop Prix er altså klar for å bli din 

gode venn i eksamensperioden. 

I januar 2022 regnet man med å kunne åpne butikken oktober 2022. 

- Brann er krevende og uoversiktlig, derfor har dette dessverre tatt 

tid. Det å få bort lukt fra brann tar dessverre mye lenge tid enn 

både jeg, du og dine medstudenter setter pris på, skriver Nedrejord 

avslutningsvis. 

Velkommen tilbake Coop Prix! 

Foto: uia.no 

Engasjert forteller hun videre -UiA er jo samskapingsuniversitetet! 

Det forutsetter at vi sammen med ulike aktører blir enige om hva 

problemene vi skal løse egentlig består av, og så benytte alle de ulike 

perspektivene til å finne gode løsninger. 

Sunniva gleder seg til å videreføre mye arbeid fra forrige periode. 

-Jeg gleder meg særlig til å jobbe mer for studentaktiv læring, mer 

kontakt med arbeidslivet for studenter, videreutvikling av vårt 

etter-og videreutdanningstilbud, våre tverrfaglige satsingsområder, 

samarbeidet innenfor vår nye universitetsallianse FORTHEM, 

arbeidet med Demokratiuka og mye mer! 

Whittaker vil at studentenes stemme kan bli hørt: -Det er dere som 

har skoene på og kan sikre at de tiltakene vi har treffer godt. Hun 

oppfordrer deg til å engasjere deg i studietiden! 

Foto: Sørnett // Michal Kawalec 

Vi ønsker Sunniva masse lykke til med arbeidet! 

12

ENTERTAINMENT 

PIT STOP 

THINK! 

Illustrasjon: freepik 


KULTUR 

FILMANMELDELSE 

Blade Runner: hva er et menneske? 

Embla Eskilt Hagalisletto 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // vuang 

Inneholder spoilere 

Ja, hva er et menneske? «Mennesket (Homo sapiens) er en art primater 

i menneskefamilien (Hominidae) […] Et av menneskets viktigste 

karaktertrekk er oppreist gange, noe det begynte med for over fire 

millioner år siden […] Et annet og minst like grunnleggende kjennetegn er 

evnen til talespråk.» (SNL, 2021) 

De fleste av oss kjenner til begrepet kunstig intelligens, også kalt AI 

(artificial intelligence). I lyset av framskrittene til denne teknologien følger 

mange spørsmål, deriblant dette: vil utviklingen av AI gjøre at roboter til 

slutt bli så intelligente at de - i stedet for å virke som et verktøy til vår fordel 

- gjør opprør og snarere prøver å styrte mennesket? I dag er ikke dette 

en ny problemstilling. Men la oss spole ca. 40 år tilbake i tid - da kunstig 

intelligens hadde fått stor oppblomstring som en helt fersk teknologi! 

Blade Runner er en innflytelsesrik science fiction – og kultfilm fra 1982. 

Særlig kjent er den for å ta opp nettopp denne problemstillingen. Filmen 

er regissert av Ridley Scott, og basert på romanen «Do Androids Dream of 

Electric Sheep?» (1968) av forfatter Philip K. Dick. I hovedrollen finner vi 

selveste Harrison Ford, som spiller dusørjegeren Rick Deckard, tilhørende 

en gruppe i polititjenesten kalt Blade Runners. En Blade Runner har i 

oppgave å «pensjonere» de såkalte replikantene som befinner seg ulovlig 

på jorden. En replikant er en biokonstruert androide, som er laget for å 

likne mest mulig på mennesker. «More human than human» er mottoet 

til Tyrell Corporation; selskapet som produserer replikantene. Mottoet 

sier også noe om replikantenes overmenneskelige styrke, som selvfølgelig 

viser seg å være til antagonistenes fordel. Likevel er det én detalj som gjør 

at maktfordelingen er jevnere enn som så; replikantene har en levetid på 

fire år; inni seg har de altså en tikkende klokke som vil stoppe om kort 

tid. På grunn av denne tidsbegrensningen gjør de opprør, i et forsøk på å 

forlenge deres levetid. 

Som nevnt så er det enkelte egenskaper som grovt sett skiller oss fra ikkemenneskelige 

dyr, deriblant oppreist gange og talespråket. Men hva er 

det som skiller oss fra fremtidens mulige androider, som både kan gå 

oppreist, kan snakke, og er på kontinuerlig oppdrag i å etterlikne oss? Er 

det fornuften? Selverkjennelse? Eller følelser - og evnen til å føle empati? 

14. februar 2016 ble roboten Sophia aktivert, og siden da har den fått 

mye oppmerksomhet. Roboten har en evne til å etterlikne gester og 

menneskelige ansiktsuttrykk. På en konferanse i 2017, hvor Sophia (som 

første robot i historien) ble tildelt eget statsborgerskap, sa den følgende: «I 

strive to become an empathetic robot». 

Hvis roboter klarer å utvikle eller kopiere fornuft i fremtiden, samt 

følelsesmessig respons som empati – hva er det da som skiller oss fra dem? 

I Sophias tilfelle er svaret enkelt: robotens konstruksjon. Det at Sophia 

er konstruert av uorganisk materiale, vil alltid utgjøre en klar, vesentlig 

forskjell. Bestående av gummi, stål og akryl, er og forblir man en robot, 

uavhengig av om man har et statsborgerskap i Saudi Arabia. 

La meg nå trekke fram replikantene i Blade Runner, og spørre på nytt: 

hva er det som skiller oss fra biokonstruerte androider? Noen egenskaper 

som tidligere nevnt kjennetegner mennesket er selverkjennelse, evnen til 

å tenke rasjonelt og til å føle. 

I filmen trekker replikanten Pris inn det kjente utsagnet til filosofen René 

Descartes: «jeg tenker, altså er jeg». Argumentet legger til grunn at siden 

Pris tenker, så må – i alle fall hennes tenkende «jeg» - eksistere. Siden hun 

har en forståelse av dette jeget, virker selverkjennelsen å sitte på plass. 

Hvis replikanter ikke er rasjonelle, så hadde de mest sannsynlig godtatt 

at deres levetid er begrenset. De ville nok heller ikke sett på seg selv som 

noe mer enn konstruerte «maskiner», som ikke har like stor rett som 

mennesket til å leve et fullt liv. 

Replikantene Roy Batty og Pris gjør det derimot tydelig overfor 

androideskaperen J. F. Sebastian at dette ikke er deres tankegang: 

Roy: «We’re no computers, Sebastian. We’re physical.» 

Pris: «I think, Sebastian. Therefore I am». 

J. F. Sebastian er ansatt hos Tyrell Corporation, og kjenner replikantenes 

«far» Eldon Tyrell. Pris støter derfor «tilfeldigvis» på J.F. Sebastian, gjør seg 

14

venn med ham, og manipulerer ham. Alt dette gjør hun slik at hun kan nå 

sitt eget mål; nemlig å forlenge sin egen levetid., Pris forstår at hun igjennom 

J.F. Sebastian kan få kontakt med Eldon Tyrell, som er hennes eneste kilde 

for å nå dette målet. Denne handlingen kan sies å være formålsrasjonell: 

altså at man velger det mest effektive middelet for å realisere målet med 

en handling. Pris’ mest effektive middel er J.F. Sebastian. (Wikipedia, 2017) 

Det faktum at replikantene gjør opprør, peker mot at de evner å tenke 

kritisk og betviler det som blir lagt framfor dem som en åpenbar sannhet. 

Kanskje kommer dette av at de selv ser deres verdi som større enn som 

så. Replikantene handler ut ifra praktisk rasjonalitet: hadde de latt seg 

pensjonere, så hadde de ikke visst hvordan å oppnå det beste eller mest 

ønskelige resultatet for dem selv. 

Da gjenstår følelser. Rachel (Sean Young) er en replikant, men dette er hun 

riktignok uvitende om. Da Deckard legger papirene på bordet blir hun 

sønderknust. Det livet hun tror hun har levd, er egentlig ikke hennes, men 

en annens minner, implantert i hjernen hennes for å få henne selv til å 

tro at hun er et menneske. Rachel og Deckard utvikler også et romantisk 

forhold, og hun viser tegn til empati ved at hun redder livet hans. Det 

finnes altså flere eksempler i filmen som peker mot at replikantene faktisk 

har følelser; de uttrykker både sorg, kjærlighet og empati. 

Ut av disse resonnementene er det svært mye som tyder på at replikanter 

både er selvbevisste -, rasjonelle - og følelsesladde vesen. Da koker alt 

ned til én forskjell mellom replikanter og mennesker: replikanter er 

ferdigkonstruerte, mens mennesker utvikler seg fra små celler til voksne 

individer. Sett bort ifra deres styrke, kan jeg ikke se noen annen forskjell 

mellom replikanter og mennesker enn at replikantenes skapelse bryter 

med naturens lover. 

Men har skapelse noe å si for menneskeverd? Antagonistene i filmen, 

Roy Batty og Pris, er blant replikantene som Deckard har fått i oppdrag 

å utslette. Når sant skal nevnes kan det settes spørsmål ved flere av deres 

handlinger. Jeg vil likevel spørre om de utelukkende er onde skurker. 

Grunnen til at Deckard i utgangspunktet jakter på dem, er jo fordi de er 

replikanter. Men hva er motivasjonen deres for å kjempe og gjøre opprør? 

Jo, at de snart dør. Og hvorfor vil de ikke dø? Kanskje fordi de verdsetter 

det livet som er gitt dem. 

I en av de siste scenene kommer dette særlig tydelig fram. Vi befinner oss 

i et intenst kappløp mot døden der Roy Batty jager Deckard. Deckard tar 

sats og hopper fra taket av en bygning til en annen, men rekker ikke fram 

og blir hengende fra kanten. Roy hopper etter, og lander på det andre taket 

med god margin. Så tar han tak i Deckard sin hånd og lar ham dingle i løse 

lufta. Ut ifra slike liknende scener i andre filmer, kan man forvente og tro 

at Deckard skal bli kastet utfor. Overraskende nok er det ikke dette som 

skjer. Roy trekker Deckard inn på taket, for å spare livet hans. Så følger 

hans berømte monolog, kalt «Tears in Rain»: 

«I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off 

the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the 

Tannhäuser Gate. All those moments will be lost in time, like tears in the 

rain. Time to die.» 

I tillegg til at dette er et typisk eksempel på Blade Runner sitt vakre, poetiske 

innhold, viser denne scenen at Roy evner å handle empatisk, og velger 

Foto: Rotten Tomatoes 

bort hevnlysten sin. Denne handlingen stemmer overhodet ikke overens 

med det negative bildet vi tidligere har fått av replikanten, og vrir totalt om 

på antagonistens rolle. Det blir altså uklart hvem den egentlige skurken er. 

Til slutt er det verdt å nevne at Blade Runner er en fantastisk visuell 

opplevelse. Ridley Scott har en magisk evne til å mikse sammen ro og 

spenning – som skaper en helhetlig mystisk stemning. Eksempelvis 

presterer Scott å gjøre selv dødsscener magisk vakre; denne kontrasten 

vedlikeholder den mystiske karakteren. Musikken bidrar også til dette; 

med sin synthesizer mestrer Vangelis å skape en unik musikkopplevelse. 

Ikke uten grunn blir dette lydsporet regnet som en av de beste noen gang. 

Særlig kjent er «Love Theme», med sin romantiske melodi fremført av 

en tenorsax. Musikken følger scenene som særlig metallisk og svevende, 

tidvis mørk, og tidvis glitrende og melodisk. Sammensetningen av magiske 

scener og metallisk musikk gjør helheten til en strøm av utenomjordisk 

magi. 

Blade Runner er en utrolig og sammensatt filmopplevelse. Samlet gjør 

poesien, musikken, de magiske bildene og dype, filosofiske spørsmålene 

at Blade Runner kanskje er den beste filmen jeg har sett. 

Vurdering: 6/6 


KRISTIANSAND–HIRTSHALS 

TA EN DAGSTUR 

MED SUPERSPEED 

COLOR CLUB 

FRA 

50,– * 

PER PERSON 

KRS-SH23-19 

SJEKK VÅRE FRISTENDE TILBUD I DELI SHOP. HER KAN DU GJØRE KUPP! 

ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER 

KUN 

269 90 

PR KG 

KUN 

149 90 

2 KG 

KUN 

79 90 

PR KG 

Indrefilet av storfe 

900–1 200 g, frys 

SuperOnsdag - pris 249,- 

Kyllingbryst 

2 kg, frys 

SuperOnsdag - pris 129 90 

Indrefilet av svin 

400–500 g, frys 


ALLTID LAVE PRISER 

ALLTID LAVE PRISER 

KUN 

79 90 

PR PK 

KUN 

59 90 

PR PK 

79 90 

PR KG 

Bacon 

900 g, kjøl 


Spareribs 

500 g, kjøl 


Kyllingklubber 

2 kg, frys 

Freia 

Kvikk Lunsj 

6-pk, 282 g 

44 90 

Crispy 

Chicken 

Nuggets 

1 kg, frys 

Crispy 

Chicken 

Burger 

1 kg, frys 

KUN 

74 90 

PR STK 

3 FOR 

99,- 

SPAR 35 70 

Buffet med drikke 

Prisen gjelder på SuperOnsdag 

FRA 

249,- 

colorline.no | 22 94 42 00 

Ved bestilling på terminal tilkommer 70,– 

Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar 

NB! Color Club-medlemmer får 10 % på en mengde varer om bord 

*Ikke-medlem fra 99,–. Tur/retur samme dag. Ta med bil fra 190,–. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. 

Les mer og bli medlem på colorline.no/colorclub

Illustration: Adobestock // alex_bond 

UNIKUM IS RECRUITING 

News Editor 

As the news editor, you have to be up to speed with potential news at 

UiA and the other universities and keep tabs on potential articles and 

stories. You will be part of the Unikum team, participating in meetings 

and contributing to the continued development of Unikum as well as 

assisting our writers. 

Studio Manager 

As the studio manager, you are responsible for the podcast studio at 

Unikum. The studio is available for all students and it is the studio 

manager’s job to keep track of who is using it and when. 

YouTube Manager 

As YouTube manager you are a contact person for the people who want 

to produce content for Unikum’s YouTube channel. You will also be 

responsible for developing Unikum’s YouTube channel further, either 

by producing content yourself or pitching ideas for others to do (there 

is not set requirements of videos needed for each semester). 

Unikum is Sørlandet‘s 

student newspaper with 

an audience of over 13,000 

students. The editorial 

team consists of 20 to 40 

volunteers on a regular 

basis. 

Unikum publishes one 

physical magazine each 

month, in addition to 

running our own website, 

with digital copies. 

With us, you‘re able to 

work with and learn about 

journalism, photography, 

podcasts, video, design, 

illustration, social 

media, marketing and 

proofreading. 

Join an incredible team, 

that will provide you with 

unique and valuable skills 

and experiences! 


REVIEW 

Anonymous 

Photos: AbobeStock // zsv3207 and Luiza 

The hills are alive with the 

sound of… bzzzzz – 

a Womanizer review. 

18 

(Mom, if you ever find this, please either bury it with me or read it as my eulogy. Thanks.) 

(Also, this is in no way, shape or form sponsored by Womanizer. Sadly.) 

The month of love is here, and I can’t be the only one sick and tired of all the pink heart-shaped bullshit 

that’s being seen everywhere. No valentine this year? Don’t worry babes, you won’t need one after reading 

this review of the one and only, by women for women, the buzzzzzing sensation, the all-mighty Womanizer. 

(Alexa play Womanizer by Britney Spears.)

First of all, let me get into why I bought this godsend of 

a device in the first place. I dealt with a lot of crappy 

men in 2022. Most of them being all talk and minimal 

action, and I got so tired of wasting multiple minutes of 

my time faking oooh’s and aaah’s until they roll over 

after a few weak strokes and ask me “did you 

finish baby?”. No. No I did not. I had seen 

this toy so much in the media, TikTok 

videos of girls convincing me that 

this is the best thing to basically 

exist. “You won’t need a man 

again”, was the selling point. 

So, one January evening, 

after having reflected 

over how unsatisfied I 

had been lately, I caved 

in and spent 1000kr on 

this little gem. And let 

me tell you, it was so 

worth it. 

I was so excited for it 

to arrive in the mail. 

I had ordered the 

Womanizer Liberty, 

which is the cheaper (but 

still expensive) alternative 

of the ones that the brand 

offers. This Womanizer 

is what is called a clitoris 

vibrator - a vibrator for that 

hidden treasure of the Bermuda 

triangle, since it’s apparently “so hard 

to find”, which makes it stand out a little 

more in the crowd amongst all the dildos 

and phallic shaped objects you’d usually 

put in your cooch. The package arrived on 

a Monday morning, and you bet your ass 

that I was on a mission to test it first thing 

that night. I even set the mood for this whole 

show, turned down the lights, made sure my 

blinds were closed, and that my roommates 

weren’t home (I’m sorry if you’re reading this 

loves). The packaging is super pretty, and it 

comes in a little case, which makes it easy 

if you want to take it somewhere with you. 

This little friend has 6 levels of vibration, 

so it’s all up to you how intense you want 

it. For me, please excuse the TMI, but it 

takes some time for me to get properly 

aroused. So, I cranked this baby up to 4-5 in 

the beginning, and as I got used to it, I went 

for level 6. The thing with the Womanizer is 

that it takes time getting used to. Not gonna lie, 

it’s kind of tricky to know how to navigate it if 

you haven’t used one before. The device works like a 

little suction cup on your clitoris, sending vibrations 

mimicking the act of oral sex. So, it takes time to figure 

out how to position it right. There’s a learning curve to 

it, but like any good thing, it’s worth the wait. But when 

you crack that code, holy fucking shit, you’ll be sent to 

another dimension. 

What takes me roughly 20 minutes 

with a man (if I’m lucky) or more, 

takes me around 2 minutes with 

the Womanizer (If you don’t 

believe me, I timed it once 

for the sake of this review, 

and it took 1.36 minutes). 

I have never felt such 

intense pleasure as 

what this vibrator 

offered me. My legs 

were shaking like a 

middle-aged alcoholic 

trying to pour his 

late-night scotch and 

let’s just say that I am 

incredibly glad that 

my roommates weren’t 

home at that moment. I’m 

telling you, if you live in a 

student housing, and don’t 

have a soundproof room, 

good luck babe. Not only is the 

vibrator great to use alone, but 

if you do actually have a partner 

(I mean, why would you need one?) I 

could imagine that it would be great to use 

under sex too. Don’t be afraid to explore 

a little! It’s even waterproof, so there are 

many possibilities here. 

If I were to point out two cons with the toy, it’s 

that it might be loud, but in my opinion it’s 

still more quiet than other toys I’ve heard 

of or tried. Also, the jumps in intensity 

between the 6 levels can feel a little 

sudden or startling, but I found it easy 

to get used to. But the whole spectrum 

of pros is enough to make it worth it, 

in my opinion. One smart little tip is to 

make sure that the vibrator is charged 

because when this thing stopped right 

before I was about to climax, I swear 

I wanted to throw it at the goddamn 

wall. So yeah, just a heads up! On a 

real note, buying this for myself was a 

practice of self-love and a step towards 

not relying on men to keep me satisfied. 

And I’m telling you babes, the hills are alive 

with the sound of buzzzzzing ;) 


OPINION 

Sex IS perverted 

Johan Betsi 

Debate Editor 

Edited by: Natalia Bogdanova 

Photo: AdobeStock // LIGHTFIELD STUDIOS 

Throughout my time in Unikum, I have been mocked by the rest 

of the editorial team for claiming that “sex is perverted”. This 

mockery hasn’t ended, and since I’m no crybaby, I want to make 

myself amend. This is my revenge. 

I want to make myself clear: by claiming that sex is perverted, I 

am not by any means saying that sex is inherently a bad thing or 

anything similar. It doesn’t mean I dislike sex, but it means I have 

a different relationship to it. This relationship is, in some sense, 

more conservative. However, I think some actual conservatives 

could label me as a “liberal sexual activist”. So, allow me to 

explain myself. 

To get at the symptom of the argument, that is where the 

premises of the argument (re)lies, we have to “decompose” the 

wording in “Sex IS perverted”. To “decompose” a word means to 

take the word, or the argument apart piece by piece, defining 

each piece as you go through it. It is a method introduced 

by the French philosopher Jacques Derrida and his 

philosophy of “deconstruction”. 

I will just assume you know what sex 

is. If you don’t, I’m sorry. So, to 

“decompose”, or rather, to define 

perverse or perversion, I’ll just 

use the dictionary. Because the 

dictionary gives us the official 

meaning of the word, but! There 

is another definition: the one 

we think of when we hear or 

read the word “perverse”. In 

linguistics, this is called the 

signified. Then what is the 

signified of “perverse”? 

Merriam-Webster defines “to 

pervert” in four ways: 

To cause to turn aside or away 

from what is good or true or 

morally right. 

To cause to turn aside or away from what is 

generally done or accepted. 

I want to use the second definition from Merriam-Webster as 

gunpowder for my argument. The first one is troubling to me 

because I find it to be too moralistic. And to those of you who are 

obsessed with morals, I remind you that moralism usually comes 

with a lack of nuance, and an emphasis on one side of a dichotomy 

and that, in fact, is not actually a dichotomy at all. 

The second definition fits my idea – or my signified – of what I 

think of when I claim that sex is perverted. I simply claim that 

sex is something that is turned away from what is generally done 

or accepted. How can it not be? Sex is a private matter (although 

the culture industry sure works hard to make it not so). It is not 

something you talk about publicly, or? 

But I think we hit the symptom of the problem when we start 

conceptualizing about sex in private or public. The people who 

react shocked at the claim that “sex is perverted”, might 

not actually have the same relationship to sex that most 

people do. They don’t necessarily think that sex is 

something private. Isn’t that the only reasonable 

conclusion to draw? Because if they did think that 

sex is something private, I’m not so sure they 

would have been shocked at the claim I am making. 

This is completely understandable. As I mentioned, 

the culture industry and more parts of society 

are working strongly to influence us into 

the consumption of sex – sex becomes 

commodified. When you’re influenced by 

this, and there is little to no resistance, 

other than reactionary conservatives’ 

outcry, there is no doubt that there 

are more and more who think of sex 

as something not so private, or not the 

most intimate you can do. 

If anyone still were to claim that sex is 

not perverted, then I am going to take 

them by their word. By that logic, I will make 

perverted jokes at their expense, and they will 

have no reason to object or complain because 

they insist, after all, that “sex is not perverted”. 

Try me. 

20

POEM 

Dikt hjørne 

Illustrasjon: AdobeStock // BrAt82 

Ida Marie Bruun 

Skribent 

Hodet I sola 

Jeg har hodet i sola 

mellom tærne mine haster mennesker forbi 

hverandre gjennom mørke gater 

ja der nede finnes alle slags uhumskheter 

krig og krangling og lo etter klamme sokker 

og under hælen trykker alt som ble feil 

men jeg har tykk hud og hodet i sola 

Har barbert leggene og lagt leppestift 

krøllet hår mot nystrøket bluse 

eplebåter til frokost 

skjelver, røde porselen-lepper slår sprekker 

det raser i de innerste rom 

hvor mange søyler står igjen, sekunder 

har jeg nå 

jeg har hodet i sola 


Web Editor 

a stranger called love - 

in me, there exists an immense strong urge to hit the brakes before 

the big crash, rather than calmly driving into the sunset. it always 

goes dark in the end. so, i never turn the key anymore, i crawl my 

way out before the vicious jaws of life get to bite down on me. so 

whatever chances i may miss, maybe i’m better off saving myself. 

i’ve fallen in love countless of times and dropped headfirst more 

than i care to admit, i wouldn’t know love anymore even if it walked 

through the door and screamed my name. i wouldn’t even flinch. 

instead i’d look away and try not to start a fight with a stranger. 


AK TUELT 

Er LinkedIn 

din nye CV? 

Jaamac Philip 

Skribent 


- Jeg har ikke 

visittkort lenger. 

Jeg bruker bare 

LinkedIn, sier Silje 

Holteberg som er 

Teamkoordinator 

for UiA Karriere. 

Med denne 

setningen åpner 

hun et arrangement 

med Fredrik Fornes 

som skal snakke 

om hvordan man 

blir attraktiv på 

LinkedIn. Og i salen 

var det nokså mange 

studenter som var 

På bildet: Silje Holteberg (foto: uia.no) interessert i hvordan 

de kan få fart på sin karriere ved å bruke LinkedIn som 

inngangsport til et arbeidsmarked som fortsatt viser seg å 

være vanskelig å komme inn i som nyutdannet. 

I 2019 har han mistet jobben sin og i 2022 ble han kåret til 

en av de top 5 markante ledere i kommunikasjonsbransjen. 

Det forteller Fornes innledningsvis. At dette henger sammen 

med hans engasjement på LinkedIn er åpenlyst. 

Man trenger ikke å være proff fra første dag, noe som blir 

tydelig ved at Fornes første innlegg i 2020 bare fikk 2059 

visninger. Det var likevel mer enn 10 ganger så mange 

følgere som han hadde på dette tidspunktet. Ett år senere 

der han jobbet med å bli synlig på LinkedIn hadde han fått 1 

million visninger. Det krevde ikke mer enn å være aktiv og å 

legge ut én til to ganger i uken. 

Samtidig var det ikke fokus på seg selv som person som 

fikk han til å gjøre det bra på LinkedIn. Det var tvert imot 

forsøket på å fremme sin arbeidsgiver Proplan. 

- Det er fire ting som man bygger samtidig: Arbeidsgivers 

merkevare, eget nettverk, kompetanse og en personlig 

merkevare, forklarer LinkedIn-proffen og fortsetter med at 

man får ta med seg de siste tre punktene uavhengig av om 

man bytter arbeidsgiver eller ikke. 

Men hvordan bruker man LinkedIn riktig? 

Sjansene for å være synlig på LinkedIn er store ettersom det 

bare er noen få millioner av de over 900 millioner brukerne 

som er aktive. Det er gode sjanser for de som ønsker å gjøre 

noe med dette og spørsmålet som de samlede studentene 

nok ønsker å få svar på, er hvordan man kan lykkes i dette 

sosiale mediet. 

Vær synlig! Er hovedbudskapet denne kvelden. Vis at du 

finnes, siden du da fremstår som offensiv og interessert. 

I en verden der rekruttering er veldig relasjonsbasert og 

nye rekrutteringsmetoder er på fremmarsj, er en velpleid 

LinkedIn-profil mer enn bare en sjanse. Det er en mulighet 

til å vise hva man kan og samtidig en direkte tilgang til 

mange ulike CEOer, rekrutterere og andre som ønsker å 

ansette. 

Lærdommen som de fleste nok tok med seg fra denne 

kvelden, er at en upleid og lite oppdatert profil kanskje er 

en hakket verre enn ikke å ha en LinkedIn-profil i det hele 

tatt. Det er nemlig slik at LinkedIn-profilen finnes fort på 

Google og i andre søkemotorer – også av de som har CV-en 

22

Steg 3: Lage geti nnhold!M an burde jevnligl egge ut egne innlegg. For 

og søknadsbrevet på bordet og ønsker å finne ut mer om deg. 

Stegene til suksess 

Fornes presenterer tre steg som må til for at man skal få det til 

nokså bra på LinkedIn: 

Steg 1: Puss opp profilen din! Profilen din kan – som sagt – lett 

finnes ved å bruke søkemotorene. Det er dermed noe som et 

At det ikke er bare bare å begynne med å bli mer synlig og aktiv 

på LinkedIn er også Fornes klar over og forteller at det finnes noen 

unnskyldninger som han ofte hører. 

Det er skummelt! Alle synes det er skummelt, og ingen bryr seg 

om de dårlige innleggene. Dessuten fjerner algoritmen de dårlige 

innleggene nokså fort. Fornes legger til at de fleste er dårlige på 

LinkedIn og at det gjelder også og særlig lederne. 

Jeg har ikke tid! Jo, svarer Fornes! Det er bare å ta seg tiden til det. 

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om! Her kommer Fornes med tipset 

om å starte sakte. Det hjelper å følge 10 firmaer som man ønsker 

å jobbe for. Følg i tillegg de ansatte som er aktive på LinkedIn og 

engasjer deg i deres innlegg ved å like og kommentere. Om man i 

tillegg følger anbefalingene i det tredje steget om hvordan man skal 

lage eget innhold, er man på riktig spor. 

Hvordan skal et godt innlegg se ut? 

Innleggene skal gjenspeile din personlighet og det kan være bra om 

man bygger sin personlige merkevare. Dette kan man gjøre ved at 

man setter fire områder/temaer som man har lyst til å bli kjent for 

og å bruke det som utgangspunkt. 

På bildet: Fredrik Fornes (foto: Hubify) 

personlig butikkvindu som skal vise hvem du er. Dermed handler 

det også om å formidle litt om sin personlighet og ikke bare å se 

på det som en CV på nettet. 

Steg 2: Engasjer deg i andres innhold! Dersom man er aktiv på 

nettverket og liker, kommenterer og engasjerer seg, blir man 

mer synlig. Det er en mulighet til å komme i direkte kontakt med 

ledere og andre fagpersoner. Det er også en mulighet til å snike i 

søkerkøen, noe som Fornes viser til med flere suksesshistorier om 

personer som skaffet seg jobb gjennom LinkedIn – enten ved å 

kommentere eller legge ut gode innlegg. 

Steg 3: Lag eget innhold! Man burde jevnlig legge ut egne innlegg. 

For at disse skal skape engasjement burde man tenke på «why» og 

«how», altså at innlegg har en merverdi for dem som leser dem. 

Dog burde innlegg også underholde, inspirere, engasjere. At dette 

ikke er noe som er lett å få til vet også Fornes som legger til at man 

kan dele mens man lærer. Det er noe som han har gjort og som 

han har hatt stor suksess med. Best er det om folk kan relatere til 

innholdet i innlegget. 

For at et innlegg skal være lett å lese for andre, burde det være kort 

og enkelt. Det er best med 1600 tegn men kan godt være kortere enn 

det, og det skal i alle fall ikke være mer enn 2000 tegn. Det er viktig 

å huske at de første tre linjene er de viktigste. Etter disse linjene blir 

innlegget kuttet og den som ønsker å lese mer, må aktivt trykke på 

«les mer». Derfor er det lurt at man kommer rett på sak og allerede 

her oppfordrer til engasjement. Fornes anbefaler også linjeskift 

hver tredje linje og legger til at det absolutt er lov å bruke emojis. 

- Emojis er ikke uprofesjonelle. Vi liker de. Men ikke overdriv, sier 

Fornes. 

Han advarer også mot å bruke lenker, siden nettverket og dets 

algoritmer ikke er glad i at folk blir ledet vekk fra LinkedIn. Om det 

først er engasjement på et innlegg, er det lurt å være på og svare på 

kommentarene. 

Sammenfattende kan man si at LinkedIn er en kjempemulighet om 

man bruker nettverket riktig. Dersom man bestemmer seg for å 

være på LinkedIn, burde man også være aktiv, engasjere seg og dele 

relevant innhold. Det er ingen skam i å ikke gjøre det bra fra dag én 

og det er absolutt lov å dele mens man lærer selv. Hovedbudskapet 

var kanskje: Vær genuin, interessert og helst ikke en som prøver å 

selge et produkt. 


LESERINNLEGG 

Leserinnlegg 

Mine naturopplevelser på 

Svalbard, Høsten 2022 

Foto: Guro Ødegårdstuen 

Den 25. juli satte jeg meg på flyet som skulle ta meg fra Gardermoen til 

Longyearbyen. Koffertene var stappfulle, i likhet med forventningene 

jeg hadde for det som ventet meg. To av klassekameratene mine fra 

biologistudiet hadde snakket så varmt om sitt opphold på Svalbard 

forrige semester. Egentlig hadde jeg lagt fra meg tanken om utveksling 

fullstendig, men det var noe med Svalbard som klarte å lokke meg 

nordover. Litt rart for en som studerer biologi tenker du kanskje? Det 

kan da ikke være mye som lever på så høye breddegrader? Hva skal en 

biolog finne på der liksom? 

sikkerhetskurs og demonstrasjon i isbjørnbeskyttelse og håndtering av 

diverse utstyr (samt en advarsel om hissige rødnebbterner), kunne vi 

endelig hoppe om bord i ribbåtene og utforske den arktiske verden! I 

første omgang bestod feltarbeidet hovedsakelig av vegetasjonsanalyser 

og diverse prøver. Båtturene til og fra felt ble benyttet til å speide etter 

både fugl og hval. Hvithval, vågehval og finnhval var vi så heldige å 

få se ryggen på. Lundefugl, alkekonge, polarlomvi og ismåke viste 

seg også fram for oss. Om sommeren er det 3-4 millioner hekkende 

Det var også jeg nysgjerrig på. Tregrensa vinket jo farvel ikke så 

lenge etter at flyet passerte Tromsø. Longyearbyen ligger 78° nord på 

Spitsbergen, den største øya på det høyarktiske arkipelet som heter 

Svalbard. Her finnes det altså ingen trær, men permafrost og tidvis 

uhyggelige værforhold. Likevel skulle jeg fort få lære at her var ikke 

lista med pensumarter noe særlig kortere enn på fastlandet. Da jeg 

landet og gikk av flyet i Longyearbyen, var noe av det første som 

møtte meg en utstoppet isbjørn. Helt sikkert var det i hvert fall at 

forventningene mine ikke hadde sunket siden jeg landet. Det var lite 

vind, sol og rundt 10 °C. Dette været skulle vise seg å vare en stund. 

Feltarbeidet kunne begynne. 

Og feltarbeidet begynte to dager etter ankomst. Lite visste jeg at foran 

meg lå tre intense, men uforglemmelige uker. Etter noen dager med 

24

sjøfugler på Svalbard, og mange av dem holder til ved det som er 

blant Europas største fuglefjell. Gjødselen fra fuglemøkka gir grønn og 

frodig vegetasjon ved disse fugleklippene; et syn som skiller seg sterkt 

ut fra det ellers fargeløse landskapet. 

Andre omgang med felt hadde mer fokus på dyreriket. Da gikk det 

hovedsakelig i reinsdyr, damrokker og insekter. Det var også her, da vi 

overnattet to netter på Isfjord Radio, at sjefen sjøl gjorde en opptreden. 

Kongen av Arktis. Den majestetiske, berømte, hvite bjørnen dukket 

plutselig opp på Kapp Linné rett før vi skulle ta beina fatt. Feltarbeidet 

ble avlyst for dagen, men jeg skjønte der og da at dette mest sannsynlig 

er en av de største naturopplevelsene jeg noen gang kommer til å ha. 

Fortsatt blir jeg ydmyk av å tenke på synet av isbjørnen. Gjennom 

evolusjon har en rekke arter tilpasset seg de vanskelige, arktiske 

kårene her. Jeg står i stor respekt av det skjøre mangfoldet som har 

klart å klamre seg fast til livet og trosset de ekstreme naturkreftene 

som finnes her. Selv har jeg fått servert mange unike opplevelser, 

noe jeg setter stor pris på. Jeg kjenner også på en ukomplisert glede 

av å bare kunne eksistere i slike omgivelser med en vill natur. Ofte 

tenker jeg på hvor mye alt feltarbeidet og alle turene våre hadde kostet 

dersom jeg ikke var så heldig å få delta som student. 

Derfor vil jeg også oppfordre alle studenter til å ta ett semester (eller 

to) ved et annet universitet. Det kan kanskje virke skummelt eller 

brysomt, men som student har du en unik mulighet til å se og oppleve 

verden; en mulighet du kanskje aldri får igjen. Så benytt den. Det er 

tross alt ved å gå utenfor komfortsonen at man først vokser og lærer. 

Blir det for ille, så har du i alle fall prøvd og er én erfaring rikere. 

De tre ukene vi hadde med feltarbeid var som sagt intense, men så 

absolutt verdt det. Da forelesningene og eksamenslesingen begynte 

utover høsten, savnet jeg disse nydelige dagene mer og mer. Livet sånn 

ellers på Svalbard gikk som normalt. Det er nye, flotte studentboliger 

der, hvor det stadig er kjøkken-til-kjøkken fester og andre sosiale 

sammenkomster. Samskipnaden arrangerer også strikkekvelder, 

juleverksted og bli-kjent kvelder, for å nevne noe. Det som kanskje 

overrasket meg mest med Longyearbyen, var hvor flinke folk er til å 

finne på ting. Stadig vekk skjer det et eller annet på UNIS eller i «byen». 

Jeg tror det har noe å gjøre med at det er et såpass lite samfunn, at folk 

er gode på å invitere til ting. Hvis ingen av disse arrangementene skulle 

friste likevel, så kan man også dra på kino, trene i Svalbardhallen, gå 

tur eller ta seg en øl på Svalbar. Er det én ting som er billig på Svalbard, 

så er det nemlig alkohol. Med andre ord er Longyearbyen mye mer 

studentvennlig enn man kanskje skulle trodd. 

I begynnelsen av desember satt jeg på flyet hjem igjen. Oppholdet mitt 

på Svalbard er over for denne gang, men jeg har allerede bestemt meg 

for at jeg skal tilbake, enten det er på ferie eller for videre studier. 

Jeg er nødt til å oppleve vintersesongen her, og forskningsmulighetene 

er mange. Arktis er stedet hvor klimaendringene er mest utpreget, 

og derfor er det også det viktigste stedet vi har for forskning på dette 

området. Jeg tror dette semesteret har gitt meg masse verdifull innsikt 

jeg kan ta med meg videre, i hvert fall som fremtidig biolog. For den 

som ikke har vært på Svalbard enda, er det noe jeg kan anbefale på 

det varmeste (eller kaldeste?). Isbjørn eller ei er du garantert vakre 

naturopplevelser. 


SATIRIKUM 

Ananas på pizza – 

Djevelens sanne verk! 

Mattias Johannessen 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // viktorrey 

Vi har da alle vært der en gang i livet. Vi kommer hjem etter en heftig 

kveld på byen, slitne, trøtte, gidder ikke lage mat sjøl. Så hva gjør vi? 

JO, vi smeller frem telefonnummeret til nærmeste pizzasjappe på 

Google Maps, ringer bort, og bestiller pizza med snarlig levering! 

Hva slags pizza er ikke så viktig, bare få den hit STRAKS! Pizzaen 

kommer, og en setter seg fornøyd ned, vel vitende om at snart skal 

den skrikende sult stilnes og så kan nattetimene bare komme og gå 

før morgenen derpå. I spenning åpner en esken, og uten videre om 

og, men nærmest hiver en seg over pizzaen som et sultent rovdyr! 

Men rovdyret får seg straks en stygg overraskelse idet denne 

ellers så deilige retten ødelegges av kanskje menneskehetens mest 

grusomme oppfinnelse noensinne: pizza med ANANAS! 

Denne ellers så uskyldig utseende frukten kan ødelegge 

en ellers så fin kveld. En kan sitte og ane fred og 

ingen fare, og med ett sitter en der med en 

ekkel, nærmest kvelende følelse i det disse 

alt for saftige, gjerne ternings-formete, 

fruktbitene treffer oss i munnen. 

Og en sitter alltid med det samme 

spørsmålet: HVORFOR?! Hvorfor i 

alle verdens dager og de høyeste 

makter, ble denne frukten plantet 

oppå pizzaens overflate til pest 

og plage for alle, og hvorfor får 

denne djevelens frukt fortsette 

å ødelegge vennskap daglig; 

vi har vel alle på et eller annet 

tidspunkt kommet ut i noen 

heftige diskusjoner om hvorvidt 

denne frukten skal ha noe å gjøre 

på dette ellers så herskapelige 

skaperverket. Vi vet jo selvsagt 

at svaret er NEI, den skal ikke 

ha noe der å gjøre – men 

en vil fremdeles kunne 

finne dem som mener 

det motsatte, at 

joda, pizza 

og ananas 

det går som hånd i hånd slik som sild i dårlig olje gjør. Begge disse 

eksemplene passer for øvrig svært så dårlig sammen. 

Og det stopper ikke der en gang! Ikke bare blir en plaget med 

ananas på pizza, de insisterer til og med på å kallet det for dette 

finslige navnet «Hawaii»-pizza. Dette er jo rimelig så interessant 

når en finner ut at ananas ikke en gang kommer fra Hawaii naturlig 

– den dyrkes der kun kunstig, og Hawaii-pizza ble ikke engang 

oppfunnet der; Hawaiipizza ble i stedet oppfunnet i det særs så 

mindre eksotiske landet som er desto like kjent for lønnesirup 

og for å ha et lønneblad i flagget, som det burde vært beryktet og 

foraktet for å være opprinnelseslandet til denne fæle oppfinnelsen; 

vi snakker selvsagt om Canada! Dette så vidstrakte land der 

i Nord på andre siden av dammen. Så da er det 

neste spørsmålet mitt; hvorfor i helsikken 

vil canadierne oss så vondt at de trøkket 

dette djevelens verk ned halsen på oss? 

En kunne funnet på tusen bedre ting 

her i livet! I stedet fikk vi da altså 

Hawaiipizza, vandalisme av denne 

ellers så smakfulle oppfinnelsen 

pizza, som er den desidert aller 

verste oppfinnelse en kan få 

sine fingre fatt i. Vel, rent sett 

bort fra halvt horn med ost 

og skinke og ketchup – men 

det er noe for seg selv. 

For å få det inn i skolten til 

alle som skulle ha selv den 

aller minste lille museaktige 

tvilen på dette; NEI, ananas 

har ingenting på pizza å gjøre, 

NEI; Hawaii-pizza kommer ikke 

fra Hawaii, NEI; det smaker ikke 

godt, og NEI folk i fra dette ganske 

vidstrakte land – men spesielt folk 

som kommer fra Stavanger - ketchup 

hører fremdeles ikke til på det halve hornet 

med ost og skinke! 

26

TILBUDSGUIDEN 

AKTIVITETER 

BRILLER 

KULTUR 

TAXI 

AVIS 

Brilleland Sandens senter 

Tollbodgata 14 

4611 Kristiansand 

Tlf: 38072430 

www.brilleland.no 

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,- 

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av 

komplett brille 

• 15% på komplett brille 

• 15% på alle solbriller 

Start årsabonnement på «Linser Alt 

Inkludert», vårt linseabonnement – få 

valgfri vare/produkt til en verdi av 1500,- 

(12. mnd binding) 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 70,- 

REISE 

50 % studentrabatt på Morgenbladet 

Bestill her: 

www.morgenbladet.no/student 

Kontakt oss: 

abo@morgenbladet.no 

23 36 05 00 

www.morgenbladet.no 

TILBUDSGUIDEN 

– 

FOR 

STUDENTEN 

DATA 

BADELAND 

5% studentrabatt på Mac 

Infografikk AS - Apple Premium Reseller 

Tangen 8 


bad@aquarama.no 

Tlf: 38 60 20 20 

www.aquarama.no 

Velkommen til Aquarama Bad & Spa. 

Svømming er en god og variert 

treningsform – bli medlem for kun 450,- 

/mnd. Vi har mange gode student- og 

medlemsfordeler. 

Hver onsdag klokken 12.00-15.00 er det 

student spa. Unn deg selv litt luksus i 

studietiden og ta turen innom våtspa. Bli 

så lenge du vil! Kun 125,- 

Husk gyldig studentbevis. 

Tilbudsguiden 

Gode tilbud 

til studenter 

i Agder 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgate 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


Sarpsborg 

Hundskinnveien 94 

1711 Sarpsborg 

www.infografikk.no 

hei@infografikk.no 

Husk gyldig studentbevis! 

FORENING 

Tilbudsguiden 

TANNLEGE 

Din lokale tannlege i Kristiansand 

sentrum 

DMDL Tannklinikk 

Festningsgata 39 ,1 etasje 


post@dmdl.no 

Tlf: 940 99 933 

Book time online på www.dmdl.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 499,- Vi har 20% studentrabatt 

ved all behandling. Mulighet for 

delbetaling. 

Tilbudsguiden 

Gode 

tilbud 

til 

studenter 

i 

Agder 

Vi tilbyr akutt time i 24 timer i 365 

dager! 


UNIKUM PRØVER 

Unikum prøver: 

latinsk pardans! 

Ricke-Karia Vikingstad 

Skribent 

Foto: Unikum // Åshild Magnesen 


Er du en av dem som ikke 

klarer å la være å trampe 

takten når du hører en beat 

som virkelig fenger? Eller 

kanskje du bare ønsker 

å drømme deg vekk 

fra den mørke, frosne, 

norske hverdagen til 

en fargerik bakgård 

i en varmere tilværelse – 

både temperaturmessig og 

mellommenneskelig? En 

halvtimes spasertur unna 

Kristiansand campus, gjemt 

unna i et industriområde blant 

svære, grå betongblokker av 

noen bygninger på Lund, finner 

du en liten tropisk perle: SalsaSi 

danseskole. 

Jeg ble invitert med på «åpen 

uke» i januar av en venninne 

som har gått på kurs hos SalsaSi i 

et par måneder. Jeg ble da med på 

onsdagen som innebar introduksjon 

av bachata og salsa, før danseskolens 

ukentlige «Social Si» som denne gang 

inkluderte et minikurs i kizomba. 

Både bachata-kurset og salsa-kurset 

strekker seg over 5 uker med én 

time ukentlig, og denne dagen var 

altså første av fem deler 

hvor man begynte med å lære seg de 

grunnleggende trinnene innenfor hver 

av dansesortene. 

I tillegg arrangerer altså SalsaSi en sosial 

aften hver onsdag fra kl. 20:00 for å samle 

danseglade mennesker til pardans. Man 

betaler en liten sum på 75kr for inngang, 

og under åpen uke var dette en gyllen 

mulighet for å få testet ut dansetrinnene 

vi nettopp hadde lært. 

Når man ankommer det slitne bygget er 

det første man møter bak ytterdøren en 

industriell metall-trapp som gir følelsen 

av å være på en ubåt – altså ikke det første 

man forventer å møte på vei til et salsakurs. 

I enden av trappen møter man en 

liten gang hvor man kan kvitte seg med 

vinter-bootsene og de tunge boblekåpene 

for et par timer, og mengden sko og jakker 

som samler seg på denne kvadratmeteren 

i løpet av kvelden gir fort konnotasjoner 

til et kollektiv-vors. Selve danselokalet 

får et uhøytidelig preg av de innbydende 

sofa-gruppene som omkranser halve 

rommet, mens den klassiske speilveggen 

i andre enden gir lite rom for tvil om 

rommets formål. 

Jeg og venninnen min møtte akkurat på 

tiden kl. 18:00, mens det ble gjort et lite 

Foto: Tina demonstrerer trinn 

28

Foto: Pablo og kollega Merethe (i en elegant salsa) 

opprop på de 

modige sjelene som 

hadde meldt seg 

på kurset allerede 

før de visste hva de 

begikk seg ut på. 

Deretter var det et 

par sekunder med 

mild forvirring når 

voksne mennesker 

i alle aldre skulle 

organisere seg i 

rekker, før det var 

rett på’an – som vi 

sier i Bergen. 

Danseinstruktør Maarten satte i gang – med instruktør Tina og hennes 

glitrende sko ved sin side – med å instruere rommet i bachatas 

grunnleggende trinn, en latindans som ofte beskrives som hakket 

enklere å lære enn salsa. Med god humor og pedagogisk holdning 

løsnet han opp stemningen og skapte en atmosfære hvor det var greit 

å prøve og feile, og å ikke ta seg selv så høytidelig. Etter en halvtimes 

tid med mengdetrening på trinnene både uten og med musikk, var 

det tid for å utfordre intimgrensene sine i pardans med fremmede: en 

(edru) nordmanns største skrekk! Men som nevnt, i tillegg til mange års 

erfaring som instruktør har Maarten god humor og vet akkurat hva han 

skal si for å losje oss nybegynnere trygt gjennom slikt ukjent territorium. 

Pardans-porsjonen av kurset ble innledet med at man skulle dele seg i 

‘fører’ (tradisjonelt menn) og ‘følger’ (tradisjonelt damer) på hver sin side 

av rommet. Når Tina og Maarten stilte seg opp mot hverandre i midten, 

så de et lite øyeblikk ut som to hærførere på en slagmark med hver sin 

hær i ryggen. Likevel var formålet med denne oppstillingen altså ikke 

krig på middelalder-vis, men at Tina viste trinnene til følgerene og 

Maarten viste trinnene til førerene. Så langt var det nemlig førerene 

(eller mennene) sine trinn vi hadde danset, ettersom det ifølge Maarten 

er menn som statistisk har vanskeligst for å lære dansetrinn. Nå skulle 

følgerene (eller damene) danse omvendt av hva vi hadde gjort tidligere, 

så denne simulerte avstands-pardansen var en viktig overgang slik at 

følgerene på effektivt vis fikk mulighet til å omstille seg før the real deal. 

Pardansingen er lagt opp til at man bytter partner på rotasjon, noe jeg 

opplevde som en fin løsning når det gjaldt både øvelse og intimgrenser. 

Jeg startet rotasjonen mildt med venninnen min som fører, og underveis 

møtte jeg på alt fra menn som fikk til å føre, menn som glemte hvordan 

man teller, menn som brifet med å gå utenfor instruksjonene, til 

menn jeg bare ble forvirret av. 

Jeg var også heldig nok til å møte på Pablo – aka djPablo, en av 

instruktørene som startet danseskolen – som kunne bidra med 

personlige tips. Flere ganger havnet lille meg på under 160 med 

menn på nærmere 2 meter, noe som først og fremst må ha sett ganske 

komisk ut utenfra. Men selv om det føltes surrealistisk å stå med 

nesetippen i brystkassen til en fremmed mann, var det også en annen 

form for avstand og ble en slags pause fra å utfordre intimgrensene. 

Når det omsider ble tid for introduksjonen til salsa-kurset og det 

ble kastet flere trinn på banen begynte det å gå fort i svingene 

– gjerne ikke så rart siden salsa har flere grunnleggende trinn 

og følger en raskere rytme enn bachata. Dette kurset ble ledet 

med Pablo i front og, nok en gang, Tina som assistent. Rommet 

fylte seg med nye kursdeltakere som kom for bare salsa-kurset, 

og med en god del av oss som hadde vært med på bachata-kurset 

fortsatt til stede begynte det å bli trangt. Men det var ikke noe 

problem – jo flere jo bedre! var holdningen. Det ble nok et 

opprop, etterfulgt av nok et kontrollert kaos, og før jeg visste 

ordet av det danset jeg salsa med Pablo. Eller han danset hvert 

fall salsa med meg. 

Jeg er nok intet dansetalent, men jeg har alltid likt 

tropiske rytmer og beundrer mennesker som mestrer 

å hengi seg uanstrengt til musikken. Der de enkle, 

repeterende trinnene til bachata i kombinasjon med alle 

nye inntrykk ga rom for analyse og refleksjon, krevde salsa 

full konsentrasjon og tiden fløy. Plutselig var de gule taklysene 

byttet ut med dempede lysslynger i ulike farger, og en helt 

annen stemning hadde senket seg over lokalet når Social Si 

hadde inntatt kvelden. 

Hvis du så skulle befinne deg i samme situasjon som meg, altså 

med fullstendig hjerneteppe og null minne av alle trinnene du 

nettopp har lært, er du kanskje heldig nok til å bli budt opp til 

dans av Pablo. Han har nemlig danset i over 20 år, så han har 

både kompetansen og viljen til å føre deg trygt gjennom en hel 

dans på en sånn måte at du til og med koser deg underveis – 

til tross for at du kanskje trakker på tærne hans et par ganger… 

Disse sosiale kveldene bunner i instruktørenes syn på at det ikke 

nødvendigvis kun er et kurs de tilbyr. De ønsker å spre danseglede 

og å skape en sosial arena hvor denne kan dyrkes. Som Maarten sa 

det: «For at vi skal ha noen å danse med må vi lære andre å danse». 

Og til alle dere menn der ute som ikke tør å teste ut pardans fordi 

dere mener det ser for «feminint» ut (inkludert skribentens bedre 

halvdel): det er lite som oppleves som mer maskulint enn en mann 

som kan føre. 


AK TUELT 

Student 

spotlight 

Student Spotlight er en spalte som skal omhandle studenter 

fra universitetet eller høyskolene i Agder som gjør noe 

utenom det ordinære, enten i forhold til hobby, bosituasjon, 

arbeid eller andre ting som ikke er normalen. 


Ansvarlig redaktør 

Foto: Unikum // Evgeniia Kadyrova 

Victoria Smuk 

Skribent 

Det er en vintermorgen i Kristiansand, mørkets teppe har endelig 

trukket seg tilbake og de første stunder med lys sprer seg utover byen. 

En kald luft sirkulerer rundt, heldigvis ikke forsterket av vinden, men 

solen gjemmer seg enda bak tjukke vegger av grå skyer. Innpakket 

i tjukke jakker beveger gjengen fra Unikum seg mot Chrstiansholm 

festning. Her skal vi møte Jørgen Høieggen som tar en master i 

statsvitenskap og ledelse, for øyeblikket på første året. Han skal ta oss 

med og vise oss hjemmet sitt, og du kan tro vi ble forskrekket når han 

tar oss med mot havnen og peker på en flott, hvit båt. Her bor Jørgen 

når han ikke er på UiA. Vi stiger forsiktig om bord og føler oss som 

tre klodrianer som nesten ikke kan gå mens båten gynger forsiktig i 

morgenvannet. 

Vi blir nesten sjokkert over hvor god plass det er når vi bare går 

«under dekk», ikke minst overrasket over at det er romtemperatur 

til tross for at det ikke er noe som forhindrer luften fra å flykte ut 

gjennom inngangen. Det er et hyggelig lite kjøkken, et fint bord med 

god sitteplass på hver side, og en lugar med det som ser ut som en 

behagelig seng. 

30

Så du bor på båt, kan jeg bare spørre: hvorfor? 

Ja, det stemmer. Jeg skal bo i denne båten ut studieåret. Siden det er 

foreldrene mine sin båt så slapp jeg å kjøpe båten selv, og sparer mye på 

å bo her. Jeg betaler ca. 2000 kr måneden. 

Det var faren min sin idé, men jo mer jeg tenkte på det jo mer tenkte jeg at 

det hadde vært gøy å prøve på det. Så tenkte jeg at det er en fin utfordring. 

Kan du beskrive livet på en båt? 

Livet på en båt er nok ganske likt som livet på land. Jeg har et lite kjøkken 

som går på gass i båten, pluss at jeg har strømtilførsel til båten så det 

ikke blir kaldt her. Inne i bygget som heter Kristiansand gjestehavn kan 

jeg og dusje, gå på do og vaske klær. Når det gjelder hvordan vær og vind 

påvirker det å bo her, vil jeg si man blir vant til å kjenne at båten er i litt 

bevegelse. 

I øyekroken ser jeg noe som ser ut som soveplassen, et lite rom med 

akkurat plass til en seng. Hele atmosfæren her inne kan ikke beskrives 

som noe annet enn hyggelig. 

Angrer du iblant på valget med å flytte inn i båten? 

Nei, men det har selvsagt vært utfordringer som har påvirket 

bosituasjonen. Det var en periode hvor båten lå dårlig til på en plass som 

var for liten, som førte til veldig mye bråk på grunn av dønninger. Det var 

veldig slitsomt, men det visste jeg at ble å gå over når jeg fikk flyttet båten, 

så jeg har alt i alt aldri angra. 

Har du hatt noen andre utfordringer? 

Ja, et par. Blant annet vannlekkasje og batterier som gikk tomme så jeg 

ikke fikk strømtilførsel til båten. Heldigvis har alt hatt en løsning! Fukt 

kan også skape litt problemer, spesielt på vinteren hvor det kan være for 

kaldt for å åpne vinduene. Da er det viktig å finne balansen hvor man blir 

kvitt fukten, men det heller ikke blir for kaldt. 

Er det verdt de pengene du ville spart ved å bo på land? 

Siden jeg slapp å kjøpe egen båt så sparer jeg veldig mye på det, og synes 

dermed det er verdt det. Det er spesielt verdt det når været er fint, som det 

jo ofte er på Sørlandet. 

Hvis du kjenner til noen du mener fortjener 

denne spotlighten i neste utgave, scan QR 

koden og meld dem på! 

Anbefaler du dette til andre studenter? 

Ja, det gjør jeg. Man møter selvsagt flere utfordringer ved å bo i båt enn å 

bo på land, men det er litt av spenninga. 

«Ganske bra festlokale også» avslutter han med å si. 

Vi geleider oss forsiktig ut igjen mens vi prøver å ikke falle over bord. 

«Det er 2 grader i vannet så det anbefales ikke. Jeg badet her om dagen» 

sier Jørgen mens han småflirer. 

Vi kommer oss heldigvis av båten uten noen uheldig isbading i dag, og 

takker for intervjuet. 


MENINGER 

Kjærlighet og Gud – 

et evig avstandsforhold? 

Ida Marie Bruun 

Skribent 

Illustrasjon: AdobeStock // pronoia 

Når redaktøren vår her i Unikum spurte meg om å skrive om min «kjærlighet, eller hva det nå kan kalles» til 

Gud, syntes jeg det var skikkelig interessant at han foreslo å kalle det et evig avstandsforhold. Han ville gjerne 

forstå mer av hvordan man kan elske noe som så mange ikke en gang tror på. Og det forstår jeg godt. 

Tro og religion var en naturlig del av livet i store deler av 

menneskehetens historie, og er fremdeles det i mange kulturer. Men 

i Norge i 2023 har det ikke lenger den samme selvfølgelige, naturlige 

plassen. Nå som mange av livets mysterier er oppklart, hvilken plass 

har troen? Hvordan kan man tro så mye på en teori, en konstruert 

karakter, som man håper at er der ute? Er ikke det litt som å ha et 

avstandsforhold med en man bare håper at finnes, men som stumt 

og stille venter til du er død med å svare på kjærlighetbrevene dine? 

Så må man jo bare håpe at man valgte riktig fortelling, og at det du 

møter i perleporten er den samme guden som du ba til her nede i 

uvissheten. 

Det høres jo ganske absurd ut. Men greia er at det faktisk ikke 

oppleves som et avstandsforhold. En død teori. Et fint eventyr. Det 

må være noe mer. Mennesker er faktisk villige til å gi opp familien 

sin, kulturen sin og til og med livet sitt for troen. Hva er det som gjør 

at folk elsker en gud eller en tro så mye? 

Jeg skulle gjerne ha lagt ut om min tro og min store kjærlighet til 

Gud her. Alt jeg føler og har gjort for Han. Alt jeg har gjort riktig for 

å finne den riktige troen. Hva som gjør at akkurat jeg har rett. Alle de 

fine følelsene jeg har. Min dedikasjon til noe større enn meg selv. Alle 

gode argumenter jeg har lært. Men der kommer jeg altså skrekkelig 

til kort. Noen ganger føler jeg at jeg elsker Jesus, men mange ganger 

føler jeg ingen verdens ting. Noen ganger føler jeg meg smertelig 

likegyldig til hele greia. Og hver dag feiler jeg i å følge Han og det jeg 

tror at Bibelen sier. 

Jeg har vært ungdomspastor på en scene med lys, og jeg har vært 

prestefrue i harde, kalde kirkebenker. Jeg har bedt på en presenning 

på bakken med bønder i Thailand, og vært i en kjempestor kirke i 

Litauen med flere hundre kristne og 

fullt band. Jeg har 

vært 

i miljøer med massesuggesjon og hype og blitt revet med. Jeg har 

vært i trauste og kjedelige settinger hvor jeg nesten sovnet, og jeg 

har gått i månedsvis uten å gjøre noen «kristne» aktiviteter. Jeg har 

vært deprimert, fortvilt og ikke orket å be. Jeg har vært utbrent og 

forvirret. Jeg har kjørt på med den ene synden etter den andre, og 

levd dobbeltliv. Jeg har også vært inderlig og grått av glede over 

Guds kjærlighet. Jeg har følt at jeg har fått åpenbaringer og at Gud 

har velsignet meg og svart konkret på mine bønner. Jeg har opplevd 

mirakler. Jeg har blitt såret i usunne sammenhenger, og vært bitter 

og sint på åndelige ledere som jeg følte at sviktet meg. Jeg har ofret 

ting for Gud, og jeg har tviholdt på ting jeg ikke vil slippe. Jeg har 

vært innom ulike kirkesamfunn, og endret syn på flere ting. 

Jeg forstår ikke så mye, og jeg elsker halvt. Eller kanskje bare 

prosentvis. Min tro og min kjærlighet til Gud er svak. Mitt liv har 

vært og er mye forskjellig. En artikkel om min kjærlighet til Gud 

hadde ikke blitt noe særlig. 

Men Guds kjærlighet til meg, derimot. Den står som en urokkelig 

klippe igjennom alle disse tingene i livet mitt. Uansett hva slags miljø 

jeg har vært i, og hvordan jeg har hatt det eller hva jeg har gjort - Gud 

har alltid vært den samme for meg. Den Gud som selv kom ned som 

menneske, Jesus, og ga sitt liv på korset i mitt sted. Den Gud som 

bærer meg når jeg ikke kan gå selv. Den Gud som er trofast når jeg er 

troløs, og elsker når jeg ikke kan. Min gjeter, som følger meg gjennom 

elver og kratt og henter meg hjem igjen. Han har aldri sviktet, og 

aldri forandret seg. 

Helt konkret så opplever jeg Gud til stede i mitt liv og min hverdag. I 

Bibelen blir jeg kjent med Han som er kjærlighet, og som adopterer 

meg som sitt barn. Ordene jeg leser gjør noe med meg, og jeg 

opplever at de stemmer med virkeligheten. I gudstjenesten 

hver søndag gir Han seg selv i mine hender, i brødet og 

vinen som vi får utdelt. Jeg blir ett med Ham, og med 

kirken. I bønn får jeg legge bekymringer og 

ønsker i Hans hender, og i 

32

hverdagen får jeg gå i tillit og tro til Ham. 

Jeg har alltid vært åpen og søkende, og da jeg hørte 

evangeliet som 17-åring var det noe som falt på plass. Det 

var dette jeg hadde søkt etter. Jeg hadde aldri hørt hva 

kristendom egentlig handler om, og at Jesus døde for mine 

synder. Jeg forstod ikke hvorfor ingen hadde fortalt meg 

denne fantastiske hemmeligheten før?! Jeg hoppet med 

begge beina og bestemte meg for å bli en kristen. I de over 

ti årene som har gått siden da, har det blitt tydelig for meg 

hvem Gud er. Jeg har opplevd at dette er en tro som holder - 

den tåler livet. Både oppganger og nedganger. Det er et solid 

utgangspunkt for hvordan jeg forstår meg selv og verden. Jeg 

har sett mirakler, fått bønnesvar og hatt sterke opplevelser, 

men mest av alt har jeg sett Gud jobbe i det stille og over tid. 

Troen min er ikke bare ett av mange aspekter ved livet mitt, 

men det er det sentrale som alt annet springer ut ifra. 

«Jeg tror på kristendommen, slik som jeg tror på 

at solen har stått opp: ikke bare fordi jeg ser den, 

men fordi at det er ved den jeg ser alt annet.» 

- C. S. Lewis 

Gud er virkelig for meg. Han er nær, og like ekte som mannen 

min er for meg. Jeg kan kanskje ikke ta på Jesus eller snakke 

med Han ansikt til ansikt i fysisk form, men Han er ikke et 

mysterium for meg, eller en teori jeg håper at er sann. Han 

er grunnmuren i livet mitt, og den som bærer når alt annet 

svikter. Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært, hvis jeg 

ikke visste at Gud elsker meg. Jeg tror på Gud. Ikke slik som 

jeg tror at det skal bli fint vær i morgen, men slik jeg tror på 

at flyet ikke kommer til å falle ned når jeg går ombord, og 

går ombord. Slik en toåring tror på at det går bra å bli med 

mamma ut døra om morgenen, uten å vite hva klokka er, 

hvor de skal, hvor lenge de blir borte og om de har husket å 

pakke nok tørre bleier og matpakke, fordi mammaen alltid 

passer på slike ting. Jeg lener meg med hele min vekt mot 

Gud, og Han har enda ikke sviktet. Han har enda ikke glemt 

matpakke, mista oversikt eller glemt tida. 

Og den erfaringen gjør at jeg stoler på det jeg tror på, og 

elsker Ham tilbake med det jeg har. Den gjør at jeg har tillit 

til at Gud er den som vet best for meg, og at jeg ønsker å 

handle på det jeg sier at jeg tror på. Jeg opplever det som 

en relasjon som går begge veier. Jeg elsker, fordi Gud elsket 

meg først. 


CULTURE 

UNIKUM‘s 

Corner of HiddenTreasures 

Photos: Prime Video 


Editor in Chief 

Unikum’s Corner of Hidden Treasures is a column in which Unikum recommends 

pieces of media they believe more people should know and love. 

February is upon us, thus the slew of sappy, romantic movies are 

gonna swarm us like hungry hyenas, ready to prey on our loneliness 

and desperation, where we’re in such a catatonic state to not notice 

the absurd romcom scenario that is playing before us. Don’t worry, I’m 

here to save you from the mindlessness. No, not from a romcom, quite 

the contrary, I’m here to advertise a quote unquote “romantic” film: 

Emo: The Musical. 

Firstly, the title itself may seem extremely absurd, ridiculous even. 

But make no mistake, this is per the dictionary standard of a musical, 

there are musical numbers woven into the narrative, and even driving 

the central plot forward. But what type of plot could possibly be the 

baseline for such a wacky titleholder? 

Emos vs. Christians. 

Yeah, if I would summarize the plot in three short words, that’s it. 

Imagine a Romeo and Juliet type of love story, only with an emo and 

a Christian girl. Initially, I thought it would be emos vs. jocks or some 

other clichéd popular high school group, but nope, the movie subverted 

my first expectations. 

34

For how silly the concept sounds, what elevates the movie and highlights 

it as the absolute treasure it is, is how the entire movie is satirical. 

Almost none of the plotlines are treated as being uber-serious, and the 

movie is littered with jabs at itself and how ridiculous it is. Within the 

first 10 minutes, you see the main character attempt suicide and in the 

next moment meet the Christian group of the new school singing “Give 

Up” to their peers, as God will accept you no matter how big of a failure 

you are or how hideous you are. The movie spans an endless amount of 

jokes, some in your face while others subtle. There’s almost not a single 

thing not being made fun of in its 90 minute run time. There’s an insane 

amount of quotable quotes from it, some which I have adopted due to 

their ludicrous nature: 

“This song doesn’t have a name cause I’m not into labels.” 

*** 

“This is Jamali. We saved her from the Hindus in India.” 

“I’m from Sri Lanka.” 

*** 

“I have a disease.” 

“Is it a sexy one or a not sexy one?” 

Just to name a few. I won’t spoil all the nuggets of comedy gold, but there 

is a musical number that simply is the peak of ridicule while also in fact 

having a fairly decent point. While still being a satirical film, making 

fun of stereotypes and sometimes the ludicrous restrains we impose 

on ourselves, it still uses a lot of clever tricks to enhance the experience 

like foreshadowing, music, and on occasion stuffing funny dialogue or 

scenarios in the background of the main event on screen. Yes, it might 

seem like a dumb “haha” movie, only made to have one-line zingers, 

however despite that, there are political themes underlining the movie, 

rearing its head from time to time, like the side plot of the funding of 

the school being reliant on a pharmaceutical company sponsoring the 

school with anti-depressants. 

Since it is a musical, a few words should be dedicated to the soundtrack, 

however, I only need one: stellar. The music is simplistic, don’t expect 

a Les Miserable or a Hamilton level of lyrical writing, but for what 

the concept is, the songs are catchy, funny, and most important of all, 

enhances an already good time. 

So for this Valentine’s, if you’re in the mood for something quite different, 

but still at its core, technically a love story, I cannot recommend Emo: 

The Musical enough. You must be warned that its humor might not be 

for everyone, but if one of the aforementioned quotes made you exhale 

some air from your nostrils or even got a chuckle, do not hesitate, watch 

the movie and you won’t regret it, trust me. 

“Which one is a sexy?” 

“Cholera.” (A disease which causes severe diarrhea and dehydration). 


BSU 

Boligsparing 

for ungdom 

Det er tre gode grunner til at Boligsparing for ungdom er den beste risikofrie 

spareformen for deg under 34 som vil spare til egen bolig. 

Du får inntil 2750 kroner 

tilbake på skatten. 

Du får vår beste rente. 

Pengene vokser. 

Du får lettere boliglån hvis du 

viser at du klarer å spare i BSU. 

sor.no/bsu

Unikum 02 February Web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?