SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)

MENINGER
Ord fra en som er klok av (enda mer) skade
(en post-master blues)
Adrian McAllister
Skribent
Illustrasjon: Freepik // Freepik; Foto: Freepik // Racool_studio
Dette er en spirituell oppfølging til “Tips fra en som er klok av
skade”, sjekk den gjerne ut også. Faktisk mye god info der for ikkestudenter
og, eneste jeg bør legge til er at du bør alltid spise mer
grønnsaker.
Litt over ett år inn i post-master blues syndrom og lite å skryte av
karrieremessig. Jeg er ikke her for å gi karrieretips. Denne teksten
er heller en meditasjon rundt oppturer og nedturer knyttet til dette
rare mellomstadiet i livet.
Først!
Uansett hvor i løypa du ligger, vit dette:
Det er mange der ute som heier på deg.
Det hjelper ingenting.
Det er du som må gå løpet.
Det blir kanskje ikke løpet du forventet.
Men,
Fortsett å gå
Så finner du ben å stå på
Jeeeeeg har et litt hat/elsk forhold til Trond Viggo.
Som engelskspråklig gutt på norsk barneskole føltes alltid “Hjalmar”
litt ut som et hån (selv om det er Hjalmar og ikke engelsktalende
det gjøres narr av.)
Blackface i videoen til “Slapp Reggae” har også bidratt til lett
avsmak i ettertid. (Skjønner at konteksten ikke er veldig ondsinnet
altså, don‘t come at me Kjetil Rolness)
Men låta som utvilsomt har jagd og pint meg på nye og kreative
måter gjennom årene er “Tenke Sjæl”.
Det starter gjerne med påtvunget allsang på barneskolen,
gjennom konfirmasjonsleirer, og til og med her og der på fest.
Låta er håndverksmessig en objektiv perle, men etter utallige
allsanger med folk som hverken kan telle eller synge rent har disse
kvalitetene mistet sjarmen.
Det som gjenstår er da teksten, som blir mer og mer skremmende
jo eldre man blir.
“En dag er det slutt, så står du der helt aleine”
Det du fort glemmer i den emosjonelle stormen som er studielivet,
er at det tar slutt. Og det brått.
Det slår deg kanskje i mai at: Dette var siste stipend.
Forhåpentligvis har du i det minste en sommerjobb, en deltidsstilling
eller et lengre hjemmebesøk planlagt.
Er du heldig har du kanskje allerede startet karrierestigen og er i
dialog med en eiendomsmegler.
Selv hadde jeg nok på lager til en rolig sommer og nok frilansarbeid
til å holde meg gående det neste året på ekvivalenten av et
studentbudsjett.
Den største endringen er mest sannsynlig at du ikke har noe som
helst klart neste steg. Hvor skal du bo? Fortsette i kollektivet? Hjem
til bygda? Tigerstaden? Bali? Berlin? Detroit?
Det eneste du vet sikkert er at du har utgifter på vei og forhåpentligvis
en måte å betale dem på.
“Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl”
Målet er (forhåpentligvis) nådd. Graden bestått.
Nå gjenstår kun en livstid med arbeid,
tid å fylle
og døden.
38