SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)

UNIKUM PRØVER
2004.
Alice Soleng
Skribent
Illustrasjon: AdobeStock // maxicam
Unikum Prøver:
Å stemme
Året Facebook ble lansert, George Bush blir president i USA, og
Britney Spears ble gift med Jason Aller Alexander (hvem?) i hele 55
timer. Første sesong av Frustrerte fruer, OL i Athen og jordskjelv i
Indonesia. Selv husker jeg ikke så mye av 2004, siden det var dette
året jeg skulle bli født, men i likhet med det året jeg fylte atten, var
det heller ikke noe valg i 2004. Dette vil altså si at i år er første gang
jeg skal stemme, og dette er hva jeg tenker om det.
artikkelen. Faktisk ventet jeg et par dager. Valgomaten ble
gjennomført både hos VG og NRK, fordi jeg ville ta et valg som
samsvarte med det som var viktig for meg. Etter at jeg hadde funnet
ut hva jeg ville stemme både ved kommune og fylkesvalg var det
bare å få det gjennomført. Etter en forelesning i B-bygget valgte jeg
å ta turen innom hovedbygget der man kunne forhåndsstemme.
Jeg fikk utdelt to stemmesedler, som jeg tok med meg inn bak
forhenget. Pennen krysset av, sedlene ble puttet i en konvolutt, og
de har forhåpentligvis kommet trygt frem til der jeg stemmer.
Som en tidlig politisk engasjert ungdom, som ofte satt på sidelinjen
i stedet for å delta i ungdomspartiene, var det å få stemt noe jeg
faktisk gledet meg til. En enkel måte å få sagt meningen min, uten
å måtte knytte meg til et parti som tok opp masse av tiden min. Jeg
har alltid hatt mye på agendaen, med alt fra idrettslag til å drukne
i lekser. Å være politisk aktiv er nok noe jeg kunne ha funnet tid
til, men det har som for mange andre, rett og slett ikke vært en
prioritering. Året før jeg fylte atten var det Stortingsvalg, og jeg
fulgte med på resultatet med store øyne. Selv satt jeg inne og hadde
ikke muligheten til å gjøre annet enn å oppfordre vennene mine
som var over atten til å bruke stemmeretten sin. Noe som kanskje
sier dere noe om hvor dette går hen. Heldigvis, etter mye venting,
var i år året.
Da jeg annonserte til Unikum redaksjon at jeg skulle stemme
for første gang i år ble jeg møtt av en kort applaus, som egentlig
overrasket meg litt. Når man er i en million som skal ut å stemme,
er det ikke alltid lett å innse at stemmen sin faktisk betyr noe.
Ideen til denne artikkelen ble skapt, og av sted med meg. Det første
problemet dukket relativt kjapt opp. Jeg er ikke fra Kristiansand.
Jeg kommer fra en kommune utenfor Bergen, som heter Askøy,
og jeg hadde absolutt ikke mulighet til å reise tilbake dit for å
stemme på valgdagen den 11.September. Så jeg var avhengig av å
forhåndsstemme. Men hvor skulle jeg gjøre det? Fattig student som
jeg er, har jeg i hvert fall ikke råd til å kjøpe meg masse bussbilletter
for å komme meg til et sted for å stemme, og det måtte også passe
inn i timeplanen min. Heldigvis for meg ble dette problemet løst
kjapt, siden muligheten for å forhåndsstemme på campus åpnet
dagen etter at denne artikkelen ble pitchet.
Jeg må innrømme at jeg ikke stemte dagen etter at jeg pitchet
Så min erfaring med å stemme? Det var ganske greit, temmelig
enkelt. Jeg vil faktisk anbefale dere andre å gjøre det samme. Man
kan stille seg spørsmålet hvorfor jeg skal gidde å bruke tid på å
stemme for et sted jeg ikke bor lenger? Stemmen min påvirker
faktisk ikke meg bortsett fra når jeg er på besøk hjemme. Selv
om man kan argumentere for at det viktigste er at man stemmer
ved stortingsvalg, så mener jeg at det er viktig å alltid bruke
stemmeretten sin. I dette tilfellet påvirker faktisk stemmen min
dem jeg er glad i. Små politiske saker i en kommune ute i havet
på Vestlandet kan ha mye å si for både mamma, pappa, søster og
besteforeldre, selv om det ikke lenger har noe å si for meg selv.
Hvis det er noe jeg vil, så er det at de skal ha det best mulig, og jeg
prøver ikke å påstå at stemmen min ved et lite kommunevalg skal
make it or break it for det. Men det kan muligens bety noe, og da er
det verdt bryet for min del.
Det finnes selvsagt andre årsaker til hvorfor dere burde gå ut og
bruke stemmeretten deres. Vi kan ta fellesskapsargumentet, og si at
når det er så mange mennesker der ute som kjemper for rettigheten
til å få sagt sin mening, så burde ikke vi ta det som en selvfølge
her hjemme i Norge. Vi kan si at en stemme kan endre utfallet av
hele valget, noe som virker usannsynlig, men det finnes et spor av
sannhet i det. Om det er noe du brenner for her i Kristiansand,
så har du faktisk muligheten til å gjøre noe med det. Dersom du
er som meg, og nekter å melde flytting for å beholde foreldrene
dine sin forsikring, så kan du takke dem ved å stemme ved valget.
Uansett om du skal stemme for første, andre eller tusende gang,
så håper jeg at du, som Unikum, er villig til å prøve å stemme ved
årets valg.
Og hvis ikke så er det alltid valg igjen i 2025.
10