SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)

UNIKUM PRØVER
Unikum Prøver:
Tobias Klausen
Ansvarlig Redaktør
Foto: Brage Lillebo
Illustrasjon: AdobeStock // ket4up
Enda et år, enda et UiA-Løp. For dem som ikke vet, dette er et
veldedighetsløp, og i år gikk pengene til TV-aksjonen som i år
støttet Redd Barna. Dette ble signalisert som en rimelig stor
happening ved campus og selvsagt måtte Unikum innom og prøve
dette konseptet, nei, ikke konseptet av jogging, men UiA-Løpet.
Jeg vil påstå å si jeg er i relativt grei form, jeg trener tre ganger
i uken, og jogger alltid som oppvarmning. Løypen var på 4km
og var derfor en fin treningsøkt. Men jeg visste at jeg ikke kom
til å gå for noe gullmedalje i forhold til tid, jogging er ikke helt
min sterkeste side, så istedenfor gikk jeg den andre ruten som
løpet tilbydde: kostyme. Med et meget besynderlig «Alice in
Wonderland» kostyme, som så litt mer ut som «Alice in Veldig Feil
Nabolag og nå Langer på Gatehjørnet i Helgene», inntok jeg plenen
ved UiA hvor arenaen for løpet var. Her kunne man få kjøpt seg
en matbit i et lite telt, hente startnummer, og det var satt opp en
miniscene hvor en veldig entusiastisk programannonsør snakket
kontinuerlig. Henting av nummer var smertefritt, å stappe seg
selv inn i en kjole som var designet for en litt mindre kropp, var
ikke. Heldigvis fikk jeg god hjelp og nådde akkurat ut på plenen
til en felles oppvarmning som var satt opp 15 minutter før løpet i
regi av Spicheren.
UiA-Løpet
Dette i seg selv føltes nesten ut som en treningsøkt, spesielt med
parykken min flagrende rundt med hver bevegelse. Men til tross
for en tyngre oppvarmning enn forventet, funket den veldig fint,
og man var ikke helt gjennomsvett før løpet, til tross for at det
føltes litt sånn. Det var fint at det var tilrettelagt for en felles
oppvarmning, som både kunne gi inspirasjon til egen oppvarmning
og som gjorde kroppen og deg selv klar for det som skulle komme.
Alle inntok starten, og med en høytidelig nedtelling kom vi til 0,
det blir poppet konfetti, og vi var i gang!
Mye av løpet er ikke så lett å beskrive, det må nesten oppleves,
men de mer simple tingene kan fremlegges. Været var helt nydelig
og perfekt for løpet, det at det var kl. 18 hjalp også, det var ikke
stekende sol. Videre hjalp det at løypen hadde flere områder hvor
man løp i skyggen, og løypen hadde kun en enkel stigning og var
dermed veldig lett, den var ikke laget for å utfordre.
Så kommer det som ikke er så lett å beskrive, selve følelsen av å
delta. Vi begynte som en stor sammensmeltning av folk, man løp
30