Næringsutvikling

Gater strammes opp med beplantning, fortau og robuste materialer i gategulvet. v/Rainer StangeKollektivtransport i områdetDet er i dag svært lite bevilgninger til utvidelse og opprusting av eksisterende veier i vårt område.Derfor er satsning på bedring av kollektivtilbudet den mest effektive måten å redusere bruk avprivatbiler. Det er viktig at folk får flere valgmuligheter.Viktige knutepunkter i Slemmestad- Gamle sentrum, møtet mellom buss og båt (ev. innfartsparkering). Knutepunkt her bør kunnebetjene matebusser både til tog og båt.- Bussholdeplass ved innfartsparkering i tilknytning til Rortunet kjøpesenter.Båt fra SlemmestadDette er et godt tilbud til de som jobber sentralt i Oslo. Folk som skal lenger får lang vei til viderekommunikasjon, og for dem kan det være bedre med buss eller tog.Buss også på RøykenveienMer utstrakt bruk av buss på Røykenveien bør være et alternativ som kan avlaste trafikk påSlemmestadveien. Her har gamle konsesjonsregler hindret utvikling av et bedre tilbud.Matebusser til båt og togDette er busser som plukker opp reisende der de bor og transporterer dem til togstasjon eller til båt.Med matebusser kan man redusere behovet for innfartsparkering. Matebussene kan også bidra tiløkt bruk av togene på Spikkestadbanen. Det foreslås å oppruste eksisterende vei til Heggedal,Rustadveien, slik at den får en standard som tåler busstrafikk. Dette er en viktig forutsetning for ålegge til rette for matebusser til Heggedal stasjon. Det vurderes også muligheter for å gjøre denneveien bedre ved å endre trasse opp fra ny rundkjøring i Eternittveien.Aktuelle matebussruter:- fra Bødalen, Sydskogen til Heggedal.- fra Sydskogen og Bødalen til båt eller til buss videre til Oslo.- fra Slemmestad via Nilsemarka, Torp Høymyr til Heggedal.(Det forutsetter at Rustadveienopprustes).- Fra Åros og Nærsnes til båt eller buss videre til Oslo8

Parkering – prinsipper og lokalisering.Parkering i SlemmestadBehovet for tilrettelegging av parkeringsplasser må vurderes for alle tiltak, både i forbindelse medutvikling av boliger, næring og knutepunkter for kollektivtrafikk.InnfartsparkeringerI Slemmestad er det behov for innfartsparkering (fore reisende fra Åros, Nærsnes osv),Eiendommen rett sydvest for Sundbyveien avsettes i planen til innfartsparkering og parkeringDette er en god plassering i forhold til kjøpesenteret, og er spesielt gunstig med tanke på at folkgjerne vil handle på vei hjem fra jobb. Innfartsparkering må suppleres med matebusser. Annen muligplassering an innfartsparkering kan være ved enden av Boligveien mot Slemmestadveien.Innfartsparkering kan også plasseres i tilknytning til ny rundkjøring i krysset Vaterlandsveien/Slemmestadveien.Pendlerparkering ved Rortunet kjøpsenterParkeringsplasser i tilknytning til Rortunet bør øremerkes for pendlere. Gjennomføring avbrukerundersøkelse: Hvem bruker (parkerer ved) Rortunet, hvor reiser de fra? Dette kan undersøkesved å registrere bilnummer og deretter kan man finne adressene på de som parkerer ved senteret.ParkeringsnormNy parkeringsnorm for Røyken kommune er under utarbeiding og planlegges vedtatt samtidig medkommuneplanen.Vann, avløp og overvannKommunalteknisk avdeling i Røyken har gjort en vurdering av vann og avløpssituasjonen iSlemmestadområdet i forbindelse med kommundelplanen. Det er tatt utgangspunkt i en forventetbefolkningsøkning i Slemmestad fra ca 7000 innbyggere i 2010 til ca 10 – 11 000 frem mot år 2030.9

Konklusjonen er at det i dag ikke uten videre er kapasitet til å ta imot en slik økning i befolkningen.Det gjelder både vannforsyning og kapasitet på avløpsnettet. Det kreves omfattendeutredningsarbeid og store investeringer for å imøtekomme en slik utvikling.VannforsyningI tillegg at det kreves utredninger vedrørende formidling av vannressurser i eksisterende systemer ogmulighet for utvidelse av disse, så er deler av ledningsnettet i Slemmestad sentrum gammelt. Mye eranlagt i forbindelse med sementfabrikken. For å få en bedre oversikt, må hele ledningssystemetanalyseres med tanke på kapasitet og kvalitet. Mulighet for tilknytning til Askers ledningsnett børutredes. Kommunen har en kontinuerlig dialog om vannforsyningen i regionen bla. a annet gjennomGlitrevannverket.Rensing av avløpsvannAvløpsvann fra Slemmestad blir renset i anlegget til VEAS. Fagrådet for Indre Oslofjord der også VEASer med, er i gang med et strategiarbeid fram mot år 2020. Alle kommuner langs indre Oslofjord ermed i Fagrådet (også Røyken kommune) og har innflytelse på arbeidet med avløpsrensing i regionen.I dette arbeidet er det mange elementer som skal vurderes, bla klimaendinger, befolkningsvekst osv.Det må antas at VEAS kan ta i mot økning i avløpsmengden som følge av utviklingen på Slemmestad.Kommunen har vært i kontakt med VEAS og de kunne ikke si noe mer konkret. De står ikke klare medplaner for utbygging av anlegget, tilpasset en befolkningsvekst i Slemmestad på 7000 personer.Avløpsledningene på Slemmestad er ikke i tilfredsstillende stand. Kommunalteknikk er i gang med åkartlegge ledningsnettet, og rehabiliteringen vil foregå over flere år.Det første delprosjektet er nedlegging av pumpestasjonen ved Rordammen som pumper avløpsvannvia Slemmestadveien til VEAS. Denne stasjonen blir erstattet med en pumpestasjon som skal ligge iSlemmestad sentrum og som pumper avløpsvannet via sjøledning videre til VEAS. Overløpet fraRordammen pumpestasjon går nå i Bøbekken. Med den nye plasseringen vil en kunne føre enoverløpsledning på dypt vann ut i fjorden. Dette vil bidra til en renere bekk. Det vil bli tatt hensyn tilutviklingen av Slemmestad når anlegget skal dimensjoneres. Da det ikke foreligger detaljerte planerfor utviklingen, må en regne med at nye anlegg må bygges når utviklingen starter.OvervannI dag renner mye regnvann inn i overvannsledninger, kloakkledninger og fellesledninger. Det måutarbeides en plan for håndtering av overvann. De faglige prinsippene er mest mulig lokal håndteringog fordrøyning slik at ikke vannføringen i den eksisterende vannveien endres. Tendensen er merintensive regnskyll og dette må ivaretas slik at ikke avrenningen gjør skade. I forbindelse med enstørre utbygging må det utarbeides prinsipper for håndtering av overvann. (notat kommunalteknikk)10

Sosial infrastruktur, offentlige funksjonerHovedmål”Slemmestad har nærhet til de viktigste fellesfunksjoner og tilbud”. Utdrag fra planprogrammet.Offentlig akseOffentlige funksjoner ligger i aksen sentrum – Rortunet i dag, og denne aksen kan styrkes ved å søkeå konsentrere denne type funksjoner i dette området.Offentlig akse fra Sentrum til Rortunet Ill: DRMA – Arkitekter ASVekstpotensialet i SlemmestadområdetSlemmestad er det tettstedet i Røyken kommune som ligger nærmest Asker, og man kan anta atstedet derfor har et stort vekstpotensial. Veksten i Vollen/ Bjerkås - området, på Askersiden avfylkesgrensen, har vært stor de siste årene. Mangel på skolekapasiet og den uavklarte situasjonen forSlemmestad- og Røykenveien, gjør at man ikke ønsker å legge opp til ytterligere vekst i detteområdet i Asker. Dette kan være positivt for utviklingen av Slemmestad, men en opprusting avRøyken- og Slemmestadveien vil også være avgjørende for befolkningstilveksten i Røyken generelt ogSlemmestad spesielt.Faktorer som kan påvirke befolkningstilvekstenNoen faktorer som antakelig har betydning for befolkningstilveksen i Slemmestad, er den fremtidigestandarden på infrastruktur, gater og veier både lokalt og i regionen. Samtidig vil en oppgradering avkollektivtilbudet ha stor betydning for hvor attraktivt Slemmestad vil fremstå, spesielt for pendlere.Dette vil være nært knyttet opp mot om oppgraderingen av veisystemene i Spikkestadkorridoren larvente på seg. Et godt hurtigbåttilbud samt et bedre busstilbud, spesielt i form av matebuss tilHeggedal stasjon, vil ha avgjørende betydning. Med dagens veistandard på Slemmestaveien, vilnødvendigheten av overføring fra biltrafikk til kollektivtrafikk øke i takt med størrelsen påutbyggingen av Slemmestad (i følge utredning fra Asplan Viak).11

Arbeidsplasser i kommunenRøyken har ”tradisjonelt” vært en pendlerkommune, da relativt få av kommunens innbyggere jobberinnenfor kommunens grenser (ca. 70 % pendler ut av kommunen). Å skape flere arbeidsplasser ikommunen vil også virke positivt i forhold til de utfordringene den betydelige utpendlingen førermed seg, spesielt trafikkmessig.Røykens bolig- og befolkningssammensetning - betydning for SlemmestadRøyken kommune har en større prosentvis andel eneboliger enn resten av landet. I Slemmestad ogBødalen er det derimot en større variasjon i boligtyper, og boligsammensetningen her likner mer påden man finner i landet generelt.Røyken kommunes befolkning har i dag en typisk ”forstadsprofil”. Denne karakteriseres ved en høyandel barn og unge, og voksne fra 30+ opp til 60 år, en lav andel unge voksne fra ca 20-30 år, og –enn så lenge – svært få pensjonister. Dette mønsteret vedlikeholdes gjennom et flyttemønsterpreget av tap av unge i 20-årene som flytter ut av kommunen, og stort netto ”påfyll” avbarnefamilier. Dette mønsteret er svært vanlig i bynære kommuner. Beregningstall fra Norsk instituttfor by- og regionsforskning oppgir 3,5 personer per boenhet, hvorav 1,75 er barn under eller iskolealder. Dette har til nå stemt godt i Røyken kommune. Befolkningsprofilen må sees isammenheng med den store andelen eneboliger i kommunen, da denne boformen i mindre gradpasser mennesker under 30 år uten barn, ei heller eldre mennesker.Slemmestad og Bødalen har en mer variert boligmasse enn resten av kommunen. Dermed må man tautgangspunkt i at også befolkningen er mer sammensatt her. I landet som helhet går man ut i fra atdet gjennomsnittlig bor 2,2 personer per boenhet. Den videre analysen vil derfor ta utgangspunkt i atdette også er tilfelle innenfor planområdet.En bymessig utvikling av Slemmestad, spesielt i området innenfor sone 1, vil bety en mindre andeleneboliger i kommunen relativt sett. En slik utvikling, med flere leiligheter og større variasjon ileilighetstyper, vil derfor kunne dreie befolkningsprofilen i retning av flere innbyggere også i alderen20-30 år. Det vil også øke attraktiviteten for de over 60 år. Dette er en gruppe som i tillegg vil økekraftig i fremtiden, som resultat av at barnekullene som ble født etter 2. verdenskrig var store.Levealderen blir også stadig høyere, noe som er viktig å ta med i beregningen.Barnehage og skoledekningUndersøkelse (rapport sosial infrastruktur) viser at det i de nærmeste årene er tilstrekkelig kapasitetbåde på barne- og ungdomsskole. Det vil først etter noen år med utbygging være nødvendig medflere plasser. Da kan det være aktuelt å utvide eksisterende barneskole i høyden, flytte skolegrenserog/eller bygge nye skoler.Barnehagedekningen ser også ut til å være tilfredsstillende nærmeste årene. Hvis behov for flere, hardet vært fremme en ide å opprette en døgnåpen maritim barnehage i sentrum Vaterland. Dette vilkunne fungere som et godt treffsted for hele familien både på hverdager og i helgene. Ved en størreutbygging i Nilsmarka og Tåje må behovet for barnehage området vurderes.Røyken kommune har i dag en videregående skole, den ligger i Midtbygda. Ved elevtallvekst vilRøyken videregående skole kunne utvides noe. Det er også ledig kapasitet ved Lier videregåendeskole som kan benyttes.Areal til skoleformål avsettes på vestsiden av idrettsplassen der det i dag er midlertidige brakker forungdomsskolen. Folkeparken i Nilsemarka vil også kunne utgjøre en arealreserve i forhold tilfremtidige behov for skoletomter.12

Helse og omsorgDe største utfordringene i forhold til sosial infrastruktur vil man på sikt møte innenforeldreomsorgen. Andelen eldre over 80 i kommunen vil øke fra rundt 500 i 2010 til 1400 i 2030.Det er dag ikke ventetid på helse- og omsorgstjenester, men det er en uforholdsmessig stor andel avkommunens eldre som bor på institusjon. Grunnen til dette er at det finnes svært fåomsorgsboliger/tilrettelagte boliger for eldre. Behovet for slike boliger vil derfor være stort, spesieltmed tanke på at andelen eldre vil øke betraktelig de neste årene. I tillegg vil hjemmebasertetjenester måtte utgjøre en stor andel av eldreomsorgen. Viktige prinsipp vil derfor være universellutforming av nye boliger, samt nærhet til servicefunksjoner. På bakgrunn av dette vil nybygging ogopprustning av boliger i området rundt Rortunet være det mest hensiktsmessige med tanke på åtilrettelegge for boliger tilpasset beboere med omsorgsbehov. Det vil også være viktig med dagtilbud,også dette kan løses i tilknytning til Rortunet (evt. sentrum).Behovet for omsorgsfunksjoner knyttet til demens vil øke med en aldrende befolkning.Det er derfor viktig at eldre som har et ønske om og mulighet til å klare seg mest mulig på egen hånd,må få muligheten til dette, på den måten kan plasser på pleieinstitusjon blir benyttet av de somvirkelig trenger det, slike institusjoner trenger ikke å være plassert like sentralt som tilrettelagteboliger.Det er også behov for boliger for psykiske pasienter og rusmissbrukere, dette er funksjoner somgjerne kan plasseres i tilknytning til, men utenfor, Rortunet/sentrum-aksen. Tilrettelagte boliger forbarn med alvorlige funksjonshemninger vil det også bli behov for. I Pleie- og omsorgsplanenanbefales det å etablere fire plasser i Slemmestad.KulturSekkefabrikken har blitt kommunens kulturhus. Den skal nå opprustes og rehabiliteres. Et godtkulturtilbud ligger til grunn i visjonen for Slemmestad. Det er viktig for kulturen å ta vare på historien,men det er også avgjørende å se mulighetene i det nye. Kunstutstilling i Slambassengene er et godteksempel på at de to kan kombineres.Fra Kunst rett Vest i Slambasseng I, høst 2007Kulturskolen har allerede i dag 200 elever på venteliste, og har i denne sammenhengen behov forstørre eller flere lokaler. Til dette formålet kan for eksempel gjenbruk av administasjonsbygningenevære aktuelt. I forhold til kulturskolen er det viktig å ha i tankene at ønsker om tilbud kan endre seg,noe som gjør at behovet for lokaler hele tiden kan forandre seg.Biblioteket er i dag et viktig samlested for hele befolkningen, både unge og eldre. Det er viktig at etslikt tilbud holder tritt med en befolkningsøkning, og biblioteket vil trenge større lokaler. Ikombinasjon med et geologisenter og sementmuseum vil man kunne skape et størreopplevelsessenter, som også vil trekke andre enn lokalbefolkningen. Et slikt senter kan plasseres itilknytning til gamle fabrikklokaler, og samtidig være et godt startpunkt for ulike geologiturer.13

Kjedekorall fra Langøya, tegning av Hedvig Østern. Bilder fra Geologimuseets hjemmesideGeologer og geologistudenter fra hele verden kommer til Slemmestad for å studere avsetninger i bergartene.”Innenfor et ganske lite område finnes et rikt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid, bl.a. med rikefossilforekomster. Fra siste istid er det også bevart løsmasser som er viktig for landskapsutforming og jordbruk iRøyken. Slemmestad er en del av Oslofeltet. Dette ble dannet i slutten av jordens oldtid, for ca. 280 millioner årsiden. På denne tiden førte vulkansk aktivitet til jordskjelv, og det ble dannet store synkeforkastninger. På grunnav disse, er det bevart smeltebergarter og avsetningsbergarter som kalkstein, skifer og sandstein. Iavsetningsbergartene finnes fossiler.” (Fra Geologimuseets hjemmeside)Det finnes i dag en liten svømmehall i Spikkestad. Med den befolkningsveksten som forventes i årenesom kommer, så er det behov for flere i kommunen. En ny og moderne svømmehall bør plasseressentralt i Slemmestad, med god tilgjengelighet fra skolene.Transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygninger kan være aktuelt i forbindelse medopprettelse av flere nye funksjoner. (se eget avsnitt om dette)Fritid/rekreasjon, idrett og friluftslivSlik status er i dag er det stor kapasitet og tilbud når det gjelder ”sommeraktiviteter” i Slemmestad.Slemmestad idrettspark har nylig fått et helt nyrenovert fotball- og friidrettsanlegg. På samme nivåligger også et stort sandvolleyball- og sandhåndballanlegg. Med idrettshallen, Klubbhuset, Kiosken,Garderobebygget, ballbingen og terrenget rundt har dette blitt en flott idrettspark. Det bygges ogsåskaterampe vis a vis (ved ungdomskolen). Da dette er et område som tilbyr mange aktiviteter forbarn og unge er det viktig at det opparbeides trygg adkomst med gang- og sykkelveier hit, for heleSlemmestads befolkning.Folkepark i NilsemarkaDette området vil henge sammen med det som nå forvandles fra en søppelfylling til en friluftsparkopp mot Nilsemarka . Her legges det til rette for turstier, og det beplantes med ny vegetasjon. Fradette parkanlegget er det muligheter til å knytte sammen flere at de gamle turveiene med de nye, seforslag til turveier (temakart grønnstruktur).Her kan det også legges til rette for ski og skøyteaktiviteter på vinterstid, i dag er mange avhengig avbil for å komme seg ut i marka. Nærmeste skøytebane finnes i dag på Bjerkås. Det er også viktig atturstier generelt holder en god kvalitet, og gir enkel tilgang til grøntarealer.Uteområdet ved barneskolen med scateanlegg, fotball, basketballanlegg fungerer som en godmøteplass med muligheter for fysisk aktivitet.StrandsonenStrandsonen langs Oslofjorden er kanskje Slemmestads mest attraktive friområde. Til tross for detteer den i liten grad opparbeidet og lagt til rette for fritidsaktiviteter. Her er det store muligheter for åfinne gode løsninger for badeplasser og aktivitetsanlegg som for eksempel ball leik, scatepark,båthavn. Adkomst til strandsonen tilrettelegges med parkering og gode turveier. Enkle14

tilretteleggingselementer som bålplass, lavvo og utsiktsbenker er også noen av elementene som måinn.Det er viktig å holde på eksisterende og etablere nye ”smett” fra sentrum og boligområdene og ut tilkysten. Deler av strandsonen i Slemmestad har ikke alltid vært like godt tilgjengelig på bakgrunn avat industrien har beslaglagt både store arealer og bygget barrierer som har hindret adkomsten.Opparbeidelse av kyststien fra sentrum og til Tåjestranda vil muliggjøre en mer aktiv bruk av detteområdet. Det er planer om folkepark, badepark og båthavn på Tåjestranda, og den gamle fyllinga erinkludert som friareal. Det er viktig at en eventuell båthavn ikke beslaglegger større arealer på land.Ideprosjekt Tåjestranda (Asplan Viak)I dag brukes bryggen langs Odden Boligsameie, deler av ”Slemmestadskråningen”, Oddestranda ogOddebjerget til bading og andre friluftsaktivieter også utenfor badesesongen.Barnehage på besøk i fjæra. Foto:Ingrid Kirkerud15

Landskap og grønnstrukturHovedmål”Det er en sammenhengende grønnstruktur og strandområdene er tilgjengelige for allmennheten”.Hentet fra planprogramemt.Fem grønne fingreLandskapet i SlemmestadGrovt sett kan Slemmestads topografi deles inn i 3 høydenivåer: 1) Sletta 2) Åsryggen og 3) Kollenepå platået. Slemmestad sentrum og store deler av de sentrumsnære boligene ligger på en elveslette,og utgjør det første, det laveste nivået. Midt på sletta slynger Bøbekken seg slakt nedover mothavna. Den tette vegetasjonen langs med elva er en av slettas viktigste romdannende element.Bøbekken er sterkt påvirket av utbygging langs bekken, kloakkutslipp, avfall, forsøpling m.v., noe somhar medført at livet og forholdene i bekken ikke lenger er tilfredsstillende mht. bla. fauna ogrekreasjon.Nesset og Heimannsåsen utgjør det andre høydenivået. Disse tett bevokste åsryggene reiser segbratt opp fra Slemmestadsletta og fjorden, og skaper en tydelig romlig avgrensning i sentrum.Industrifeltet nede på sletta avgrenses i nord av en markant bergvegg som stiger ca. 40 meter rettopp. Oppe på dette platået, kalt Tåje, ligger de mange og karakteristiske øst/vest-gående kollene.Kollene danner et småskala landskap, med romlige strukturer. Høyden på kollene varierer fra 35 til40 meter, og utgjør det tredje høydenivået.På vestsida av riksvegen ligger Nilsemarka og Nordmarka. Her har landformene en større skala, og erikke småkupert slik som på østsiden av vegen.16

Strandsonen i Slemmestad kan deles inn i 4 ulike typerBratt svaberg: Sørøst for sentrum finner vi en ”urørt” kystlinje bestående av svaberg med tett skogoppover i lia. Dette sammenhengende beltet langs kysten fra Slemmestad brygge og sørover motNærsnesbukta består i hovedsak av naturreservater.Kaifront: ved industrikaia og ved boligområdet på Odden er en presis avgrenset kaifront.Utfylt kystlinje: Fra industrikaia og et stykke nordover fra sentrum er kystlinjen utfylt med masser.Slakt frodig bakland: Mellom Slemmestad sentrum og Bjerkås i Asker kommune ligger Tåje-området.Området er en blanding av gamle industrilokaler, spredt boligbebyggelse og friområder langs sjøen,naturstrand og har skifrig dekke. Terrenget er lett kupert og med åpen vegetasjon.Sørøst for Slemmestad brygge ligger flere øyer av stor betydning for dyre-, plante- og fuglelivet.Øyene ligger like inntil planavgrensningen for kommunedelplanen, og vil kunne påvirkes av tiltakforårsaket av den ferdige kommunedelplanen. Flere av øyene er vernet i medhold av naturvernloven,og noen av dem har også ferdselsrestriksjoner for å verne om fuglene i hekketida.(Deler av tekst hentet fra Forslag til kommuneldelplan for Slemmestad 2001-2015, Statkraft GrønerAS datert 24.04.2001).Utvikling av grønnstrukturenGrønnstrukturkartet over Slemmestad viser de grøntområdene og turveiene som er viktig å ta varepå og utvikle i tråd med annen utbygging i Slemmestad. Desto tettere det bygges i sentrum, jo størrebehov vil det bli for opparbeidede grøntområder.Det finnes mange steder der trafikkarealene, industriarealer og restarealer flyter over i hverandre.Det kan derfor være litt vanskelig og stedvis rotete å finne frem i Slemmestad som fotgjenger ellersyklist. Samtidig er det mange flotte områder som det er verdt å oppsøke for å få litt rekreasjon i sitteget nærmiljø. Det er gode muligheter for å fremheve og utvikle turveiene gjennom og forbihøydedrag, bekkedrag, de store betongkonstruksjonene, havna, kysten og innlandet bakenfor.Det er viktig å prioritere og å utvikle de 2 friluftsområdene som ligger i strandsonen som etter hvertkan bli de fremtidig ”Badeparkene”.Videre har vi mulighet til å etablere gode parker og plasser for allmennheten som vi i planen kaller:Havneparken, Sletta og Rordammene. Disse ligger som perler på en snor og vil med en god turveiimellom binde gamle og nye Slemmestad sentrum sammen! (se temakart grønnstruktur)Idrettsparken rundt Slemmestad Idrettsforening og folkeparken mot Nilsemarka videreutvikles medgode forbindelse til resten av Slemmestad. Dermed kan disse områdene bidra til å forlenge aksenmellom Marka i vest og Oslofjorden i øst!Slemmestadveien er den viktigste innfartsåren og oppgraderes med adskilt gang-/sykkelvei ogtrerekke på nedsiden i forhold til terrenget. Både Eternittveien, Vaterlandsveien. Boligveien ogSundbyveien strammes opp med mindre trerekker. Boligveien opparbeides som miljøgate og somhovedfartsåre for fotgjengere.Bøbekken og RordammeneDette vassdraget er verdifullt både med tanke på opprettholdelse av biologisk mangfold og forfriluftsliv/rekreasjon. Det er allerede planlagt at Bøbekken skal åpnes og avløpsnettet skaloppgraderes for å bedre vannkvaliteten i vassdraget. I den forbindelse planlegges det etsammenhengende gang- sykkelvegnett mellom Rortunet og sentrum.Øvre og Nedre Rordammene er viktige innslag med vannspeil og fugleliv. Dette er attraktive områdermed vegetasjon som kan nyttes til å gå langs eller stoppe opp å dvele litt ved på en fremtidig benk.17

For å aktivisere områdene langs bekken kan det legges interessante funksjoner langs denne. Iforbindelse med utvidelse og opprusting av Rortunet kjøpesenter skal dette området rustes opp.Bømarka og Slemmestadåsen skal være tilgjengelig både for lokalbefolkningen og for besøkende.Det er viktig å bevare eksisterende og opparbeide gode turveier inn til og rundt disse områdene, sekart. For å oppleve høydedragene med naturlige utsiktspunkter etableres stier, trapper og noemøblering for å gi allmennheten utsiktsmuligheter. Vi har registrert 4-5 slike og ber om innspill tilflere.Parker, områder rundt offentlige bygg og hagerVed nytt utløp fra Bøbekken er det muligheter for å etablere en sentral ”havnepark” med godforbindelse til bryggeanleggene.Uteområdene, små plasser, torg og gater i Vaterlands kvartalet med sentrale funksjoner somSekkefabrikken Kulturhus, Kulturskolen Bibilioteket og Cementmuseet oppgraderes med vegetasjonog solide materialer i gategulvet.Lenger opp langs Bøbekken ligger barneskolen, eldresenteret og kirken som et naturlig parkdraglangs ”Sletta”. Disse områdene bør få et ansiktsløft med vakker linjeføringer, bevisst møblering ogmaterialbruk. Det finnes mange fine hageanlegg i de nærliggende eneboligområdene som girtettstedet et grønt og levende utrykk som er viktig å ta vare på. Der det finnes ”smett” som kan forblinaturlige bindeledd i grønnstrukturen, ber vi om at disse formaliseres for eksempel i en plan.Beskrivelse av turveier, se temakart grønnstrukturTurvei A: Hovedaksen mellom Bøskogen og Tåje kan etableres ved en god turvei som knytter disseområdene via Friluftsparken og overgangen ved Statoil. Alternative avstikkere er merket som A1, A2osv.Turvei B: Oltidsveien, den bør stedvis oppgraderes som en bredere og gruset turvei.Turvei C: Turveien langs Bøbekken bør videreføres også sydover fra industriområdet og bort tilPrestenga der hvor det er etablert en naturlig overgang ved den gamle Schwabbas, (teppefabrikken)som fører rett innpå Snipeveien i nordlig retning og G/S opp til Morberg i sørlig retning.Turvei D: Kyststien. Det er viktig å realisere en trase’ fra sentrum og bort til Tåje.Turvei E: Geologistiene er merket som turvei E. Det er ønskelig å etablere en ny geologisti som kanmerkes E2.Tursti F: Adkomst opp til utsiktspunkteneTursti G: Andre viktige ”turveier” på eksisterende veier.Geologitur. Foto Nina width18

Miljø og klimaHovedmål”Slemmestad er en ren og ryddig småby med miljøet i fokus”. Hentet fra planprogrammet.Biologisk mangfold i planområdetMed biologisk mangfold eller biodiversitet menes summen av artsmangfold, genetisk mangfold ogøkologisk mangfold i et område. I forbindelse med kommunedelplanen ble det laget en rapport ombiologisk mangfold. Materialet som ble presentert i rapporten var i hovedsak basert påregistreringer og kartfestinger som allerede er gjennomført innenfor planområdet.Meningen var å identifisere viktige biologiske lokaliteter på land, i vassdrag og langs strandsonen.Registreringer var hovedsakelig konsentrert om områder med utbyggingspress, områder som ikke erkartlagt tidligere, områder med mangelfull informasjon samt områder der det er gjort interessantefunn i tillegg til de eksisterende verneområdene er de mest interessante funnene gjort i Tåjeområdet.Dette er undersøkt og blir presentert i tabellform i rapporten.Rapporten konkluderer med å anbefale at deler av Tåjeområdet bør fremstå som et parkanlegg. Detgjelder både deler av de høyereliggende, skogkledte områdene og områdene langs sjøen, der det eret stort potensial for å bygge en større bade- friluftspark.Her følger drøftingen fra rapporten:Av områdene nr. 13 (Tåje Nordvest), 14 (Tåje Vest) og 15(Tåje sør) er det nr. 13,Tåje Nordvest somfremstår som den mest interessante lokaliteten. Rik edelløvskog på kalkrik grunn er en nasjonalsjelden naturtype som kvalifiserer til høy verdi. Etter inventeringer av sopp er det bekreftet at dennelokaliteten har verdi A (svært viktig) på grunn av forekomst av flere sjeldne og rødlistede sopparter.Område nr. 15 har verdi B (viktig) både ved at den har et relativt høyt mangfold og innslag avrødlistede arter som flueblomst og sølvasal, men er noe fattigere på sopp enn områdene nr. 13 og14. Område nr. 14 ligner område nr. 13 ved lik soppflora på ryggen, men mangler den rike skråningenpå nordsiden av område nr. 13.De tre kalkryggene (område nr. 13, 14 og 15) kan utgjøre viktige opplevelseskvaliteter ved en evt.utbygging av området, og vil være et tilleggsargument for å ta vare på kalkryggene. Erfaringsmessigvil slike inneklemte kalkrygger i framtidige boligområder kunne bli betydelig påvirket av slitasje ogferdsel, med negative effekter på flora og biologisk mangfold for øvrig. Kanalisering av ferdsel kanvære et effektivt tiltak for å ivareta naturverdier i slike områder, og det bør sikres biologiskkompetanse i forbindelse med en evt. utbygging (3).I forbindelse med en evt. utbygging av området, kan en nevne flere avbøtende tiltak, deriblant:- Under utbyggingsfasen bør en i størst mulig grad unngå de verdiklassifiserte naturtypene.- Sprengning, påfylling av masser, skjæringer m.v. for tilrettelegging for ferdsel (kanalisering)bør unngås i de verdiklassifiserte naturtypene.- Kalkryggen/deler av kalkryggen med bl.a. flueblomst bør vurderes inngjerdet for å prøve åsikre forekomsten mot slitasje.- Naturtypelokalitetene bør vurderes gitt en status i plan som sikrer artene bedre vern.Forurensning i grunnenI Slemmestad har det vært en rekke forskjellige industrier opp gjennom tidene. Mange av disse harbenyttet lokale områder til å deponere avfall fra produksjonen. Innenfor planområdet kan detforekomme forurenset grunn både på land og i sjøen. En del av denne forurensningen er knyttet tilsementfabrikkens virksomhet. Noe av dette er allerede kjent, men det er kanskje forhold som er19

ukjente for oss i dag, dette bør utredes nærmere. Røyken kommunen har i dag ikke oversikt overdisse områdene.Det er etablert dialog med Norcem om opprydning av forurensing på Tåje stranda. Norcem harkartlagt hva som har blitt deponert i perioden 1945 – 1985. Det er nå satt i gang opprydnings tiltak idette området. Det er også gjort henvendelser til Norcem om rapporter på status i andre områder detidligere har benyttet til deponering av avfall.Det bør lages en plan for kartlegging opprydding i de gamle industriområdene og ute ihavnebassenget. Før bygging i tidligere industriområder vil det bli stilt krav om at undersøkelser avgrunnen er foretatt.Geologi og grunnforholdRadonI områdene rundt Slemmestad er det store forekomster av alunskifer og en del granitter som avgir tildels store mengder radongass.LeirePå flatene i elvedalen rundt Bøbekken kan det være forekomster av kvikkleire Boligveien ble i sin tidstengt på grunn av at grunnen ikke tålte belastningen fra trafikken. Ved nybygging og opprusting avveier må det tas hensyn til lokale grunnforhold. Faren for ras/utglidning må utredes.Flomfare - springfloFlomfaren knyttet til Rordammen som ligger langs Bøbekken i nærheten av Rortunet kjøpesenter er iKommunens ROS - analyse vurdert som svært liten. Områdene langs kysten kan i noen tilfeller væreutsatt for Springflo. Nyplanlegging innenfor området må ta hensyn til fremtidige stigninger ihavnivået.Massehåndtering, gjenbruk av masserGjenbruk av masser lokalt i bør vurderes i forbindelse med store utbygginger.StøyStøy fra industrivirksomheten på havna.Sentralt i Slemmestad er det i dag en del klager på støy fra sementbiler og fra lossing av sement frabåter. Ved eventuell etablering av nytt moderne distribusjonsanlegg for sement vil det bli stiltstrenge krav til innføring av tiltak mot støy. Ved etablering av nye boligområder i nærheten vil det blestil krav om helhetlig vurdering av støysituasjonen.Støy fra sterkt trafikkerte veierSlemmestadveien utgjør nok det største støyproblemet i dag, økt utbygging vil mest sannsynlig ikkebare føre til mer trafikk på denne veien men også på en del lokalveier/ boligveier. Hvilke veier dettegjelder må utredes og ulike tiltak må vurderes. Det må være et mål at man har støyverdier i samsvarmed støyretningslinjene og at nye utbyggingsområder plasseres på grunnlag av kunnskap om støy.EnergibrukEn større utbygging i Slemmestadområdet krever at men vurderer energibruk på flere områder. Detgjelder tiltak for å redusere transportbehov generelt, ved rasjonell og gjennomtenkt utbygging avinfrastruktur som hovedveier, gang/sykkelveier. Energibruk kan også reduseres ved gjennomtenktutforming av bebyggelse, bevisst valg av materialer og byggemetoder og ved bruk av fornybareenergikilder.20

Energi - valg av energiløsninger – sjøen som ressursI byggeforskriftene fra 1. august 2009 ble det stilt nye energikrav. I nye bygg skal minimum 40 % avenergibehovet til varmtvann og oppvarming av rom dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitetog fossilt brensel. Alternative løsninger som kan oppfylle dette kravet er biovarme, geovarme,varmepumper, vindmøller, solfangere mm.I Slemmestad er det naturlig å benytte seg av vann fra fjorden i kombinasjon medvarmepumpeteknologi som energikilde, eller geovarme, som det er gode forutsetninger for å utnyttei området.I ny plan- og bygningslov (2008-06-27) åpnes det for at det kan stilles krav om at ny bebyggelse skaltilrettelegges for vannbåren varmeforsyning.Det må avsettes areal til en varmesentral.Nærmere utredning og utvikling av dette må skje i forbindelse med planlegging av utbygging i nyeområder.21

Plankart og temakart – oversikt1. Planbeskrivelse del 1 - Sammendrag og temaer, 4.februar 2011.2. Planbeskrivelse del 2 -temaer fortsetter, 4.februar 20113. Planbeskrivelse del 3 - Soner og delområder – forslag til arealbruk, 4. februar 20114. Bestemmelser - 4. februar 20115. Konsekvensutredning - 4. februar 20116. Illustrasjonskart forslag til arealbruk, veier, rundkj mm7. Temakart, grønnstruktur8. Temakart, biologisk mangfold og verneområder9. Temakart geologiturer og lokaliteter10. Temakart, barnetråkk samt registrering av arealer av betydning for barn og unge11. Temakart vurdering av bygninger og kulturmiljøer i Slemmestad22

Overordnede planer og retningslinjerPlandokumentet skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger kap.2 redegjøre for forholdettil kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forholdtil den aktuelle planenLokale planer og lignende med relevans for planarbeidet:- Kommuneplanen for Røyken 2006 – 17, samfunnsdelen- Kommuneplanens arealdel(14.11.2006 og 22.02.2007).- Forprosjekt til kommuneplanen for Slemmestad, Røyken kommune (5. juni 2008)- Forslag til kommuneplan for Slemmestad 1988 – 2000(06.04.1988)- Idèkonkurranse om Slemmestad(norske arkitektkonkurranser 284)- Forslag til kommuneldelplan for Slemmestad 2001-2015 (Statkraft Grøner AS datert 24.04.2001).- Kommunedelplan for strandsonen i Røyken 2004.- Tilgjengelighet til strandsonen i Røyken (prosjektrapport 2001)- Kulturplan – Røyken kommune - 2000 – 2010- Kommuneplan for friluftsliv og idrett- Forvaltningsplan for Tåje og Slemmestadåsen (vern og utvikling)- Klima og energiplan for Røyken (februar 2010)- Næringsplan- Politiske handlingsplaner- Kommuneplanen for Asker (revisjon 12.06.07)Nasjonale og regionale planer, retningelinjer mm:- Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven (forskrift T.1446)- Fylkesplan for Buskerud 2005 – 2008- Fylkesplan for handel/service/senterstruktur (MD 2003)- Verneplan for Oslofjorden, delplan Buskerud. (MD 14.12.2007)- Rikspolitiske retningslinjer om ”Barn og planlegging” (for styrking av barn og unges interesser iplanlegging) T-1/95, MD- Rikspolitiske retningslinjer om: ”Samordnet areal- og transportplanlegging” (for å reduseretransportbehovet og styrke kollektivtrafikken) T-5/93, MD- Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.- NVE, retningslinje nr.1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag.- St.meld. nr 26 (2006 – 2007) om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.- St.meld. nr 39 (2000 – 2001) om kartlegging av grønnstrukturer med mer.- Folkehelsemeldingen, st. meld 16 (2002 – 2003 (kap.8)- St.meld. nr 20 (2009 – 2013) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.- Den europeiske landskapskonvensjonen (2004)- Direktoratet for samfunnssikkerhet(DSB), rapport om havnivåstigning.- Retningslinjer omstøy i arealplanleggingen (T-1442 MD)- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (01.01.09)- St.meld. nr.40 (2002) Om nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.- ”Universell utforming som kommunal strategi” (MD)- Handlingsplan for universell utforming (2009 – 2013) (16 dep)Biologisk mangfoldwww.naturbasen.no (Direktoratet for naturforvaltning).www.bobekken.org (Slemmestad Ungdomsskole)Botanisk befaring av området ved Tåje på nordsiden av Slemmestad fabrikker, Røyken kommune,Buskerud (arbeidet er basert på botanisk notat utarbeidet av Even Wollstad Hanssen (Hanssen 2006)og notat av oppfølgende undersøkelser av markboende sopp (Hanssen 2006b).23

Mangler: Hanssen, E. W. 2006. Botanisk befaring av området ved Tåje på nordsiden av Slemmestadfabrikker, Røyken kommune, Buskerud. HB Naturforvaltning Notat 2-2006.Mangler: Hanssen, E. W. 2006 b. Botanisk befaring av området ved Tåje på nordsiden av Slemmestadfabrikker, Røyken kommune, Buskerud. Supplement mykologi. 3 s.DN Håndbok 13 2. Utgave 2006 (oppdatert 2007) Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologiskmangfold.DN Håndbok 19 2001 Revidert 2007 Kartlegging av marint biologisk mangfold.DN Håndbok 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter.DN Håndbok 11 Viltkartlegging.Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune (sluttrapport). Frode Bye Miljørådgivning.Rapport nr. 2 - 2005.Norsk rødliste 2006. Artsdatabanken. Norge.Naturrapport om Bøbekken, Slemmestad Ungdomsskole v/ Torgeir Kirkerud (10.11.1999) Rapportenomhandler Bøbekken som frilufts og turområde og som naturområde og i forhold til fiskeressurserKommuneplan for friluftsliv og idrettUtredninger i forbindelse med kommunedelplanarbeidetBygninger og bygningsmiljøer Jørn Jensen, Buskerud fylkeskommune (2010)Industri og identitet – lokaliteter for transformasjon (Ingrid Kirkerud 2010)Trafikkanalyse Asplan ViakRapport til Slemmestad DRMA – Arkitekter ASInterne rapporter:Sosial infrastrukturGrønnstrukturKilderTerje Martinsen, Liv Holmesland, Cementmuseet - Slemmestad, Wikipedia.24