bibelskolen

årgang 108 

Nr 9 – Oktober 2012 

de frie Evangeliske 

Forsamlinger 

i Norge 

Kraftskolen SBI med nytt elevkull 

– Den beste bibelskolen 

i landet 

Barmhjertig og nådig er Herren, 

sen til vrede og rik på miskunn. 

Sal 103,8

Vekkelsesmøter 

tre dager til ende 

Historie En bok om de frie venner, skrevet av Frank 

Søgaard, ble utgitt til menigheten M40s 125 årsjubileum. 

Aktuell Emmanuel Minos har bedt Gud 

om forlenget oppholdstillatelse fordi han 

opplever at han lever i en svært spennende 

tid og vil fremdeles være med. 

Boken har allerede vakt interesse 

rundt om i Kristen-Norge. At det er 

lite som er nedskrevet om DFEFs 

historie har gjort at mange nå 

skaffer seg den. 

M40 feiret 125 års-jubileet 

med vekkelsesmøter, jubileumsfest 

og bokutgivelse. 

Tekst: Rose Høiland 

Foto: Privat 

Mange fikk med seg feiringen i M40. 

125 år menig hetshistorie er tilbakelagt 

fra den gang menigheten ble stiftet, 

og etter hvert ble plattform for den 

vekkelsen som førte til at De frie 

evangeliske forsamlinger og Pinsebevegelsen 

ble dannet. 

Bokutgivelse får oppmerksomhet 

I forbindelse med feiringen ble også 

Frank Søgaards bok lansert og utdelt 

til de som var spesielt innbudt. «125 år 

med De frie venner i Oslo 1887 -2012» 

handler ikke bare om menigheten i 

M40, men også om det som dannet 

grunnlaget for to bevegelser i Norge. 

Her står det blant annet om tiden 

Nordquelle og Barratt stod sammen. 

Kjenn tidens tegn 

Emmanuel Minos prekte på 

avslutningsmøtet. Han talte om 

å kjenne sin tid. Teksten var hentet fra 

Forkynneren 9,11-12 hvor mennesket 

sammenlignes med både en fugl og 

en fisk. De ser veldig godt. Fisken ser 

skyggen din på land. Hauken kan se et 

såkorn på 800 meters avstand. Allikevel 

går de i snaren. Slik er det med oss når 

vi ikke kjenner tiden vi lever i. 

Fisken og fuglen så alt, men gikk i 

fellen. Gud vil redde, og det er frelse i 

navnet Jesus. 

2 

oktober 2012

M40 125 år 

Ingen mimring i M40s 

125 årsjubileum 

Pakket Seks ganger på tre dager var M40 

fullsatt, ifølge forstander Frank Søgaard. 

Det var med brask og 

bram at M40 feiret sitt 125 

årsjubileum med seks møter 

på tre dager – uten tid til 

mimring. 

Tekst: Oddwin Solvoll 

– Her skal vi ikke ha noe mimring. 

Ordførere eller andre som vil bli frelst 

er hjertelig velkomne, men festtaler og 

tilbakeblikk har vi ikke tid til. Ingen 

skal sole seg i vårt jubileum, uttaler 

forstander Frank Søgaard til Det gode 

budskap. – Det var vekkelse som preget 

bevegelsens første tid. Slik vil vi også 

fortsette, slår han fast. 

Det var i 1887 at De frie venner så 

dagens lys i Torggata 7, så i Grønland 7 

og senere i Møllergata 38 til 1979. Da ble 

nytt lokale innviet i Møllergata 40, eller 

M40 som menigheten kalles. Forstander 

for forsamlingen var Erik Andersen 

Nordquelle fra 1899 til 1936. Han regnes 

og som grunnlegger av bevegelsen De 

frie evangeliske forsamlinger. 

Fra minus 

til pluss 

M40 har i 

flere år hatt 

tilbakegang. For 

tre år siden stod 

forsamlingen i 

M40 i fare for å 

bli lagt ned. Da 

Forenet 

Det var De frie evangeliske 

forsamlinger som var oppstarten til Pinsebevegelsen. Her er forstander i M40, 

Frank Søgaard flankert av Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens 

Lederråd og Haldor Aasebø, leder av Misjons- og hjemmeutvalget i DFEF. 

var det at flere gikk sammen med Frank 

Søgaard i spissen, brettet opp ermene 

og snudde minus til pluss. Innsatsen 

har gitt resultater med en livskraftig 

virksomhet med møter, søndagsskole og 

et ekspansivt ungdomsarbeid. 

– Fredag, lørdag og søndag, 7. til 9. 

september hadde vi seks møter. Det var 

fullt hus hver kveld i en sal med nesten 

300 sitteplasser, beskriver Søgaard. – 

Lørdag var det festsamvær for spesielt 

innbudte med servering. 11 menigheter 

fra De frie venner var representert og 

forkynneren Bjarne Staalstrøm holdt 

festtalen. 

– Emmanuel Minos var blant 

de innbudte. På sparket tok han 

utfordringen med å imitere Nordquelle. 

Han levendegjorde Nordquelle på en 

utrolig måte mens tilhørerne brølte av 

latter, forteller Frank Søgaard. – Minos 

kjente Nordquelle da hans adoptivfar, 

Gunnerius Tollefsen og Erik Nordquelle 

var personlige venner. For Emmanuel 

Minos har denne menigheten vært 

spesiell. Det var her han fant sin 

tilkommende, Åse. 

I vekkelsens tegn 

I vekkelsesmøtene talte Yngvar 

Pettersen, David Østby, Frank Søgaard, 

Raymann Karlsen og Emmanuel 

Minos. 

– I hvert kveldsmøte var mange framme 

til forbønn. I et møte talte vi over 40. 

I avslutningsmøtet med Minos må 

det ha vært over 100. Veien fram til 

plattformen var helt stengt, sier Frank 

Søgaard som er glad for at jubileet stod i 

vekkelsens tegn. 

NR 9 2012 3

I NORGE 

Her presenterer 

rektor, Reidar Gamst, 

årets elevkull på 

Kraftskolen SBI. 

Foto: Oddwin Solvoll 

ÅRGANG 108 

Nr 9 – Oktober 2012 

DE FRIE EVANGELISKE 

FORSAMLINGER 

Kraftskolen SBI med nytt elevkull 

– Den beste bibelskolen 

i landet 

Barmhjertig og nådig er Herren, 

sen til vrede og rik på miskunn. 

Sal 103,8 

Nr9 

otober 2012 

Det var fullsatt sal seks ganger på rad 

da M40 feiret sitt 125. årsjubileum. 

Kraftskolen SBI er 

i gang. Rektor Reidar 

Gamst røper noe av sin 

tenkning rundt skolen. 

10 

Noen ber langt 

og noen ber kort. Oppgavene forandres etter som 

livet skrider frem, mener forkynner Leif Erik Andersen i 

Frie profiler. 

3 

Nyvalgt styre i BURs årsmøte 

Idet Det gode budskap går i trykken avholder De frie 

evangeliske forsamlingers Barne- og ungdomsråd, BUR, sitt 

årsmøte med valg av styre. Det stilte både nye kandidater 

og noen tok gjenvalg. Etter valget består styret i BUR av: 

Hanne Martinsen (Åmli) – styremedlem, gjenvalgt. Bjørn 

Rino Jacobsen (Mosterhamn) – styremedlem, gjenvalgt. 

Kjersti Davidsen (Harestua) – styremedlem, ny. Christina 

Huru (Stavanger) – vara, gjenvalgt. Anne Karin Gamst (Re) 

– vara, gjenvalgt. 

Det øvrige styre består av: 

Stian Lauvås, Lars Barkve og Elin Myra. 

Svein Kåre Dahl stilte ikke til gjenvalg og takket dermed for 

seg etter flere år i BUR. 

Vi kommer med fyldig dekning av BUAK-konferansen i 

neste nummer av DGB. 

På Solstrand: Henrik Govertsen 

21-23 

Ikke alle har ryggrad til å være kjærester 

– og vente på hverandre. 

4 

29 

18 - 23 

Det har vært trangt for 

turister som vil i kirken på 

Gran Canaria. Kanskje 

blir en nattklubb den 

nye turistkirken? 

oktober 2012 

Innholdsfortegnelse 

SIDe 

M40s 125 årsjubileum uten mimring 2 

Med Gud i hverdagen 6 

DGB for 25 og 50 år siden 7 

Olje fra Sareptas krukke 7 

Bibelundervisning 8 

Menighetsliv: Nådegaver 9 

Kraftskolen SBI og Åpningskonferansen 10 – 15 

Fokus på DFEF 16 – 19 

Intervju med David Flanders 20 

Frie profiler: Leif Erik Andersen 21 - 23 

Ung og fri: Venter på hverandre 24 

Håp på Sjånes leirsted 26 

Svend Svendsen åpenhjertig 28 

Nattklubb blir turistkirke 30 

Månedens preken: Daniel Elvelyck 32 

Samarbeidspartner: Blå kors 34 

Leserbrev 35 

Skråblikk på Ordet 35 

Nytt fra DFEF 37 

Thorleifs hjørne 39 

Gode fellesmøter i Eiken 40

Leder 

Det lønner seg 

å være kristen 

Etter tusen år med kristendommen i Norge nyter vi i 

dag velsignelsene av å innrette seg etter Bibelens bud. 

Vi har fred, frihet og en velstand som er uten sidestykke 

i verdenshistorien. Det har lønt seg å være et 

kristent land. 

Visst har det lønt seg, men skal det være motivasjonen? 

I blant hører man et frelsesbudskap som 

nesten ligger på det planet. Det lønner seg å bli frelst. 

Har du Jesus med deg på veien kan han hjelpe deg til 

gode karakterer på skolen, du kan bli valgt til en jobb 

foran andre mer kvalifiserte, du kan bli helbredet og 

som en bonus kommer du til himlen til slutt. 

I mange misjonsland er dette et dilemma. Det kan 

lønne seg å bekjenne seg som kristen. Da får du 

nærhet til misjonærenes arbeid og kanskje kontakt 

med Vesten. I Asia hvor jeg delvis vokste opp, brukes 

ut trykket «ris-kristen». Det er enkelt å bekjenne 

seg som kristen hvis det gir ris i bollen og klær på 

kroppen. Over alt hvor Vestens misjonærer arbeider 

vil faren for å høste «ris-kristne» være til stede. 

Da Kulturrevolusjonen feide over Kina ble det raskt 

åpenbart hvem som var kristen på innsiden. I stedet 

for at det lønnet seg, kostet det nå å tro. Det kostet 

hån, spott, tvangsarbeid, fengsel og død. Det ble 

tydelige skiller mellom kristne og ikke-kristne. Ingen 

var «halv-kristne». 

Da utlendingene ble kastet ut 

av det enorme landet, gjenstod 

en håndfull omvendte 

som var villige til å betale 

prisen. Gjennom disse 

fortsatte en stille vekkelse. 

Da landet igjen ble åpnet for 

utlendinger kunne vi se 

at tallet på kristne var mer enn tre-doblet. Og dette 

var prøvede kristne. 

Vi kan i blant falle i fristelse for å gjøre korsets budskap 

attraktivt og innbydende. Vi kan ha lett for å 

lokke mennesker inn i våre lokaler i håp om at de skal 

bli der. 

Jeg er på ingen måte motstander av lavterskelarrangement. 

Jeg synes det er flott å høre om menigheter 

som engasjerer seg i lokalsamfunnet. Men hvis 

det «snille» budskapet blir det eneste budskapet, blir 

skipet lastet skjevt. 

Korsets budskap er ikke snilt, det er grusomt. Å heise 

rent flagg når du står alene i flokken, kan koste, også 

i Norge. 

Jeg regner meg som en karismatiker. Men jeg tror at 

den karismatiske bølgen som skyllet over Kristen- 

Norge i 70-årene ikke bare var av det gode. Den 

var med på å skape en ny kurs som gjorde oss mer 

selvopptatte. Mange er stadig på jakt etter å oppleve 

mer av Gud – for seg selv. Forkynnelse og vitnesbyrd 

bærer preg av «kule» handlinger. Alt er selvfølgelig i 

beste hensikt for å ære Gud og plyndre helvete. Men 

når alt er over blir inntrykket som står igjen, predikantens 

egen heroiske innsats og kanskje heltemodige 

fremstøt – ikke Jesus. 

Da folk på Jesu tid så helbredelser og fikk spise av 

brød-underet, fulgte massene ham. Men da Jesus talte 

om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, ble det for 

sterk kost for mange. De forlot ham. 

Det kristne budskap er godt å leve etter. Det kan 

sette ting på plass som gjør at man får orden på liv, 

rusmidler og økonomi. Men vi må aldri slå av på sannheten 

om synd, helvete og dom. 

NR 9 2012 5

Med Gud i hverdagen 

Av Bjarne Staalstrøm 

Ro 

«Gud løftet Abraham opp på sin skapelses vidunderlige 

farkost. Abraham får den ene åren. Skal han ro alene? 

For ingen kan se annet enn at Abraham sitter «alene». Ro 

med én åre? Går ikke båten i ring da? Er det ikke hjelp 

å få? Han hører røsten: Ro, Abraham! Tro! Og for hvert 

åretak han tar, merker han til sin lykke at Den usynlige 

sitter ved siden av ham og ror med den andre åren – den 

usynlige. Slik beveger båten seg framover med umerkelig 

synkronisering i tid og rom med hendelser som er like 

meget Guds som hans egne. De ror sammen, de tror 

sammen, i det er de like hverandre. Abraham blir kalt Guds 

venn og Guds like – livspartner.» 

(Gunnar Edman) 

I det norske språket har ordet «ro» 

en dobbelt betydning. Vi tenker på 

«fred og ro» og å ro en båt. Uro kan 

selvfølgelig være så mange ting, fra høyt 

lydnivå til stress eller en ubehagelig 

følelse av rastløshet i sjel og sinn. Det 

finnes en kreativ uro som vi kanskje 

ikke burde frabe oss. Vi greier helt 

enkelt ikke å slå oss til ro med velgjort 

gjerning eller hvile på våre laurbær. 

Noen er svært flegmatiske av natur og 

har enkle krav til livet. Andre er stadig 

urolig skapende og har mye ugjort 

helt opp i høy alderdom. I så måte er 

menneskene forskjellige – og godt er 

det. Søren Kierkegaard forstod at angst 

og kreativitet hører sammen. Det har 

noe med våre nerver å gjøre, men det 

må ikke oppfattes negativt. 

Likevel finnes det noe misjonæren og 

forfatteren Asbjørn Aavik kaller en 

«sentrums-ro», et sentrum hvor alt 

er i ro og balanse midt inne i de mest 

kaotiske virvelvinder. Fullkommen 

stillhet. 

Det var fader Abrahams store aktivum. 

«Abraham trodde Gud og det ble regnet 

ham til rettferdighet.» Han trodde Gud 

og ventet tålmodig på at Gud skulle 

Olje fra Sareptas krukke 

Ekte eller imitert tro 

For en stund siden skulle jeg legge et 

gulvbelegg på et rom med hard slitasje. 

Fagmannen anbefalte et belegg som 

så ut som treverk, men var laget av et 

dødt plastmateriale, fordi: «ekte treverk 

trenger mye vedlikehold», sa han. Det 

falske så nesten likt ut, men var mye 

sterkere. 

I bunn og grunn er det vel derfor man 

lager imitasjoner – for å etterlikne det 

ekte, men slippe ulempene det ekte gir. 

Tankene penser over til troen på 

Gud. Den er ikke like slitesterk i 

alle situasjoner. Svært mange har en 

brytningstid i ungdommen hvor de blir 

stilt på valg. I andre livssituasjoner kan 

man også bli stilt på avgjørende valg. Er 

det da tillatt å være ærlig i sin eventuelle 

vaklende tro? 

I blant hører vi forkynnere som bruker 

eksempler fra sine liv der de møtte 

motstand, men holdt urokkelig fast ved 

Guds ord og troen. Det kunne kanskje 

være mer trosstyrkende å høre om de 

ganger man vaklet og falt. Ingen tro kan 

være så sterk at den aldri rommer tvil. 

Hvis man møter situasjoner hvor man 

vakler, er da troen man har ikke er helt 

ekte? Eller er det kanskje motsatt? Er 

det et kjennetegn på ekte tro at den 

kan romme tvil? Er det imitert tro som 

alltid er fast og urokkelig? 

Abraham omtales som troshelt i 

hebreerbrevet. Gud kalte mannen, lovet 

ham rikdom og velsignelse, landområde 

og en stor ætt, så stor at den ikke 

kunne telles. Abraham hadde så stor 

tro på Gud at han brøt opp fra alt som 

betydde noe for ham, familie, nærmiljø 

og venner. Gud velsignet Abraham 

rikelig, men den store ætten han var 

lovet, uteble. Abraham konstaterte at 

skulle han få etterkommere måtte han i 

det minste ha én egen sønn. I høy alder 

så helten på Saras utdødde morsliv og 

utbrøt: «Jeg går barnløs bort». 

Abrahams klippefaste tro vaklet. 

Det virker ofte som om motsetninger 

følger hverandre. Tenner du lys, faller 

det skygger; er noe høyt, vil også 

noe være lavt; er du noe varmt, må 

nødvendigvis noe annet være kaldt og 

tvil er en naturlig følge av ekte tro. 

Mange vil kanskje sette opp en fasade 

og gi inntrykk av at troen fortsatt er 

fast. Det blir en imitasjon, en falsk tro 

som ikke kan avhjelpes. 

6 

oktober 2012

innfri sine forpliktelser. Det 

var åren Abraham rodde sin 

livsbåt med. Og Gud holdt 

sine løfter selv om det ble 

en lang reise med kraftige 

stormer. Offerturen til fjellet 

Moria var den verste. Da så 

det ut som om Abrahams båt 

skulle forsvinne i dypet. Men 

Gud rodde med sin åre og 

patriarken Abrahams livsbåt 

beveget seg alltid framover. 

Han trodde Gud og viste det 

med lydighet. Derfor kom 

han til sist velberget i havn og 

oppnådde rettferdigheten og 

velsignelsen. 

Gud og Abraham rodde i 

takt. Det er «ro» i dobbelt 

forstand. 

Ettersom det fremdeles er 

Den allmektiges tilbud til 

menneskene, burde det være 

noe å tenke på også i vår tid. 

I takt med Gud – sentrums 

– ro. 

«Gud er ikke uordens Gud, 

men freds Gud!» 

Les 1 Kor 14,33 og Rom 4,16-25 

Abraham beklaget seg ikke for 

tilfeldige mennesker. Det var til 

Gud han gikk med sin ærlige 

tvil. I møte med Gud fikk troen 

ny gnist og den barnløse ble far 

til et stort folk. 

Det er ikke den som kan holde 

på fasaden som er ekte, men den 

som er ærlig overfor seg selv og 

Gud. 

OS 

Å , Herre, Herre, 

hva vil du gi 

meg? Jeg går jo 

barnløs bort 

(1 Mos 15,2). 

Det gode budskap – 25 og 50 år siden 

25 år siden 50 år siden 

Brenn deg ikke ut – men 

bevar ditt lys brennende 

Av Margareta Melin 

Å ikke orke mer, å ikke rekke – ikke 

strekke til. Å ville mye og vel, å slite 

og anstrenge seg og allikevel gå med 

dårlig samvittighet for alt som blir 

halvgjort eller ugjort. 

Utbrentheten er et nytt begrep 

for en ny foreteelse i vår tid – en 

følge av for høyt tempo og for høye 

ambisjoner. Her er et sitat om hva som 

kjennetegner utbrenthet: En redusert 

psykologisk tilstand som en følge 

av stadig stress som kjennetegnes 

av uttømte energiressurser, lavere 

motstandskraft mot sykdom, 

økt misnøye og pessimisme og 

ineffektivitet i arbeidet. 

Jeg har inntrykk av at kristne spesielt 

løper en risiko for å bli utbrent. Faren 

er at vi tolker andre menneskers 

krav og våre egne ambisjoner 

som Guds vilje. Mange lever i den 

vrangforestilling at det å stille seg 

til Guds disposisjon er det samme 

som å stille seg til alle menneskers 

disposisjon. Man føler seg forpliktet til 

å stille opp hvor noe skal gjøres, uten å 

tenke på sine egne grenser. 

Men den som ikke tar seg tid til å lytte til 

sine egne menneskelige og åndelige behov, 

tar livet av seg: tapper ut sin livsglede, sin 

helse, sin tro, sin frimodighet,- og blir til 

sist ubrukelig i den tjeneste man skulle 

gjøre for sin Frelser og andre mennesker. 

Kongo-besøk 

Av Olav Fjalestad 

Misjonssekretær Olav Fjalestad besøkte 

på forsommeren Kongo, i anledning 25 

års jubeleet for oppstartingen av De Frie 

Evangeliske Forsamlingers arbeid i Kelle 

distrikt. 

Som mangeårig Swaziland-misjonær, var 

det på mange måter 

et annerledes 

Afrika 

Fjalestad 

møtte i Kongo. 

Ennå er veier og 

broer i Nord- 

Kongo svært 

dårlige. 

Hva er misjonærer godt for? 

En lovende ung amerikaner gjorde dette 

spørsmål og fortsatte: «Hva er det de 

gjør?» 

Det er jo temmelig alminnelig forstått, 

at de i særdeleshet har hengitt seg for 

å utbrede Guds rike på jorden. – Men 

det er ikke fullt så klart for alle, hva de i 

virkeligheten gjør, især blant primitive 

folkeslag under Ekvator i Afrika. 

Ikke alltid etter fritt valg, men av 

nødvendighet, hugger misjonærene sten, 

de brenner og legger teglsten, bygger hus, 

skolebygninger, kirker, demninger, de 

kalker vegger, legger gulv, sager og høvler 

materialer, bygger veier … underhandler 

med regjeringer, prediker evangeliet, 

ordner menigheter søndagsskoler, 

fotograferer og fører større eller mindre 

korrespondanse for å holde folket hjemme 

interessert. 

Dette er bare litt av det som fyller 

misjonærenes travle liv. Men den virkelige 

tunge byrde, som hviler på den åndelige 

misjonær, er byrden for alle dem som er 

skapt i Guds bilde, men hvis liv er blitt så 

fryktelig ødelagt av den onde. 

Afrikabrev fra Misj. Borgny Wiblemo 

Kjære misjonsvenner! 

Jeg reiste fra Kristiansand den 23. august 

med fly og var fremme i Johannesburg den 

27. aug. Jeg hadde en god reise, men det er 

litt slitsomt å sitte i fly så lenge. 

Det var kjært å se igjen både unge og eldre. 

Om lørdag var jeg og en av våre unge 

bibelkvinner, Marie, ute på krålbesøk. 

Det er godt å komme ut til folket, og de er 

takknemlige for besøk. Det var så kaldt 

den dagen så vi traff mange hjemme. Vi 

fikk lov til å lese Guds ord og tale med 

dem, og jeg kjenner hvordan det blir nød i 

mitt hjerte.

Hvordan få innblikk i 

Guds tanker og vilje? 

Guds vilje finner vi i Bibelen. Vi har enormt mange 

løfter her som kan brukes i så å si alle situasjoner. 

Av Tore Johannessen 

Sett at du frykter for noe, for eksempel 

at du vil få en dødelig sykdom. Hva 

sier Bibelen om frykt? Jo den sier at vi 

ikke trenger å frykter for noe, for Gud 

er mektig til å løse oss fra frykten (Jes 

41,10). Det er 364 løfter om å ikke frykte 

i Bibelen, så det er nok løfter å ta av på 

dette område, faktisk en for hver dag. 

Jeg har hatt og kan til tider kjempe med 

frykt fremdeles, men jeg har lært meg 

å bruke et våpen, nemlig Guds ord. 

Finn et løfte for den frykten og den 

vanskeligheten du opplever. 

Ord endrer 

Ordet vil forandre ditt sinn slik at du 

begynner å tenke Guds tanker, og når 

vårt sinn fornyes vil vi mer og mer 

kunne dømme om hva som er Guds 

vilje. 

Rom 12,2: … så dere kan dømme om hva 

som er Guds vilje: det gode, det som han 

har behag i, det fullkomne. 

Et spørsmål du trenger å stille deg er: 

Hva er det du mediterer, tenker mest 

på? Er det hva som vil skje i neste 

episode av Hotell Cæsar eller en annen 

serie du følger, eller en film du har sett, 

eller er det Guds ord? Hvis dine tanker 

er mer opptatt av denne verden enn 

Gud, er det ikke merkelig om du ikke 

finner Guds vilje. Dette sier jeg ikke for 

å fordømme deg, det er et faktum. Husk 

også om du bruker mye tid foran TV-en 

eller PC-en, kanskje mye mer enn du 

burde, så er Gud like glad i deg. Det jeg 

ønsker å vise er at det du fyller ditt sinn 

med, vil påvirke deg. Hvis du fyller deg 

med det som er sant, godt, rent også 

videre vil dette gi deg kraft til å vinne 

over negative ting i livet ditt. Du vil 

klare å holde djevelens løgner og planer 

borte fra deg. 

Vi kan forstå Gud 

Tenk at vi faktisk kan forstå Gud. Gud 

er ingen gjerrig og hemmelighetsfull 

Gud, han ønsker å dele ting med oss 

etter hvert som vi kan bære det og vokse 

i vårt liv med ham. 

8 

oktober 2012

Bibelundervisning ved Tore Johannessen 

Dette er den andre av Tore Johannessens tre bibelundervisninger 

om å forstå Guds vilje. Tore Johannessen er misjonær og jobber 

I Thailand med hjelp til det fattige og unådde folkeslaget Shan. 

Shanfolket er fra Burma/Myanmar. Mange av dem er flyktninger I 

Thailand. 

Nådegaver, 

er det egentlig 

noen vits? 

Menighetsliv 

Vi vil nok aldri fullt ut forstå 

alle Guds tanker, men vi kan 

få innsikt i mange av dem og 

spesielt de han har får våre liv. 

La oss derfor søke ham og lære 

ham bedre å kjenne, slik at vi kan 

forstå mer av hans vilje. 

Hvis tanken på at Gud er 

vanskelig å forstå påvirker deg, vil 

du heller ikke ha motivasjon til å 

lære Gud å kjenne. Hvorfor skal 

man lære noen å kjenne når man 

ikke forstår personen likevel? 

Hvis jeg aldri kunne forstå meg 

på noen av mine venner, da 

ville jeg heller ikke ønske å være 

sammen med dem, ville jeg vel? 

Det er viktig å ha et rett bilde av 

hvem Gud er, ellers vil vi stagnere 

og ikke motta de velsignelser Gud 

har for oss. 

En annen ting: Hvis alt som skjer 

er Guds vilje, hvorfor skulle jeg 

med iver prøve å finne ut av den? 

Hva med følgende 

skriftsted. Står det ikke at 

vi ikke kan kjenne Guds 

sinn? Rom 11,33f: Å dyp 

av rikdom og visdom og 

kunnskap hos Gud! Hvor 

uransakelige hans dommer 

er, og hvor usporlige hans 

veier. For hvem kjente vel 

Herrens sinn? Eller hvem 

var hans rådgiver? 

Det viktig å se Skriften i 

sin sammenheng. Hvis vi 

leser sammenhengen her 

ser vi at Paulus snakker 

om at jødene forkastet budskapet 

om Jesus, derfor er det nå gitt 

til hedningene. Det vil si oss. 

Men det finnes fremdeles håp 

for jødene. Legg merke til at det 

står: «For hvem kjente vel Herrens 

sinn.» Kjente står i fortid. Det 

var nemlig en hemmelighet ved 

evangeliet som jødene i GT ikke 

forstod, men for oss ble denne 

hemmeligheten åpenbart; dette 

at frelsen ikke bare var for Israels 

hus, det vil si jødene, men ble 

også gitt til hedningene, det vil si 

oss (Ef 3,1-9). 

Les også Apg 10 om Peter i 

Kornelius´ hus. Så når Paulus 

sier: «For hvem kjente vel 

Herrens sinn» tror jeg denne 

lovprisningen sikter til 

«hemmeligheten» som nå er blitt 

åpenbart. 

Guds karakter 

Hva når jeg ikke har et skriftsted 

å gå til? Jeg tror at hvis vi kjenner 

Guds ord godt nok behøver vi 

ikke å spørre Gud hele tiden 

hva som er hans vilje. Vi vil 

automatisk vite det. Men det 

er tilfeller der vi ikke har et 

skriftsted å gå til, og hva gjør vi 

da? 

En ting vi kan gjøre er å spørre 

oss selv om dette er noe i henhold 

til Guds karakter. Hvis du føler at 

du skal gi penger til fattige, kan 

du jo spørre: Hva ville Jesus ha 

gjort? 

Kanskje Gud har gitt deg et 

misjonskall, og du lurer på om det 

er Guds vilje for deg å dra til et 

bestemt land. Da kan du kanskje 

først dra på et korttidsteam dit, 

og hvis du kjenner at dette landet 

fikk jeg hjerte for, da er det Guds 

vilje. 

Å få mennesker til å komme 

til våre møter har lenge vært 

et tema og noe mange sliter 

med. Dagens nye trend går 

ut på å ha så lav terskel som 

mulig slik at de som kommer 

skal slippe urovekkende ting. 

Rose Høiland 

Alt som kan virke støtende ryddes bort. Alt 

som ikke passer inn i den moderne tiden 

fjernes og alt som mangler profesjonalitet 

er uønsket. 

I denne gruppen med uønskede ting 

ser jeg at også nådegavene har havnet. 

Spesielt gjelder det nok tunger og tydning. 

I det øyeblikket det dukker opp, ser man 

mennesker som vrir seg i stolen. Det er 

fremmed. Noen kikker usikkert rundt seg 

for å se om andre reagerer. 

Den hellige ånd i virksomhet iblant oss 

er jo selve livsgrunnlaget for menigheten. 

Uten Den hellige ånd kan vi like gjerne 

stenge oss inne på øvresalen igjen, for ingen 

har nytte av det vi kommer med. Og vi 

blir så svake at vi ikke kan overleve der ute. 

Viktigheten av nådegavene kan ikke 

ignoreres, og en ting har jeg merket meg; 

De som går og bærer på et kall blir ikke 

forløst ut i det kallet, når nådegavene 

ikke fungerer. Da blir det ofte bare med 

drømmen og tanken. Eller man reiser i 

kraft av seg selv og opplever det tungt og 

vanskelig. 

Misjonærer og andre som har gått ut i 

fulltidstjeneste kan fortelle om nådegaver 

i funksjon som ga bekreftelse på det de 

hadde fått i hjertet. Budskapet, ordet de 

fikk, ble en Guds stadfestelse til dem. Det 

gav kallet autoritet og bærekraft til å kunne 

stå gjennom et liv i tjeneste. 

Om vi ikke ønsker Den hellige ånd 

velkommen inn i menigheten, vil vi alltid 

mangle salvede tjenester og funksjoner, for 

det er ingen til å forløse dem. 

NR 9 2012 9

Rektor Reidar Gamst: 

Kraftskolen SBI er til 

Kraftskolen SBI er i gang 

med nytt årskull på 22 

elever, markert i Åpningskonferansen 

i Våle. Bibelskolen 

er til for å velsigne, 

sier rektor Reidar Gamst, 

som er bedrøvet over at 

færre enn halvparten av 

elevene kommer fra egen 

bevegelse. 

Tekst og foto: Oddwin Solvoll 

– Vi startet den 27. august med 22 

elever ved Kraftskolen SBI. I starten 

på skoleåret kan antallet variere noe. 

Vi har nylig fått to nye elever, forteller 

rektor ved Kraftskolen, Reidar Gamst. 

Han beretter om elevgruppen at de i år 

har en høyere gjennomsnittsalder enn 

ved foregående år. Den yngste er 16, 

den eldste er over 60, men hovedvekten 

ligger på 20 til 30 år. 

– En pensjonist følger årets kull. Herlig 

å se at generasjonene kan stå sammen. 

Alle er brennende og klare for å brenne 

mer, sier Gamst. 

Et år som forvandler 

Rektor Reidar Gamst er, sammen med 

et personal på rundt 15 personer, klare 

til å lede bibelskoleelevene gjennom et 

skoleår som han forventer vil forandre 

elevene. Målet er å få visshet om, og 

komme inn i, det Gud vil med deres liv, 

uttaler rektoren. 

– Fortell om Kraftskolens innhold. 

– Kraftskolen på Smyrna Bibelinstitutt 

(SBI) har to linjevalg. På Bibellinjen 

10 

oktober 2012

Kraftskolen SBI 

Rekruttskole Vi er til for å tjene og 

rekruttere i bevegelsen, sier rektor ved 

Kraftskolen SBI, Reidar Gamst. Han er altså 

bedrøvet over at mindre enn halve elevmassen 

kommer fra de frie. 

med jevnlige sendinger. Lærer er Kevin 

Fagerland. 

– Hva er skolens høydepunkt for elevene? 

– Mange elever ser fram til å reise på 

team. I løpet av skoleåret har vi flere 

teamturer til ulike steder i Norge og 

Skandinavia. Hovedturen kommer siste 

halvår da elevene kan velge mellom 

Asia, Afrika og Sør-Amerika i tillegg 

til steder i Norge. Disse teamturene 

er fantastiske muligheter til å møte 

misjonen, vekkelsen og se Guds kraft i 

funksjon, forteller rektor Gamst. 

for å velsigne 

legger man vekt på grundig 

bibelundervisning kombinert med 

disippeltrening. Elevene vil få erfare 

Guds kraft i liv og tjeneste og man 

vil søke å lede hver enkelt inn i det 

som er Guds vilje. På det andre 

linjevalget, Tjenestelinjen, er målet å 

bli istandsatt til tjeneste i menighetsog 

misjonsarbeid. En vil også lede 

elevene inn i arbeid med tanke på 

lokalsamfunnets behov. Dette tenker 

man vil virke samfunnsforvandlende. 

I utdanningen legger Kraftskolen SBI 

vekt på grundig bibelundervisning 

og lede elevene inn i det Jesus førte 

disiplene sine inn i. For elever som 

går andre året er altså undervisningen 

mer praktisk rettet mot den enkeltes 

tjeneste. 

Valgfag sang og media 

Skolen har to valgfag: I faget Sang, 

lovsang og musikk, underviser Jan 

Honningdal i å lede lovsang og tilbe 

med musikk og sang. Valgfaget TV/ 

media, retter seg spesielt inn mot TV i 

kristen sammenheng. Skolen har egen 

TV-buss og er knyttet opp mot Kanal 10 

Få fra de frie 

– Kraftskolen SBI er drevet av De frie 

evangeliske forsamlinger i Norge. Likevel 

kommer mindre enn halvparten av 

elevene fra de fries menigheter. Har du 

gjort noen refleksjoner rundt dette? 

– Det er ikke fritt for at jeg har lagt 

merke til det. Det gjør meg bedrøvet. 

Vi er ikke minst til for bevegelsen og 

vil gjerne tjene den ut fra behovet. Om 

det er noen konkret årsak vet jeg ikke, 

for ingen snakker direkte med meg om 

dette. Jeg vil utfordre folk i bevegelsen 

ut fra kjærligheten i mitt hjerte: Du 

kjenner ikke stedet før du har vært 

her. Jeg vil ikke kritisere, men jeg tror 

mange ikke er klar over hva som finnes 

her på bibelskolen, og hva det kan gjøre 

med den enkelte. 

– Er Kraftskolen i utakt med bevegelsen? 

– Det er jo en interessant tanke. Men 

jeg føler vi må gjøre det vi er til for. 

Folk trenger ikke bare å bli frelst. 

De må disippelgjøres, slik Jesus sa i 

Misjonsbefalingen – bli kristne som 

vinner andre og gjør dem til disipler. 

– Vi ønsker å være et kraftsenter som 

er til for å velsigne bevegelsen og utover 

det. Men kanskje vi har vært for dårlige 

til å markedsføre oss, undrer rektor 

Reidar Gamst. 

Nå bretter han opp ermene, klar til å 

ta fatt på et nytt skoleår med 22 elever 

i hele spekteret fra tidlig ungdom til 

pensjonist. 

NR 9 2012 11

Tidligere elev om SBI: 

Den beste bibelskolen i landet 

Tre elever, Narzish Samuel, (31) fra Pakistan, 

Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad 

og Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, har 

hver sine grunner for et år på Kraftskolen 

SBI. – Den beste bibelskolen i landet, har 

de fått høre. 


– Hvorfor vil dere bruke et år til å gå på bibelskole? 

Kim Robert: – Jeg ønsker å bli mer grunnfestet i hva Bibelen 

sier. I forhold til økonomi er det et trosskritt å ta dette året. 

Før bodde jeg sammen med en kar som har gått her tidligere. 

Han mente dette var den beste bibelskolen i landet. Dette vil 

jeg ha tak i, tenkte jeg. 

Sindre: – Jeg har gått her et år før og begynner nå på andre 

året, på Tjenestelinja. Så jeg vet hva skolen har å tilby. Eller 

kanskje ikke? Dette blir et nytt år og kanskje helt nye ting 

dukker opp. Jeg har sett at når Gud gjør noe i livet blir alt 

nytt. Livet blomstrer. Jeg digget året i fjor. Er spent på hva jeg 

skal oppleve i år. 

Narzish: – Jeg gikk sammen med mannen min i Ungarn 

på bibelskole et år. I den forbindelse kom han hit og ble en 

måned. Da han kom tilbake sa han at han følte seg ett i ånden 

med denne skolen. Vi har bedt sammen i flere år om å finne 

et sted hvor vi kan bli utrustet til tjeneste. Det tror jeg vi har 

funnet her og vi går begge her nå. 

– Hva har gjort inntrykk på dere så langt? 

Sindre: – Utvilsomt pangstarten med Terje Rygh om 

Romerbrevet. De som er lærere her ser ut til å ha gått 

gjennom det de underviser. Jeg får lyst til å ta utfordringen 

og prøve meg fram. For eksempel står det i Matteus; be og du 

skal få. Det er fint at det står. Men jeg vil gjerne prøve det. 

Kim Robert: – Det var en opplevelse å høre Terje Rygh 

undervise om Romerbrevet. Han la det veldig bra fram at Gud 

ventet med straffen til Jesus kom. Så la han alt på ham. Nå er 

det ingen anklage mot oss mer – og slik skal det fortsette et 

år? Amen! 

Guttene blir ivrige og snakker i munnen på hverandre. 

Narzish har begynt å forstå litt norsk, men når det går fort 

henger hun ikke med. I skolesammenheng får hun alt tolket 

til engelsk. 

– Hva gleder dere dere mest til? 

Sindre: – Siste året var teamturen til Båtsfjord det sterkeste jeg 

var med på. Vi i teamet ble en sammensveiset gjeng. Turen 

forandret troen min og åpnet øynene for at Gud kan gjøre 

alt mulig. Vi fikk være med og blåse nytt liv i Nord. Det var


Spente Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, Narzish Samuel (31) fra 

Pakistan og Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad har store 

forventninger til et år på Kraftskolen SBI. 

fantastisk for meg å se at Gud er pappa for dem også. 

Nå ser jeg fram til kommende team. 

Narzish: – Jeg ser fram til å komme mer inn i 

Kristuslivet og bli sterkere i troen. Jeg tror at når jeg er 

ferdig med dette året har jeg en større åndelig kraft. 

Kim Robert: – Det skaper en forventning til Gud å gå 

her. Når vi blir satt på utfordringer utvikler vi oss og 

kommer lenger. 

– Hva ser dere for dere i framtiden? 

Kim Robert: – Jeg har fått en framtidsvisjon for mitt 

liv. Det er for tidlig å gå ut med den ennå, men det 

er noe jeg strekker meg etter og ber om. Så får det 

modnes. 

Narzish: – Skoleåret har nettopp begynt. Hva som 

skal skje etter det, vet jeg ikke nå. Vi ønsker oss 

ikke tilbake til Pakistan. Der har vi ikke frihet til 

å praktisere kristenlivet. Vi må regne med å bli 

forfulgt. Min tante ble drept i en kirkebombing. 

Hva som skal skje etter dette året er spennende. Vi 

får vente og se hva som er Guds vilje. 

Fellesskap I Åpningskonferansen ble alle elevene 

presentert og bedt for.

Rektor Reidar Gamst: 

Åpningskonferansen 

var knallsterk start på skoleåret 

– Det ble en knallsterk start på 

Åpningskonferansen, forteller rektor 

Reidar Gamst om konferansen som 

åpnet nytt skoleår på Kraftskolen SBI. 

Det hele startet med friluftskonsert i 

Revetal sentrum med sangeren Edward 

John. Konferansen fortsatte med 

åpningsmøte i menigheten Oasens 

lokale, som befinner seg på skolens 

område. Der deltok også Edward John 

med sang og vitnesbyrd. Kveldens taler 

var bibelskolens lærer Joseph Akinyele. 

Hovedtaler i konferansen var Daniel 

Elvelyck fra Sverige. Han er en 

inspirerende taler med et budskap som 

favner både unge og eldre. Hans tale 

i avslutningsmøtet kan du lese i dette 

bladet som månedens preken. 

I konferansen talte forøvrig Cliff 

Msioki som tidligere har vært lærer 

på bibelskolen, i tillegg til Reidar 

Gamst. 

Kraftskolen SBI er drevet av De 

frie evangeliske forsamlinger. Fra 

høsten 2008 startet skolen opp med 

et nytt konsept og forandret da navn 

fra Smyrna bibelinstitutt (SBI) til 

Kraftskolen SBI. Skolen ble startet på 

midten av 1970-tallet og ligger på Solvoll 

i Re kommune i Vestfold. 

Friluftskonsert 

i Revetal 

I starten av Åpningskonferansen holdt SBI 

friluftskonsert i tettstedet Revetal hvor 

Edward John var invitert. John er fra USA, 

men kjent i Norge som TV-vert på Kanal 

10. Han sang flere av sine sanger og holdt en 

appell. 

Edward John fortalte om da han som 

fotballspiller under en kamp hørte Guds 

stemme si at han skulle løpe etter Jesus på 

samme måten som han nå løp etter fotballen. 

Det førte til at han i 1993 ble frelst. Etter det 

har han reist verden over som sangartist. 

Konserten ble holdt midt i mellom 

forretningsbyggene i Revetal sentrum fredag 

rett etter arbeidstid. Folk kom og gikk. 

Mellom 20 og 30 personer stanset opp og lyttet 

til konserten. 

Foto: Oddwin Solvoll 

14 

oktober 2012


Åpnet skolen 

med klipp 

Begeistret Rektor 

Reidar Gamst presenterer årets elver i Åpningskonferansens 

avslutningsmøte. 22 elever startet, men antallet kan variere noe i 

starten, informerte rektoren. 

Snorklippet I avslutningsmøtet på Åpningskonferansen ble to elever bedt om 

å komme fram frivillig. Kim Robert Andreassen fra Grimstad og Ingvald Andre 

Holm fra Kvelde kom fram sammen med skolestyrets leder, Torbjørn Lohne fra 

Mandal. Elvene skulle bare være stativ for et banner som styrelederen skulle klippe 

over. 

Sakte og med høytidelige 

ord erklærte Torbjørn Lohne 

Kraftskolen SBI for åpnet 

og klippet seg gjennom 

banneret. 

Et nytt skoleår kan ta fatt 

med spente elever. 

Foto: OS.

Administrerer Misjons- og hjemmesekretær Bjørn 

S. Olsen søker å legge forholdene best mulig til rette for 

forkynnere og bevegelsens selvstendige forsamlinger. 

Hvordan er fellesskapet 

hos De frie evangeliske 

forsamlinger

Fokus på DFEF 

Er det symptomatisk for 

DFEF at to tillyste fellessamlinger 

blir avlyst? 

Hvordan er egentlig fellesskapstanken 

i bevegelsen? 

– Dette er ikke spesielt 

for de frie venner, røper 

misjonsog hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen 

og deler noen av sine 

tanker rundt fellesskapet. 


Dagene 17. til 19. september var satt av 

til Forkynnerdager som denne gangen 

skulle arrangeres på leirstedet Oven i 

Østfold. På grunn av få påmeldte ble 

Forkynnerdagene avlyst. Den årlige 

Misjonskonferansen som var bebudet 

i Grimstad i oktober ble også avlyst. 

Vi undrer om dette gir et signal utover 

det at to planlagte arrangementer blir 

avlyst. Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen deler her sine tanker om 

fellesskapet i bevegelsen: 

– Det med Forkynnerdager i DFEF tok 

vi opp igjen for tre, fire år siden etter at 

det har ligget brakk noen år. Tidligere 

ble Forkynnerdagene arrangert på 

Hovden i regi av Egil og Arne. I 

denne samlingen kan forkynnere 

pleie kollegiale relasjoner uten noen 

spesiell agenda. Det har vært gode 

møtepunkter hvor man har snakket 

om felles interesser og utfordringer. 

Oppholdet har vært gratis for de rundt 

25 forkynnerne som har pleid å møtes. 

Denne gangen var bare 12 påmeldt. 

Derfor ble samlingen avlyst. 

– Med så få påmeldte, betyr det at 

samlingen ikke er viktig? 

– Jeg vil ikke umiddelbart trekke den 

konklusjonen. Det handler kanskje like 

snart om valg av treffsted, om antall 

aktive heltidsforkynnere og at de har 

vært opptatt på dette tidspunktet. 

Mange av våre forkynnere får nok sine 

relasjons-behov dekket i sin lokale 

menighet. Kanskje reisepredikantene, 

som det har blitt færre av, er de som har 

hatt mest behov for å pleie relasjoner 

blant forkynnerkolleger. 

– Misjonskonferansen ble også tatt av 

kartet? 

– Vi opplevde at slik misjonsdagen 

på Sommerstevnet ble arrangert, 

var en stor suksess. Til den årlige 

Misjonskonferansen pleier det å komme 

ca. 30 tilreisende i tillegg til de som 

hører til stedet. Dette tallet har vært 

stabilt i flere år. Ved å satse sterkere 

på misjonsdagen i Sommerstevnet 

når vi langt flere med informasjon om 

DFEFs misjonsarbeid enn i en egen 

misjonskonferanse annen tid på året. 

– Så de to avlysningene er ikke 

symptomatiske? 

– Jeg tror nok at mange er opptatt av å 

bygge sin lokale menighet. Vi ser ting 

som tyder på at fellesskapstanken ikke 

er så sterk i bevegelsen som vi skulle 

ønske. Det kommer også til uttrykk når 

vi skal velge nye medlemmer i Misjonsog 

hjemmeutvalget, MHU. Vi må spørre 

mange før noen svarer ja til å stille. Det 

har i blant vært utfordrende å finne nye 

medlemmer til MHU. 

Olsen poengterer at dette kan ha 

en naturlig forklaring på grunn av 

strukturen i De frie evangeliske 

forsamlinger. Den lokale menigheten 

står sterkt. Da er det naturlig at fokuset 

blir rettet mot egne utfordringer. 

Fellesskapet er ikke opprettet for at det 

skal stå på egne ben. Det er til for å tjene 

de lokale menighetene. Da er det ikke 

alltid en selvfølge å kunne ta ressurser 

fra den lokale menighet for å yte i 

fellesskapet. 

– Også den nye MHU-lederen, Haldor 

Aasebø, nevnte i tiltredelsesintervjuet 

at DFEF er en bevegelse med «tynt lim» 

og at det er lite som knytter bevegelsen 

sammen. Er dette et problem? 

– Vi kan tenke to ting om dette. 

For det første at De frie evangeliske 

forsamlinger skal bestå av sterke, 

funksjonelle, lokale menigheter og en 

liten felles administrasjon som hjelper 

den lokale menigheten i sin tjeneste. 

Det er slik vi har det nå. Det andre 

alternativet er at fellesskapet får et 

sterkere mandat. Da må menighetene 

tilslutte seg dette. Det er nok mange 

menighetsledere som ser positive sider 

ved denne modellen – hvis det ikke går 

ut over den lokale selvråderetten. Og det 

er ikke mulig! 

MHU-sekretæren viser til reisepredikantene 

som i nesten 100 år har 

reist for knapper og glansbilder. Ingen 

har hatt arbeidsgiveransvar eller ansvar 

for familiens økonomi. Familiene har 

selv tatt belastningen. Slik kan det ikke 

være, påpeker han. 

– Hvordan kan man holde bevegelsen 

samlet? 

– Vi forsøker å få til en holdningsendring. 

Vi som arbeider i fellesskapet 

må prøve å legge forholdene mest 

mulig til rette, for eksempel ved å 

legge Forkynnerdagene i forkant 

av Forkynner og lederkonferansen, 

slik at det blir færre reisedøgn for 

forkynnerne. 

Bjørn S. Olsen mener at økt egoisme 

er et symptom i samfunnet som 

helhet. I etterkrigstiden i Norge rådet 

det sosialistiske Arbeiderpartiet. 

De bygde landet med borettslag og 

fellesskapstanken. Slik er det ikke lenger 

– heller ikke i Arbeiderpartiet. Alle er 

mer selvstendige og spør seg selv: Hva 

kan jeg få ut av dette? 

– Denne holdningen trenger også inn i 

menigheten. Mange pastorer sliter med 

å samle til menighetsfellesskapet. For 

mange er holdningen: Hva får jeg ut av 

dette? 

Men Olsen ser også positive trekk i 

utviklingen. 

– Det er også tydelige signaler på økt 

enhet i bevegelsen. Det synes jeg kom 

tydelig til uttrykk i årets Sommerstevne. 

Der rådet fred og fordragelighet og alle 

dro i samme retning. Dette er noe vi må 

fremelske og bygge videre på, avslutter 

misjonsog hjemmesekretær Bjørn S. 

Olsen. 

NR 9 2012 17

Visjon for Norge 

Ledere i DFEF samlet for 

å snakke om bevegelsens 

fremtid i Norge. 

Tekst: Rose Høiland 

Foto: Bjørn Olsen 

I august innkalte Misjons- og 

hjemmeutvalget representanter fra ulike 

råd og utvalg i bevegelsen for å sammen 

se på fremtiden og veien videre. Det 

er første gang MHU inviterer til en 

slik samling. Tidligere har de hatt 

Visjon for misjon-dag for MHUs egne 

representanter. Det har hatt positiv 

virkning. Gitt situasjonen for mange av 

menighetene i Norge, var dette på høy 

tid. 

På mange måter ble dette en tankesmie. 

Foruten MHU var representanter 

fra Forkynner- og ledergruppa der. 

Tilstede var også representanter fra 

BUR, Omsorgsrådet, Stiftelsen Smyrna 

Bibelinstitutt og Sammen for Norge. 

Flere nedlagte menigheter 

Alle delte litt om hvordan de opplever 

situasjonen for menighetene. Det kom 

frem mange ulike innspill. Det er et 

faktum at mange av våre menigheter 

sliter, og ofte sitter vi litt på hver vår 

haug og ser problemene uten at en får 

gjort noe med det. Hvordan kan vi 

sammen tilrettelegge for forandring, 

vekst og vekkelse? 

Flere menigheter sliter også i den grad 

at de trues med nedleggelse om ikke 

noe skjer. Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn Olsen viste en oversikt han hadde 

satt opp i 2006 hvor menigheter han 

da anså i faresonen, i dag faktisk ikke 

eksisterer. Han påpekte at enda flere 

menigheter nå lå der disse den gang lå. 

Kun et par menigheter hadde klart 

å snu trenden. Det fantes dessuten 

menigheter som hadde ligget blant de 

mest aktive menighetene som plutselig 

og uforutsett nå lå helt på bunn. 

Hva gjør vi for å hjelpe? Hva gjør vi for 

å nå nye og starte nye menigheter? Det 

er ikke det at ingenting gjøres. Flere 

ting skjer allerede. 

Omsorgsrådet bistår menigheter som 

trenger hjelp til å komme seg opp. 

18 

oktober 2012

Fokus på DFEF 

Visjonære Visjon for Norge-deltagere samlet 

på Gardermoen for å sette søkelys på situasjonen 

for menighetene i bevegelsen. 

og ungdomsarbeidet i menighetene 

rundt om levde sitt eget liv og at 

menighetsledelsen ikke engasjerer seg. 

Det kjente de frustrerende. 

Sammen for Norge med Hans Martin 

Skagestad i spiss, er godt i gang med å 

starte opp flere nye ungdomsgrupper 

og kan fortelle om gode resultater som 

burde oppmuntre og inspirere mange. 

Ressursteamet på SBI er i gang flere 

steder. De bistår med veiledning, 

undervisning og hjelp til å revitalisere 

menigheter. Også her ser vi at mye bra 

skjer. En bønnetjeneste har begynt å 

forme seg. Folk kjenner nød for å be 

om et nytt gjennombrudd i Norge. 

BUR har mange flotte tilbud og 

hjelp til de som driver barne- og 

ungdomsarbeid. De har nå flere midler 

til rådighet og det kan også søkes om 

midler til oppstart av nytt barne- og 

ungdomsarbeid. 

Bedre ressursutnyttelse 

I den forbindelse kom det frem en 

samstemmig tanke om at vi trenger 

å stå sterkere sammen. Blant annet 

nevnte BUR at de hadde utviklet et 

ledertreningskurs og jobbet mye med 

dette, men at når de gikk ut med 

tilbudet var det få menigheter som 

tok imot. De opplevde litt at barne- 

-- Ressursene har vi, men vi må gjøre 

noe for å bedre ressursutnyttelsen 

uttalte Morten Østevik, leder for 

Forkynner- og ledergruppa. Da må vi 

kanskje se litt på den strukturen vi har. 

Hvordan kan vi stå tettere sammen og 

samarbeide om DFEFs fremtid slik at 

vi ikke spriker i hver vår retning og 

kjemper mot hverandre? 

Mindre prat og mer handling 

Det kom til uttrykk at alle hadde et 

felles ønske om en ny tid for bevegelsen. 

Nå er det mye som står på spill. Alle 

kjente på et behov om enda mer å søke 

Gud sammen for fremtiden. Det er 

virkelig tid for dette. Det må bli mer 

enn ord. Vi trenger handling. Mange 

er lei av å prate. Det kjennes som 

bortkastet tid. 

Sterkere enhet 

Det ble en positiv dag fordi man fikk 

høre hva som lå på folks hjerte. Det er 

ikke ofte man tar seg tid til å samles på 

denne måten, og det var godt å se at det 

var flere som lengter etter fornyelse og 

forandring. Visjon for Norge-dagen var 

i så måte et resultat av ønske om å stå 

sammen i et sterkere fellesskap. 

For alt det som blir gjort vil ha 

mye sterkere effekt om man 

arbeider sammen og ikke bare 

står for seg selv. 

En gruppe sammensatt av 

representanter for de ulike 

utvalgene, vil jobbe frem 

konkrete tiltak som kan 

igangsettes rundt om i 

menighetene. 

Deltakende Engasjementet 

var stort og det kom frem mye 

som bør tas tak i. 

NR 9 2012 19

Historieforteller David 

Flanders har reist i mange land i 

evangeliets tjeneste, og forkynnelsen 

er ofte krydret med spennende og 

humoristiske historier fra ting han selv 

har opplevd. 

101 misjonsreiser 

til Norge 

David Flanders (England) har 

et hjerte som brenner for 

unge mennesker i Norge. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

I september besøkte David Flanders 

Norge. Besøket i Knoffen var besøk nr 

101. Da han talte på ungdomsleiren på 

Oven i sommer, ble 100 norgesbesøk 

feiret med kake. Kongen fikk invitasjon 

til å komme. Han meldte avbud, men 

sendte brev og takket for innsatsen 

David hadde gjort gjennom årene for 

norsk ungdom. 

Kongen vet om deg 

– Jeg fikk beskjed om det og de sa: 

Kongen vet om deg og hva du gjør. 

Det kjentes så godt å høre det. Det er 

lærdom i det. Jeg tjener ikke kongen, 

men kongenes konge. Han er ikke 

bare klar over meg. Han er personlig 

involvert. 

Det hele startet på 80-tallet da David 

reiste til Liechtenstein for å holde en 

møtekampanje. Der møtte han norske 

ungdommer som ville han skulle 

komme. 

– Jeg trodde ikke det ble noe, 

men de ordnet reise og reiserute med 

program blant både pinsevenner og de 

frie. Det ble noe av det mest fantastiske 

jeg har opplevd. 

Etter det gikk det slag i slag. Mange 

menigheter inviterte ham igjen, og slik 

har det fortsatt. Kalenderen for neste år 

fylles allerede opp. 

– Godt å se de ikke er lei av meg ennå, 

smiler David som og er kjent for sin 

gode humoristiske sans. 

Åndelig forbindelse til Norge 

– Jeg elsker Norge. Det er mitt andre 

hjem. Skulle jeg bodd noe annet sted 

måtte det bli her. For meg er Norge best, 

og de fleste vennene mine er her. 

– Er det andre grunner til at Norge har 

blitt det landet du har virket mest i? 

– Jeg tror det er en åndelig forbindelse 

mellom Norge og England om vi ser 

på historien. Og jeg tror det er en 

åndelig forbindelse mellom steder. 

Jeg bor i Cornwall. Det er stedet Olav 

Tryggvason ble frelst, og der Thomas B 

Barratt kom fra. Hvem vet? Kanskje det 

har noe med saken å gjøre? 

Ny hunger etter Gud blant unge 

Det er å forkynne for unge mennesker 

som ligger Davids hjerte nærmest. Fra 

86 til i dag, har det blitt mange unge 

han har fått preke til. 

– Det er spennende å 

se unge jeg har hatt 

innflytelse på, vokse opp 

og bli ledere. 

Slik det er nå har han ikke 

opplevd det før. Det har 

skjedd en stor forandring. 

– Blant unge ser jeg en 

virkelig hunger etter Gud 

og etter undervisning. 

De lytter ikke bare, men 

drar det ut av deg. Det er 

fantastisk. 

– Menigheter endrer seg og blir mer 

relevante. Jeg er evangelist, og 

vil at ting skal være enkelt nok så 

folk forstår. Llikevel ønsker jeg 

ikke kompromiss. Vi kan ikke bare 

bli søkervennlige slik at vi mister 

substansen. 

Vi må være moderne og samtidig 

virkelig holde på hvem vi er i Kristus. 

Da må vi fortelle sannheten og ikke 

bare danse rundt. 

I flere år har David vært med på Ovenleiren. 

– Jeg kommenterte til noen. Kanskje 

jeg er for gammel til dette nå? Men 

de svarte: Dette er det de trenger. 

Det er mer enn underholdning. Det 

er innhold. Sterk undervisning er 

fremdeles rett. 

– Det er farlig når ungdom bare blir 

overlatt til seg selv. Vi er familie. 

Menigheten kan bare fungere når alle 

er til stede. Involver de unge i alt det 

menigheten gjør. I min menighet i 

Cornwall er hele menigheten fokusert 

på ungdommen. Hvis noen skulle 

gi opp rettigheter må det være de 

eldre, for det er de unge som trenger 

oppmuntringen. Når menigheten 

gjør det, blir alle velsignet. Da blir det 

fremtidig og konstant utvikling. 

20 

oktober 2012

Leif Erik Andersen: 

Tjener Herren 

fra godstolen i stua 

Humoren glimter til, selv om livet går saktere og aksjonsradien er kortere 

nå, for den 80-årige forkynneren. Nå tjener Leif Erik Andersen Herren fra 

godstolen i stua. 

Tekst og foto: Oddwin Solvoll

– Å fylle 80 år var noe som lå langt borte. Plutselig 

er du der, sier Leif Erik Andersen stille mens han 

sitter i godstolen sin midt i stua. Sammen med sin 

Gudrun bor han i første etasje i en blokk på fem 

etasjer uten heis. De bodde i tredje før, men flyttet 

ned da det ble ledig i første. Det går ikke så fort for 

Leif Erik nå lenger. 

– De siste to årene har jeg vært en del syk. Av og 

til har jeg mistet motet. Det skal ikke skje, men 

plutselig hender det likevel. ´Mist ikke motet´, 

oppfordrer Paulus i kolosserbrevet. Men jeg må 

innrømme at det var en tid da jeg ba Herren ta meg 

hjem. Det hørte han ikke på. I stedet grep han inn og 

snudde situasjonen. Nå har jeg fått livsmotet tilbake. 

Ny tjeneste 

Bibelen og menighet er en fast del av livet til 

skipsbyggeren, evangelisten, reisepredikanten og 

pastoren. Sammen med Gudrun leser han Bibelen, en 

andaktsbok, og de har en bønnestund sammen før de 

spiser. 

–Jeg ber kort og hun ber langt, smiler Leif Erik. De ber 

for menigheten, byen og sine fem barn, 17 barnebarn og 

ti, snart 11, oldebarn. Det er ikke rart Gudrun ber lenge. 

– Noen ganger blir jeg sulten mens hun ber. Så tar 

jeg meg en halv skive imens, humrer Andersen. I sine 

velmaktsdager var han kjent for sin humor og lune 

kommentarer. 

– Det står om pottemakeren at han kunne lage et nytt kar 

når det han holdt på med gikk i stykker. Nå er jeg dårlig 

til bens, men Herren har funnet nye oppgaver for meg 

som jeg kan gjøre her i stua, forklarer Leif Erik og sikter til 

bønnetjenesten. 

Durte rundt på moped 

Leif Erik Andersen vokste opp blant metodistene. Han 

utdannet seg til å bli sveiser og arbeidet med store båter på 

Moss Værft. Etter hvert var han mest å finne i «kjølingen» 

der han var med og bygde store maskiner som skulle kjøle 

lasterommene. 20 år gammel fant han Gudrun hos De frie 

venner i Logen, Moss. Der begynte han selv å gå. 

Det var i 1958 at Leif Erik begynte å preke på småsteder rundt 

Moss, som Hobøl, Saltnes og i Horten. 

– I begynnelsen tok jeg buss. Det var tungvint. Møtene var 

sent og det var ikke alltid jeg kom hjem samme dag. En gang 

jeg skulle til Hurum tok jeg tog til Ås. Derfra gikk jeg to mil 

med koffert til Drøbak. Der tok jeg ferge over Oslofjorden. 

Livet ble enklere da Andersen kjøpte moped. I all slags 

vær durte han rundt på mopeden med bibelvesken over 

skulderen. En gang tok han den med på toget til Sira ved 

Flekkefjord. Der skulle han være i fire uker. Derfra kjørte han 

20 mil til Stavanger hvor han skulle være i nye fire uker. 

Stramt budsjett 

– Vi som reiste kunne være lenge borte om gangen. Jeg skrev 

brev hjem til kona og barna. Det var den kontakten vi hadde. 

Til barna kunne jeg tegne en båt eller et tog og fortelle at jeg 

hadde reist med det. 

Økonomisk kastet dette lite av seg. Familien Andersen slet 

med økonomien. Gudrun levde på et stramt budsjett med 

barna. Systematisk som hun er brukte hun flere konvolutter 

og la til side til større utgifter hun visste kom årlig. 

– Det var han som hadde kallet, men jeg og barna måtte leve 

under samme vilkår, sier hun stille, uten bebreidelse. 

– Det var ikke faste møtehonorar. Man fikk det som kom inn 

i ofringen. Iblant kunne det være så vidt nok til reisen videre. 

– Drivkraften, forteller Andersen, – var Den hellige ånd og 

kallet. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Da kom Han 

med kraft og styrke til å gå videre. Av og til var det noen som 

stakk til meg en seddel. Det var kjærkommet. Vi hadde det 

aldri romslig på den måten. 

Krabbet kilometervis 

Etter hvert fikk han også bil og Gudrun vaskejobb. 

– Jeg har krabbet kilometervis for å holde Leif Erik med bil, 

smiler hun. 

Leif Erik Andersen forteller om reiser og møter. I vel et år 

var han forstander i Klippen, Vedavågen. To år på Saron, 

Åkrahamn og fem år i Kristi menighet, Fredrikstad. 

– Men noe av det største var å være leirprest på Oven og 

22 

oktober 2012

Friluft Med mindre aksjonsradius er det godt 

å nyte friluft på verandaen. Derfra har Gudrun og 

Leif Erik Andersen god utsikt over Moss. 

Hermon forlag. Nestemann, Yngvar er 

tvilling med Ingunn. Han har i flere 

år vært misjonær på Grønland. Ennå 

besøker han menigheter der fra tid til annen. Han er aktiv 

i forhold til Israel og selger produkter fra Det hellige land. 

Yngste sønn, John Erik, er også forkynner og aktiv i forhold 

til Israel og Russland. Han hjelper jøder hjem til sitt lovede 

land. Et av barnebarna er ungdomspastor i Oslo Kristne 

Senter. 

Livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå enn før, 

innrømmer 80-åringen. På spørsmål om hva han ønsker for 

framtiden kommer svaret kontant: 

– At det må bli vekkelsestider så folk blir frelst. Ellers har jeg 

målet i sikte. Veien til himmelen er kort for meg nå. Men, 

mens jeg fortsatt er i Moss er menigheten livet. Jeg går på 

møter så ofte jeg kan. Jeg gleder meg til å treffe vennene og 

høre Guds ord forkynt, medgir Leif Erik Andersen, som 

fortsatt tjener Herren fra godstolen i stua. 

Solstrand. Atmosfæren på leir er ekstraordinær. Unge 

mennesker får nød og ber om at mamma og pappa må bli 

frelst. Slike ting gjør noe med meg også. 

Den gamle kroppen livner til når han forteller. 

– Jeg likte å tale for barna. Da kunne jeg illustrere, tegne 

på tavle og bruke fantasien på en annen måte enn i taler for 

voksne. En gang, på familiemøte i Landsmøte, talte jeg om 

Naaman. Jeg hadde et stort plaster på tåa. Jeg var syk og 

måtte til doktoren – profeten. Da jeg ble frisk jublet barna. 

Nå hender det av og til at noen kommer bort til ham, hilser 

og forteller at han ba for dem på en leir. 

– Slike tilbakemeldinger er det stort å oppleve. Mange unge 

tar avgjørelser for livet i leir-sammenheng, sier Andersen. 

Mye å glede seg over 

Menighetslivet er ikke fjernt for veteranen, selv om han nå 

er dårlig til bens. Det er så mye å glede seg over og takke for, 

sier han og forteller om barna. Den eldste, Svein Andersen, 

har vært misjonær i Hong Kong. I mange år har han drevet 

Glimt 80-åringen livner til når han forteller om leirlivet i gamle 

dager. Selv om han var leirprest måtte han også være nattevakt, 

forsikrer han.

A vente med sex 

er respekt 

Elisabeth og Ingvald er kjærester, men 

sex vil de vente med til de gifter seg. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

I kafeen på Smyrna bibelinstitutt (SBI) 

sitter et forelsket kjærestepar, Elisabeth 

Huru 20 år og Ingvald Andre Holm 21 

år. De fant tonen i løpet av første klasse 

på Kraftskolen, men måtte vente med 

å bli kjærester til skoleåret var slutt 

for å følge reglene på skolen. Dermed 

fokuserte de på å bli kjent slik at de 

kunne få et solid vennskap å bygge 

videre på. Nå går de andre året på 

tjenestelinja og opplever at Kraftskolen 

SBI har gitt trygge rammer rundt det å 

være sammen som kjærester på en god 

måte. 

På tjenestelinja hvor de nå går, ligger 

fokuset på å finne sin tjeneste, sitt kall 

og sin vei gjennom livet. For Elisabeth 

og Ingvald handler det også om å søke 

Gud i fellesskap for veien videre. 

– Å være kjærester er ikke 

noe vi gjør fordi det er kult eller bare 

for moro skyld, sier Ingvald. Elisabeth 

legger til: 

– Vi tenker seriøst på det at vi er 

sammen. Det betyr at vi ser fremover 

og på fremtiden, hva Gud ønsker med 

våre liv. 

Ingvald legger til at man kanskje ikke 

vet alt med en gang, men målet er at en 

kan ende opp sammen. – Vi er sammen, 

men Gud må ha fokuset. Gud må stå 

over. 

– Hva tenker dere om grenser og sex? 

– Sex er noe vi velger å vente med 

til vi gifter oss. For det første fordi 

Bibelen sier det. Dessuten setter man et 

eksempel for andre. 

– Hva er bra med det? 

– Når man venter blir man mer fokusert 

på hvorfor man er sammen. De som 

spør hvorfor vi velger det, synes stort 

sett at det er positivt at noen har en 

verdi man står for. Å vente med sex er å 

respektere seg selv og den andre. 

– Hvordan tenker dere å få dette til? 

– Dette er noe vi er enige om. Ellers 

ville det blitt veldig vanskelig. Men det 

er viktig å ikke være overfokusert på det 

eller tenke for mye på det. Og man bør 

ha tydelige grenser som stopper en før 

det går galt. 

– Vi passer på at vi er med i fellesskapet 

og er sosiale slik at folk føler de kan 

være sammen med oss selv om vi er 

kjærester. 

– Hvilke råd vil dere gi til andre unge 

som ønsker å leve rent? 

1. Ikke sett deg selv i situasjoner som 

gjør det vanskelig. 

2. Vær åpne om det med hverandre. 

3. Ha Gud med. Det handler ikke bare 

om å være to. Søk Gud sammen. 

24 

oktober 2012

Bonderomantikk En 

odelsgutt fra Kvelde og en 

byjente fra Stavanger finner 

kjærligheten. Det høres 

ut som oppskriften på en 

TV-suksess, men det var 

ikke jakten på kjærligheten 

som gjorde at de endte på 

bibelskole. Gud skulle komme 

først, og da kom alt det 

andre i tillegg for Ingvald 

Andre Holm og Elisabeth 

Huru. 

Fordeler a vente med sex 

Avholdenhet fra sex har 

ingen bivirkninger, bare 

fordeler. 

Det er til og med gratis. 

Er du redd for uønsket 

graviditet? Avholdenhet 

fra sex er det sikreste 

prevensjonsmiddel. Det 

virker med 100 prosent 

sikkerhet, hver gang. 

Frykter du seksuelt 

overførbare sykdommer? 

Da er seksuell avholdenhet 

den eneste måten du kan 

garantere å ikke bli smittet. 

Avholdenhet sparer deg for 

unødvendige smerter og sår. 

Innenfor rammen av 

ekteskapet, er sex det limet 

Gud har gitt for å binde to 

mennesker sammen. Der er 

det trygt og godt. 

Det er verdifullt 

å vente på sex. 

Ekte kjærlighet 

venter! 

Seksuell avholdenhet? Fordi 

du fortjener det beste. 

Enkelt og greit! 

Paret innrømmer imidlertid at det 

er vanskelig sortere de rådene og 

veiledningene som finnes. Det er mange 

forskjellige meninger og oppfatninger, 

også blant kristne. 

– For oss ble det viktig å spørre noen 

vi hadde tillit til, om veiledning. Det 

å være på bibelskole igjennom denne 

prosessen har vært trygt og sunt. Vi har 

fått god undervisning og gode råd. 

– Flere bør snakke til unge om sex. Blir 

det bare tabu, blir det lett bare strenge 

regler, og man vet ikke hvorfor det er 

bra å holde de. 

Å vinne en make 

Hver av dere skal vite å vinne 

seg sin egen kone i hellighet 

og ære, ikke i sanselig begjær 

som hedningene. De kjenner jo 

ikke Gud. 

1 Tess 4,4-5 

NR 9 2012 25

Håp 

på Sjånes leirsted i Finnmark 

Håp, «Ja, takk» var motto 

på leiren i år. Jesus vil gi oss 

framtid og håp. 

20 barn kom på leiren. Selv om været 

ikke viste seg fra sin beste side var 

det ingen sure miner av den grunn. 

Alle koste seg både ute og inne. 

Det var hobby, lagkonkurranser, 

sjånesmesterskap i fotball, fotballspill 

og orienteringsløp. 

Men det viktigste på leiren er å 

høre om Jesus. Hanne og Håkon 

Martinsen og sønnene Henrik og Elias 

var med på leiren og Hanne hadde 

bibelundervisning. 

Vi fikk også høre en spennende 

misjonsfortelling fra India om Ringu 

som tok imot Jesus. 

En kveld hadde vi møte på kafeen 

i bygda. Da holdt Håkon andakt 

om Naaman som ble renset fra sin 

spedalskhet. Flere foreldre og søsken 

kom på kafeen. Henrik på 17, var 

hjelpeleder og hadde ansvaret for Vent 

og se om kvelden. Da var det forskjellige 

opptredener av barna. Henrik hadde 

også ansvar for uteaktivitetene. 

26 

oktober 2012

leir 

Davy fra Irland var også dette året 

kokk. Vi er veldig glade for at han 

kommer hvert år. Han hadde god hjelp 

av Inger. Valerie og Jean fra Irland og 

Herborg fra Oslo gjorde en fantastisk 

jobb i spisesalen. 

Lørdag var det leirkveld. Da dro vi ned 

til stranda og hadde leirbål. 

Mange kommer igjen på leir år etter år. 

Denne gangen var det fire gutter som 

fikk diplom for at de hadde vært på leir 

fire ganger. En av mødrene sa at guttene 

hennes begynte å glede seg til leiren 

mange måneder i forveien. Leiren var 

noe av sommerens høydepunkt. Vi er 

glade for å få slike tilbakemeldinger. 

Guds ord er det viktigste barna og de 

unge kan få med seg i livet og vi vet at 

Ordet gjør sin gjerning. En av guttene 

sa at han ville følge Jesus. Be for ham og 

de andre som før har tatt et standpunkt 

for Jesus, at de må bli bevart. 

Kvinneweekend 

22. – 24. juni hadde vi en fin 

kvinneweekend på Sjånes. 14 

damer var på hele stevnet. På 

lørdag kom noen på dagstur og 

med de fra bygda var det rundt 

20 jenter. Randi Buflaten fra 

Indremisjonen talte Guds ord 

til stor velsignelse. Damene 

på kjøkkenet lagde god mat, så vi fikk 

mye godt både til ånd, sjel og legeme. 

Sankthansaften gikk noen ned til 

stranda og lagde bål. Denne kvelden 

var det en fantastisk fin midnattssol, 

så det var vanskelig å gå og legge 

seg. 

Vi mintes også fire av våre kjære 

søstre som har gått hjem til Gud 

i løpet av det siste året. Det er 

Borgny Persen, Elna Wikstrøm, 

Agnes Løset og Klara Feldt. 

Vi minnes dem med stor 

takknemlighet. 

Vi takker Gud for en fin helg. 

Flinke Noen av jentene i full aktivitet rundt 

hobbybordet. Foto: K. Veiby 

Trives Barna er samlet 

ved husveggen på Sjånes leirsted. Foto: K. Veiby 

På stevne 13. til 15. juli var Frøys 

Hindar hovedtaler. Han talte fra 

Åpenbaringsboken om sendebrevene til 

de sju menigheter i Lille-Asia. Det var 

et veldig interessant og aktuelt tema. 

Gud brukte vår bror til stor velsignelse. 

Henry Eriksen fra Kjøllefjord ble 

spesielt minnet på dette stevnet. Han 

gikk hjem til Herren 7. juli og ble 

begravet den dagen stevnet begynte. 

Henry var med fra starten da Sjånes ble 

kjøpt og tatt i bruk som leirsted. Han og 

kona, Astrid, har vært til stor hjelp og 

velsignelse på Sjånes gjennom mange 

år. Sønnen, Yngve, var med på stevnet. 

Han er en av dem som har blitt frelst 

etter å ha vært på mange leirer. 

Ellers var det venner både fra syd og 

nord. I alt var det over 30 denne gang. 

Takk til alle som var med og gjorde det 

hele til en festreise. 

Fest Rundt leirbålet blir det en egen stemning.Illustrasjonsfoto: sxc 

Kirsti Veiby 

NR 9 2012 27

Svend Svendsen i Sri Lanka: 

Gode Gud , 

du spøker rått 

med meg! 

– Gode Gud, du spøker 

rått med meg, sa Svend 

Svendsen til seg selv da 

kallet kom. Dette og mer, 

forteller han i et åpenhjertig 

intervju om arbeidet og sine 

personlige utfordringer. 


– Det er en kjempetilfredsstillelse å gå 

forbi trykkpressen, se at papir raser av 

gårde og vite at det blir til bibler. Biblene 

har levende ord som gir folk liv. 

Det er misjonær Svend Svendsen som 

røper denne tilfredsstillelsen. Til daglig 

har han sitt arbeid ved trykkeriet New 

Life Literature i Sri Lanka. 

Svend Svendsen vokste opp i Volda og 

tilhører menigheten Betel der. I 1999 

gikk Svendsen på Smyrna bibelinstitutt. 

Da skolen gikk mot slutten lurte 

unggutten på hva han skulle ta seg til 

til høsten. Da dukket muligheten opp 

for et halvårs arbeid på trykkeriet i Sri 

Lanka. Det hørtes spennende ut og 

Svend Svendsen takket ja til jobben. 

– I løpet av den tiden jeg arbeidet på 

trykkeriet klarnet tankene om mitt 

fremtidige engasjement for meg. Jeg tok 

meg stadig i å si: «Gode Gud, du spøker 

rått med meg!» 

Men Gud spøkte ikke. Han kalte unge 

Svendsen til å arbeide for seg. 

Ikke handikappet 

Svend Svendsen er født med Möbius´ 

Syndrom. Det er et handikap som gjør 

at personer med diagnosen mangler 

ansiktsmimikk. Ofte har de problemer 

med evnen til å lukke øyne og munn. 

Svend har heller ikke noe videre 

sidesyn. Han mangler også håndledd og 

flere fingre. 

– Helt fra jeg var barn har jeg ikke 

villet se på meg som handikappet. 

Jeg ville bli behandlet som vanlige 

barn. Denne innstillingen har fulgt 

meg. Fortsatt vil jeg bli behandlet som 

vanlige mennesker. Mange stopper 

opp når de møter et problem. Da er 

de handikappede i hodet. Jeg prøver 

å løse mine utfordringer ved bruk av 

28 

oktober 2012

misjon 

Levende bøker Vi har nettopp produsert 

35.000 nyetestamenter på tamil og 

singalesisk, sier Svend Svendsen og holder 

fram et eksemplar. Den andre boken er 

også et nyetestamente, men uten tekst på 

omslaget. 

God spøk Unggutten Svendsen var redd Gud 

spilte en dårlig spøk på ham da han kalte ham til 

oppgaver i Sri Lanka. Tross sitt handikap fyller han 

sin oppgave godt, misjonær Svend Svendsen. 

hodet. Da lar det meste seg løse. 

Men det er klart at jeg iblant møter 

utfordringer, for eksempel det å knyte 

sko. Å bruke skrujern og skru fra 

hverandre en datamaskin er også en 

utfordring, medgir han. 

Tre sjefer i en 

Skulle han gå inn som bestyrer for 

trykkeriet? Dette måtte Svend tenke 

på. Han trengte i hvert fall noe mer 

utdannelse. Da han kom hjem til Norge 

etter et halvt år på Sri Lanka la det seg 

til rette så han kunne gå rett inn på IT- 

Akademiet i Ålesund. 

– I 2003 stod jeg igjen på trappene 

til å reise. Denne gang var det «på 

ordentlig». Data-utdannelsen på IT- 

Akademiet kom godt med da en av de 

store utfordringene på trykkeriet var 

IT-delen, forklarer Svend. 

– Mitt arbeid på New Life Literature 

går i tre retninger: For det første har 

jeg ansvar for det data-messige. Vi 

er 13 data-brukere på bedriften og 

maskinparken trenger sårt en fornyelse. 

Videre holder jeg oversikt over 

varelageret og innkjøpene. Jeg må følge 

med på hva vi bruker av blekk, papir 

og lim med mer, i trykkeprosessen. 

Jeg legger også planer for bedriften 12 

måneder fram i tid så vi kan ha en viss 

forutsigbarhet. Jeg er praktisk anlagt, 

så dette ligger for meg, forteller Svend 

Svendsen. 

Hjelper barn 

I tillegg til trykkearbeidet driver han 

også sosialt arbeid blant barn i området. 

Allerede fra trykkeriet ble etablert 

i 1984 så man behovet for å hjelpe 

barna i landsbyen Malberrywatte. 

Der er det stor fattigdom og utbredt 

alkoholisme. Barn fra syv til 16 år får 

hjelp til å fullføre utdannelsen og ett 

måltid mat per dag. Dette arbeidet har 

pågått i snart 30 år. Mange av barna 

er nå voksne og gått inn i menigheten 

i nabobyen. Flere har blitt pastorer og 

lærere. Dette arbeidet overtok Svend da 

han gikk inn i trykkeriet. Men han har 

også begynt et hjelpearbeid selv. 

– Jeg har startet en fadderordning 

med hjelp og støtte til barn av fattige 

familier. Hensikten er å hjelpe dem 

økonomisk til å klare utdannelse. Flere 

av disse er barn av pastorer som tjener 

dårlig. Uten hjelpen kunne de ikke fått 

seg en skikkelig utdannelse, forklarer 

misjonær Svendsen. 

Dette har hjelpearbeidet har bare 

vart i to år. 15 barn har så langt fått 

fadderhjelp. 

Fikk livspartner 

Når Svend Svendsen er i Sri Lanka går 

han i en pinsemenighet i nabobyen 

Negombo. Der har han fått god 

kontakt med pastor Ranjith. En dag 

dro Svend til pastor Ranjith og hadde 

en alvorlig prat med ham om det å ha 

en fast partner. Hadde pastor Ranjith 

en aktuell kandidat for Svend? Etter en 

stund foreslo pastoren en gudfryktig 

kvinne som driver et veveri. I 2005 ble 

Svend invitert hjem til pastoren for å 

hilse på kvinnen. 

– Det var ikke kjærlighet ved første 

blikk, røper Svend. – Roshini var enke 

og hadde to barn fra før. Det gikk en tid 

hvor vi ble kjent med hverandre. Men 

da vi først bestemte oss, gikk det fort. 

Vi ble forlovet i oktober og giftet oss i 

desember. Da kom også foreldrene og 

søknene mine hit, beretter Svendsen. 

I 2008 fødte Roshini en datter, helt lys 

og med blå øyne. Svend Svendsen har i 

dag en familie med tre jenter: Nethmi 

(13), Sithma (11) og Elizabeth (3). 

Roshini driver fortsatt sitt veveri med 

åtte ansatte. 

Kjempetilfredsstillelse 

– I øyeblikket trykker vi 170.000 

markusevangelier på tre ulike språk. 

Disse er det lettere å få inn i land som 

ikke er så begeistret for evangeliet. 

170.000 kan virke stort etter norske 

forhold, men det er bare en dråpe i 

havet i for eksempel India, forklarer 

Svendsen. 

De er akkurat ferdige med å trykke 

100.000 kinesiske bibler. 60.000 av 

dem er allerede sendt til Hong Kong for 

videre transport inn i Kina. I Kina er 

det et enormt behov, forsikrer litteraturmisjonæren. 

Før det trykket de 35.000 

nyetestamenter på tamil og 35.000 på 

singalesisk. Dette ble trykket for Gideon 

til bruk i Sri Lanka. 

– Det er en kjempetilfredsstillelse å gå 

forbi trykkpressen, se at papir raser 

av gårde og vite at det blir til bibler. 

Biblene har levende ord som gir folk 

liv, avslutter misjonær Svend Svendsen 

– ivrig med gestikulasjon, men uten 

mimikk. 

NR 9 2012 29

Nattklubb blir 

turistkirke 

Går alt i orden kan Den 

skandinaviske turistkirken i 

Puerto Rico, Gran Canaria, 

kjøpe en tidligere nattklubb 

og utvide fra 120 til 550 

kvadratmeter, forteller 

medarbeiderne, Evy og 

Terje Martinsen fra DFEF 

Misjonshuset, Moss. 

Misjonsarbeidet i Den skandinaviske 

turistkirke (SKTK) ble startet i Las 

Palmas av en nordmann for 48 år 

siden. Nå er det turistkirker på fem 

forskjellige plasser: Puerto de la Cruz 

og Las Americas på øya Tenerife, i Playa 

del Ingles, Puerto Rico og Las Palmas 

på Gran Canaria. 

Problemer følger med 

Oasen, kirken i Puerto Rico, driver et 

fantastisk arbeid hvor mennesker blir 

frelst og helbredet. Vi, Evy og Terje 

Martinsen fra Misjonshuset, Moss, 

reiser nå ut for fjerde gang for å være 

en del av teamet som arbeider på denne 

misjonsmarken for turister. Det er 

mange slags mennesker som tar turen 

til varmen og tror at alle problemer 

blir liggende igjen hjemme. Slik er det 

dessverre ikke. 

Teamledere på femte året er Frøydis 

og Magne Aker fra Råde. Sammen 

med seg har de Torun og Arthur 

Helland, frie venner fra Fitjar på Stord 

som husfolk. Vi fra Moss er med som 

vinterassistenter, foreløpig bare for 

halve sesongen. 

Kafé Oasen holder åpent alle dager 

unntatt tirsdager. Formiddager fra 

klokken 11 til 14 er det åpen kafé med 

nystekte vafler og flotte smørbrød. Da 

kommer ofte de som vil ha en prat, og 

det blir verdifulle samtaler. Lørdag er 

den store grøtdagen. 

Feriekirke Mange Syden-turister ønsker å søke til 

gudshus mens de er på ferie. Det har de anledning til gjennom turistkirken. 

Alltid fulle samlinger 

I tillegg er det møtene og den åndelige 

maten vi får der som er det viktigste. 

Onsdag har vi hele kirken synger med 

ønskesanger, veldig populært og med 

overfylte lokaler. 

Fredager har vi et lavterskeltilbud som 

vi kaller det, hvor vi alltid har et tema, 

god mat og utlodning. Alltid fulle 

samlinger. 

I tillegg til bibeltimer på noen onsdager, 

har vi gudstjeneste hver søndag. 

Oasen er til velsignelse for veldig

misjon 

Varmesøkende Evy og Terje Martinsen 

trives i varmen. Nå gleder de seg til å kunne ta 

i bruk nye lokaliteter for turistkirken i Puerto 

Rico. Begge foto: Privat 

mange mennesker, og Oasen er også 

velsignet med mange aktive personer 

som deltar i våre samlinger. 

Det er også mulig å være med på turer 

som turistkirken arrangerer tre dager 

i uken. Tirsdag og torsdag er det turer 

med minibuss med egen guide fra 

turistkirken. Fredag arrangeres fotturer 

i fjellet. 

Nattklubb blir kirke 

I møtene har vi ofte overfylt lokale. 

Til nå har vi disponert et lokale på 120 

kvadratmeter som til tider har vært 

veldig trangt. Lokalet er registrert 

for 140 personer. I blant har 200 vært 

innenfor og flere har snudd i døra. Vi 

vet at mange ikke kommer på grunn av 

plassmangel. 

I disse dager er vi i sluttforhandlinger 

om kjøp av lokaler på tilsammen 550 

kvadratmeter. Det er det lokalet vi til nå 

har leid samt nabolokalet, en tidligere 

nattklubb. Går dette i orden betyr der at 

vi fra denne sesongen kan ta imot 400 

personer på våre samlinger. 

Dette blir et stort løft for SKTK, 

ikke minst økonomisk. SKTK er en 

organisasjon som drives uten noen form 

for støtte fra det offentlige, kun ved 

frivillige gaver og innsamlede midler. 

Ønsker du å bli medlem, eller støtte 

oss på andre måter, er du hjertelig 

velkommen til det. 

Vil du vite mere om oss, gå inn på vår 

hjemmeside: www.turistkyrkan.org. 

Evy og Terje Martinsen 

NR 9 2012 31

Denne prekenen holdt Daniel Elvelyck 

i avslutningsmøtet i Åpningskonferansen 

på Kraftskolen SBI. 

En blodspakt med Gud 

Når du har tatt imot Jesus som 

din frelser har du inngått en 

blodspakt med Gud. 

I denne prekenen forklarer Daniel Elvelyck hvordan man 

inngår en blodspakt og hva det innebærer. 

I det jeg nå skal si, vil jeg fremholde at Gud er god. Det 

kan være en overskrift, men det kan like gjerne være vår 

innstilling når vi henvender oss til Gud. Han er god, han 

holder ingenting tilbake, men gir oss alt som er godt. 

Det var en kjent sak i samfunnet Abraham og Abimelek kom 

fra, hvordan man inngikk en pakt, eller en kontrakt, som vi 

kanskje vil si. Det hebraiske ord for pakt betyr å skjære til 

blodet flyter. Å inngå en pakt var en klissen og blodig affære. 

De slaktet småfe og storfe ved å klyve dem på midten langs 

ryggen. Dette ble gjort akkurat på det stedet hvor pakten 

skulle inngås. Tarmer, innvoller og blod fløt rundt. De 

to halvdelene av dyrene ble lagt mot hverandre. De som 

skulle inngå pakten tok av seg sin kappe og hengte den på 

motparten. Det representerte at alt mitt er ditt og motsatt. 

Siden tok de av seg belte og spente det på motparten. Belte 

var det man hang våpen og pengepungen i. Det representerte 

makt i form av økonomisk styrke og beskyttelse. Begge parter 

gikk så motsatt vei i et åtte-tall mellom de halve dyrene til de 

La oss ta utgangspunkt i 1 Mos 15,1-8. Gud kalte Abraham og 

ba han reise ut fra Ur i Kaldea. Han lovet Abraham at hans 

ætt skulle bli et stort folk. Abraham trodde Gud og gikk ut 

på hans ord. Abraham og Sara ble gamle, men løftet om å få 

en sønn drøyde. Da planla Abraham sin framtid i forhold til 

den situasjonen han så for seg – barnløshet. Elieser, en slave 

født i hans hus, skulle arve ham. 

I 1 Mos 15 gjentar Gud sine løfter til Abraham. I vers 4 gjentar 

han sitt første løfte: … en som skal utgå av ditt eget liv, han 

skal arve deg. I vers 7 gjentar han det andre løftet: … jeg vil 

gi deg dette landet til eiendom. Hvordan kan jeg vite at dette 

skal skje, spurte Abraham. Han syntes kanskje han hadde 

ventet lenge. Da ba Gud Abraham gå bort og hente noen 

dyr. Det var ikke for å snakke bort og vri seg unna løftet. 

For å forstå det som nå skjer, skal vi hoppe til 1 Mos 21. Der 

stiftet Abraham et nært vennskap med høvdingen Abimelek. 

De gjorde en pakt og det står nøye beskrevet hvordan dette 

foregikk. Det skal vi ta en titt på. 

Daniel Elvelyck var hovedtaler 

i Åpningskonferansen på Kraftskolen SBI. 

32 

oktober 2012

Månedens preken 

møttes på midten. Dette var et sølete foretak. Når de møttes 

skar de et snitt i sin egen håndflate til blodet rant. Så holdt de 

hendene sammen og blandet blod. De smurte aske og skitt i 

såret så det ble et kraftig arr. Arret var tegnet på blodsbåndet 

mellom de to. 

Å inngå en slik pakt var forpliktende på den måten at de 

skulle bruke alt hva de eide for å redde den andre fra ulike 

farer: Alt mitt er ditt. Den som går mot deg, går mot meg. De 

to hadde en paktsrelasjon. 

Tilbake til 1 Mos 15,9 ba Gud Abraham hente en kvige, en 

geit, en due og en dueunge. med disse dyrene inngikk de to 

en pakt. Guds løfte til Abraham ble forseglet med den sterkest 

mulige relasjon. Abraham inngikk en blodspakt med Gud 

(v.18). Etter det spurte aldri Abraham Gud mer: hvordan kan 

jeg vite at dine løfter vil gå i oppfyllelse? En pakt forseglet 

deres løfte. 

Jesus har sluttet en pakt med oss. Det var også en blodspakt 

hvor han selv var lammet som måtte dø for at pakten kunne 

tre i kraft. Det betyr at alt Gud har tilhører oss. Derfor skal 

du aldri tvile på at Gud er god. I pakten sier Gud: Alt som er 

mitt gir jeg deg (Rom 8,31-32). På grunn av pakten behøver vi 

ikke tigge og be: Vær så snill frels meg, helbred meg. Vi har 

fått det alt. 

I 2 Kor 1,18-20 står det at så mange som Guds løfter er, i ham 

har de fått sitt ja. 

Derfor kan vi komme til Gud med rak rygg og vise til et løfte 

som er aktuelt i en situasjon. Hold det fram og minn ham 

på løftet og pakten. Da sier ikke Herren: Vel, men … Nei, de 

løftene har fått sitt ja! 

Du behøver ikke få noen spesielle til å be for deg. Er du med 

i pakten og har mottatt frelsen, har du myndighet. Takk bare 

for Herrens løfter til deg. 

På grunn av sine løfter vil Herren frelse, helbrede og forsørge 

deg. 

NR 9 2012 33

DGB presenterer Blå kors 

Utbrer rusfri livsstil 

Som en av 28 landsomfattende kristne organisasjoner står De frie evangeliske 

forsamlinger i Norge under paraplyorganisasjonen Blå Kors som utbrer 

Leilighet 

rusfri livsstil. 

i Spania 

til salgs 

Blå Kors er en felleskristen, diakonal 

organisasjon som fremmer rusfrihet 

i samfunnet. Organisasjonen forener 

frivillig innsats på rusfeltet med 

profesjonelt behandlingsarbeid. 

Ved siden av et forebyggende og 

holdningsskapende arbeid driver Blå 

Kors også 40 diakonale virksomheter i 

15 fylker. 

Blå Kors ble etablert i Norge i 1906. Helt 

siden starten har organisasjonen drevet 

sitt arbeid ut fra tre hovedmålsettinger: 

Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie 

livsstilen og formidle det kristne 

budskapet gjennom ord og handling. 

Det var sokneprest Ole Theodor 

Moe som tok initiativet til å stifte Blå 

Kors i Norge. Moe arbeidet i 1906 

som prest i Kristiania Indremission 

(i dag Kirkens Bymisjon i Oslo). 

Inspirert av blåkorsarbeidet som 

allerede var etablert i Tyskland og 

Danmark, innkalte han 2. mars 1906 

til et møte hvor han sammen med 10 

andre interesserte stiftet den første 

blåkorsforeningen i Norge. 

Over 1000 mennesker har nå sitt daglige 

arbeid i Blå Kors. Organisasjonen søker 

å etablere og videreutvikle en rekke 

forskjellige tiltak for mennesker med 

rusrelaterte problemer, blant annet 

rehabiliteringstiltak, oppfølgingstiltak, 

bo- og omsorgstiltak, trenings- og 

attføringstiltak, avrusningstiltak, 

krisesentre og videregående skoler. 

Blå Kors har tilpasset sitt fagmiljø 

til den aktuelle målgruppen ved de 

forskjellige virksomhetene. De ulike 

behov hos brukerne søkes dekket i nært 

samarbeid med relevante private og 

offentlige instanser. Ved alle Blå Kors’ 

virksomheter markeres den kristne 

verdiforankringen. 

Blå Kors I utgjør Alfas et del landsomfattende 

Pi, Costa Blanca, 

nettverk som Spania bidrar selges til å hjelpe stor, pen 

rusbrukere 5-roms rekke-leilighet, og deres pårørende bygge-år til 2003. 

et bedre liv. Behovet for ulike typer 

støtte og Stor oppfølging stue, kjøkken, er stort hos 5 sover., mange 

etter at et behandlingsopplegg 3 bad, hage, ute-kjøkken er 

gjennomført, m/grill, og tilbudene lekehytte, varierer felles fra 

sosiale svømme-basseng, treffpunkt i rusfrie i miljøer meget til rolig 

ulike typer strøk, praktisk nær drahjelp. norsk skole, 

For tiden 45 kan min det til se Alicante-flyplass. 

ut som om Blå 

Kors går i motvind Pris: Nå da 385 det 000 har Euro blitt mer 

akseptert, også (Før i kristne 480.000 miljøer, Euro) å nyte 

alkohol. Bare tre av ti aktivt kristne 

mellom 16 Tlf. og 19 00 år 34 mener 636 495 kristne 127 eller bør 

være e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com 

avholds. Nesten halvparten av 

aktive kristne Kun ungdommer seriøse henvendelser. synes det er 

greit å drikke alkohol etter et kristent 

arrangement. Ungdomslederne er enige, 

fastslår rapporten «Fra vann til vin – 

bruk av rusmidler blant aktive i kristne 

ungdomsmiljøer», bestilt av Blå Kors. 

OS 

Trenger du eller noen 

du er glad i hjelp? 

Da kan du ringe 

RUStelefonen på nummer 

08588. RUStelefonen kan du 

ringe når du lurer på noe om 

rusbruk og rusmidler, enten 

det gjelder deg selv eller 

andre. Telefonen er åpen 

hver dag fra klokken 11.00 

til 19.00. Fra hjemmesiden 

www.rustelefonen.no kan 

du sende anonym e-post 

med dine spørsmål. 

34 

oktober 2012 

Leilighet i Spania 

til salgs 

I Alfas del Pi, Costa Blanca, 

Spania selges stor, pen 

5-roms rekke-leilighet, bygge-år 2003. 

Stor stue, kjøkken, 5 sover., 

3 bad, hage, ute-kjøkken 

m/grill, lekehytte, felles 

svømme-basseng, i meget rolig 

strøk, nær norsk skole, 

45 min til Alicante-flyplass. 

Pris: Nå 385 000 Euro 

(Før 480.000 Euro) 

Tlf. 00 34 636 495 127 eller 

e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com 

Kun seriøse henvendelser. 

Pen familiebolig i Spania 

til salgs 

I Alfas del Pi, Costa Blanca, 

Spania selges stor, pen familiebolig, 

med meget god standard fra 

2004 med 4 soverom, 3 bad, 

fullt utstyrt kjøkken og romslig 

stue på 34 m2 med utgang til 

overbygd terrasse. 

Kjelleretasjen kan bli brukt 

som en separat leilighet 

eller kontor. Lettstelt hage 

med svømmebasseng, i meget 

rolig strøk, nær norsk skole, 

45 min til Alicante-flyplass. 

Pris: 375.000 Euro 

Tlf. 00 34 636 495 127 eller 

e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com 

Kun seriøse henvendelser.

Vinunderet, 

golgataverket og 

den store nattverden 

Leserbrev 

På leserbrevsiden kan leserne skrive 

innlegg med sine egne meninger. Send 

gjerne dine meninger på dgb@dfef. 

no. Det gode budskap eller DFEF, går 

ikke nødvendigvis god for innholdet i 

leserbrevene. Redaksjonen forbeholder 

seg retten til å forkaste og forkorte 

innlegg. Alle innlegg skal undertegnes 

med fullt navn. 

Jeg vil gjerne dele med dere en 

åpenbaring jeg har fått under bønn 

fra Joh 2,1-13. Maria var der, antakelig 

for å varte opp. Jesus og disiplene kom 

ikke før det var slutt på den giftige, 

alkoholholdige vinen. I Ordsp 23,31-32 

står det om vinen at den bruser så fint, 

men biter til slutt som en orm. Det er 

alkoholen som biter og slangen er Satan. 

I vers 3 spør Maria om mer vin til 

gjestene, men Jesus svarer henne: Du 

vet ikke hva jeg vil gjøre. Min time 

er ennå ikke kommet. Han tenker da 

på golgataverket, at han skal løse oss 

fra loven med sitt blod. Da får Maria 

opplatte øyne og sier til tjenerne at de 

må gjøre som Jesus sier. 

Videre står det om vannkar som var til 

renselse. Vi kan lese i Heb 9,10-12 om 

alle slags tvettninger. Så steinkarene er 

et bilde på loven, vannet på Ånden og 

vinen er bilde på Jesu blod. I 1 Joh 5,6-8 

står det at Ånden og vannet og blodet, 

disse tre går ut på ett, Jesus Kristus. 

Vi leser videre i Johannes de sier at 

du har gjemt den beste vinen til slutt. 

Det er et bilde på den nye pakt i Jesu 

blod. Vi kan lese i Luk 5,39, der taler 

Jesus i liknelse og sier at ingen som 

har drukket gammel vin (god vin) har 

lyst på ny. Den nye vin er bilde på den 

gamle pakt. Den kom først, var umoden 

og kunne ikke frelse. Den gamle vin er 

bilde på den nye pakt. Den kom sist, 

var moden og er bilde på Jesu blod 

som frelser fra den gamle pakt. I Luk 

5,6 leser vi at det nye ikke passer til det 

gamle. 

Så det Jesus ville, var at de skulle 

komme ut fra festen og tro på ham og 

drikke Jesu vin, for troen kommer av 

forkynnelsen. 

På den siste store dag i høytiden ropte 

Jesus: Om noen tørster han komme 

til meg å drikke (Joh 7,37). Det er helt 

tydelig at vinunderet i Joh 2 handler om 

korset og forløsningen fra den gamle 

pakt i Jesu blod og den store nattverden. 

Aslaug Degermann 

Grimstad 

Bra bla´ 

Kjenner salvelsen 

og gleden 

Jeg synes Det gode budskap er et fremragende tidsskrift. Jeg leser det 

fra perm til perm hver gang. Jeg kjenner igjen salvelsen og gleden i 

forkynnelsen og åndelig oppbyggende artikler. 

Det som faller mest i smak hos meg er artikler som omhandler 

kristenlivet og inkluderer det åndelige. Vi må ikke distansere oss fra 

verden, men alltid la det åndelige og timelige gå hånd i hånd. 

En og annen gang kunne jeg tenke meg at dere trykker taler av store, 

internasjonalt kjente navn. Talene bør være aktuelle og samfunnsrelaterte. 

Skråblikk på Ordet 

Ta vare på 

Led du meg frem 

Tegning av Cathrine Hemnes 

Kjell Busch 

Moss 

NR 9 2012 35

Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes 

Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes 

Bestill et abonnement 

på telefon 33 06 54 54 

Vil du bli Det gode budskaps 

Ambassadør 

Vi trenger ambassadører over hele Norge for å 

representere Det gode budskap og melde fra om små 

og store hendelser som skjer blant de frie venner. 

• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan 

• Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig 

• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit 

Send meil til dgb@dfef.no Fortell om deg selv. Eller ring 

970 26 449 for mer info. Hører fra deg! 

Oddwin Solvoll 

Redaktør 

Velkommen til 

Gavelstad 

Gårds- og turisthotell i 

Vestfold 

Din annonse her! 

Ring 33 06 54 54 

– Hotellet med en 

familiær tone, et interiør 

som skaper trivsel og 

natur som tilfredstiller 

alle behov 

Tlf: 33 15 59 99 

www.gavelstad.no 

36 

oktober 2012

Redaktør 

Oddwin Solvoll 

Fjordveien 26 

1532 Moss 

Tlf: 970 26 449 

E-post: dgb@dfef.no 

DGB på nett 

www.detgodebudskap.no 

Ekspedisjon 

Det gode budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Konto 3000 15 47522 

Trykk 07-gruppen 

Grafisk design 

Reklamehuset Wera 

www.wera.no 

Det gode budskap 

kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. 

Abonnementet er bindende og løper til skriftlig 

oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresse-forandring skal 

rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet 

kommer ut rundt den 15. i hver måned). 

Misjonskalenderen 

august 2012 

Etter en oppgang i 

inntekter i forrige måned kan vi denne måneden 

rapportere om en nedgang i innkomne midler gitt via 

misjonskalenderen. I august måned kom det inn 19.975,- 

mens det i tilsvarende måned i fjor kom inn 23.780,- Hittil i år 

har det kommet inn 178.640,- mens det i samme periode i fjor 

var kommet inn 170.667,- Dette betyr at vi fortsatt ligger et 

lite hestehode foran fjoråret. Vi takker for gavene. 

Nytt fra Misjons- og hjemmeutvalget 

FLK 2013 

Vi vil bare informere om at neste års Forkynner- og 

lederkonferanse går av stabelen 14. til 16. februar på Oven leir 

og konferansesenter i Østfold. Vi vil allerede nå oppfordre 

alle ledergrupper i menighetene til å planlegge deltakelse på 

denne konferansen. Vi ser det som viktig at hele gruppen 

kommer samlet, slik at man som ledergruppe kan få 

de samme input. Deltakelse på FLK passer like godt for 

eldstebrødre som for ungdomsledere og forkynnere. Nærmere 

informasjon om FLK 2013 vil bli sendt ut til menighetene, 

samt komme i senere utgaver av Det gode budskap. 

Saker som ønskes behandlet under forhandlingsdelen av 

konferansen bør være misjonsog hjemmekontoret i hende 

innen 1. januar. 

Momskompensasjonsordningen 

I forrige måned kontaktet misjonsog hjemmekontoret 

alle våre menigheter med epostadresse med forespørsel 

om å få tilsendt tallmateriell som vi kunne legge til grunn 

for å søke tilskudd fra momskompensasjonsordningen. 

Dette er en ordning myndighetene har opprettet for at 

frivillige lag og organisasjoner som ikke er momspliktige, 

kan søke å få refundert deler av sine utlegg i forbindelse 

med moms. Tidligere år har vi som fellesskap bare lagt 

tallmaterialet fra sentralt hold til grunn og fått refundert ca. 

70.000 kroner. I år ble vi gjort oppmerksom på at vi også 

kan legge tall fra lokalavdelinger inn i vår sentrale søknad. 

Vi vil rette en takk til de av våre menigheter som responderte 

på denne henvendelsen og håper at dette vil bidra med noen 

hundretusen ekstra i refundert mva. til fellesskapet. 

Vi vil samtidig informere om at det er mulig for alle våre 

menigheter selv å registrere seg i frivillighetsregisteret, for 

på den måten å søke refusjon fra denne ordningen lokalt. Les 

mer på www.momskompensasjon.no. 

Økonomisk bidrag til felleskapet 

I disse dager går det et brev med bankgiro ut til alle DFEFs 

menigheter med oppfordring om å følge sommerens 

landsmøtevedtak. Vedtaket henstiller alle menigheter 

om å gi et bidrag på kroner 400,- pr menighetstilhørig til 

fellesarbeidet. Vi håper alle menigheter responderer positivt 

på denne henstillingen. Disse midler utgjør brorparten av de 

inntekter som fellesadministrasjonen har i sitt budsjett. 

Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 

Misjons- og 

Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjons- og 

Hjemmesekretær 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: olsen@dfef.no 

Kontorsekretær 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder 

Haldor Aasebø 

Høgevegen 12 

6260 Skodje 

Mobil: 928 80 077 

E-post: haldor.aasebo@ 

skodje.kommune.no 

NR 9 2012 37

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl 18.00 Møte 

Fredag kl 19.00 Møte 

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte 

kl 19.00 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior 

20.30: Ungdomsmøte 

Søndag 

11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Tirsdag kl. 18.30 Bønn 

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte 

Søndag kl. 17.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Klippen 

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 

Søndager Møte kl 18 

(kl 11 fra St.Hans til skolestart) 

Torsdager kl 19 

Varierer med møte, bønn og 

samtale (og sangkafe kl 18) 

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00 

Mottak av klær til Øst Europa 

(ikke januar og sommerferie) 

Formiddagstreff 

Første onsdag i mnd kl 11 fra 

feb–juni og sept–des 

Velkommen til Klippen 

E-post konilsen@online.no 

Tlf 90621552

Gåtefullt 

Skal det alltid være en mening med det 

som skjer? Kanskje man kan gjøre det beste 

ut av situasjonen slik den ble. Det gjorde 

foreldrene til Mike. 

– Kan du gi beskjed om at Mike Knight er død? Den 

sjokkerende telefonbeskjeden fikk jeg en lørdag formiddag 

for tre år siden. Våre venner hadde funnet sin 18 år gamle 

sønn livløs i senga den samme morgenen. Når slikt skjer 

kommer spørsmålene i fleng. Spesielt når man ikke finner 

en dødsårsak. Tiden som fulgte var tung for foreldrene som 

ikke kunne forstå hvorfor Gud kunne rive gutten vekk, 

tilsynelatende uten noen grunn. 

Bibelverset om såkornet som måtte falle til jorden og dø for 

at det skulle bli frukt, dukket opp flere ganger. Kanskje for å 

finne en slags mening med det hele, startet de et minnefond 

for Mike. Pengene skulle gå til unge mennesker som var 

interesserte i å utvikle sine gaver i forbindelse med lovsang. 

Mike hadde hatt planer om å gå på en lovsangsskole, men kan 

kom aldri så langt. Så hvorfor ikke hjelpe noen som ville gjøre 

det? 

Prosjektet gikk veldig tregt til å begynne med, foreldrene 

prøvde fortsatt å finne mening med det som hadde skjedd. 

Så kom Mikes mor med ideen om å arrangere en konsert 

som kunne nå ut til mennesker som aldri setter fot i kristne 

menigheter. Hva med å leie byens konsertlokale? Faren var 

til å begynne med skeptisk, men gikk etterhvert med på det. 

Etter mange år i OM hadde de truffet mennesker over hele 

verden, blant dem også en del kjendiser. På en grillfest i USA 

for en tid siden traff de Hollywoodstjernen Stephen Baldwin, 

som lyttet med interesse på historien om Mike. Stephen, som 

ble frelst for noen år siden, sa seg straks villig til å komme til 

Carlisle for å støtte opp om prosjektet. 

Etterhvert var det mange som ville være med, til og med 

gruppe fra Kristiansand. I forbindelse med konserten, var 

det planlagt en dag med evangelisering først. Utstyrt med 

T-skjorte med ordene One Wish (ett ønske), gikk folk ut på 

gata for å stille det enkle spørsmålet: Hvis du kunne spørre 

Gud om å få oppfyllt ett ønske, hva ville du velge? Etter svaret 

ville de så spørre om de kunne få be for vedkommende. 

Responsen var overveldende og mange ble bedt for. Samtidig 

ble folk også invitert til kveldens konsert. 

Billettsalget gikk tregt til å begynne med, men spesielt etter at 

Stephen Baldwin dukket opp i byen og massemedia fikk tak i 

den uventede kjendisen, ble det fart på salget. Det varte ikke 

lenge før de tusen sitteplassene var fyllt. Kristne fra de fleste 

menighetene i byen stilte opp, men det er ting som tyder på 

Plakaten som inviterte til konsert. 

at omkring halvparten av publikum ikke hadde noen form 

for kristen tilknytning. Det ble en kjempeanledning for både 

lokale kristne og tilreisende stjerner å kunne fortelle litt om 

hva Jesus betyr for dem. 

Konserten hadde fått tittelen «Mysterious? Expect the 

Unexpected» (Gåtefullt? Forvent det uventede). Ingen hadde 

vel forventet det som skjedde den dagen. Seks mennesker ble 

bedt for til frelse, mange andre ville vite mer om hva det betyr 

å være kristen. I tillegg er det alle de andre ukjente frøene 

som ble sådd og som kanskje vil spire etterhvert. 

Nå har Mikes foreldre fått mer fred for det som har skjedd. 

De ser at det har kommet noe positivt ut av sønnens død. 

Ordet har blitt sådd, og lovsangsfondet har det blitt mer 

interesse for. Velsignelsen kommer fortsatt til å spres 

ut over verden, til mange uventede mennesker og 

steder. 

Thorleif Sørlie 

Misjonær og personalleder i 

Operasjon Mobilisering 

NR 7 2012

Returadresse: 

Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Fellesmøtene har vært en festreise, konkluderer 

Ole Kristian Iglebæk (til venstre). Her står han sammen 

med hovedtaler Finn Arne Lauvås, sogneprest Bernt 

Rune Sandstrip og fra sognerådet Anstein Hobbesland. 

Sogneprest i fellesmøter i Eiken: 

Dette har gjort noe med meg 

Med sang og sterk 

forkynnelse av Finn Arne 

Lauvås, med kaffe og 

kaker etter hvert møte 

var fellesmøtene i Eiken 

en fulltreffer. – Dette har 

gjort noe med meg, utbrøt 

sognepresten. 

Fellesmøtene i Eiken i Hægebostad 

kommune, ble arrangert fra onsdag 

12. til søndag 16. september med 

Finn Arne Lauvås som taler. For flere 

var Finn Arne et nytt bekjentskap 

som forkynner. Det var gledelig å 

merke at forsamlingen tok imot hans 

forkynnelse. 

Soknerådet, Eiken bedehus med alle 

sine organisasjoner og Betesda Eiken 

var arrangør for møtene. Dette året var 

det Betesda som inviterte. Mange fant 

veien også fra nærliggende bygder. Etter 

hvert møte var det kaffe og kaker og 

samtalen var engasjerende med mange 

fornøyde og glade mennesker. Det er 

når slike møter arrangeres at vi ser hvor 

flott lokale menigheten har. Vi hørte 

mange positive kommentarer, og det er 

hyggelig. 

Vi opplevde et godt fellesskap i 

fellesmøtene, og etter oppmøtet å 

dømme satt folk pris på denne typen 

møter. Folk i Hægebostad er kjent for 

å gå på møter. Antallet som besøker 

møter og gudstjenester er noe av det 

høyeste i landet vårt. 

Finn Arnes forkynnelse imponerte 

mange og det nye livet er i høyeste 

grad aktuell forkynnelse. Her er 

sitater fra Finn Arnes forkynnelse: 

«Korset er det sentrale i vårt liv; 

Hvem er jeg i Kristus; Flyter en 

strøm av guddommelig liv; Hver 

den som tror på ham blir ikke 

stilt til ansvar; Evangeliet forkynt 

utløser guddommelige krefter; 

Ingen behøver gå ut fordømt». 

Sogneprest Bernt Rune Sandrip åpnet 

møtet søndag kveld med å si: 

– Dette har gjort noe med meg, og det 

kommer til å merkes i den menighet 

jeg tilhører». Videre leste han: Så sa de 

til hverandre: Dette er dagen med gode 

nyheter (2 Kong 7,9). 

Vil spesielt nevne at på fredag kveld 

var det et team av ungdommer som 

sang. Det er fantastisk å oppleve 

hvordan ungdommene løftet møtet på 

en spesiell måte. I tillegg var det mange 

ungdommer på møte denne kvelden, 

noe som lover godt for framtiden. 

Hver kveld var det faste musikere som 

deltok, og i tillegg sang Finn Arne. 

Det hele toppet seg på søndagskveld 

da han tok gitaren og sang flere Aage 

Samuelsen-sanger. Da begynte det å 

røre seg i forsamlingen. 

Vi er takknemlige for Finn Arne 

Lauvås´ tjeneste og ikke minst 

forkynnelse. Denne uken har vært en 

festreise! 

Ole Kristian Iglebæk 

Med sang og tale grep 

Finn Arne Lauvås forsamlingen.

bibelskolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?