bønner!”Salme

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 10 november 2008 • Årgang 104 

Misjonshuset tar form 

Vennene på Misjonshuset Moss har mye å 

glede seg over. Deres nye lokale begynner 

virkelig å ta form, og misjonær Geirr 

Standal har tatt på seg forstanderansvaret 

for venneflokken. 

LES MER SIDE 6 og 7 

Preker i tro 

I Ukraina går evangeliet fram, og pastor 

Ivan Prjadka har vært med å plante åtte 

menigheter. Den tidligere alkoholikeren 

har virkelig reist seg fra fyll og elendighet, 

og tjener i dag trofast sin Frelser. LES MER 

SISTE SIDE 

DFEF Saron Åkrehamn har fått seg nytt pastorpar i Anne 

Laila og Vidar Jenssen. Ekteparet har sin bakgrunn fra 

Pinsebevegelsen, og har blant annet vært sentrale i en 

menighetsplantning på Rennesøy. 

Eiken i 50... 

DFEF Betesda Eiken feiret 25. oktober sitt 

50 års jubileum med hele 175 festkledde 

gjester. Sentral i feiringen; evangelist Arne 

Gundersen, som helt fra begynnelsen har 

vær aktivt med å bygge opp forsamlingen. 

LES MER SIDE 20 og 21 

“Så vil vi juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. 

Herren oppfylle alle dine bønner!”Salme 20,6

SENTRUM: Kaliningrad var kanskje den byen som ble mest ødelagt og sønderknust 

av bombing under andre verdenskrig. Her er noen deltakere foran en ortodoks kirke. 

DRAMA: Det største drama i historien, Jesu død på korset, blir her illustrert av 

ungdommer fra Betania. 

NYSKJERRIGE: Disse arbeiderne fikk hver sin Bibel, og stanset arbeidet for å lese 

Guds ord. 

JUBEL: Lykkelige teamdeltakere på tur i Kaliningrad, Russland. 

GUDS ORD: Teamet delte ut 500 bibler og 400 traktater under turen. 

SOVESAL: Et glimt fra jentenes sovesal – her må du nesten ut for å ”skifte mening”! 

Ungdommer på teamtur: 

- Nye skritt med Herren – i Russland! 

Teamtur ti Russland 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat/Hans Martin Skagestad 

Med ungdomspastoren 

Hans 

Martin Skagestad i 

spissen reiste femti 

ungdommer, de 

fleste fra Betania 

Kristiansand, 

på teamtur til 

Kaliningrad i 

Russland. 

RUSSLAND: Femti ungdommer, 

de fleste fra Betania Kristiansand, 

reiste 23. september på en 10 dagers 

teamtur til Kaliningrad i Russland. 

Akkurat denne byen, som het 

Koenigsberg frem til 1946 har en 

dramatisk historie. Og dramatikk 

ble det for det norske teamet, 

da en av deltakerne fikk påvist 

hjernehinnebetennelse. 

- En av deltakerne fra Lillesand 

ble plutselig syk og innlagt på 

sykehus. Vi prøvde å dysse ned 

saken, slik at turen kunne gå som 

normalt for resten av deltakerne, 

og fikk i etterkant ros for dette 

fra smittevernlegen i Norge. Men 

det var dramatisk en stund, hvor 

den 16 år gamle gutten lå i koma 

i nesten syv timer før han våknet 

igjen. Mens resten av teamet fulgte 

programmet, hadde vi hele tiden 

en leder tilstede på sykehuset. 

Etter ti dager ble han så hentet 

hjem til Norge, forteller teamleder 

og ungdomspastor Hans Martin 

Skagestad til Det Gode Budskap. 

Det hører med at historien endte 

godt tilslutt, og 16-åringen er i dag 

friskmeldt! 

Kontakten med Kaliningrad har 

Skagestad fått gjennom Käthe 

Annbjørg Kristoffersen, som 

har talt på flere ungdomsmøter i 

Betania, og driver et hjelpearbeid 

i Russland. Formålet med 

turen var foruten å besøke flere 

barnehjem og rehabiliteringssenter 

for rusmisbrukere, men med en 

av deltakerne på sykehus med 

hjernehinnebetennelse ble dette 

sterkt redusert. 

- Hovedmålet med turen var 

selvsagt å dele ut mat, klær og leker, 

men like mye å evangelisere og dele 

ut bibler. Til sammen delte vi ut 

500 bibler og 400 traktater, og siden 

har vi finansiert utdeling av 500 

bibler til. Vi hadde en tolk med, men 

fikk ikke forkynt så mye, men fikk 

allikevel mye oppmerksomhet. I den 

ene byen hadde det aldri tidligere 

blitt delt ut bibler, og dette ble 

behørig omtalt i lokalavisen. 

Ungdomslederen er veldig godt 

fornøyd med turen i etterkant. 

- Jeg må innrømme at i forkant 

hadde jeg tro for en sterk åndelig 

tur i forhold til evangeliseringen, 

og trodde kanskje at vi skulle 

oppleve et større gjennombrudd. 

Men Herren drog oss en annen 

vei, hvor Herren utfordret mange 

i selve teamet til å gå nye skritt 

med Herren. I våre egne samlinger 

hadde vi et stort fokus på dette å 

aktivere nådegavene Gud har gitt og 

vil gi den enkelte og på dette med 

å frimodighet. For min del var det 

flott å se ungdommer som kanskje 

tidligere ikke har vært aktive, vitne 

og stå fram som aldri før. Hele veien 

hadde vi møter på bussen, og jeg 

tror alle har hatt en veldig fin tur. 

Møte med fattigdommen i 

Kaliningrad gjorde også inntrykk på 

deltakerne. 

- Mange av deltakerne fikk sjokk, og 

er nok blitt veldig mye mer bevisst 

på hvor godt vi har det i Norge. 

For Betania er det også veldig 

positivt at vi kan være med å hjelpe 

fattige og være til velsignelse. Vi 

hadde med en del tøy fra Norge, og 

handlet mat som vi delte ut. Det gjør 

inntrykk å se eldre damer gråte over 

engasjementet vårt; tenk at vi var 

villige til å gjøre noe godt for dem, 

sier Skagestad. 

Under evangeliseringen opplevde de 

at folk med engang begynte å lese i 

biblene de fikk. 

- På et rehabiliteringshjem 

for rusmisbrukere hadde vi et 

dramastykke og sang, og i en 

mindre menighet deltok vi under 

et møte. Selv om vi kanskje hadde 

ønsket et større gjennombrudd, var 

det flere som opplevde mektige ting 

med Gud, slutter Skagestad. 

Den driftige ungdomspastoren har 

allerede planer om en ny tur til neste 

år. Og frem mot den turen har han 

det travelt med å lede et fortsatt 

voksende ungdomsarbeid i Betania 

Kristiansand. Og ikke minst; han 

er godt i gang med forberedelsene 

til neste års Sommerstevne 

på Solstrand, hvor han leder 

ungdomskomiteen. 

GLEDE: I en by i Russland 

fikk nordmennene synge og 

vitne om Jesus. 

OMSORG: 

Käthe Annbjørg Kristoffersen 

skaper glede og 

varme hos en bestemor 

og hennes to barnebarn. 

FORBØNN: Frimodig, på gata, 

blir det gjort forbønn for en eldre 

kvinne. Til høyre (med ryggen i 

mot): Hans Martin Skagestad. 

JESUS ER VEIEN: Her 

ser vi Leif Kristian Stray 

vitne om Jesus 

2 3 nr. 10 • november 2008

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Hva må til for at du 

skal våkne? For at 

du igjen vil sette ditt 

hovedfokus på Guds 

rike? Må du virkelig 

miste alt du eier? 

Må du oppleve en 

personlig krise? Hva 

må til for at du igjen 

lever 100 prosent for 

Jesus? 

Samlingene var preget 

av Guds ord, bønn og 

selvsagt mat og sosialt 

samvær. Og heldigvis 

finner du fortsatt slike 

grupper i DFEF, som 

gjør en kjempeinnsats 

spesielt i forhold til 

misjon i utlandet. 

Hvem slipper unna? 

Dommen over Norge... 

Med finanskrisen hengende over oss kan det 

være nyttig å se hva grådighetskulturen og 

materialismen har gjort med kristenheten i 

Norge. Nå må jeg innrømme at jeg synes det 

blir for drøyt med bombastiske profetier og 

skremselspropaganda om det som skjer på 

verdens børser, men jeg tror det kan være 

nyttig med litt ettertanke. 

Tror vi at vi som kristne i Norge kan 

forvalte vår rikdom kun på oss selv, 

”mens Guds hus ligger i ruiner” 

(Haggai 1, 4). Og det uten at det 

får konsekvenser? Hvis det ikke 

skjer en omvendelse blant norske 

kristne, tror jeg på en tid hvor 

dommen vil begynne med Guds hus 

(1. Peter 4, 17). Hva må til for at du skal våkne? 

For at du igjen vil sette ditt hovedfokus på Guds 

rike? Må du virkelig miste alt du eier? Må du 

oppleve en personlig krise? Hva må til for at du 

igjen lever 100 prosent for Jesus? 

For å være helt ærlig; tror jeg at vi fortsatt kan 

leve i tider av økonomisk velsignelse i Norge, 

men det krever en omveltning i levesett og 

hvordan vi forvalter vår rikdom. Det handler 

om en åpenbaring om hvorfor Jesus har frelst 

deg, hvorfor han har gitt deg din rikdom, om 

guddommelig forvalteransvar og hvor din plass 

er i misjonsoppdraget. Visste du at du med 2000 

kroner i måneden kan du lønne en pastor på fulltid 

i Øst Europa? Med fem hundre kroner i måneden 

kan du velsigne en evangelist i Swaziland? Med 

dine midler kan du være sentral i forhold til å 

lønne en ungdomspastor i menigheten din? En 

barneevangelist? Du kan være med å støtte arbeid i 

unådde bygder og bydeler i Norge. 

Jeg møter mange eldre mennesker som snakker 

om ”noe som mangler”. De hadde noe i ”gamle” 

Søstermisjonen er historie? 

På besøk i Ukraina hadde jeg gleden av å høre om 

oppbyggingen av søstermisjonsforeningene. Her er 

foreningene aktive i forhold til sine lokalmiljø, hvor de 

er tilstede for eldre, gravide, enker og andre som trenger 

hjelp. Selvsagt har de samlinger med samtale, Guds ord 

og bønn, men er bevisste på misjonsoppgaven. 

I Norge var søstermisjonene tidligere en veldig kraft 

i misjonsarbeidet, i forhold til innsamling av midler, 

mat og klær til misjonens sak. Samlingene var preget 

av Guds ord, bønn og selvsagt mat og sosialt samvær. 

Og heldigvis finner du fortsatt slike grupper i DFEF, 

som gjør en kjempeinnsats spesielt i forhold til misjon i 

utlandet. 

Når en forening, søstermisjon, bibel- og bønnegruppe 

ikke har et sterkt fokus på en konkret oppgave, eller 

er misjonsorientert vil det utvikle seg til kun å bli en 

”sladreklubb”. Du kan gjerne argumentere med at 

dager, som er borte i dag. Det er derfor de reagerer 

på dagens ”underholdningskristendom”; for de har 

kjent smaken av ekte vekkelse og åndelig liv. Du 

blir avslørt som forkynner, sanger hvis du ikke har 

noe; for mange har kjent ”ekte” vare. 

De savner noe i møtene – i hjemmene, hos 

yngre mennesker – hos seg selv. De kaller det 

kanskje ”brann i hjertet”, men kall det gjerne 

”bønneengasjement” eller ”kjærlighet til Jesus”. 

Hvor ofte samles folk i våre menigheter til 

spontane bønnemøter i hjemmene? Hvor er det 

høye ropet om vekkelse å høre i våre offentlige 

møter? Har sløvhet og frafall erstattet ivrigheten og 

brannen i hjertet? 

Jeg har tro på gjennomgripende vekkelse i Norge. 

Men jeg tror det aldri kan begynne på en annen 

måte enn gjennom et større bønneengasjement og 

sterk helliggjørelsesforkynnelse. Det kan være 

positivt å organisere våre menigheter bedre; lage 

flotte møtekampanjer, satse masse midler på 

barne- og ungdomsarbeid. Men uten bønn og Den 

Hellige Ånds kraft vil det ikke bli noen åndelig og 

varig vekst i de menneskene som kommer til oss. 

Kanskje vi blir populære, men folk vil ikke bli født 

på ny. Åndelig fødselskraft skapes nemlig gjennom 

bønn. 

Har du hørt om ”oppmuntrende helliggjørelsesforkynnelse”? 

Det handler om at Gud kanskje 

gjennom forkynnelsen skjærer dypt inn i sløvheten 

og synden i ditt liv. Du blir avkledd, men på 

samme tid ser du gevinsten; et herligere liv 

sammen med Jesus, et liv i seier og glede. 

Du lar deg nok ikke skremme av finanskrisen – og 

tenker at Jesu gjenkomst først vil skje om mange 

år. Enda er det litt tid til å pleie sløvheten og 

likegyldigheten? Men dommen kommer, og den 

begynner med deg og meg som er kristne... 

samfunnet har endret seg, og at dette har forandret 

søstermisjonsforeningene. Men alt i alt handler 

endringen av disse foreningene om at vi blir stadig mer 

egoistiske. Nå er ikke lenger ønsket å hjelpe andre, men 

argumentene er kanskje: ”Jeg har det veldig travelt i 

jobben, og foreningen er en oase hvor jeg får pratet med 

kvinner i samme situasjon”. ”Jeg er ikke som min mor 

og bestemor, og må finne min måte å drive misjon på.” 

”Det er ikke så stor nød i Norge.” ”Jeg er ikke flink til å 

strikke sokker.” 

Jeg, jeg – jeg – alt handler mer og mer om hva 

JEG trenger, hva mine behov er og hva jeg kan få. 

Når søstermisjonen og kvinneforeninger blir styrt 

av en slik tankegang, mister disse sin funksjon, og 

kunne like gjerne blitt drevet som et ”homeparty” 

for salg av tuppeware. I stedet for kanskje lage til et 

misjonsprosjekt, drar alle kvinnene på pizzarestaurant 

og koser seg? 

Bildet 

Historiske glimt 

104 år siden 

15. august 1904 

Spørsmål og svar 

Innsender: 

Når Guds ord og hele vår samfunnsordning 

vitner om , at den syvende dag er hviledag 

og allmennheten i sin helhet betrakter 

denne dagen som en hellig dag, er det da 

rett, sømmelig – ”prisverdig” – syndig 

å ta en utflukt på en sådan dag med leid 

dampskip, når mannskapet er tvunget til å 

arbeide? Ønskes besvart med Guds ord. 

Svar: 

Dette spørsmålet inneholder en 

misforståelse. Vi som bekjent helligholder 

søndag, den første dagen i uken som 

”hviledag”, mens derimot den gamle pakt 

holder fastslår den syvende dag, lørdagen. 

Dette hører med til skyggene (Hebr. 10, 

1; Kol. 1, 16-17). Den nye pakts dag med 

sin hvile er Kristus (Se 2. Peter 1, 19). Så 

å ta vare på noen andre dager er å vende 

tilbake til den fattige barnelærdom og 

begynne forfra å trelle, Gal. 4, 9-11. 

At som noen sier de helligholder søndag, 

fordi Jesus oppstod fra de døde på den 

dag, viser bare at de ingen greie har på 

hva de sier. Nei, skal en dag holdes hellig, 

så er lørdag den dag og ingen annen. 

Seks dager skal du arbeide og gjøre din 

gjerning, men den syvende er sabbat (2. 

Mosebok 20,9-10). 

For vår del hviler vi liflig alle de syv 

dager i uken, for da Kristus kom inn i oss 

ble alle dager like (Rom 14, 5). 

Her har vi et eldre bilde fra Smyrna 

Bibelinstitutt. Kjenner du igjen noen av disse? 

Og vet du historien bak bildet? 

50 år siden 

20. november 1958 

Streif 

På innvielsen av lokalet i Grimstad 

deltok sokneprest Carl Torp, og han ropte 

halleluja som vanlig. Etter han talte Gustav 

Svennevik, og han siterte noe av det 

Torp hadde sagt, og han sa han var skjønt 

enig. Og så la han til, til alles fornøyelse: 

”Broderpresten sa det – ja, han er prest, 

han – jeg er biskop, så vi passer godt 

sammen.” Og Bergshaven legger til: ”Ja, 

den Sørlandsbispen er en koselig kar.” 

25 år siden 

1. november 1983 

Innvielseshøytid i Saron 

Sævelandsvik 

... I formiddagsmøtet minnet eldstebror 

Hans Munkejord om menighetens første tid 

med husmøter. Det gjelder ikke å forakte 

den ringe begynnelses dag, og holde trofast 

ut. I dag kan vi si: ”Av Herren er dette 

gjort, og det er underfullt i våre øyne. Han 

knyttet så noen ord til 2. kor 4, 5-7: ”For 

vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner 

Kristus.” 

Selve innvielsen av huset føltes som en 

hellig stund, da en stående forsamling 

lyttet hva Guds ord sier om Herrens 

hus. Eldstebror Odd Mannes, Kornelius 

Mannes og Sigurd Ådland leste fra 

Skriften, og Bjørn Inge Johansen, Alf 

Berdinessen og Frøys Hindar ledet i bønn. 

Bønnen 

Bildet – 

forrige nummer 

Fra Olav Dahl og hans svigermor 

Bodil Agnæss har vi fått følgende 

opplysninger om bildene i forrige 

nummer. Bildet til venstre viser: 

Hans Agnæss, Sigmund Lucassen, 

Inga Lucassen, Inga 

Skovly og Harald Skovly. 

På bilde til høgre fra 

venstre ser vi: Ludvik 

Agnæss, Anders Oven, 

Lars Lervik og Harald 

Skovly. Alle eldstebrødre 

på Klippen. Bildet er fra 

Klippen Satlnes sitt 50 

års jubileum i 1972. 

Vi er glade for de steder hvor det er vekkelse, både 

på store steder ute i verden, og på små steder. Det er 

vekkelse i en sjel som blir vakt, men når vi tenker på 

vekkelse så er det de mange vi tenker på. For mange 

år siden klippet jeg ut et opprop fra Billy Graham. 

Det har sin aktualitet også i dag: 

“Aldri har behovet for et inngrep fra Gud vært 

mer påtrengene nødvendig enn nå. Vi står overfor 

en politisk krise. Du vil se det i hvert eneste land 

i verden. Mange av oss lar livet gå sin vante gang 

som det alltid har gjort. Men dette er en avgjørende 

tid. Jeg tror Gud vil gi nasjonene en anledning til å 

omvende seg. Hvis de svikter vil de gå til grunne. 

Svaret vil bli en vekkelse, hvor Gud kan tale enda en 

gang gjennom ild. Og det er min bønn til Gud i dag. 

Nøkkelen til vekkelse i England, Amerika, Asia, 

Europa og hele verden, nøkkelen til skarers 

omvendelse, nøkkelen til vekkelse som vil få Guds 

barmhjertige hånd til å gripe inn, er i Guds folks 

hender! Det største behov i denne tids nød er kristne 

som går inn i en bønnekamp. En bønnekamp med 

nød for sjelene, og et sønderbrudt hjerte. Det er ikke 

store predikanter, det er ikke vakker sang Gud bruker 

til dette. Men den største nød i dag er brennende 

helhjertede kristne som ligger innfor Guds ansikt i 

nød for den døende verden. Behovet i Guds menighet 

idag er kristne som vil be uavlatelig, uten opphør, dag 

og natt for den gudløse generasjon. 

Ingen vekkelse av betydning og kraft har kommet 

uten at den har blitt bedt gjennom av Guds folks 

tårekvalte bønner. Om noen av oss kommer i så stor 

nød for vekkelse at vi roper under tårer, slik John 

Knox gjorde, og sier til Herren Gi meg vekkelse 

ellers så dør jeg - da kommer vekkelsen. 

Pastor Rolf Ekelund (www.frihet.no) 

4 5 nr. 10 • november 2008

Anne Laila og Vidar Jenssen: 

-Kreativt pastorpar som 

ønsker en klar retning 

Anne Laila og Vidar 

Jenssen har bygd 

opp og står i spissen 

for firmaet Kreative 

Lekeplasser. Men 

mest av alt ønsker 

de å tjene Gud, og 

gleder seg over å 

være Sarons nye 

pastorpar. 

Portrettet/ Pastorparet 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

PASTORPARET: Familien Jenssen, 

Anne Laila og Vidar, sammen med 

barna Mathias (7 år) og Steffen 

(10 år) var i mange år godt etablert 

på Rennesøy utenfor Stavanger. 

Å flytte til Karmøy var noe som 

overhodet ikke var aktuelt for Vidar, 

og ”Åkrajentå” Anne Laila hadde 

slått seg til ro med det. 

- For tre år siden, på vei hjemover, 

måtte jeg stoppe for rødt lys i 

krysset ved Åkra Bilimport. Nå er 

jeg ikke typen som har så mange 

”magiske” opplevelser, men 

plutselig begynte 

hjertet banke 

og en 

Pastorparet Anne Laila og Vidar Jenssen, 

sammen med fra venstre Steffen (10 år) 

og Mattias (7 år) 

tanke ”datt” ned i meg: ”Her skal 

du...” Nå er jeg forsiktig med å 

proklamere at Gud har talt til meg, 

og tenkte først at det var noe jeg 

selv tenkte. Hvis jeg hadde et svakt 

øyeblikk ville det gå over. Vel 

hjemme delte jeg tanken med Anne 

Laila, og regnet med at det kun var 

et blaff. Men jeg som aldri kunne 

tenke meg å flytte til Karmøy, fikk 

bare mer og mer lyst til å bryte opp, 

sier Vidar. 

På Rennesøy hadde de vært 

med å bygge opp en levende 

pinsemenighet, som i dag fortsatt 

er oppegående, og drev firmaet 

Kreative Lekeplasser. 

Firmaet som selger 

lekeapparater til 

barnehager, 

lekeplasser 

og 

skoler omsatte i fjor for 10 millioner 

kroner. Så de hadde absolutt ingen 

grunn til å flytte på seg. 

- Ærlig fortalte jeg menigheten om 

hva vi kjente på, og brukte god tid 

på å forberede dem på at vi skulle 

flytte. Ungdomspastoren, Kenneth 

Saltnes, som stod sammen med 

oss i tjenesten, hadde i lengre tid 

tenkt over at han kunne tenke seg 

hovedansvaret for en menighet. I 

begynnelsen av 2007 tok han over 

etter meg, og det siste halve året 

før vi flyttet ”bakket” jeg han opp i 

tjenesten, sier Vidar. 

Leder 12 år gammel 

Ekteparet har sin bakgrunn fra 

Pinsebevegelsen, hvor Anne Laila 

gjennom hele oppveksten var aktiv 

på Salen på Åkra. 

- Allerede som 12 åring ble jeg med 

som leder i søndagsskolen og 

har siden vært aktivt med 

i menighetsarbeid, 

sier Anne Laila, 

som er utdannet 

vernepleier 

fra gamle 

Nærlandsheimen på 

Nærbø. 

Vidar traff hun på 

Hedemarktoppen 

Folkehøyskole på 

Hamar. Og det var 

ikke akkurat ”mors 

beste barn” som 

kom til skolen. 

- Jeg er oppvokst i kristen 

familie, og var aktivt med i en 

pinsemenighet i Fauske i Nordland. 

Egentlig ville jeg følge Jesus og 

døpte meg tidlig i tenårene. Men 

en veldig sårbar kommentar fra den 

eldre forstanderen i menigheten 

gjorde at jeg la vrak på hele troen. 

På denne tiden var det mange 

konservative kristne i Nord Norge, 

hvor det meste ikke ble godtatt fra 

ungdommen. Tidene har heldigvis 

forandret seg, men Vidar forteller 

ærlig. 

- Sammen med en tremenning som 

var kristen, var jeg veldig aktiv en 

periode. Vi hadde kristne program 

på en lokal radiostasjon, og fikk 

tanker om å arrangere en konsert 

for ungdommer på stedet. En nær 

slektning av meg sørfra var med 

i et kristent band, og vi inviterte 

dem nordover. Forstanderen fikk 

høre om dette og ”kalte oss inn på 

teppet”. Han hadde lite til overs 

for ideen om en ungdomskonsert 

og diskusjonen ble hissigere og 

hissigere. Jeg var nok ikke veldig 

rotfestet i troen, for jeg ble veldig 

såret og i en treårs periode bekjente 

jeg meg ikke som kristen. 

Årene gikk, og alene hjemme, 17 

år gammel, bestemte han seg for å 

arrangere en hjemme-alene-fest. 

- Kvelden før var jeg hos noen 

venner, som hadde fest – og ble 

veldig bekymret over å se hvor ville 

vennene mine ble, og hvor mye de 

ramponerte i huset. Hvordan skulle 

jeg lure meg unna dette? Jo, raskt 

tok jeg en bestemmelse om å reise 

sørover, hvor familien min ferierte 

og avlyste festen. 

Frelst, eller ikke? 

Foreldrene var på teltmøter utenfor 

Kongsvinger, og her traff Vidar 

andre kristne ungdommer. 

- Jeg ble betatt av en søt jente, som 

helt klart gav melding om at hun 

ikke ville ha en kjæreste som ikke 

var kristen. He, he – på det første 

teltmøtet gikk jeg fram til første 

benk, men mente ikke så mye med 

det, sier Vidar. 

Usikker på hva framtiden ville 

bringe, valgte han et år på 

Hedemarktoppen Folkehøyskole. 

- Her oppdaget jeg en helt ny 

verden, traff mange kristne 

ungdommer og sakte og sikkert 

kom jeg tilbake til troen på Jesus. 

Siden ble jeg også åndsdøpt, sier 

Vidar. 

- Dessuten fant jeg med all respekt 

for alle andre koner der ute, den 

beste av dem alle, sier Vidar og 

smiler. 

Han utdannet seg siden til journalist 

ved Gimlekollen Mediasenter i 

Kristiansand og arbeidet noen 

år ved TV Vest i Stavanger. På 

fritiden virket han en tid som en av 

ungdomslederne i Pinsemenigheten 

Sion i Stavanger, før han ble 

ungdomspastor. 

- Under en kampanje i Stavanger, 

ble seks unge gutter i 12-15 års 

alderen fra Rennesøy kristne, og 

jeg fikk ansvaret for å følge dem 

opp. Raskt ble denne gruppen til 20 

ungdommer, og slik ble menigheten 

på Rennesøy født i 1999. I dag 

driver menigheten en stor kristen 

ungdomsklubb, har søndagsskole 

og består med stort og smått av 70 

medlemmer. 

Et år i undring 

Vel tilbake på Karmøy, var 

ekteparet uvisse på hva Gud hadde 

for dem. 

- Du kan gjerne kalle det første 

året vi bodde på Åkra for et år i 

”undring”. Å stå i en pastortjeneste 

er noe som merker deg for livet, 

og vi visste jo at dette var noe Gud 

hadde lagt over livene våre. Du skal 

vite at mange kvelder satt vi og 

spurte hverandre: ”Hva vil Gud med 

oss her?” 

Før sommerferien hadde Vidar et 

godt og fruktbart møte med lederne 

på Saron. 

- Her fortalte jeg om kallet mitt, 

hvilken type jeg er og hva jeg 

ønsket å fokusere på som pastor. 

Vi ble enige om å be på hver vår 

kant og møtes etter ferien. Her kom 

det fram at ledelsen ved Saron var 

samstemte om å kalle meg og Anne 

Laila sammen som pastorpar. 

Målbevisste 

Menigheten får med ekteparet 

Jenssen et pastorpar som er tydelige 

på hva de ønsker menigheten skal 

oppnå. 

Vi må være fokusert på resultater. 

Blir mennesker berørt av 

evangeliet? Dekker vi behovene 

som finns? Vet mennesker om 

oss? Bryr dem seg om oss? Det er 

naturlige spørsmål vi må stille oss 

og finne svar på, sier en engasjert 

pastor. 

- Vi ønsker å formidle en klar 

målsetning i forhold til hva 

menigheten skal være. Saron er 

plassert på Åkra for å spre gode 

nyheter om Jesus, være tilstede 

for menneskene som bor her og gi 

positive opplevelser. Da trenger 

vi å engasjere oss i det som skjer 

utenfor menighetsveggene og møte 

folket. 

Mangler ungdommer 

Et av de første signalene 

fra ledelsen i Saron var at 

ungdomsarbeidet måtte komme i 

gang. Det var et signal pastorparet 

satte pris på. 

- Det er helt nødvendig for en 

videre vekst. Ungdommer er ofte 

turboen i motoren. De har den 

ekstra energien som skaper liv og 

røre og det er bra. Dessuten - 90 % 

av de som blir frelst blir det før de 

fyller 20 år. For å styrke arbeidet 

blant ungdommen, vil vi arbeide 

for å ansette en ungdomspastor. 

Du kan gjerne si at vi i dag har 

mange barn, unge foreldre og eldre, 

men mangler flere ungdommer i 

menighetsfamilien! 

- På Saron er det så mange aktive 

og engasjerte mennesker med 

mye hjerterom. Vi har en flott 

menighetsarbeider i Kristine 

Midthun, et solid eldsteråd som 

brenner for oppgaven og en flott 

gruppe med medarbeidere. Dette 

teamet vil vi være en del av og 

oppmuntre for at Saron kan være en 

plass for alle generasjoner, avslutter 

pastorparet. 

6 7 nr. 10 • november 2008

Trinn for trinn: Her ser vi noe av utviklingen fram mot det ferdige Misjonshuset utvendig. Tormod og faren Alf Simonsen, sammen med Kjell Busch (80 år gammel) har malt 

bygget utvendig! 

Optimisme hos vennene 

i Misjonshuset Moss 

Spennende ting skjer i Misjonshuset Moss for tiden. Nybygget er 

nesten ferdig utvendig, og innvendige er arbeidet for fullt i gang. 

Det regnes med at det nye Misjonshuset skal stå ferdig i løpet av 1. 

kvartal 2009. 

BØNN: Eldste Helge Granly leder i bønn på 

byggeplassen (bildet er fra 8. arpil). 

Misjonshuset Moss 

Tekst: Helge Granly 

Foto: Helge Granly/Ruben Vea 

MOSS: For 

tiden holdes 

møter og 

samlinger i 

leide lokaler 

hos Frikirken, og dette er vi svært takknemlige for. 

31. august var en dag som kommer i 

historiebøkene, med velkomstfest for Geirr og 

Eva Standal. Geirr ble innsatt som forstander 

for ett år. Eldste Frode Andersen var møteleder 

og han ledet festen på en glimrende måte. Dette 

var en kveld som menigheten hadde gledet seg 

til og mange møtte opp for å være med på denne 

høytidsstunden. 

Representanter fra alle østfoldmenighetene var 

invitert. Det ble hilsener fra Kristi Menighet 

Fredrikstad, Betania Rygge, Misjonshuset 

Sarpsborg og Klippen Saltnes. Gunnar Standal 

fra ”Knoffen” Drammen og Reidar Gamst fra 

SBI Kraftskolen kom også med hilsener. Pastor 

Sandvand fra Frikirken i Moss var også der, og 

han kom med oppmuntrende ord og hilsen. Han 

snakket om å bo i den Allmektiges skygge og om 

det å være en Kristi vellukt. 

Selve forstanderinnsettelsen foretok eldste Ruben 

Vea. Han fortalte litt om hvordan kontakten med 

Geirr vedrørende oppgaven i Moss ble startet og 

at ting bare hadde lagt seg til rette. Mange hadde 

bedt over dette og i bønnsamlingene i menigheten 

var dette et konkret bønneemne over lang tid. Dette 

var et bønnesvar fra Gud og det var med glede og med 

begeistring at menigheten fikk beskjed at Geirr svarte ja 

til dette kallet. Selve forstanderinnsettelsen ble avsluttet 

med håndspåleggelse og forbønn av eldstebrødrene. 

Geirrs første oppgave ble innsettelse av Tormod 

Simonsen som menighetstjener. Han tok utgangpunkt 

i Apostlenes gjerninger 6. 1 – 7. Han tok seg tid til å 

undervise litt om en menighetstjeners oppgaver, og så 

var det håndpåleggelse og forbønn for Tormod. 

Det ble også tid for tiltredelsestale for den nye 

forstanderen. Geirr takket for tilliten og han visste at 

dette var et trosskritt for menigheten. At dette også var 

et konkret bønnesvar fra Gud gjør også at dette er med 

på å skape trygghet. 

Geirr leste fra Kol 1, 18-24; menigheten er Guds 

skaperverk og den er guddommelig. Jesus Kristus er 

hodet for menigheten og vi kan ha forventning til Gud at 

hele hans fylde er i Kristus. Jeg går inn i tjenesten med 

tillit til Herren og jeg har stor tro på vekst og framgang. 

Det er et privilegium å få tjene menigheten. 

Kvelden ble avsluttet med god mat og drikke i 

kjellerstuen i frikirken. 

Som eldsteråd og menighet har vi store forventninger 

til fremtiden og vi tror at Herren skal velsigne oss med 

fornyelse, frelse, legedom og vekst. 

GRUNNVOLLEN: En Bibel ble murt ned i 

grunnmuren på det nye Misjonshuset. 

VELSIGNELSE: Her blir det gjort forbønn for Eva og Geirr Standal, 

hvor eldstebrødrene er aktivt med. 

OPTIMISME: En fullsatt sal i leide lokaler i Moss. 

FESTSAMVÆR: Mange frydet seg over at ny forstander var på plass i Misjonshuset. 

8 9 nr. 10 • november 2008

FLK 2009 

FLK: For å unngå 

kollisjon med 

Pinsevennenes 

lederkonferanse 

har Forkynnerog 

ledergruppen 

(FLG) sammen med 

arrangørmenigheten 

Klippen besluttet 

å legge DFEFs 

Forkynner- og 

lederkonferanse 

en uke senere enn 

vanlig. 

Presentasjon av 

Forkynner- og lederkonferansen 

Klippen Vedavågen 12. – 14. februar 


- Først og fremst var dette en 

henstilling fra konferansen i 

fjor, men vi håper jo dette gjør 

konferansen tilgjengelig for så 

mange som mulig, også for de som 

deltar på pinsevennenes konferanse, 

sier Morten Helland, en av 

ildsjelene i FLG. 

I planleggingen av konferansen har 

FLG ved nevnte Helland, Morten 

Østevik og Reidar Gamst arbeidet 

sammen med Øystein Østerhus 

(forkynnernes representant) 

og Helge Nupen / Hans Ottar 

Moen (Klippen Vedavågens 

representanter). 

Tema for årets konferanse er hentet 

ut fra Apostlenesgjerninger 13, 36: 

”En tjener i sin tid”. 

BIrger Wroldsen Junior 

- Ordet i Apostlenesgjerninger 

som er oversatt i Norsk Bibel 

med ”levetid” er det greske ordet 

”genea”, som i de fleste engelske 

og spanske utgaver er oversatt 

med ”generasjon”. Vi ønsker å 

sette fokus på at Herren utruster 

og helliger sine tjenere til å leve 

og tjene Han også i den tiden vi 

lever i dag. Samtidig som mørket 

tiltar i verden generelt, viser Ordet 

oss at de rettferdiges lys skal bli 

klarere og klarere. I endens tid 

vil Gud fortsatt utgyte av sin Ånd 

over sitt folk, for at vi også i denne 

generasjon kan formidle evangeliet 

med ånd og kraft, som før. Derfor 

er det viktigere enn noen gang at vi 

framstiller oss som Guds tjenere, i 

vår egen generasjon, sier Helland. 

Gruppen håper at alle generasjoner 

kan stå sammen, og tjene sammen 

på tvers av generasjonene. 

- Gud plan er at hver enkelt 

generasjon skal få høre evangeliet, 

og da er det nødvendig at det i 

hver ny generasjon er villige Guds 

tjenere for sin generasjon, og som 

er bevisst på at evangeliet skal føres 

videre til nye generasjoner. 

Birger Wroldsen jr. og Günter 

Krallmann er invitert som 

hovedtalere. 

- Vi har ønsket å knytt til oss to 

forkynnere som på hver sin måte 

har en brann om at vekkelse igjen 

må komme over vårt land, der Guds 

Günter Krallmann 

LEDERE: Her ser vi et utsnitt av forsamlingen fra fjorårets konferanse på Solstrand. 

herlighet og allmakt blir stor, først 

for Guds menighet, dermed også 

for verden. Birger var med under 

fjorårets konferanse og vi er glade 

for at han vil være med oss i år 

også. Han står i en spennende og 

utfordrende tjeneste i Finnmark, og 

opplever stadig at mennesker blir 

frelst og løst. Krallmann på sin side 

ble jo presentert i forrige nummer 

av Det Gode Budskap, og er en 

benådet bibellærer. Vi tror mange 

vil glede seg over hans ”stille”, men 

meget dyptpløyende undervisning. 

Som vanlig vil flere av våre egne 

forkynnere delta og disse vil bli 

presentert i neste nummer. 

Hva med sang og musikk? 

- Jan Honningdal har virkelig fått 

lagt DFEF på sitt hjerte, og vi gleder 

oss over at han igjen har takket ja til 

å være med. Vi ser det som veldig 

verdifullt at en ”ekstern” ressurs 

som Jan viser slikt engasjement. Det 

vil også bli benyttet flere lokale og 

deltakende sangere og musikere. 

Hvorfor bør misjonærer, forkynnere 

og ledere komme? 

- I de siste konferansene har vi 

opplevd at det har vært stor lengsel 

etter at Gud må røre ved oss og 

åpenbare seg for oss, som ledere 

(tjenere), forkynnere og misjonærer. 

Det herlige er at vi har sett og erfart 

i konferansen at Gud skuffer ingen 

som av de som søker Han! Vi tror 

at Gud søker og drar på våre hjerter 

i forkant av FLK for å åpenbare 

seg for oss personlig og til oss som 

menigheter og fellesskap. Vi håper 

at så mange som mulig vil sette av 

disse dagene i februar til å komme 

til Karmøy og Vedavågen. Vi lever i 

en tid hvor vi mer enn noen gang før 

trenger å stå sammen i fellesskapet. 

I det finner vi styrke, der åpenbarer 

Gud seg, og gjennom det vil han 

åpenbare sin plan for oss, slik at 

hver enkelt kan tjene Gud i vår tid 

og vår generasjon. 

Jan Honningdal, her med kona - 

leder lovsangen under Forkynner- og 

lederkonferansen. 

10 11 nr. 10 • november 2008

Aktuelt Synspunkt: 

Roy Wareberg 

Vi har tre forskjellige 

utfordringer som vi som 

kristne mennesker møter 

i dag. Hvordan vi møter 

de utfordringene vil 

påvirke mennesker og 

landet vårt i femtiden. 

Jeg kommer med et 

tosidig svar, tro og 

handling. Jakob sier i sitt 

brev at de henger nøye 

sammen. 

Situasjonen tapt og håpløs? 

AKTUELT SYNSPUNKT: 

Den politiske situasjonen i 

Norge 

• Friskolekvelning (spesielt 

kristne), men støtte til 

Islamskoler i Pakistan 

• Bibelskolekutt, men økt støtte 

til alt som har med homofili å 

gjøre 

• Styring av kirken ved hjelp av 

biskoper som heller velger 

korrekte politiske løsninger 

enn Guds ord 

• Innfører lover som 

bioteknologiloven og 

ekteskapslov som tukler med 

skaperverket og går mot Guds 

ord 

• Forsøk på å fjerne det kristne 

verdigrunnlaget som har vært i 

Norge i 1000 år. 

• Israelsfobi 

Det enkleste er bare å sukke 

over det og anse situasjonen 

som tapt og håpløs. Akseptere 

at avkristningen er bare et tegn i 

tiden og vi må bare passe på å ikke 

å miste troen. 

Men man skal huske man høster 

det man sår, innbyggerne våre får 

møte konsekvensene hvis vi ikke 

omvender oss. 

Derfor start med å be om en ny 

regjerning og ikke stem på de 

tre partiene som har gitt Norge 

denne forferdelige fremtidige 

utfordringen. 

Men det viktigste er å holde frem 

at Bibelen er fortsatt sannheten. 

Alt skal bli målt mot Sannheten. 

Hold frem at uansett politiske 

vedtak står de seg kun til neste, 

mens Guds ord står seg til evig 

tid, og alle land og nasjoner blir 

velsignet hvis de erkjenner denne 

sannhet. 

Tidligere statsminister Oddvar 

Nordli sa en gang. Vi i Hedmark 

AP har vedtatt at helvete ikke fins, 

men jeg er ikke sikker på at det 

har en reell effekt på om det finnes 

eller ikke. 

Det var en viktig erkjennelse, 

og den bør også vi som tror på 

Bibelen ha som motsats mot alle 

politisk korrekte ”sannheter”. 

Den økonomiske krisen i 

verden 

• Enorme summer er tapt ved 

tvangssalg og millioner hus er 

solgt på tvangsaksjon i USA, 

UK, Spania, Danmark etc. 

• Den dypeste og verste krisen 

siden 30 årene, men rammer 

enda flere på grunn av 

globalisering 

• De fattige landene blir reelt sett 

hardest rammet 

Lar vi frykten styre eller har vi 

vårt fokus og sikkerhet i Jesus? 

Vær ikke bekymret for hva dere 

skal spise eller drikke, det er 

hedningene opptatt av. Søk først 

og fremst Guds rike! Matt. 6,25- 

33 (Bergpreken) 

Når kriser og frykt rammer samfunnet 

rundt oss gir det oss en 

glimrende anledning til peke på 

at det går an å ha noe fast i livet. 

Troen er et anker for sjelen, som 

er trygt og fast. Hebr. 6,19 

Bygger vi huset/livet vårt på fjell 

vil livet vårt ha samme fremtid, 

samme fellesskap med Gud og 

vi kan flagge Jesus høyt og blir 

stående når stormene kommer. 

Matt. 7, 24-27. (Bergpreken) 

Solidaritet er ikke kun et 

statsanliggende, som sosialdemokrater 

og sosialistene sier. 

Nei, frivillighetsarbeidet og 

fordelingsarbeid blomstret i 

de kristne forsamlingen lenge 

før noen stat eller politiker 

tenkte tanken. Dette nevnte 

jeg i min tidligere artikkel om 

Barmhjertighetsarbeid. 

Når det er krise i økonomi, har vi 

kristne muligheten til å vise Jesu 

sinnelag i enda større grad. Det 

kan åpne hjerter og stengte dører 

for evangeliet. Vi kan gjøre det 

både ute og her hjemme. Vi ser 

nød når vi går i sentrum av våre 

største byer og enkelte familier 

kan rammes av arbeidsledighet 

og gjeldsproblemer. Som nevnt i 

Blå kors innsamlingen, ca 120.000 

barn vokser opp i familier med 

rusproblem. 

Det kristne frivillighetsarbeidet, 

enten det er mot barn, unge eller 

eldre bør få ditt fokus. Det er tid 

for handling! Mange blir berget til 

evig liv gjennom din/vår innsats. 

Manglende vekkelse i 

Norge og i vår vestlige 

kultur 

• Nesten ingen nye som blir frelst 

og lagt til menigheten 

• Menigheter legges ned 

Når mange ting vi i vår kultur som 

vi har satt vårt liv til mister sin 

styrke, har vi som kjenner Jesus 

sjansen. Jesus er den samme, Gud 

er den samme som alltid. 

Vår klippe står støtt. Bibelen er 

fortsatt Sannheten. Det er på tide 

å søke Guds ansikt, heise flagg og 

sette lyset i staken. 

Vekkelse har alltid kommet når 

de som kjenner Jesus blir vekket 

fra søvn og likegyldighet eller 

frykt. Da kan også de som er døde 

i synd, bli vekket til live gjennom 

forkynnelsen av Jesu fullbrakte 

verk. 

Vær frimodig i møte med 

fryktsomme mennesker. Troen 

på Jesus er et anker for sjelen. Et 

anker som ikke ryker i noen storm 

uansett. 

Dette kan du vise gjennom 

handling, bønn og tilstedeværelse. 

Gjennom den fred han har gitt oss. 

Jeg har forventing til at vi ved 

hjelp av Den Hellige Ånd, møter 

mennesker med en trygghet 

og fred, som ikke er bygget 

på arroganse eller hovmod. 

Men freden er bygget på Jesus 

fullbrakte verk. 

Vi kan fortsatt føre Norge tilbake 

til Gud, fordi Gud er større enn alt. 

Uansett hva du møter så er Han 

større….. 

Lyder Engh er 

kanskje den 

forkynneren i De 

Frie Evangeliske 

Forsamlinger som 

har satt dypest 

spor etter seg. Han 

utgav flere bøker 

og var kjent for en 

veldig åpenbaring 

over Kristus i 

Guds ord. I 1941 

avholdt han flere 

bibeltimer i Oslo, 

og disse ble skrevet 

ned. Aasland og 

Garbels Boktrykkeri 

utgav en bok med 

utgangspunkt i 

disse talene. I DGB 

fremover vil vi 

gjengi disse talene, 

og håper dette vil 

hjelpe leserne til å 

bli bedre kjent med 

den skjulte Kristus. 

Den skjulte Kristus 

Del 2b: En ukjent Kristus 

”Da sier Jesus til dem: I denne natt 

skal dere alle ta anstøt av Meg, for 

det er skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og 

hjordens Far skal adspredes” (Matt 

26, 31). Hvem skulle de ta anstøt 

av? Den Jesus de hadde kjent? Nei, 

de skulle ta anstøt av Han som de 

tiltross for tre års samvær ennå 

ikke hadde oppdaget. Hadde de 

kjent Han, hadde de heller ikke tatt 

anstøt av han. Her ser vi den ukjente 

plutselig bli avslørt. Og når Han 

avsløres, blir Han en Klippe som de 

støter imot og faller over. 

”Dere skal ta anstøt av Meg”. Hva 

betyr ordet Meg? Det betyr Lammet. 

Men Lammet steg ikke ned den 

gang. Lammet hadde fulgt dem hele 

veien. Johannes hadde sagt: ”Se, 

der Guds Lam”. Johannes så det, 

men ikke de. De så kun Jesus av 

Nasaret, profeten, mektig i gjerning 

og ord. Hvem hørte de? Lammet? 

Nei, de hadde hørt Læreren, 

Religionsstifteren, Lovgiveren for 

det nye riket som skulle komme. 

Men Lammet hadde de ikke sett. De 

hadde sett Velgjøreren, Tjeneren, 

Menneskesønnen, Han som gikk 

omkring og gjorde vel. Men nå var 

tiden kommet da Lammets egentlige 

skikkelse, Kristi sanne vesen og 

natur måtte bryte i gjennom. Alt 

annet svant fra Hans bilde, og kun 

Lammet stod der nakent tilbake, og 

da støtte de seg mot Han og falt. 

”Den store 

disippelskare var 

også borte, de hadde 

trukket seg tilbake 

for å være disipler – 

på avstand, og i all 

hemmelighet.” 

Hvordan gikk det til? Den Jesus 

de hadde fulgt, forsvant gradvis. 

Den Frelser de hadde håpet på og 

ventet skulle forløse Israel, gled 

bort fra dem. Det skjedde ikke med 

engang, selv om katastrofen inntraff 

plutselig. Men sløret som hadde 

innhyllet Lammet, ble tynnere og 

tynnere, og til slutt så de bare Hans 

natur – de så Lammet. Ettersom 

denne gradvise avdekking av 

Lammet fant sted, vakte det uro og 

forferdelse hos dem. 

På veien opp til Jerusalem sier 

Jesus: ”At Han skulle gå til 

Jerusalem og lide mye av de 

eldste og yppersteprestene og de 

skriftlærde, og slås i hjel og oppstå 

på den tredje dag.” Dette hadde 

ikke disiplene beregnet. De passet 

ikke med deres planer, og Peter sier: 

”Gud fri deg, Herre, dette må aldri 

skje med deg.” Men Han vendte seg 

og sa til Peter: ”Vik bak meg satan! 

Du er Meg til anstøt, for du har ikke 

sans for det som hører Gud til, men 

bare for det som hører menneskene 

til” (Matt 16, 21- 23). 

”Gud åpenbares 

ikke i det naturlige, 

men i Lammet, og 

på Lammets vei mot 

korset.” 

Når Jesus sier: ”Du er meg til 

anstøt”, så var det ikke som 

menneske dette var Han til 

anstøt, men Lam. Satan forsøkte 

å få Lammet til å snuble over det 

naturlige. Herren sier ikke til Peter 

at Han bare har sans for det syndige, 

men for det menneskelige, for det 

er det menneskelige og naturlige 

som er til anstøt for Lammet. Og 

her benyttet satan Peters naturlige 

innstilling til å forsøke å hindre 

Lammets vandring mot døden. Jesus 

sier også at avstanden mellom det 

menneskelige og guddommelige er 

så stor at disse to er uforlikelige, 

de er hverandres anstøt. Og så ble 

Lammet anstøtssteinen for det 

menneskelige og naturlige hos 

disiplene. ”Du har ikke sans for det 

guddommelige.” Gud åpenbares 

ikke i det naturlige, men i Lammet, 

og på Lammets vei mot korset. 

Etterpå gir Herren dem en lekse: 

”Vil noen komme etter Meg, da 

må han fornekte seg selv og ta sitt 

kors opp og følge Meg”, vers 24. 

”Komme etter meg” betyr fremdeles 

”Lammet”. Det betyr et kors. ”For 

den som vil berge sitt liv, skal miste 

det, men den som mister sitt liv for 

min skyld, skal finne det.” Å, der har 

vi dødens flod. 

Hør videre: ”Men de var på veien 

opp til Jerusalem, og Jesus gikk 

foran dem, og de var forferdet , og 

de som fulgte med fryktet. Og han 

tok atter det tolv til seg og begynte 

å si dem hvordan det skulle gå 

ham” (Markus 10, 32). Disiplene 

ble grepet av forferdelse, fordi 

de begynte å ane det som ventet, 

nemlig katastrofen. Profeten, 

Menneskesønnen, Læreren og 

Lederen forsvant mer og mer. 

Skarene etter Han ble tynnet ut, eller 

ble oppløst i forvirring. Når Han 

kommer fram til Jerusalem, svinner 

den siste rest av folkets gunst, etter 

at den har gitt seg utslag i et flyktig 

blaff. Til slutt står Han ensom, som 

Lammet. ”I denne natt skal dere 

alle ta anstøt av meg.” 

Hva var det som reiste seg i deres 

vei den natten? Lammet! Der lå 

Lammet midt i deres vei som et 

fjell, og de støtte imot det – og falt. 

Lammet – det er den fullstendige 

overgivelse til Guds vilje – i sitt 

ytterste – da Han går for å gi 

Sitt liv for Guds vilje. Til dette 

punkt var disiplene nå ført. De 

stod foran kravet om den ytterste 

selvhengivelse, og til det var ingen 

av dem rede, ikke engang Peter. 

Med sine lepper hadde de alle sagt: 

Vil gå med deg endog i døden, men 

i prøvens stund viste det seg at den 

indre styrke ikke svarte til disiplenes 

vitnesbyrd. 

Jeg ser denne lille skaren på elleve 

mann som typer på de kristne i går, i 

dag og i morgen. De var opprinnelig 

ikke de eneste disipler Herren 

hadde, men de hadde trukket seg 

tilbake i god tid – lik så mange, i 

dag, som aldri når opp til det punkt 

hvor katastrofen inntreffer. Den 

store folkemasse som med blandede 

motiver hadde flokket seg omkring 

Han, var forsvunnet lenge før dette 

øyeblikk. Den store disippelskare 

var også borte, de hadde trukket 

seg tilbake for å være disipler – 

på avstand, og i all hemmelighet. 

Forstod de at det ville ende med en 

katastrofe? Tok de forholdsregler 

i tide for at de ikke skulle komme 

med i virvelstormen? Annerledes 

var det med de elleve. De kunne 

ikke forlate sin Herre, og så førtes 

de inn på treskeplassen, hvor alt ble 

kastet rundt som hveten og agnene 

under treskingen. ”Simon, Simon, se 

satan krevde å få dere i sin vold for 

å sikte dere som hvete, men jeg ba 

for deg at din tro ikke måtte svikte” 

(Luk 22, 31-32). Og den sviktet 

heller ikke i sin innerste rot, for da 

hadde han vært redningsløst fortapt. 

Det var en usynlig, guddommelig 

hånd som holdt han fast med et 

usynlig grep i hans aller innerste. 

Det han gjorde denne natt, så vel i 

Getsemane som i yppersteprestens 

gård, sprang ikke ut fra hans 

innerste hjerte, men skyldtes på den 

ene side at det var noe hos dem som 

ikke tillot dem å følge Lammet inn 

i døden. De var i satans vold, men 

satan hadde ikke fylt deres hjerter, 

som tilfelle var med Judas. Også Job 

brukte mange ord mot Gud da han 

kastes på treskeplassen. Også han 

var i satans vold da. 

FORTSETTER NESTE NUMMER. 

Reidar Gamst 

Christina Ek 

Roy Wareberg 

12 13 nr. 10 • november 2008

Prekenen: 


Troens opphavsmann 

og fullender... 

Troen er ikke en 

prestasjon, handler 

ikke om en øvelse 

eller er en religiøs 

handling. Alle som er 

frelst, har fått et mål 

av tro, og selv med 

så liten tro som et 

sennepsfrø, kan du 

kaste fjell i havet. 

PREKENEN: ”Men uten tro er det 

umulig å tekkes Gud; for den som 

treder fram for Gud, må tro at han er 

til, og at han lønner dem som søker 

han” Hebr. 11, 6. 

Jeg kjenner en del mennesker som 

er ærlige på at de har problemer 

med å tro. Andre igjen ønsker å 

prøve og tro. Men nå er det slik at 

tro ikke handler om en prestasjon – 

ut fra Efeserbrevet 2, 8 forstår vi at 

troen er en gave. Vi leste ”uten tro 

er det umulig å være til behag for 

Gud”. Det spiller ingen rolle hva du 

sier, hva du gjør eller hvor godt du 

lever, du kan ikke behage Gud hvis 

troen ikke fungerer. 

For min egen del, før jeg ble født 

på ny, hadde jeg mange spørsmål 

i forhold til kristen tro. Faktisk 

hadde jeg planlagt å spørre ut noen 

av mine nye, kristne venner. En 

dag spurte de; Leif Frode; hvilke 

spørsmål var det du ønsket svar på. 

Jeg stilte det første spørsmålet, men 

svarte med engang på det selv. Slik 

fortsatte jeg nedover hele listen! 

Hva var skjedd? Troen handler ikke 

om en prestasjon, det er en gave fra 

Gud. Troen er noe Gud legger ned 

i våre hjerter; noe som han skaper 

i oss. 

I Romerne 12, 3 kan vi lese at hver 

enkelt kristen har fått tildelt en viss 

mål av tro. Igjen ser vi at det er noe 

Gud gir! Og det fantastiske; alle har 

fått et visst mål av tro. Og la oss se 

videre inn i noe fantastisk. Jesus 

sier at hvis vi har like lite tro som 

et sennepsfrø (han kunne ikke tenke 

seg noe mindre), så kunne vi kaste 

fjell i havet, ”og ingenting skal være 

umulig for dere”. 

I Romerne 12, 1-2 kan vi lese om 

”troens opphavsmann og fullender”. 

Halleluja! Du må forstå at Jesus er 

troens opphavsmann! Du tenker 

kanskje på troen som noe mekanisk, 

uten å nevne Herren Jesus Kristus. 

Tro har med en levende person å 

gjøre; Herren Jesus Kristus. Han 

er i høyeste grad levende; han er 

fremdeles Herre over alt det skapte; 

Han er fremdeles hele universets 

Gud og Han har fremdeles all makt i 

himmel og på jord. 

Det er så inspirerende å vite at Jesus 

har gitt oss alle tro, og Jesus ser 

virkelig mulighetene i livet vårt. Du 

trenger ikke å ha store mengder tro; 

bare ørlite av denne Gudinspirerte 

troen vil flytte fjell, og gjøre alt 

mulig for deg og meg. 

I Romerne 10, 17 ser vi at troen 

vokser ved forkynnelsen av Guds 

ord. Som nyfrelst var det flere ting 

jeg slet med i kristenlivet mitt. Hver 

dag ba jeg for min familie, slekt 

og venner, og hadde veldig nød for 

mine. Det ble en veldig tung byrde, 

og fordømmelse begynte å komme 

inn i livet mitt. Men i et møte ble 

Ordet forkynt, og jeg hørte: ”Tro på 

Herren Jesus Kristus, og alle dine 

skal bli frelst.” Det skjedde noe med 

meg i det møtet, for jeg forstod at 

det løftet var et løfte Gud gav meg 

(kanskje ingen andre på møtet la 

merke til at det ble lest engang), og 

jeg fikk en utrolig, guddommelig 

hvile i forhold til mine nærmestes 

frelse. 

I vår tid er det en stor utfordring 

at mange nesten ikke sitter under 

forkynnelse, og menigheten er langt 

nede på listen over aktiviteter vi 

prioriterer. Uten forkynnelse vil 

ikke troen få vekstvilkår, og du 

havner selvforskyldt oppi mange 

prøvelser som du kanskje kunne 

levd foruten. Andre igjen lever ikke 

i Ordet, og blir på den måten enkle 

offer for løgneren, djevelen. Det 

er et løsningsord i Bibelen for din 

situasjon, uansett hvor håpløs den 

er, et løfte som lengter etter å smelte 

sammen med troen i ditt indre. Et 

løfte som vil løfte deg opp og gjøre 

det umulige mulig. 

For noen fungerer troen som et 

trylleformular, andre igjen stresser 

veldig med å tro, mens du kanskje 

gjør troen veldig komplisert? Hvor 

mange har ikke gitt opp, fordi de 

ikke klarer å prestere, de har kanskje 

bare en intellektuell tro. Nå går det 

dessverre ikke an å analysere tro. 

Jeg er lykkelig med min kone 

Hanne, men rotet litt i begynnelsen 

av vårt forhold. Selvsagt var jeg 

forelsket, men jeg prøvde å finne 

grunnen til dette. Du kan smile, 

men jeg prøvde virkelig å analysere 

mine følelser for Hanne grundig, 

og tok nesten ”knekken” på hele 

forelskelsen. Hvorfor kjørte jeg i 

flere timer for å være sammen med 

henne en kort kveldsstund? Hvorfor 

slo hjertet mitt raskere når jeg var 

sammen med henne? Tilslutt måtte 

jeg bare gi opp – for du kan ikke 

analysere kjærlighet. Det er akkurat 

på samme måte i forhold til troen; 

du må ikke bekymre deg om å tro. 

Men du må GODTA Guds ord. 

Ikke ha ideer om at tro er noe 

merkelig eller mystisk. Aksepterer 

at Gud har gitt deg et mål av tro, 

du har en skatt på innsiden. Godta 

hva Guds ord sier om deg og din 

situasjon. 

Jeg er veldig glad i Johannes 1, 12, 

og takker ofte Gud i mine bønner; 

takk for at alle dem som tok imot 

han, Jesus – de gav du retten til å 

bli ditt barn. Halleluja! Det kan jo 

kanskje være at jeg har en dårlig 

dag, følelsene er på bånn, men så 

blir jeg oppmuntret: ”Takk Jesus, 

jeg er ditt barn”. 

1. Johannesbrev 1, 8; så 

vidunderlig, at ”dersom vi 

bekjenner våre synder, så er han 

trofast og rettferdig, så han forlater 

oss syndene og renser oss fra all 

urettferdighet”. Tabber jeg meg ut, 

vil jeg ikke være en løgner som 

sier jeg er uten synd, vil jeg leve 

i sannheten, og løper til Jesus og 

bekjenner min synd. Gang på gang, 

jeg holder fast på Guds løfter til 

meg. Det har hendt jeg har tenkt: 

Gud, nå har jeg gjort mitt, jeg har 

bekjent, takk for at du nå renser og 

tilgir meg. 

Tro handler om å godta Guds ord, ta 

tak i løftene Gud gir deg. 

Tenk på Noah, som fikk høre ord 

fra Guds munn, først en dyster 

profeti om landets framtid, deretter 

en vei til frelse. Han skulle bygge 

en ark. I stedet for å analyse ordene 

så veldig, handlet Noah på Guds 

befaling og startet byggingen. 

Guds ord som er skrevet i Bibelen er 

like mektig og sant, som om Jesus 

stod der i egen person og fortalte 

deg Ordet. Når du leser Bibelen, be 

om ledelse og finn de skriftstedene 

som omhandler dine behov. Kanskje 

det er økonomisk, følelsesmessig, 

mentalt, fysisk eller ekteskapelig 

– finn skriftsteder og godta hva 

Ordet sier om din situasjon. Begynn 

så å prise Gud, og lev som det er 

sant. Si: ”Takk gode Far, jeg godtar 

Skriften.” 

I et ungdomsmøte var det en 

tenåringsjente som søkte Gud, og 

ønsket at jeg skulle be om at hun 

fikk alt. Alt? Jeg veiledet henne ved 

å fortelle om dåpen i Den Hellige 

Ånd. Nå fikk jeg fred for å gi henne 

noen tips. Hun fikk noen skriftsteder 

i Bibelen som omhandlet Guds 

løfter om åndsdåpen. Og jeg ba 

henne takke hver kveld for at Herren 

hadde døpt henne i Ånden. Nå var 

det ikke noe stress forbundet med 

dette, for jeg fortalte at det kunne gå 

litt tid, og at hun ikke måtte gi opp. 

Tre uker etter traff jeg henne på et 

ungdomsmøte, og gledesstrålende 

kom hun bort til meg. ”Jeg har fått 

det”, ”jeg har fått det” fortalte hun 

lykkelig. 

I 2. Krønikebok 20, 13-15, 

17-18 kan vi lese at moabittene, 

amonittene og flere andre kom opp 

for å sloss mot kong Josafat, kongen 

over Juda. Alt så håpløst ut, og Juda 

var egentlig fortapt. Men heldigvis 

begravde ikke jødene seg inn i 

elendigheten, men søkte Gud. De 

fikk et løfte: ”Så sier Herren til dere: 

Frykt ikke og reddes ikke for denne 

store hær! For dette er ikke deres 

krig, men Guds.” Tenk at djevelen 

er slått sønder og sammen; vi er satt 

over i Jesu Kristi rike, den onde har 

ingen del i oss og våre lenger. Den 

eneste kampen vi må kjempe, er 

kampen om troen. Vi ser at jødene 

fikk beskjed om at de ikke skulle 

kjempe denne gangen, men være 

tilskuere til Guds verk og seier. Alt 

folket falt ned for Herren på kne, 

og siden leser vi at når de gikk ut 

mot fienden, sang de og lovpriste 

Herren – og i samme øyeblikk kom 

det et bakhold mot den store hæren, 

og Kong Josafat fikk være vitne til 

en stor seier. Alt talte egentlig imot 

denne seieren, omstendighetene, 

størrelsen på fiendehæren - alt, men 

kongen valgte å søke Herren. 

Du kan kanskje si; Leif Frode, jeg 

har ikke mye å synge lovsanger 

for. Det er så vidt jeg orker å 

søke Herren. Men akkurat i disse 

stundene er det du skal prise Han. 

Paulus og Silas sang lovsanger ved 

midnatt i fengselet. Jeg har selv vært 

i mørke og fortvilelse, men ingen 

utfrielse har kommet før jeg begynt 

å prise Herren og se hen til hans 

løfter. 

Tro inspirert av Gud! Når du ikke 

har noe annet å gjøre, pris Gud. Og 

forbered deg på Guds utfrielse og 

bønnesvar. 

Bekjenn Ordet med din 

munn 

Mer og mer har jeg blitt klar over 

kraften ved å sitere Ordet med 

min munn. I Salomos ordspråk 

18,21 kan vi lese at ”død og liv er 

i tungens vold...” Det kan høres 

drastisk ut å si: ”Kraften i død og 

livet er i tungen.” Du må virkelig 

bekjenne Guds ord. 

Johannes Døperen ble spurt 

Johannes 1, 22: ”Hva sier du om 

deg selv?” Hvis noen spør deg; 

hva vil du svare? Jeg pleier å svare 

litt overfladisk: ”Jo, jeg holder 

balansen.” Eller: ”Det går greit, jeg 

overlever.” Dessverre er jeg litt for 

pessimistisk mange ganger, og har 

litt for mye blikk på meg selv og 

egne problemer. Fokuset burde jo 

være på Jesus, men jeg har jo vondt 

i beinet. Munnen din kan få deg opp 

i trøbbel, og den kan få deg ut av 

trøbbel. Hva sier Gud om deg? 

Akkurat dette er jeg veldig opptatt 

av å forkynne til ungdommer. Ikke 

hva du er i deg selv, men hva du er 

i Jesus Kristus. Jeg må i langt større 

grad begynne og bekjenne Ordet i 

stedet for negative ting. Det er tro 

i handling. Mitt fokus er ikke på 

meg selv, men på Jesus, på hva han 

har åpenbart for meg og sier til meg 

gjennom sitt Ord. 

Hva gjør du i møte med en 

utfordring? Er du en kråkekristen? 

Eller en ørnekristen? Du vet, 

skremmer du en kråke, begynner 

den å flakse vilt for å komme 

seg bort – i egen kraft. Hva gjør 

du i møte med utfordringer og 

problemer? Du gjør ditt ytterste for 

å stå imot, eller rømme bort? Du 

har blikket festet på hva du selv kan 

gjøre? Nei, vi må i sterkere grad bli 

”ørnekristne” – som ikke anstrenger 

seg, men svever med luftstrømmene. 

Du kan gjerne si at de ”hviler”, 

de stresser ikke. Vi er privilegerte 

som har Jesus, har løftene. I møte 

med utfordringer og prøvelser kan 

vi hvile i det Jesus har gjort og de 

løftene han har gitt oss. 

14 15 nr. 10 • november 2008

Hεlτ grεΣκ 

Fornyelse 

”Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som 

ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette” 

Jes 40,31. 

Bølgen 

Sorgen og savnet 

som bølgen den slår 

Når alt synes rolig 

I denne spalten går 

bibellærer 

Vidar Tjomsland 

inn på det greske 

grunnspråket og gir oss 

et spennende innblikk 

i skriftord i Det Nye 

Testamentet. 

HELT GRESK: Denne gangen skal vi se på et ord 

fra det gamle testamentet. Det er det hebraiske ordet 

”chalaph”. Dette ordet er i verset ovenfor oversatt 

med ny. 

Ordet chalaph karakteriserer egentlig en bevegelse 

eller handling. Det kan være å skifte, å bytte, passere 

eller gå videre. Noe som har med fornyelse også. 

Ordet blir flere ganger i det gamle testamentet brukt 

i forbindelse med å skifte klær. Dette finner vi bl.a. 

i Salme 102,27 som sier: ”… De skal alle eldes som 

en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir 

skiftet ut.”. Det er også interessant å se hvordan ordet 

brukes i Salme 90,5-6, som sier: ”Om morgenen er 

de som groende gress, om morgenen blomstrer det og 

gror, om kvelden visner det og blir tørt.” Her brukes 

ordet chalaph to ganger om det å gro. 

Det er i dette verset i Jesaia 40 ikke snakk om å få 

mer kraft, en påfylling, men en fornyelse av kraften 

på den måten at din egen kraft blir byttet ut med 

Guds kraft. Mange tenker om fornyelse at det er en 

”påfylling”, men en fornyelse er å bytte ut noe med 

noe annet, at noe nytt spirer fram. Fornyelse har 

også med en bevegelse å gjøre, ja fornyelse ER en 

bevegelse. 

Det vil være veldig vanskelig å oppleve fornyelse i 

ditt liv om du ikke er villig til å bevege deg. 

Bevegelse er liv, for alt som har liv er i bevegelse. 

Hva skjer om blodet stopper i kroppen din, om det 

rennende vannet stopper opp? Det betyr død! 

Den fornyelse vi trenger i våre liv og våre menigheter 

er en fornyelse/bevegelse der vi bytter ut vår egne 

planer, tanker og holdninger med Guds. Ordet kraft i 

dette verset kan også bety kapasitet. Når vi bytter ut 

vårt eget med Guds, vil vi oppleve at vi får en annen 

kapasitet. Da kan vi ”løfte vingene som ørnen, og 

løpe og ikke bli utmattet….” 

den over oss går 

Om dagen i lyset... 

Men snart er det kveld 

Vi tenner et lys – 

det er mørkt likevel. 

I natten jeg tenker 

At snart er det dag 

jeg vil være sterk 

men er likevel svak. 

Marit Hobbesland 

Solskinnsord: 

Fred 

Er alle mennesker frelst? 

”Guds nåde er åpenbart til frelse 

for alle mennesker” (Titus 2, ). 

MANNAKORNET: Under tiden kan man høre denne 

påstand: Alle mennesker er frelst! Alle mennesker 

kommer til himmelen! 

Hvis alle mennesker som forfekter en slik tankegang 

virkelig mener, eller tror noe slikt, så forteller dette 

oss bare at slike ikke eier den forståelse av hva frelse 

er for noe. 

Frelsen består først og fremst i dette at et syndig 

menneske får et personlig møte med den oppstandne 

og herliggjorte Frelser – Kristus. 

”Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle 

mennesker”. Guds frelsende nåde ble åpenbart i og 

med Kristus Jesus – Han døde for alle! Han kom med 

full forløsning ved sitt blod for hele menneskeheten. 

Hvem som helst kan bli frelst. 

Alle mennesker har syndet mot Gud, derfor er alle 

fortapte – uten å ha mottatt frelse. Alle er forløst 

med Kristi dyre blod, men alene den som bøyer seg i 

støvet for Herren som en angrende synder og mottar 

nåde blir frelst. 

Gud deler menneskene i to – de frelste og de fortapte. 

Korset er skillet! Det er to veier – frelsens vei og 

fortapelsens vei. Det er to steder: Himmelen og 

helvete. Himmelen er kun for frelste syndere. 

Å – hvilken uutgrunnelig nåde. Tenk, hvilken frelse. 

Frelse i Jesus fra synden og straffen. 

Mitt hjerte fylles av lengsel, 

Mitt hjerte fylles av FRED. 

Lengsel etter å leve deg nær, 

FRED for du bor i mitt hjerte her. 

Lengsel etter å tjene deg mer, 

FRED for du forlanger ingenting her. 

Alt har du utrettet på korset for meg, 

FREDEN og gleden er en gave fra deg. 

Hvor mange er det så av den store masse som har 

denne opplevelse? Videre består frelsens bevarelse 

i å følge han – følge Jesus på livets smale vei. Det 

er dog ikke vanskelig å konstatere at massene følger 

den brede vei – dødens vei, fortapelsens vei. Veien til 

livet er smal, porten er trang, og det er få som finner 

den. Er det virkelig få som finner den? 

Du som leser disse linjer: Er du frelst? Følger du 

Jesus? Er du på vei til Himmelen? 

”En port til himlen åpen står, 

hvor Jesu kors nå tindrer, 

der fra en stråleglans utgår, 

som sorg og smerte lindrer.” 

Lengsel etter å leve deg nær, 

FRED for du gav meg den Hellige Ånd. 

Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn 

Det er få i forhold til den store massen. Men Gud 

være evig lov og takk, veien er åpen for alle som vil 

gå den. Frelsen er for alle! 

Kom som du er til din frelser! 

Josef Ruud, DGB 10. juni 1958 

16 17 nr. 10 • november 2008

Misjon: 

side 18: 

• Misjonskalender 

• Nytt fra MHU 

side 19: 

• Fokus på Ukraina 

side 20: 

• Fokus på Ukraina 

side 22: 

• Fokus Thailand 

side 23: 

• Basar for Argentina 

• Harald tilbake 

Misjonskalenderen september 2008 

Etter et par magre 

måneder ble heldigvis 

september en god 

måned når det 

gjelder inntektene 

samlet inn gjennom 

misjonskalenderen. I år 

kom det inn 26.495,- mot 

22.300,- i samme måned 

i fjor, en økning på 

4.195,-. Dette tilsvarer en 

prosentøkning på ca 19, 

noe som må sies å være 

veldig bra, spesielt i disse 

tider hvor alle prater om 

finanskrise. 

Nytt fra misjonsog hjemmeutvalget 

SBI Solvoll et tyngdepunkt i 

bevegelsen 

På MHU møte 16. oktober gjorde MHU styret 

følgende vedtak: 

MHU vedtar å lokalisere hele sin 

virksomhet til Solvoll som en del av en 

strategi om bedre samarbeid og utnytting 

av ressurser i DFEF. Flytting vil skje etter 

nærmere flytteplaner, og innebærer flytting 

av MHU-kontoret med hele dets funksjon, 

samt MHUs møtevirksomhet i den grad det 

er formålstjenlig. 

Med bakgrunn i dette vedtaket ble det nedsatt 

en gruppe som gjør det forberedende arbeidet 

i forhold til flytteprosessen. Resultatet av 

gruppens arbeid presenteres på neste MHU 

møte som er 11. desember. 

Vedtaket innebærer at MHU sin administrasjon 

flytter fra Møllergaten 40 i Oslo til Solvoll. 

Tidspunktet for dette er ikke fastsatt. På sikt 

ønsker vi å gjøre Solvoll til bevegelsens 

fellessentra og ressurssenter hvor alle DFEF 

sine virkegrener kan ha sin base, dersom dette 

ansees som formålstjenlig. 

Misjonsreise til Asia 

Misjons- og Hjemmesekretær Harald 

Elvegård, og styremedlem Kjell Tangen 

reiste til Thailand og Sri Lanka 7. November. 

Formålet med reisen er å besøke våre 

misjonsmedarbeidere i disse landene. I Sri 

Lanka vil de besøke Svend Svendsen som 

arbeider på trykkeriet til New Life Literature. 

Svend er sendt ut som misjonsmedarbeider fra 

DFEF Betel, Volda. 

I Thailand vil de besøke Tore Johannessen 

Hittil i år er det totalt samlet 

inn 250.990,- mot 224.235,- i 

tilsvarende periode i fjor. Dette 

tilsvarer en økning på 12 %. 

Fortsetter vi med den samme 

trenden ut året, kan vi nå de 

400.000,- som er målet vi satte oss 

i januar. 

På bildet i misjonskalenderen 

denne måneden ser vi fra 

misjonsarbeidet som DFEF er en 

del av på trykkeriet i Japan. Her 

arbeider misjonærene våre Inga 

og Roald Lidal, samt Lisbeth 

og Harald Bjerkeng. I tillegg er 

Vidar og Kjersti Aronsen en del 

av staben, med base i Drammen. 

Trykkeriet i Japan trykker og 

sprer Guds ord til mange land i 

forskjellige deler av verden. 

500.000 

400.000 

300.000 

250.990 

200.000 

100.000 

som arbeider sammen med Ungdom i Oppdrag 

blant Shan folket ikke så langt fra Chiang Mai. 

Tore er utsendt fra menigheten i Møllergaten 

40, Oslo. 

Selv om disse to landene ikke er definert som 

våre misjonsland, og de som arbeider der er 

ikke er sendt ut som DFEF sine misjonærer, 

vil vi allikevel på denne måten gi til kjenne 

vår anerkjennelse av det arbeidet som våre 

medarbeidere gjør og oppmuntre dem til 

fortsatt tjeneste. 

Rekruttering 

Det spirer og gror i vår bevegelse. I løpet av 

de siste måneder har følgende misjonærer og 

ansatte fått familieforøkning: 

Daina og Lars Gundersen fikk en jente 3. 

September. Hun heter Emma. 

Råsheni og Svend Svendsen i Sri Lanka 

fikk en liten jente 22. September. Hun heter 

Elizabeth 

Hege og Bjørn S. Olsen finn en liten jente 23. 

September. Jenta heter Jenny Emilie. 

Vi gratulerer alle de nybakte foreldrene og 

ønsker Guds velsignelse over hele familien. 

Saker til Forkynner og leder 

konferansen 2009 

FLK 2009 arrangeres av DFEF Klippen 

Vedavågen i tiden 12.-14. Februar. 

Dersom du har saker som du ønsker 

å fremme til forhandlingsdelen, 

må de sendes inn til Misjons- og 

Hjemmekontoret innen 31. des. 2008. 

0 

BYGGER I TRO: Pastor Ivan står på plattformen i hovedsalen i 

Krasnogorovka, som enda mangler vegger og tak. Når dette leses er nok 

veggene bygd opp, mens taket gjenstår, da vennene mangler midler til 

dette. 

- Fra husgruppe til 8 menigheter... 

Fokus på Ukraina 


Ivan Prjadka er en 

tidligere alkoholiker 

som i dag tjener Jesus 

som pastor og har 

vært med på å plante 

åtte menigheter i 

byen Krasnogorovka 

og landsbyene rundt. 

(Kjenner du på at du 

kunne tenke deg å støtte 

arbeidet til Pastor Ivan? 

Du kan gi din gave 

til Ukraina for Jesus; 

kontonr: 

3361.13.20952 

Merk gaven Pastor Ivan) 

UKRAINA: I byen Krasnogorovka, 

ikke langt fra storbyen Donetsk, 

treffer vi pastor Ivan Prjadka. Han 

er i dag leder for en menighet som 

oppstod som en husgruppe i 1987. I 

dag er de cirka 120 medlemmer med 

tro på vekkelse, og i tro bygger de et 

stort lokale ikke langt fra sentrum i 

byen som har 25 000 innbyggere. 

Pastor Ivan er en tidligere 

alkoholiker som møtte Jesus i 1982, 

29 år gammel. 

- Jeg ble tidlig alkoholiker og var 

familiens sorte får. Min snille 

mamma hjalp meg hele tiden 

med penger, og gjennom dette og 

strøjobber i gruver og som avløser 

hadde jeg alltid penger til drikke. 

Det er ikke få ganger snille folk fant 

meg sovende i eget spy og avføring 

og hjalp meg hjem, og på den måten 

reddet meg fra å fryse i hjel, sier 

Ivan ærlig. 

Rømte fra isolat 

- for å møte Jesus 

I 1982 havnet han på sykehus med 

tuberkulose og havnet på isolat med 

en annen pasient. 

- På denne tiden var det ingen 

menighet i byen, men søsteren til 

den andre pasienten var kristen. 

Jeg fikk høre at hvis hun kunne be 

for oss, kunne vi bli friske, for hun 

kjente Gud. En dag rømte vi fra 

isolatet på sykehuset og oppsøkte 

denne kvinnen. Ivrig vitnet hun for 

oss om Jesus som Frelser, og jeg 

ble veldig grepet av det jeg hørte, 

falt automatisk på kne og begynte 

å gråte. Hun ledet meg til Jesus, og 

ba også inderlig til Gud om min og 

brorens helbredelse. Seks måneder 

etter ble jeg utskrevet fra sykehuset, 

fullstendig frisk, hvor prøvene ikke 

viste spor av sykdommen. 

Etter en tid fridde han til søsteren 

som hadde vunnet han for Jesus, 

hun svarte lykkelig ja, men hvem 

skulle de invitere i bryllupet? Han 

hadde jo ingen venner... 

- Jeg hadde fått noen få kristne 

venner, som alle ble invitert til 

bryllupsfesten, og heldigvis kom 

det også noen ufrelste. Du kan 

gjerne kalle festen vår det første, 

åpne kristne møtet i byen og faktisk 

ble mange frelst under bryllupet. 

Sammen med disse dannet vi 

en husgruppe som samlet seg i 

hjemmet vårt, sier Ivan. 

I 1991 flyttet pastoren til Vilnius i 

Litauen, hvor han gikk på bibelskole 

og ble enda mer grunnfestet i Guds 

ord. Vel hjemme, ble han utfordret 

av regionslederen i bevegelsen om 

å ta pastoransvaret for venneflokken 

i hjembyen. Og siden har arbeidet 

bare vokst. Siden 1992 har de 

nemlig plantet ikke mindre enn syv 

utpostmenigheter i områdene rundt 

Krasnogorovka. Disse har i dag 

egne lokaler og pastorer, og teller 

fra 120 til 11 sjeler. 

Område med stor nød 

- Vi virker i et område med veldig 

stor arbeidsledighet, mye fattigdom 

og nød. Arbeidet med vårt eget 

lokale har derfor gått veldig sent, 

men vi har fram til nå prioritert 

utpostvirksomheten og satset midler 

på dette. Derfor har vi kun leid 

lokale til hovedflokken i byen. Nå 

håper vi framover å gjøre ferdig 

lokalet, og håper denne kan bli 

hovedpulsåren i et voksende arbeid 

i byen og i landsbyene rundt, sier 

Ivan. 

I Ukraina er folk veldig skeptiske til 

kristne som har møter i hjemmene. 

Dette er noe som henger igjen fra 

kommunisttiden, hvor du enkelt 

ble stemplet som en sekterisk hvis 

du hadde møter hjemme. Derfor 

haster det med å få opp lokaler rundt 

omkring. 

- Jeg tror helt klart at med engang 

kirkebygget vårt i byen er ferdig, 

vil det bli et ”rush” av mennesker 

som kommer til. Mange gir oss 

tilbakemeldinger på dette, sier den 

driftige pastoren. 

Han har selv arbeidet som 

bygningsmann, og viser oss rundt på 

det lokalet som er under oppføring. 

- Her lager vi mursteinene fra 

grunnen av, men mangler fortsatt 

cirka 280 000 dollar for å gjøre 

lokalet helt ferdig. Men mindre 

gavebeløp vil hjelpe oss til å få tak 

over storsalen, som har cirka 275 

sitteplasser. 

Det er beundringsverdig å møte 

denne pastoren, som på mirakuløst 

vis ble frelst fra et liv som 

alkoholiker, og i dag har vært 

med å bygge opp åtte levende 

forsamlinger. Oppbyggingen har 

skjedd uten direkte støtte fra Vesten; 

her har de selv tatt ansvar og bygd 

lokalene stein for stein. Og uten 

Gud hadde det aldri vært mulig, for 

Pastor Ivan å virke på denne måten 

i et av de mest fattige områdene i 

Ukraina. 

18 19 nr. 10 • november 2008

Evangelist Håkon 

Martinsen talte 

Guds ord i Ukraina 

og opplevde 

åpenhet og frelse i 

møtene. 

LOVSANG: Det legges mye vekt på sang og musikk i møtene i Ukraina, og her ser vi et sangteam i menigheten i Krasnogorovka. 

Du er et tempel for Den Hellige Ånd 

Fokus på Ukraina 

Evangelist Håkon Martinsen 


UKRAINA: Med på redaktørens 

tur til Ukraina var denne gangen 

evangelist Håkon Martinsen, 

sammen med tolken Anatolij 

Rachinets. Han talte Guds ord 

flere steder, og i landsbyen 

Krasnogorovka forkynte han i et 

diskotek. Menigheten på stedet 

holder på å bygge eget lokale, men 

leier for øyeblikket er diskotek for 

møtene. Den provisoriske møtesalen 

var nesten full av folk, og mange 

hadde aldri hørt en utlending tale 

Guds ord før. 

Evangelist Martinsen tok 

utgangspunkt i 1. Kor 6, 19: ”Vet 

dere ikke at kroppen deres er et 

tempel for Den Hellige Ånd som 

bor i dere, og som er fra Gud? Dere 

tilhører ikke lenger dere selv.” 

Vil du oppleve kraften? For at det 

skal skje må det skje en død over 

gamle Adam, ”selvlivet”. Derfor sier 

Jesus: Ta opp deres eget kors! Vi 

er ofte veldig opptatt av Jesu kors, 

men Jesus taler til sine disipler, til 

deg og meg om å ta opp vårt eget 

kors. Hvorfor? For at Hans liv skal 

bli åpenbart gjennom mitt liv. Gud 

bor ikke i templer som er bygd med 

hender, Gud har skapt mennesket – 

fordi han ønsker å dele sin allmakt, 

herlighet med deg. Du ønsker 

framgang for Guds rike på dette 

sted? Du vet kanskje at det ikke går 

med menneskelig kraft, men alene 

ved Åndens kraft? 

Gud bøyer seg ned til oss 

Paulus sier at Ånden i oss er fra 

Gud – det handler ikke om krav og 

bud som gjør at du mottar Ånden, 

men skjer alene ved Guds nåde. 

Den dagen jeg ble frelst, var det 

Gud som bøyde seg ned til meg. På 

samme måten bøyer Gud seg ned til 

oss her i dag; han ser din nød; dine 

problemer, og han ønsker at dette 

tempel som Han bor i skal være til 

ære for Han selv. 

Paulus sier at vi er dyrt kjøpt; og 

at vi må ære Gud i våre legemer. 

Vi kan også lese i Guds ord: ”Dere 

skal være hellige, for jeg er hellig.” 

Hvordan blir jeg hellig? Jeg prøver 

og prøver, men får det ikke til? Du 

kan fortsette å prøve for din egen 

del, men du vil aldri få det til, men 

Jesus fikk det til. Jesus tar bolig 

i hvert menneske som inviterer 

Han inn, og ut fra det vil Han 

innta oss mer og mer, som et lite 

blomsterfrø som spirer fram. Du vet, 

i dette frøet, er det ikke 33 prosent 

guddommelighet, ikke 70 prosent, 

men 100 prosent. Hele guddommens 

fylde har tatt bolig i hvert eneste 

gjenfødt menneske, og dette vil 

spire i deg og meg. 

skal ikke slippe deg, aldri forlate 

deg. Jeg har grepet deg med min 

rettferds høyre hånd...” Mitt enkle 

vitnesbyrd sier: ”Vær edrue, vær 

våkne – ikke la dere bli forført av 

rikdommens bedrag.” 

Gud venter på deg 

Moses hadde et kall fra Gud, og fikk 

se det rare synet, denne tornebusken 

som brant. Han kom nær og fikk 

høre Gud tale! Husk at Gud ikke 

taler til halvhjertede mennesker! Og 

budskapet Moses fikk høre kan vi 

lese i 2. Mosebok 3, 14. Han var jo 

en veldig veltalende mann, dyktig 

med god utdannelse fra Faraos hus. 

Men i møte med tornebusken er det 

en ydmyk mann som kommer. Og 

vi leser: Gud så Moses komme, så 

talte Han. 

Gud ønsker å oppfordre deg denne 

formiddagen – la Gud få se at 

du kommer! At du ikke lenger er 

opptatt av hvordan du skal bli rik, 

men at du søker Jesus: Han som er 

veien, sannheten og livet. Han som 

vil forsørge deg, holde deg oppe, 

og ingen djevel, ingen onde krefter 

vil kunne rive deg ut ”av min hånd 

frelseshånd”. Det er Guds verk at vi 

er i Kristus. 

I 1. Kor 1, 30 skriver Paulus at det 

er Hans verk at vi er i Kristus Jesus. 

Når du åpner hjertet ditt for Jesus, 

griper Gud inn i ditt indre. Gud tar 

deg ut av syndens makt, ut fra satans 

mørke og setter deg over i Sin 

elskede Sønns rike. Jeg takknemlig 

for at jeg har fått oppleve kraften fra 

Hans oppstandelse, og det gjør meg 

hoppende, sprettende glad. 

Moses, fra å kunne vite alt i Egypt 

– kom han nå til busken – jeg er 

tung i tale, kan ingenting. Fra å være 

den som kan alt til den som kan 

ingenting – da kom Gud: ”Det som 

ingenting er, det har Gud utvalgt 

seg, for å gjøre det som er noe til 

skamme.” Derfor, om du sitter her 

i kveld og føler at du er ingenting, 

så fortsett med det. For vi ser at 

Gud delte sine tanker og planer 

med Moses. Spørsmålet til Gud ble: 

Hvem skal jeg si har sendt meg? 

”Jeg er” har sendt meg 

Du tenker kanskje det samme her i 

formiddag? Hva vil mennesker tro 

om meg? Vil mennesker møte Jesus 

gjennom mitt liv? Hva skal jeg si til 

de ufrelste? Hvem har sendt meg? 

Det kommer en herlig beskjed, Gud 

sier: ”Jeg er” har sendt deg. Gud er 

nåtidens Gud. Kanskje du tenker 

tilbake på noe stort som har hendt? 

I Norge er det mange som tenker 

på tidligere vekkelser, og lengter 

etter den neste. Men Gud sier: 

EVANGELISTEN: Håkon Martinsen talte inspirert, her tolket av Anatolij 

Rachinets. 

JEG ER! Jeg er vekkelsen! Jeg er 

helbredelsen! Jeg er frelseren! Jeg er 

den som setter fanger i frihet! Jeg er 

veien! Jeg er oppstandelsen! Jeg er 

sannheten! 

Han er! 

Videre gikk Martinsen inn på Jesu 

møte med Maria og Marta etter at 

Lasarus var død. Hvor det var en 

stein som måtte tas bort for at folk 

skulle få se livet, oppstandelsen. I 

avslutningen gikk utfordringen ut 

om å søke Gud: Helbredelsen din 

er ikke langt bak, eller langt der 

framme. Men nå har vi med Gud 

å gjøre, Han er midt i blant oss og 

elsker oss. 

Mange søkte forbønn i avslutningen 

av møtet. Tre ukrainere ble frelst, 

frafalne kom tilbake og syke fikk 

forbønn. Etter møte kom det også 

fram en ung, gravid kvinne. Hun 

var blitt forlatt av sin mann, var 

fortvilet, men ønsket nå gi sitt liv 

over til Jesus. Du kan gjerne si at 

det var to lykkelige nordmenn som 

reiste hjemover den dagen... 

MØTE MED JESUS: Et glimt fra diskoteket, hvor du ser 

mesteparten av forsamlingen. 

Når vi lever i Ordet, på kne for 

Gud i bønn og i lovsang til Han 

– så kommer gartneren Jesus og 

steller med det Han har plantet. Og 

dette harde skallet begynner å bryte 

opp, og du blir mer lik Jesus. Hans 

medfølelse med de syke blir din 

medfølelse, Hans nød for de fortapte 

blir din nød. 

Jesus ønsker å vinne skikkelse i 

oss. Derfor sier Paulus: ”Hvor ofte 

må jeg føde dere med smerte inntil 

Kristus vinner skikkelse i dere”. Det 

er smertefullt prosess å bli mer lik 

Jesus. Jesus sier at den som vil leve 

gudfryktig, skal bli forfulgt. Han 

skriver også til Timoteus at det vil 

komme vanskelige tider, med falske 

lærere. I vesten i dag ser vi pastorer 

for store menigheter som garanterer 

deg at du vil bli rik. Kall det 

forførelse og et rikdommens bedrag. 

Jeg har truffet mange i Ukraina som 

vet hva det innebærer å følge Jesus 

fullt og helt, og de har opplevd: ”Jeg 

20 21 nr. 10 • november 2008

Tore sammen med Shankristne som har 

mottatt livsviktig bibelundervisning. 

Harald tilbake 

i tjeneste for fellesskapet 

Harald Elvegård er tilbake for fullt som 

Misjons- og Hjemmesekretær etter å ha vært 

sykemeldt i nesten ett år. 

ENGASJEMENT: Glade nøkkelpersoner som gjorde det store loppemarkedet til en 

realitet. Fra venstre ser vi: Hanne Hemnes, Siv Johanne Hemnes, Ingunn Grindhaug, 

Aud og Jakob Langåker og Ann Helen Grindhaug. 

Misjons- og hjemmeskretæren 

Harald elvegård 


Tore Johannessen 

er trofast i sin 

misjonstjeneste 

blant de unådde 

Shanfolket. 

Thailand 

Fokus på Thailand 


THAILAND: Tore Johannessen, 

utsendt fra Møllergaten 40 i Oslo, 

virker blant det unådde folkeslaget 

Shan. De bor i Sørøst-Asia fra 

området rundt den Gyldne Triangel 

i Burma, Thailand, Sørvest- 

Kina og Laos. Hovedgruppen av 

folket, som teller 30 millioner bor 

i Shanstaten i Burma. I Thailand, 

hvor Johannessen arbeider blant 

flyktninger, regner en med at det er 

så mange som to millioner shan. 

Folket ble først nådd av misjonærer 

i 1861, men motstanden har hele 

tiden vært stor mot evangeliet. I dag 

er mindre enn 0,04 prosent kristne 

(ca. 15 000), noe som gjør at de 

regnes som et unådd folkeslag. 

Tore har siden 1996 vært engasjert 

gjennom Ungdom i oppdrag, 

og arbeider som misjonær 

blant Shanfolket i forhold til 

undervisning, disippelgjøring og har 

et pastoralt ansvar for lokale ledere. 

Det er ikke enkelt å undervise 

kristne Shan, for ofte arbeider 9 til 

11 timer hver dag, syv dager i uken. 

De tjener forøvrig 16-30 kroner 

dagen, og er de borte fra jobben 

mer enn en til to dager mister de 

jobben. På grunn av at flere mangler 

id-papirer, eller en moped er de 

veldig stedbundne. 

Løsningen er derfor å ha tre timers 

undervisning hver dag, nær bostedet 

til de kristne. Foruten samlinger i 

teamhuset, hadde de undervisning 

for 17 kristne arbeidere ute 

på rismarken. Under selve 

undervisningen opplevde de også at 

et ektepar ble kristne. 

Det blir en del utgifter et slikt 

intensivt bibelkurs: Kopiering 

av materiell, litt transport og 

servering av mat til 30 personer. 

Men takket være en gave på 5000 

kroner fra Norge, kunne opplegget 

gjennomføres. Og håpet er at slike 

kurs kan arrangeres igjen. 

En av visjonene i arbeidet handler 

om multiplisering. Spesielt 

staben ved misjonssenteret får 

undervisning rundt dette, og de 

underviser igjen de nyfrelste om 

det samme. I midten av august 

tok et ektepar som var med på 

treningen dette på alvor og fant et 

nytt sted hvor det bodde Shanfolk. 

De startet å evangelisere, og fem 

shan ble frelst. Per dags dato er det 

rundt 14-16 husgrupper og 20-30 

nyfrelste som mottar oppfølging og 

trening. Det siste året er cirka 50 - 

70 personer blitt frelst. Hver uke blir 

nye tillagt Guds rike. 

Bibelbehov 

Med mange nyfrelste har det blitt 

større behov for bibler. Nå er det 

slik at Shanbibelen inneholder en 

del feil og burmesiske ord som 

en del ikke forstår. Men vennene 

har ikke tid til å vente på en ny 

oversettelse, som ikke er klar før om 

5-6 år, og vil trykke opp rundt 700 

bibler til en kostnad av cirka 15 000 

kroner. Noen Shan kan heldigvis 

lese burmesisk, og har fått bibler på 

dette språket. Mye av midlene som 

trengs er allerede kommet inn! 

Tore Johannessen har vært hjemme 

en par uker fra slutten av august, 

men var tilbake i tjeneste i Thailand 

i begynnelsen av oktober. Husk han 

i dine bønner. 

BØNNEEMNER: 

- Be for de nye shankristne. 

- Be om at de kristne fremdeles kan 

multiplisere seg. 

- Be om nye bibler for de 

shankristne. 

- Be for Tore, om beskyttelse fra 

sykdom (malaria og denguefeber) 

Les mer om Tores tjeneste på: 

www.bibelundervisning.com 

www.shanoc.com 

Tore Johannessen har hjerte for 

Shanfolket, og brenner for å nå dem 

med evangeliet 

67 000 kroner 

til Argentina 

Misjonsengasjementet er helt unikt på 

Karmøy, og kreativiteten er på topp når det 

gjelder å samle inn midler til misjonens store 

sak. På Vedavågen arrangerte ekteparet Aud 

og Jakob Langåker loppemarked, auksjon, 

kafedrift og utlodning over to dager. 

Misjonsengagement 


KARMØY: Aud og Jakob Langåker 

er foreldrene til Argentina-misjonær 

Jan André Langåker, og gleder seg 

over å støtte arbeidet. I midten av 

oktober arrangerte de sammen med 

nær familie og venner loppemarked, 

auksjon, kaffedrift og utlodning 

over to dager. Nedi ”Sævik” var 

det til tider trafikk-kaos utenfor 

salgslokalet. Hele 67 000 kroner 

kom inn, og hele beløpet går til nytt 

menighetslokale i Rio Ceballos, 

Argentina. 

Ideen til loppemarkedet fikk 

ekteparet for to år siden. Jakob 

overtok for mange år siden Gamle 

Klippen, og har leid dette ut som 

festlokale siden. 

- Etter en storopprydning kom 

vi på ideen om å arrangere et 

loppemarked. Flere i familien kom 

på banen og slik fikk vi samlet 

mye spennende ting til selve 

loppemarkedet. Velvillige sponsorer 

som Hellvik Hus, Monter og Åkra 

Trålbøteri har bidratt med mange 

flotte gevinster og salgsartikler. Og 

ikke minst har mange bidratt med 

gratis mat til kafeen. På den måten 

går alle inntektene uavkortet til 

misjonens sak i Argentina, forteller 

Jakob Langåker til Det Gode 

Budskap. 

Loppemarkedet har i stor grad 

vært et familieforetak, men mange 

gode hjelpere har også gjort en stor 

innsats. Jakob oppmuntrer andre 

rundt omkring i landet til å gjøre det 

samme. 

- Jeg tror mange kunne arrangert 

loppemarked, eller garasjesalg til 

inntekt for misjonen. 

Det er ikke tvil om at det store 

gavebeløpet kommer godt med i 

Argentina, og spennende blir det 

nok for de ivrige misjonsvennene 

å se det nye menighetslokalet 

stå ferdig. De fortjener nok en 

invitasjon til innvielsen... 

MOSTERHAMN: Harald 

Elvegård, DFEFs Misjonsog 

Hjemmesekretær, har vært 

sykemeldt i nesten ett år, 

men er nå tilbake i tjeneste. I 

begynnelsen av september i fjor 

var han på veg til et seminar 

i Kristiansand da han fikk et 

hjerneinfarkt og ble innlagt på 

sykehus. Han fikk litt motorikkproblem 

på venstre side, men et 

treningsopplegg fra sykehuset 

skulle være til hjelp for å få alt 

tilbake til det normale igjen. 

- Jeg måtte bruke hendene mye, 

og benyttet muligheten til å montere 

fiskegarn og bruke garnnålen flittig 

en periode. Siden jeg er keivhendt 

passa det godt da det var venstre 

handa jeg merka problemet mest på. 

Legene ba meg bremse skikkelig 

ned i arbeidssammenheng, uten at 

jeg klarte det så godt, sier Harald 

I januar 2008 var Harald på vei 

hjem fra et møte i Oslo. På grunn 

av smerter i en fot, oppsøkte han 

legevakten. 

- Jeg har hatt blodpropp før og 

tenkte det kunne være greit å få 

det sjekket. De sendte meg videre 

til Haukeland sykehus, hvor jeg 

ble innlagt til observasjon. Første 

natta der fikk jeg et nytt, lite 

hjerneinfarkt. Heldigvis var det 

denne gangen også små utslag i 

motorikk, og jeg kunne reise hjem 

etter ei uke på sykehuset. 

Men nå gav legene meg klar 

beskjed om å kutte all jobbingen 

i en lengre periode, helst til over 

sommeren. 

Den lengre pausen har helt tydelig 

gjort den travle sekretæren godt, for 

han er i dag tilbake i tjenesten som 

Misjons- og hjemmesekretær. 

- Kreftene er heldigvis kommet 

tilbake, og jeg merker stor forskjell 

fra tidligere. Nå prøver jeg å kjøre i 

et annet tempo, men det er ikke helt 

enkelt. Tjenesten er ikke en vanlig 

A-4 jobb og kan til tider være 

veldig hektisk. 

Harald har mange oppgaver, 

som tilrettelegging av saker 

til Misjons- hjemmeutvalget, 

ha kontakt med misjonærer, 

menigheter og forkynnere, 

ha representasjonsoppdrag i 

forskjellige fora som NORME og 

Bistandsnemda og være leder for 

administrasjonen. 

- Dagene mine er veldig ulike, noen 

dager kan det være ganske rolig, 

og en kan få gjort ting som det 

ellers ikke er tid til. Men det snur 

raskt, og enkelte dager kan være 

ganske travle, som for eksempel 

nå en av de siste dagene da det 

dukket opp en sak som krevde rask 

avklaring og som medførte hektisk 

aktivitet hele dagen med besøk 

på ambassade og flere offentlige 

kontor. Selv om det svinger, og det 

kan være utfordrende til tider, er de 

fleste arbeidsoppgavene positive, 

og tjenesten er både interessant og 

inspirerende. 

Flott er det å ha den erfarne 

arbeideren tilbake på Misjonsog 

hjemmekontoret. Husk på 

han i dine bønner og med dine 

oppmuntringer. 

22 23 nr. 10 • november 2008

Jakten på gullpengene - del 2 

Bakgrunn: 

På barnesidene begynner 

vi nå en ny spenningsserie 

for barn. Her vil dere møte 

Jonas Stray, som er en liten, 

men dyktig skattejeger på 

11 år. Dette blir helt sikkert 

spennende, så følg med. 

Kanskje Jonas finner den 

største skatten? 

”Hva gagner det et 

menneske om det 

vinner hele verden, 

men mister seg selv 

og går til grunne?” 

Lukas 9, 25 

Øyvind Kjelda 

og skatten 

”Endelig skjer det noe spennende 

i livet mitt”, tenkte Jonas. Han 

hadde nettopp spist middag 

sammen med mamma og pappa, 

og gledet seg til å lese i de to 

skattebøkene han hadde fått av 

oberst Kløft på biblioteket. 

Forsiktig tok han opp den store, 

lyse boken. På utsiden var det 

bilde av Olavskirken, men det var 

nok et gammelt bilde, for kirken 

så ødelagt ut. 

Han bla forsiktig om og begynte å 

lese på side to. 

”Denne bok er tolket fra 

gammelnorsk av Amanitutas 

Lonikatus Serverin”, i det 

Herrens år 1919.” Skrifttypen 

var vanskelig å forstå, men Jonas 

klarte det akkurat. Han var jo 

ganske flink til å skrive med 

løkkeskrift, og dette var jo nesten 

akkurat det samme. 

Han leste videre og ble veldig 

overrasket. ”Tenk at denne 

Amanitutasfyren hadde funnet en 

gammel skriftrull fra 998, som han 

hadde oversatt fra norrønt språk.” 

Han leste ivrig videre: ”Påsken 

998 kom røveren Øyvind Kjelda 

og hans menn inn med et fulllastet 

skip til Avaldsnes. De hadde vært 

langt nede i Europa og røvet til 

seg en stor gullskatt. Overmodige 

og fulle av mjød ville de overtale 

kongen, Olav Trygvason til å ikke 

tru på Jesus Kristus, Kvitekrist 

som de kalte ham. Hvis han ville 

fornekte troen på Jesus, skulle 

han få 2000 gullpenger og 500 

gullringer.” 

”Skatten”, tenkte Jonas stille, og 

leste ivrig videre. 

”Men Olav den Hellige, som de 

kalte ham, nektet å tro på avguder. 

Han var glad han kunne tro på den 

levende Gud, Jesus Kristus.” 

”Nå ble Øyvind Kjelda og hans 

menn så sinte at de ville påkalle 

gudane sine og øydelegge hele 

kongsgården. En stor skodde kom 

innover mot kongsgården, men 

den kom ikke lenger enn til den 

lille kirken. I stedet snudde den 

mørke skodda mot det flotte skipet 

til Øyvind, som ble redd og la ut 

fra land. Men ute i fjorden gikk 

skipet på Skrattaskjær. Høye skrik 

hørtes fra mennene som kjempet i 

den kalde sjøen, men så ble alt helt 

stille. Dagen etter fant kongens 

menn ingen menn i live, mens 

skipet så vidt stakk opp av sjøen 

ved skjæret.” 

”Jonas kunne nesten ikke tro det 

han leste. Var dette sant? Fantes 

skatten ved Skrattaskjær?” 

Nå stod det mye om denne 

Kvitekrist, denne Jesus igjen. Ikke 

forstod Jonas alt heller. Men den 

levende guden må ha vært viktig 

for Hellig Olav. 

”Kongens menn kom fram for 

kongen med den store skatten 

fra skipet på skjæret. Det var 

5000 gullpenger og 1000 tykke 

gullringer. Kongen ønsket at 

størstedelen av skatten skulle 

brukes til å bygge kirker i 

kongeriket, og kun 2000 

gullpenger og 500 gullringer ble 

gravd ned i kongens hemmelige 

skattekammer.” 

Jonas ble avbrutt i den spennende 

lesingen. Mamma ropte ett eller 

annet nedenfra. Han måtte gå bort 

til døren for å høre. 

”Jonas! Torbjørn er her! Jeg 

sender han opp til deg! Er det 

greit?” 

”Ja, mamma, det er supert. Helt 

perfekt!” 

”Torbjørn: Du vil ikke tro hva 

jeg har lest i denne gamle boken. 

Gullskatten finnes virkelig! Den er 

gravd ned et sted på Avaldsnes.” 

Torbjørn gjorde store øyne når 

Jonas viste ham innholdet i boken. 

Dette var jo for godt til å være 

sant. Men hvor var skatten gravd 

ned? 

”Står det i boken Jonas”, spurte 

kameraten ivrig. 

”Jeg vet ikke helt enda, men jeg 

tror kanskje det”, svarte Jonas. 

Han kunne nesten ikke vente på å 

lese resten av boken. 

LES FORTSETTELSEN I NESTE 

NUMMER! 


Illustrasjoner: Kathrine Hemnes 

JULESTEMNING: Knoffen satser på å skape skikkelig julestemning gjennom fire forestillinger om juleevangeliet. Her et glimt fra fjorårets forestilling. 

Julemusikal i Knoffen – igjen 

Julemusikal 

Tekst Bård-Yngve Pettersen 

Foto: Drammens Tidende 

DRAMMEN: Etter fjorårets store oppmerksomhet 

i byen rundt dette julespillet, har 

menigheten bestemt seg for å prioritere kreftene 

til å sette opp musikalen i år igjen. Med fire 

forestillinger får 600 mennesker muligheten til å 

oppleve ekte julestemning i Knoffen 

6. – 7. desember. 

Det er menighetens 

egen Cecilie 

Hagby som er 

opphavskvinne 

til både tekst og 

melodi i denne 

julemusikalen, hvor 

innholdet er hentet 

direkte ut i fra 

Lukasevangeliet. 

Syngespillet om 

juleevangeliet blir fremført av menighetens barn 

Menigheten i Knoffsgate 6 i Drammen satser igjen på julemusikal i 

desember. ”Og det skjedde i de dager” – gjennomføres gjennom fire 

forestillinger 6. og 7. desember. 

med støtte av mange gode krefter. Tidligere år 

har ledere og foreldre i junior/minior vært meget 

viktige støttespillere ved gjennomføringen, noe 

de også vil være i år. 

Det nye i år er at dette utvides i enda større 

grad til å bli et menighetsprosjekt. Menighetens 

egen barne, og – ungdomsarbeider Patrick 

Klöppel er ansvarlig for koordineringen av det 

hele og han trekker til seg folk som tar ansvar 

for markedsføring, rigging/rydding, lyd/lys, 

kostymer, påkledning, økonomi, mat og andre 

praktiske ting. 

I år vil julemusikalen gi store muligheter for å 

kunne nå mennesker i byen med evangeliet om 

at Gud ble menneske, julens budskap om at Han 

kom som et lite barn. Inkarnasjonens under, 

fremført på en meget god måte av menighetens 

egne barn. 

Gjennom årenes løp har musikalen vært sett av 

cirka 2500 skolebarn fra byens skoler. I tillegg 

til foreldre/familie, venner og menighetens 

egne folk. I år er muligheten til å invitere barna 

gjennom skolene ikke tilstede, og derfor satser 

en i stedet på en egen helg 6.-7. desember og 

invitere barna og deres foreldre gjennom andre 

kanaler. 

Musikalen gir alle som kommer ekte 

julestemning! Dette har vært et tilbud til skolene i 

byen vår om å komme og oppleve juleevangeliet 

til jul. 

Forberedelsene til julemusikalen er i full 

gang i Knoffen. Vær med oss i bønn for 

denne satsingen. Og alle som er i Drammen 

denne helgen er velkommen til å oppleve ekte 

julestemning i Knoffen. 

24 25 nr. 10 • november 2008

LEV i lyset! 

Ungdommene på Sion Mosterhamn 

satser alt på å bli flere, og har en egen 

konferanse på høsten hvor de satser 

litt ekstra. På fredagen var det 10 

ungdommer som tok imot Jesus! 

Jakten på kjærligheten 

KONSERT: Compass spilte opp på Sion en 

av kveldene. 

- 10 unge møtte Jesus 

Ungdomskonferanse 

Mosterhamn 


Foto: Heidi Skimmeland/Privat 

MOSTERHAMN: ”Jakten på kjærligheten” var tema under 

ungdomskonferansen på Sion Mosterhamn 17. – 19. oktober. Hele 

150 unge var innom på kveldsmøtene, og folk kom fra Karmøy, 

Fitjar, Sandnes og Kristiansand. 

Plattformen var pyntet etter inspirasjon fra bonderomantikk 

programmet på TV 2, og ungdomsleder Marita Ådnanes var ekstra 

godt fornøyd med temaet. 

JAKTEN: To av møtelederne, Anita og Mette, kledd 

i brudekjoler - satte fokus på viktigheten av å finne 

seg kristne kjærester! 

for å komme inn og disse har jeg nød for, sier 

Marita. 

Et annet høydepunkt var konserten på 

lørdagskvelden med bandet Compass. Ellers var 

det menighetens eget lovsangsteam som deltok. 

Med et eget budsjett på 40 000 kroner, klarte en 

allikevel å komme ut i null på regnskapet. 

HVA? Lovsangsteamet på Sion er eksperter på å 

dramatisere bibelhistorier - og forsamlingen måtte 

tippe hva dette skulle illustrere... 

TOLKET: David Flanders forstår 

godt norsk, men preker best 

når han blir tolket av Pastor 

Morten Helland. 

- Mange ungdommer jakter etter kjærligheten og savner noe i livene 

sine. Vi kan presentere Gud, han som har kjærligheten mange savner 

og alle trenger. 

På lørdagen ledet Anita Hollund og Mette Meland møtet, og stilte 

sporty opp i bryllupskjoler. De gav forkynner David Flanders æren 

for stuntet, for han hadde oppmuntret dem til å finne seg kristne 

kjærester tidligere på dagen... 

- På formiddagen på lørdagen hadde David et seminar om 

”kjæresterier”, kjæresteforhold, og det var cirka 70 ungdommer 

tilstede. På kvelden fortalte David om Samson, som vi leser om i det 

gamle testamente, at uansett hva galt du har gjort i livet ditt, om du 

har sviktet – så vil Gud fortsatt bruke deg, sier Marita. 

Aller mest fornøyd er hun med at 10 unge ble frelst på fredagen. 

- Noe av hovedvisjonen bak konferansen er jo å samle alle 

ungdommene på Mosterhamn. Jeg blir ikke helt fornøyd før vi klarer 

det! Stort sett alltid er det noen ungdommer som står utenfor, i stedet 

- I forkant solgte vi en del t-skjorter med reklame 

for konferansen, det var konferanseavgift, kollekter, 

kiosk og inngangspengene for konserten. Alt i alt går 

vi nok i null, og med en søknad inne i kommunen 

kan vi kanskje å få til et lite overskudd, sier 

Marita. 

Hun er veldig imponert over innsatsen til 

ungdommen. 

- De vasket gulver med et smil om munnen og 

gjorde det meste av arbeidsoppgavene selv. En 

blant mange som gjorde en kjempejobb, var Øystein 

Ingvaldsen som hadde hovedansvaret for alt det tekniske. 

Alt i alt var det en vellykket konferanse på Sion Mosterhamn, og til neste år 

er det nok på an igjen. I fjor var teamet spunnet rundt James Bond, i år var 

det bonderomantikk som var inspirasjonskilden – og mange gleder seg nok 

allerede til neste år... 

OPPHØYE JESUS: Samuel i spissen for opphøyelsen av Jesus under et av 

ungdomsmøtene. 

26 27 nr. 10 • november 2008

En tjeneste i vekkelse: 

Vekkelser i Agderfylkene 

Klassikeren: 

Fokus på Arne og Egils tjeneste gjennom 50 år 

Tekst: Asbjørn Froholt • Foto: Fra arkivet 

(Redaksjonen tar velvillig imot eldre bilder fra Arne og Egils tid som sangevangelister over hele 

Norge. Kanskje vi kan trykke dem i bladet?) 

Jeg tror vekkelsen i de indre bygdene i Agder 

er det som har satt mest spor etter seg. Egil 

fikk tidlig lagt på sitt hjerte å reise i de indre 

bygdene i Agder og da først og fremst Åseral. 

KLASSIKEREN: Så tidlig 

som i 1959/60 dro Arne og 

Egil til Eiken – nabobygd til 

Åseral - og til de omliggende 

bygder med møter en hel 

vinter. Vi vet at dette fikk 

viktige resultater – ikke 

minst for Eiken. En del ble 

frelst og noen også døpt. 

Forarbeidet i Eiken var likevel 

gjort av evangelistene Svein 

Røsstad fra Søgne og Øyulf 

Bergesli i 50-årene, men det 

var ikke opprettet noen fast 

virksomhet. Etter besøket av 

Arne og Egil i 1959 ble det 

knyttet kontakter som kunne 

ordne med møter. I tiden etter 

1959 ble dette også utvidet og 

enda fler var på linje med de 

frie venner, og sporadisk var 

det møter i distriktet. Hvor 

mange som ble frelst i denne 

tiden, vites ikke. 

Åseral 1963 Byremo 1964 

og Hægebostad i 1965 

I 1962 måtte Arne i sivilarbeid 

og kom til Mysen i Østfold. 

Han ble kokk, som ventelig, 

og på en skogsforlegning ved 

Ørje i Østfold var vi 5 unge 

menn som arbeidet på dagtid 

i skogen og hadde møter på 

kveldene. 

Egil, som fremdeles 

hadde tilfeldig arbeid som 

elektriker, ble spurt om å ta 

en jobb i Åseral. Dette så 

han som en Guds ledelse. 

Elektriker på dagtid og 

evangelist om kveldene. At 

dette var et Guds kall, ble 

stadfestet allerede etter få 

møter. En etter en søkte 

frelse. Vekkelsen fortsatte 

og fortsatte, og selv om 

Egil ikke hadde talt om dåp, 

holde presten i bygda en 

dåpstale i en gudstjeneste for 

å forsikre sine menighetsbarn 

om dåpens innhold. Dette 

medførte at mange meldte 

seg til dåp, og ved dåpen i 

Lognaelven i 1963 var det en 

tilstrømning til bygda som vel 

det ikke har vært maken til. 

Det var ikke mange biler på 

veiene i 1963, men ikke desto 

mindre var det ca 300 biler 

langs elva med skuelystne og 

omkring 1500 mennesker fra 

fjernt og nær, skriver man i 

DGB. Aldri hadde det vært 

en slik dåp i Åseral før – jeg 

synes å minnes at det var 16 

som ble døpt. 

Arne kom inn i arbeidet i 

januar 1964 for fullt, men 

det hadde vært besøk av flere 

forkynnere i kortere og lengre 

perioder. 

Vekkelsen fortsatte og det 

første bedehus – ”Berøa” 

ble bygget på Eikild. Arne 

og Kari Eikild var nærmeste 

nabo der bedhuset ble bygd, 

og de overgav seg tidlig til 

Gud. Arne Eikild var med i 

ledelsen i Åseral i mange år. 

De ble en uvurderlig støtte i 

arbeidet og deltok rundt om i 

møtene i alle bygdene. 

Arbeidet forsatte og snart 

måtte de bygge et bedehus i 

kirkebygden også – ”Betania”. 

Arne og Egil var aktive i 

byggeprosessen begge steder. 

Våren 1964 var 50 døpt i 

Åseral, sier DGB. 

Vekkelsen fortsatte til 

Byremo. På Byremo stod 

teltet midt i bygda, på Arvid 

Mjålands tomt. Hvordan dette 

skjedde, er en egen historie, 

men Arvid var ikke frelst da 

de begynte møtene. Etter få 

møter ble både han og kona 

frelst, og de ble også drivende 

krefter både på Byremo og 

de andre stedene i distriktet 

– ikke minst da teltmøtene 

begynte i Eiken i 1970. Da 

hadde de bygd ferdig den 

første ”Eben – Eser” på en 

grunnmur en baptist hadde 

påbegynt, men ikke fullført. I 

dag – 2008 – har menigheten 

et nytt lokale igjen som er 

meget tidsmessig. 

Det hadde ikke vært noen 

menighet på Byremo heller 

om ingen hadde brakt 

evangeliet dit og ingen hadde 

brukt sin tid til å bære byrdene 

ved driften gjennom årene. 

I Hægebostad ble utviklingen 

en annen. Teltmøtene i 

1965 førte til at mange ble 

frelst, men en del av disse 

kom fra andre bygder, så 

bare en mindre del ble 

igjen. De hadde møter fast 

i mange år, men ettersom 

kommunikasjonen ble bedre 

og de gamle ble borte, ble det 

slutt på de faste møtene der. 

Å skulle angi et tall på 

mennesker som søkte 

Gud i Åseral, Byremo, 

Eiken og Hægebostad, er 

vanskelig. Vekkelsene fikk 

betydning også for de neste 

generasjonene. Den fikk 

betydning for det politiske 

livet i bygda. Likevel våger 

jeg å anta at langt over 100 

mennesker ble frelst gjennom 

de årene de hadde møter i de 

indre bygdene, og langt fler er 

kommet til som resultat av de 

første. 

Åmli 1982 

Arne og Egil reiste altså ikke 

bare til store steder. Å skulle 

lønne to forkynnere og et 

teltteam og markedsføre en 

møteserie, var noe de små 

menighetene vegret seg for. 

Her har Arne og Egil hatt en 

fast politikk gjennom alle 

år; disse utgiftene skal ikke 

hindre dem i å komme til de 

små stedene. Dermed ble 

teltet reist på Simonstad i 

Åmli i indre Aust-Agder. Der 

på dette ”øde” stedet ble teltet 

fullt – opptil 700 mennesker. 

Det var noen av de gamle der 

som hadde vært i bønn for 

stedet . Muligens hadde også 

noen av dem som hadde bedt 

om vekkelse gått for å være 

med Herren og fikk ikke se og 

høre bønneropene om frelse 

da vekkelsen kom, så hold ut 

i bønn. 

På Betel, Sandå, i Åmli og 

på Nelaug, var det to små 

venneflokker. Det var i 

august 1982 Arne og Egil 

slo opp teltet sitt der. Det 

skrives at det var opptil 3 - 

400 mennesker på møtene 

i lokalene da de avsluttet 

teltsesongen. Vekkelse brøt 

ut og avisene skrev at det ble 

en fellesmøteserie av beste 

klasse da alle menighetene 

ellers la ned sine møter og var 

aktivt med. 

De skulle vært der i et par 

uker, men Gud ville det 

annerledes. Fire og en halv 

måned senere hadde minst 

100 funnet veien til Gud og 

en liten venneflokk opplevd 

hva Gud kan - også der 

ressursene ikke er så store. 

Avisen Dagen skriver videre 

at ”soknepresten ikke hadde 

merket noe til vekkelsen,”så 

det er ikke gitt alle å være 

rede når Gud kommer på 

besøk! 

Sira 1961 og 1984 

Thoralf Breimoen skrev i 

DGB at Sira ble velsignet 

med vekkelse høsten 1961 

da de fikk besøk av Arne 

og Egil. Lokalet var fylt til 

trengsel og folk måtte stå 

langt ut i gangen. Man skrev 

i DGB at de var på Sira med 

vekkelsesmøter i 8 uker fra 

oktober 1961. En kveld kom 

10 og ba om forbønn til frelse 

og det hadde vært dåp tre 

ganger. 

Menigheten i Arken, på 

tettstedet Sira i Flekkefjord 

kommune, opplevde en 

ny vekkelsestid høsten 

1984. Mange ble frelst og 

menigheten fornyet, skriver 

man i DGB etterpå. I 10 uker 

stod de på Sira og planen 

da var å fortsette helt til jul, 

men vi vet at det også ble 

vekkelse i fellesmøtene på 

Nannestad dette året så de 

måtte avlutte på Sira. Det 

fortelles at de pendlet mellom 

Sira og Nannestad i 3 uker og 

det var vekkelse begge steder. 

Teltet stod til 5. Oktober 

og deretter var møtene på 

Arken, Sira, og senere på en 

skole. Mange ble frelst. Hele 

bygden ble rystet, skrev en 

Roger Johansen. Eddie og 

Borghild Bakke møtte Jesus 

i denne møteserien og kunne 

ta med en rik opplevelse til 

misjonsarbeidet i Spania. 

(Se også om vekkelsene i 

Flekkefjord.) 

28 29 nr. 10 • november 2008

Betesda 50 år: 

Jubileum og kongens sølv i Eiken 

Betesda Eiken har 

feiret sitt 50 års 

jubileum, og midt i 

festen fikk tidligere 

eldstebror Karl 

Hobbesland seg 

en veldig hyggelig 

overraskelse. 

Kongens 

fortjenestemedalje 

i sølv er ikke alle 

forunt! 

50 års jubileum i Eiken 


EIKEN: DFEF Betesda Eiken feiret 

sitt 50. års jubileum 25. oktober. 

Hele 175 feststemte gjester fra 

”fjern og nær” ble ønsket varmt 

velkommen av møtelederne Ole 

Kristian Iglebæk og Audhild 

Naglestad. 

Trioen fra Kristiansand, bestående 

av Marit og Arild Hobbesland og 

Sonja og Terje Govertsen har betydd 

mye for Eiken gjennom utallige 

konserter. De sang flere ganger i 

møtet. Etter dem slapp ordfører 

i Hægebostad kommune, John 

Fidjeland til. 

Han gratulerte med jubileet 

og gledet seg over det store 

engasjementet menigheten hadde 

i bygda. Han overrakte også en 

gave på 5000 kroner. Overraskelsen 

var stor når Fidjeland begynte 

å fortelle om hvorfor han hadde 

ordførerkjedet på seg, og at 

han var utsendt på oppdrag fra 

Fylkesmannen. Han hadde en 

fortjenestemedalje i sølv som 

han gjerne ville dele ut til Karl 

Hobbesland. ”Lyn fra klar himmel” 

kan vel enkelt beskrive reaksjonen 

hos de fleste i forsamlingen, for her 

var det gjort en grundig jobb for å 

holde overraskelsen hemmelig. 

Vegmesteren fortjener sølv 

Ordføreren leste utdrag fra søknaden 

som var sendt kongehuset, som han 

selv hadde vært med å forfatte. 

Karl er født den 17.10.1933 

og bor på Verdal i Hægebostad 

Kommune. Det ble lagt vekt på hans 

store innsats for lokalsamfunnet 

i søknaden. Han har stått som 

eldstebror i Betesda i 37 år, men 

var også før dette aktiv i DFEF. 

Videre har Statens Vegvesen vært 

hans arbeidsplass gjennom 35 år, 

herav flere år som oppsynsmann 

og vegmester. Han har fire år bak 

seg i kommunestyret og har vært 

domsmann i Mandal på 1980 og 

1990 tallet. 

Spennende var for mange å høre 

om Karls innsats under andre 

verdenskrig. Våren 1945 kom 

nemlig en russisk krigsfange fra 

Knaben over fjellet til Østre Verdal. 

Ble han tatt av tyskerne risikerte 

han dødstraff, men han ble tatt imot 

av lokalbefolkningen og gjemt i en 

grotte under fjellet. 

Sitat fra et hefte om hendelsen: 

”Karl Hobbesland var 11 år våren 

1945 da Stepan ble lagt i dekning i 

KONGENS SØLV: Karl Hobbesland 

(i midten sammen med sin kone 

Berit) mottok overraskende Kongens 

fortjenestemedalje i sølv under 

jubileumsmøtet. Her sammen med Ole 

Kristian Iglebæk (til venstre) og ordfører 

John Fidjeland. 

den kjempestore Tjuvhelleren under 

Krossfjellet, noen hundre meter 

overfor gården på Østre Verdal. 

Etter at skolen var slutt, var det ofte 

jeg som snek meg opp med mat til 

helleren der den rømte ”russeren” 

skjulte seg, beretter Hobbesland. 

Jeg måtte passe på at ingen så meg, 

for dersom en tysker så at jeg gikk 

til skogs med middagsmat, ville 

ulykken være ute.” 

En tydelig beveget og gledelig 

overrasket Karl Hobbesland kunne 

stolt motta medaljen av ordfører 

Fidjeland. Med til prisen hører også 

en diplom, som ikke kom fram i 

tide, men blir ettersendt. Om en 

tid vil det komme en invitasjon til 

kongens slott, noe som må bli sett 

på som en stor ære. 

Festen gikk videre, og de to 

ungdommene Tonje Gletne og Karl 

Arthur Meland presenterte noe av 

historikken. 

I 1958 kom Egil Solheim og 

hans svigerfar Andreas Omland 

til bygda med teltmøter, og flere 

ble frelst under denne aksjonen. 

Siden den gang har det vært 

jevnlig møtevirksomhet i bygda. 

Men flere år før dette hadde Kari 

og Tobias Hobbesland og Anne 

Eikenes, som alle hadde flyttet til 

Mandal, reist flere ganger opp for å 

arrangere møter. Deres hjerte brant 

for hjemplassen, og de ba mye for 

bygda. 

Egil Solheim kom tilbake igjen, og 

fikk denne gangen med seg Arne 

Gundersen. De reiste rundt i bygda, 

og møtene ble holdt i skolehus og i 

hjemmene. Ved at Egil la inn strøm 

i et nybygd skolehus på Kvernøyan 

fikk de ha møter her. 

I 1972 ble Karl Hobbesland 

og Torfinn Lauen innsatt som 

eldstebrødre, og venneflokken ble 

en utpost under Byremo. 

Delte ut løfter fra Guds ord 

Kari og Tobias Hobbesland og Anna 

Eikenes fortsatte å be for møtene 

som var i Eiken. De sendte flere 

brev til vennene med oppfordring 

om fortsette virksomheten og delte 

løfter fra Guds ord og kom med 

oppmuntringer. De måtte ikke gi 

opp og i 1979 sendte de opp en sum 

på 1800 kroner. Med denne gaven 

besluttet vennene å bygge et nytt 

bedehus. 

Byggingen startet i 1982 på Skeie, 

og etter mange dugnadstimer 

ble huset ferdig i 1984. Tomta 

hvor Betesda ligger var tidligere 

jordbruksåkeren til Maria Skaar, 

og fruktbart har menighetsarbeidet 

også vært siden. Uten menigheten 

på Byremo sin innsats med Arvid 

Mjåland i spissen, hadde nok ikke 

Betesda blitt reist så raskt. Kjell 

Arve Tolås talte i innvielsesmøtet av 

lokalet søndag 6. mai 1984. 

I 1987 reiste Turid og Odd 

Jan Urevatn til Argentina som 

misjonærer, med underhold fra 

Byremo og Eiken. 

I 1992 ble Anna Eikenes forfremmet 

til herligheten, og testamenterte sin 

formue til Betesda. 

Siden 1995 har Ole Kristian 

Iglebæk stått som fast predikant 

i forsamlingen. I februar 2003 

begynte de første fellesmøtene på 

Eiken Bedehus, hvor Iglebæk og 

Vidar Brautaset talte. Dette ble 

starten på en vekkelse som varte i 

fire måneder. Mange kom til tro og 

en sterk fornyelse bredte seg over 

folket. 

I slutten av 2004 gikk menigheten 

enstemmig inn for å bygge ut 

lokalet. Tidligere eldste Toralf 

Fåland kom med et forløsende 

ord som tente hjertene hos 

venneflokken, fra Haggai 2, 8-9. 

I mai 2005 begynte utgravingen til 

tomten, og litt over ett år etterpå 

kunne en innvie et nytt og flott 

lokale. 

Arvid Mjåland mimrer 

Etter 

ungdommenes 

innslag, 

slapp Arvid 

Mjåland 

til på 

talerstolen, 

og valgte 

en humoristisk innfallsvinkel. Han 

kjent godt til Tobias Hobbesland og 

konen – og Anna Eikenes. 

- Ved en anledning gav Anna meg 

200 kroner som jeg skulle bruke til 

virksomheten i Eiken. Det var ikke 

så godt å få til noe store resultater 

med disse pengene, og hun ble 

skuffet over dette, noe som forteller 

om hennes interesse og nød for 

hjembygda. 

Han minnes et husmøte på Skeie, 

hvor han selv ledet. 

- Det var mange søstrer som var 

begavet med sang og gitarspill, og 

jeg spurte om noen hadde forslag 

til en sang. Det var fullt av unger 

i møtet, og en ropte ut et nummer. 

Det viste seg å være den lengste 

sangen i Schibboleth, og det hele ble 

veldig trivelig. 

- Ved en anledning kom jeg litt sent 

til et møte på ungdomshuset. Møtet 

var godt i gang, og jeg reagerte 

veldig på all bevegelsen innenfor 

vinduene. Gardinene slang fram og 

tilbake, og jeg forstod ingenting – 

helt til jeg fant ut at jeg hadde tatt 

feil på dagen – denne kvelden var 

det nemlig dans på lokalet. 

Ærlig fortalte han om tider hvor det 

så veldig mørkt ut for virksomheten 

i Eiken, men heldigvis var det 

folk som ikke gav opp – og jeg 

må innrømme at jeg syntes de var 

modige som bygde opp det første 

lokalet. Men det gjekk det også! 

Tilslutt avsluttet han med et ord: 

”Sannheten tro i kjærlighet” og 

hilste med noen tanker rundt dette 

skriftstedet. 

Evangelist Arne Gundersen 

mimrer 

Veteranevangelisten gjennom 50 år 

gratulerte menigheten med jubileet 

og var veldig glad over utmerkelsen 

som ble Karl Hobbesland til del. 

Han berømmet videre Karls kone, 

Berit – han har ”ei god ei med seg”. 

Han mintes også Anna, Kari og 

Tobias som hadde slik nød for 

Eiken. De gangene Arne og Egil 

talte på møtene i Mandal, var Anna 

på han hele tiden. 

MØTELEDERE: Audhild Naglestad og 

Ole Kristian Iglebæk lede festsamværet. 

SANGEN: Arne Gundersen sang flere 

sanger, og her får han hjelp av Frank 

Meland. 

UNDER: ”Menigheten er verdens største 

under”, framholdt Pastor Kjell Arve Tolås 

i sin tale. 

NYDELIG MAT: 175 feststemte gjester til 

bords taklet damene på ypperlig vis, og 

alle fikk både smørbrød og kake. 

30 31 nr. 10 • november 2008

Med Gud i hverdagen 

av Bjarne Staalstrøm 

Lykke? 

SERVERINGSGENERAL: Nydelige kaker ble servert til alle, og her ser vi Berit 

Gundersen forsyne seg, med en smilende Esther Solheim til høyre. 

- Hun stanset meg ved døren og 

spurte om det var lenge siden vi 

hadde vært i Eiken. Hadde vi nylig 

vært der, fikk vi høre: ”Se å komme 

dere oppatte igjen”. Hadde det vært 

en stund siden, kunne hun si: ”Gå 

litt mer til Eiken.” 

Arne kjente nok på mange følelser i 

forhold til jubileet, ikke minst siden 

Egil fikk hjemlov tidligere i år. 

- Det er jo underlig å stå her i dag 

– for det var jo her jeg og Egil 

begynte vår ”karriere”. Jeg var 

hjemme fra kokkeskolen, nølende 

over hva jeg nå skulle finne på. 

Egil spurte om jeg ville være med 

til Eiken for en uke med møter og 

jeg takket ja. Siden ble det to og 

enda flere uker – og siden ble det 

50 år sammen i evangeliets tjeneste. 

Også Egil hadde et hjerte som brant 

for Eiken, og hvor vi enn var, var 

det titt og ofte at vi sammen ba for 

virksomheten og Guds verk her i 

Eiken, fortalte evangelisten. 

I den første tiden var det mye kamp 

og ”hete” strider, men et sted i 

Eiken var alle hjemmene åpne for 

oss, og det var på Verdal. Vi ble 

først invitert av Karl Hobbesland 

sine foreldre, Oline og Andreas, 

som hadde fire sønner som alle 

var på vår alder. På denne tiden 

var det sterkere motsetninger enn i 

våre dager. Og jeg vil tillate meg å 

fortelle om en morsom episode. 

En av gjendøperne tar 

bussen 

Egil la inn strøm i det gamle 

skolehuset, og jeg skulle ta bussen 

ned til Lyngdal for å kjøpe noe 

materiell. Jeg kom meg ombord i 

bussen, og la merke til en kraftig, 

staut kar som satt ved siden av en 

dame. ”Kven er dette, på bussen 

vår?” Hun hvisket tilbake: ”Det er 

en av gjendøperne som er her oppe 

i Eiken og har møter.” ”Dei skulle 

forlate meg ikkje ha lov til å reise 

med bussen”, svarte kraftkaren 

tilbake. Det hører med til historien 

at vi ble perlevenner med denne 

mannens barn og barnebarn! 

Mange var modige som tok imot 

besøk fra disse to evangelistene. 

”Eg begripe ikkje at dere vil ta imot 

slike”, var et utsagn du kunne høre. 

Han ønsket menigheten alt godt og 

minnet om ordet Samuel ropte ut 

for Israel på stedet han ofret et lam 

og reiste en minnestein og kalte 

stedet Ebeneser: ”Hittil har Herren 

hjulpet”. Og han vil hjelpe oss i den 

kommende tid. 

Pastor Kjell Arve Tolås talte 

Ved de fleste store anledninger, 

blant annet innvielsen av nye 

lokaler i 1983 og 2005 var Tolås 

hovedtaler. En tid på syttitallet stod 

han som fast forkynner for DFEFmenighetene 

i området. 

Han talte om Guds menighet, og 

plassen tillater dessverre ikke et 

fyldig referat fra hans tale. Men 

han tok utgangspunkt i Matteus 

16,15-18 og Ronald Fangens salme: 

”Menigheten er verdens største 

under”. 

”Guds menighet er verdens største 

under! Mens verdens skikkelse i 

hast forgår, er Kristus i all evighet 

den samme, og fast hans rike på 

sin klippe står. Mens verdens riker 

stiger og de synker, går kirken mot 

fullkommenhetens vår.” 

I fire punkter pekte han på: 

1. Guds menighet er Guds største 

under. 

2. Guds menighet består. 

3. Guds menighet er en seirende 

skare. 

4. Guds menighet har framtid og 

håp. 

Vellykket kampanje 

I forkant av jubileumsfesten hadde 

vennene hatt en spesiell kampanje 

for å betale ned gjelden på lokalet. 

Før festen hadde det kommet inn 

hele 209 000 kroner. I sin kollekttale 

GLEDE: Noe av styrken til Betesda er det rike barne- og ungdomsarbeidet. På festen 

koste denne gjengen seg med spesialbestilte loffskiver med nugatti... 

berømmet kassereren Arnfinn 

Hobbesland kommunen for sin 

velvillighet og takket for tilskudd 

på til sammen 600 000 kroner. I 

kollekten kom det forøvrig inn 

31 500 kroner, pluss at noen tok 

med seg giroer for å gi gaver siden. 

Og gjennom kvelden kom det inn 

17 000 kroner ekstra i gaver. På 

to år har vennene betalt ned tre 

millioner kroner av gjelden og sitter 

i dag igjen med kun 500 000 kroner 

i gjeld! 

Etter en fantastisk bevertning slapp 

Arne Gundersen til igjen, og som så 

mange ganger før, sang og talte han 

til stor velsignelse. 

Hilsener 

Flere var 

møtt fram 

for å hedre 

jubilanten 

og først ut 

var Harald 

Elvegaard, 

Misjons- og hjemmesekretær 

i DFEF. Han gledet seg over 

menighetseventyret i Eiken og hilste 

med Paulus ord: ”Guds nåde og fred 

bli dere rikelig 

til del”. 

Flott var 

det også å 

høre leder 

av Eiken 

Indremisjon, 

Tor Reidar 

Haddeland. Han hilste med 

Ordspråkene 11, 24, og mente 

Betesda fortsatt ville være med å 

spre stor velsignelse i bygda. Han 

minnet også om Salme 23. 

Sigurd Ersdal fra Sira hilste også 

menigheten og tok utgangspunkt i 

Tolås sin tale i sin hilsen – og var på 

den måten samstemt. 

En tydelig rørt eldstebror fra 

Ebeneser Byremo, Kåre Naglestad 

hilste deretter vennene, og minnet 

om at han selv ble frelst under en 

vekkelse 

med Arne 

og Egil i 

Hægebostad 

og lengtet 

etter flere 

av disse 

vekkelsene! Han hilste med Salme 

62, 6. 

Ivar Vatne, Betania Kristiansand 

og Sigmund Vea, Betel Svennevik 

og Betania Spangereid brakte også 

hilsener til forsamlingen. 

Tilslutt i festmøtet, som varte fem 

timer (!) - etter at Kjell Arve Tolås 

hadde tatt en sang, var det tid for 

skriftlesning ved Katrine Raen 

Vatne, Karl Eiken og Toralf Fåland. 

Med korene ”Vi vil gi deg ære” og 

”Vi hyller Jesus kongenes konge” 

ble festen avsluttet. 

Spennende blir det å følge 

menigheten Betesda videre – og en 

spennende fortid gir grobunn for en 

enda mer spennende framtid! 

”Hver enkelt av de uendelig 

mange ting vi eier, men ikke ser 

verdien av, ville være nok til å 

skape et eller annet menneskes 

høyeste lykke. Det finnes 

mennesker som ville se alle 

sine ønsker oppfylt hvis de bare 

hadde to armer å bruke.” 

”Vi glemmer de gode tingene 

vi eier for å strebe etter dem vi 

ikke har. Vi holder nåtiden i våre 

hender, men fremtiden er en 

art charlatan som bedrar oss og 

snapper den bort.” (Fontelle) 

MED GUD I HVERDAGEN: Det 

nærmeste vi kommer karakteristikken ”en 

art charlatan” er muligens – en svindler. 

Egentlig er det utrolig at de fleste av oss så 

lett lar oss svindle. Det finns ikke noe som er 

så bedragersk som alle tilbudene om lykke, 

spesielt hvis det går på penger og ting. 

TROFASTE: Fra venstre ser vi: Arild, Sonja og Marit. 

Sammen med Terje, mannen til Sonja og flere venner 

fra Betania Kristiansand har de deltatt på et utall av 

konserter og møter med sang i Eiken. 

Min hustru ble i høy alder etter hvert 

hørselssvekket. En dag spurte jeg om hva 

hun ville velge av hundre millioner eller få 

hørselen tilbake – og sangstemmen. Hun 

hadde gjennom hele sitt voksne liv gledet 

mange med sin vakre sang. Hun syntes 

åpenbart spørsmålet var uaktuelt. Den 

kjente norske psykiateren Tollak B. Sirnes 

skriver i sin bok ”Det takknemlige sinn” om 

problemene med velferdssamfunnet. 

I stedet for å glede seg over det man har, 

er de fleste opptatt med de som har mer; 

mer penger, finere hus og hytte, finere og 

flere biler osv. Mye vil ha mer og få kjenner 

takknemlighetens glede. Noen har virkelig 

grunn til å klage over en tøff skjebne, men 

merkelig nok er det de som klager minst. For 

mennesker i den rike delen av verden er det 

vanskelig å forstå at man kan være lykkelig 

i enkle kår. Den som har alle lemmer i 

behold og god forstand, burde være hinsides 

alle klager. Hvis man begynner å måle seg 

med de i den nærmeste krets som mangler 

mange av de goder man selv har, ville det 

være lettere å begynne hver ny dag med et 

takknemlig sinn. 

i ny drakt. Prøv bladet gratis 

ut året, verv en venn.... 


Nr. 8 september 2008 • Årgang 104 

Nytt format 

Solid innhold: 

• Oppbyggelse, preken, 

ord til oppmuntring 

• Informasjon fra 

menigheter og misjon 

• Barne- og ungdomssider 

Veteranmisjonæren Aase Jørgensen på 92 år tok 

ungdommen med storm under Ungdomsleiren på Oven 

Leirsted. Frimodig og ivrig vitnet hun om sin herlige 

Frelser, til stor begeistring fra alle som hørte på. 

«La meg få se din herlighet!» 2. Mosebok 33:18 

Kontakt: 

Olav Magne Bjørnsen 

Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger 

E-post: olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 • Mobil: 907 46 331 

Det kan virke banalt å si det igjen, men 

lykke kan selvfølgelig ikke hentes utenfra, 

verken i økonomisk velstand eller fysisk 

helse. Det må finnes inne i oss. Lykke er en 

sinnets rikdom, og den handler virkelig om 

å utnytte positivt hver øyeblikk livet gir. Vår 

uopphørlige utfordring er ”nåtiden i våre 

hender”, uten å la oss forstyrre av fremtidens 

uvisshet. Vi har alle vår egen verdi og en 

plass å fylle. 

”Først når vi blir vår rolle bevisst – selv om 

den er temmelig beskjeden – er vi lykkelige. 

Først da kan vi leve og dø i fred. For det som 

gir livet mening, gir også døden en mening” 

(Antoine de Saint – Exupéry). 

Avklaringen skjer ofte gjennom smerte 

og tap. Da er det lettest å se de virkelige 

verdiene. Bare den som vet å legge sitt liv 

i Guds hender, kan også gjøre det beste ut 

av øyeblikket – og samtidig også sikre sin 

fremtid. 

Les 1. Tim 6, 6-8 og Hebr. 13, 5-6 

Evangelisten Karsten 

Frelse, helbredelser og gjenopprettelse 

følger i sporene til evangelisten Karsten 

Vedøy fra Karmøy. Nærmest daglig 

opplever han å dele Jesus med mennesker 

i nød, og mange er vitnesbyrdene han kan 

forte le om menneskers møte med Jesus. 

LES MER SIDE 6 OG 7 

Nye korttids arbeidere 

Kristin og Andreas Tangen (bildet) fra 

Askim Frie Misjonsmenighet har reist 

ut som korttidsarbeidere til Cordoba, 

Argentina. Her vil de virke sammen med 

misjonærene Irene og Jan André Langåker 

frem til sommeren neste år. 

LES MER SIDE 6 OG 7 

Ilden sprer seg 

Haakon Martinsen (bildet) talte under 

Ungdomsleiren på Solstrand. Her fikk 

mange et sterkt møte med Jesus, til frelse 

og dåp, og det meldes om at ilden har 

spredd seg fra leiren og ut til forskje lige 

steder. LES MER SIDE 6 OG 7 

Ny epostadresse 

Pastor og forkynner Kjell Arve 

Tolås melder om forandring av sin 

epostadresse: 

Hans gamle adresse: 

kjell.arve.tolaas@sensewave.com 

utgikk fra og med 01.11.08. 

Ny adresse: kat@haugnett.no 

Finn Kleppe 

har flyttet til 

Dag Hammarskjølds vei 90A 

Leil. 204 

5144 Fyllingsdalen 

Feil i adr.boka 

Olav E. Nilsens e-postadresse 

skal være 

o-enilse@online.no 

(Klokkarstua side 42) 

32 33 nr. 10 • november 2008

Redaktør: 


Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Ekspedisjon/forretningsadresse: 


Rogalandsgt. 32 

4011 Stavanger 

E-post: 

olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 

Fax: 51 53 63 36 

Mobil: 907 46 331 

Kontonr: 3000 15 47522 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 525,- pr. år. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til 

forretningsfører. 

Innsendt stoff til bladet må innkomme 

den 20. i måneden før utgivelse 

(ca. den 15. i hver måned) 

Annonse i Det gode budskap? 

Kontakt: Thore Nilsen 

Mobil: 990 28 533 

E-post: thonilse@online.no 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Møllergata 40 

0179 OSLO 

Telefon: 23 35 47 50 

Telefaks: 23 35 47 51 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjons- og Hjemmesekretær: 

Harald Elvegaard 

Øvre Grindheim 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53425833 

Mobil: 97583807 

E-post: 

harald.elvegaard@dfef.no 

Kontorsekretær: 

Berit Johannessen 

Høybråtenv. 23K 

1055 Oslo 

Telefon: 22305883 

Mobil: 92089321 

E-post: 

berit.johannessen@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 404 03 562 

E-post: 

werner@aasenchar.com 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Torsdag kl. 19.30 

Søndag kl. 11.00 og 19.00 

Øystein Østerhus m/ flere taler i møtene 

Velkommen til 

Evangeliehuset i Stavanger 

En liten påminnelse 

Har du betalt abonnementet på 

Det Gode Budskap? 

Det er fortsatt noen som ikke har 

betalt for 2008 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 

Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

Hva er din lånerente? 

De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle 

er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører 

dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. 

Har du de beste rentebetingelsene? 

Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i 

markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken 

deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som 

befinner seg i markedet. 

Hva kan vi gjøre? 

Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste 

renten iht. rentebarometeret. 

 

 

Vil du ha en 

bank som 

kjenner deg? 

Bente Sørensen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 37 77 

Hobby 

Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både 

du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres 

tidsbesparelser. 

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. 

Med vennlig hilsen 

Askeladden Finans AS 

Mangor Aanensen 

Tlf: 52 85 85 30 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke 

vet, er at vi også kan være din bank. Vi har 

lang erfaring med oppfølging av personkunder 

over hele landet. 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller 

www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. 

Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. 

Besøksadresse: 

Hovedgaten 39 , 

4250 Kopervik 

Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA 

Refleksjoner 

av Kjell Andenæs 

Dette var overskriften på et 

innlegg av spaltisten Shabana 

Rehman i Aftenposten nylig. 

Hennes primære anliggende 

var å beskrive de praktiske 

problemene hun, som var 

født i Pakistan, hadde ved 

innreise til Israel. Hun ble 

behandlet høflig, men måtte 

gjentatte ganger og over 

lang tid svare på en rekke 

spørsmål, bl.a. om navnet på 

farfaren. Noe beskjemmet 

opplevde hun at hun ikke 

kunne huske navnet hans, 

de kalte ham bare baba, som 

er det generelle navnet for 

”bestefar”. Hun kom seg til 

slutt inn i Israel uten å kunne 

huske farfarens formelle 

navn. 

REFLEKSJONER: Dette er for meg et fint bilde 

på vår situasjon som Guds barn. I motsetning til 

de formelle krav som stilles ved innreise til et 

land daglig truet av terror, er vi kalt til å forholde 

oss til det reelle, og ikke til det formelle. Det 

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid 

gjennom hele sommeren. 

Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det 

ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. 

Vi kalte ham bare baba… 

reelle er at vi ved å bli født påny har fått lagt ned 

i oss barnekårets ånd, som gjør det naturlig for 

oss å kunne rope Abba, Far! (Rom 8:15). 

Bildet halter kanskje litt fordi det her var snakk 

om farfarens og ikke farens navn. Men som 

veletablert og stolt bestefar til 5.5 barnebarn 

velger jeg å se stort på dette. Det er spennende 

og gir mange fine opplevelser å følge barnebarna 

fra før de kan snakke, til de kan uttale morfar 

og farfar på en etter hvert klar og naturlig måte, 

på samme måte som det var i sin tid å bli titulert 

som far og pappa av egne barn. Fra et lite barns 

side er det kontakten og kommunikasjonen som 

til enhver tid er vesentlig, ikke selve ordene eller 

lydene det klarer å prestere. 

Da Jesus skulle lære disiplene å forholde seg til 

guddommen ved å be riktig, var utgangspunktet 

klart, de skulle forholde seg til det som til en 

far: ”Fader vår, du som er i himmelen!” (Matt 

6:9). I kapitlene 14 til 17 i Johannes-evangeliet 

løftes dette opp på et høyere plan (les dem!). Det 

er ikke mange steder i bibelen at vårt forhold til 

guddommen beskrives vakrere og mer konkret 

enn i disse kapitlene. Jesus skulle snart skilles 

fra sine disipler, og det var maktpåliggende for 

ham å meddele dem det himmelske så godt det 

var mulig. Her kan man gjerne snakke om far, 

barn og barnebarn, idet det er 3 ”elementer” som 

omtales: Faderen, Sønnen og vi troende som 

menigheten/vintreet. Sønnen og Faderen er ett, 

og vi er ett i Sønnen ved at vi blir i Ham slik 

Han blir i oss, og vintreet bærer frukt – derved 

blir også Faderen herliggjort! I kap. 15 vers 8 

finner vi et av de sterkeste og mest konkrete 

løftene i Guds ord, som også understreker den 

lokale menighets – vintreets – enorme potensial: 

” Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, 

da be om hva dere vil, og dere skal få det.” Til 

slutt kulminerer det hele ved at tredelingen nå blir 

til en enhet: ”at de alle må være ett, likesom du, 

Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i 

oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. 

Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt 

dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.” 

(kap.17:21-22). 

Den grunnleggende kraften i denne enheten 

– i guddommen – er kjærligheten. Den har et 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

enormt potensial som også virker frigjørende. 

Guds kjærlighet er uendelig meget større enn 

det vi mennesker kan prestere, men fra tid til 

annen reflekteres noe av Guds kjærlighet også 

ved oss mennesker. Et stort eksempel på dette 

er Nelson Mandela. Selv om han er et menneske 

med sine svakheter, så var det hans kjærlighet til 

sitt folk og hans fravær av hevnlyst, som reddet 

Sør-Afrika fra et blodbad av dimensjoner. Etter 

27 år i et ydmykende fangenskap med tortur 

ba han om forsoning! President Bill Clinton 

spurte en gang president Mandela om han ikke 

etter alle årene i fengsel var rasende og sint på 

det tidligere apartheidregimet og de hvite som 

hadde opprettholdt det? Mandela smilte og svarte 

mildt: ”Jo, men jeg ville fortsatt være fanget om 

jeg hatet dem. Jeg ville være fri, så jeg lot det 

fare.” (Aftenposten, Innsikt, juli/august 2008). 

Paulus stadfester: ”Til frihet har Kristus frigjort 

oss.” (Gal 5:1). Trelldommens ånd binder oss, 

barnekårets Ånd frigjør! – vi kan overlate alt til 

vår Far (Rom 8:15). 

Shabana Rehman hadde et naturlig og positivt 

forhold til sin farfar, selv om hun ikke hadde 

alle formalitetene klart for seg – for henne 

var han uansett baba. Hans rolle som bestefar 

hadde aldri vært relatert til eller påvirket av det 

formelle navnet hans. Gud krever ikke en formell 

prosedyre ved at vi må bruke det rette, formelle 

navnet. Han setter heller ikke noe navn på seg 

selv, Han sier: Jeg er den jeg er! (2.Mos 3:14). 

Det er det som er det vesentligste for et lite 

barn, det må være trygg på at far eller bestefar er 

tilstede og kan ropes på når som helst. 

Slik er det for oss troende i vårt forhold til vår 

himmelske Far. Vi skal slippe å kunne alle 

menneskelige teorier om guddommen. Han 

ønsker å strekke ut sin kjærlige og trygge hånd til 

oss, og ber oss rett og slett om å holde i den og 

å kalle ham Far! Det er nemlig det han ønsker å 

være for oss – under alle forhold og gjennom alle 

tider. ”Med sine vingefjær dekker han deg, og 

under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er 

skjold og vern.” (Sal 91:4). 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

34 35 nr. 10 • november 2008

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Rogalandsgt. 32 

4011 STAVANGER 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Det Gode Budskaps 

Pris. kr. 50,- 

julehefte 


2008 

Fra innholdet: 

- Morderen ble kalt forkynner 

- Gjennomførte 61 grader nord 

med traktor 

- Gode julenoveller 

- Julenøtter for barna og de litt 

større 

Tjen penger med å selge 

Det Gode Budskap! 

Gode provisjonssatser kan gi 

gode inntekter til barne- og 

ungdomsgrupper! 

Juleheftene forsvinner fra markedet - 

Det Gode Budskap holder ut! 

Kontakt: 


Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger 

E-post: olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 • Mobil: 907 46 331 

Julen 2008 • Årgang 104 

En krybbe var vuggen som ventet ham her, 

det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. 

Men stjernene lyste helt inn der han lå, 

det lille barn Jesus, på leiet av strå. 

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. 

Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. 

Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, 

men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. 

Fra krybben til korset gikk veien for deg, 

slik åpnet du porten til himlen for meg. 

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, 

så alle kan samles i himlen hos deg! 

Luk. 2:11 

Den dødsdømte 

forkynneren 

Pavel Kalinitjenko ventet bare 

dommen for alt det gale han hadde 

gjort. Han forventet dødsstraff, og 

ventet i mange år på dommen. Men 

under soningen ble han frelst. 

LES MER SIDE 12 

2800 km på traktor 

Predikant og teltmaker Sigurd 

Breimoen har en unik Norgesrekord. 

I 1952 kjørte han nemlig en Ferguson 

bensintraktor fra Stavanger til Børselv 

i Finnmark. 


Bygdas lille solstråle 

Fortelling for barna. 


«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. »

bønner!”Salme

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?