bønner!”Salme

En tjeneste i vekkelse:
Vekkelser i Agderfylkene
Klassikeren:
Fokus på Arne og Egils tjeneste gjennom 50 år
Tekst: Asbjørn Froholt • Foto: Fra arkivet
(Redaksjonen tar velvillig imot eldre bilder fra Arne og Egils tid som sangevangelister over hele
Norge. Kanskje vi kan trykke dem i bladet?)
Jeg tror vekkelsen i de indre bygdene i Agder
er det som har satt mest spor etter seg. Egil
fikk tidlig lagt på sitt hjerte å reise i de indre
bygdene i Agder og da først og fremst Åseral.
KLASSIKEREN: Så tidlig
som i 1959/60 dro Arne og
Egil til Eiken – nabobygd til
Åseral - og til de omliggende
bygder med møter en hel
vinter. Vi vet at dette fikk
viktige resultater – ikke
minst for Eiken. En del ble
frelst og noen også døpt.
Forarbeidet i Eiken var likevel
gjort av evangelistene Svein
Røsstad fra Søgne og Øyulf
Bergesli i 50-årene, men det
var ikke opprettet noen fast
virksomhet. Etter besøket av
Arne og Egil i 1959 ble det
knyttet kontakter som kunne
ordne med møter. I tiden etter
1959 ble dette også utvidet og
enda fler var på linje med de
frie venner, og sporadisk var
det møter i distriktet. Hvor
mange som ble frelst i denne
tiden, vites ikke.
Åseral 1963 Byremo 1964
og Hægebostad i 1965
I 1962 måtte Arne i sivilarbeid
og kom til Mysen i Østfold.
Han ble kokk, som ventelig,
og på en skogsforlegning ved
Ørje i Østfold var vi 5 unge
menn som arbeidet på dagtid
i skogen og hadde møter på
kveldene.
Egil, som fremdeles
hadde tilfeldig arbeid som
elektriker, ble spurt om å ta
en jobb i Åseral. Dette så
han som en Guds ledelse.
Elektriker på dagtid og
evangelist om kveldene. At
dette var et Guds kall, ble
stadfestet allerede etter få
møter. En etter en søkte
frelse. Vekkelsen fortsatte
og fortsatte, og selv om
Egil ikke hadde talt om dåp,
holde presten i bygda en
dåpstale i en gudstjeneste for
å forsikre sine menighetsbarn
om dåpens innhold. Dette
medførte at mange meldte
seg til dåp, og ved dåpen i
Lognaelven i 1963 var det en
tilstrømning til bygda som vel
det ikke har vært maken til.
Det var ikke mange biler på
veiene i 1963, men ikke desto
mindre var det ca 300 biler
langs elva med skuelystne og
omkring 1500 mennesker fra
fjernt og nær, skriver man i
DGB. Aldri hadde det vært
en slik dåp i Åseral før – jeg
synes å minnes at det var 16
som ble døpt.
Arne kom inn i arbeidet i
januar 1964 for fullt, men
det hadde vært besøk av flere
forkynnere i kortere og lengre
perioder.
Vekkelsen fortsatte og det
første bedehus – ”Berøa”
ble bygget på Eikild. Arne
og Kari Eikild var nærmeste
nabo der bedhuset ble bygd,
og de overgav seg tidlig til
Gud. Arne Eikild var med i
ledelsen i Åseral i mange år.
De ble en uvurderlig støtte i
arbeidet og deltok rundt om i
møtene i alle bygdene.
Arbeidet forsatte og snart
måtte de bygge et bedehus i
kirkebygden også – ”Betania”.
Arne og Egil var aktive i
byggeprosessen begge steder.
Våren 1964 var 50 døpt i
Åseral, sier DGB.
Vekkelsen fortsatte til
Byremo. På Byremo stod
teltet midt i bygda, på Arvid
Mjålands tomt. Hvordan dette
skjedde, er en egen historie,
men Arvid var ikke frelst da
de begynte møtene. Etter få
møter ble både han og kona
frelst, og de ble også drivende
krefter både på Byremo og
de andre stedene i distriktet
– ikke minst da teltmøtene
begynte i Eiken i 1970. Da
hadde de bygd ferdig den
første ”Eben – Eser” på en
grunnmur en baptist hadde
påbegynt, men ikke fullført. I
dag – 2008 – har menigheten
et nytt lokale igjen som er
meget tidsmessig.
Det hadde ikke vært noen
menighet på Byremo heller
om ingen hadde brakt
evangeliet dit og ingen hadde
brukt sin tid til å bære byrdene
ved driften gjennom årene.
I Hægebostad ble utviklingen
en annen. Teltmøtene i
1965 førte til at mange ble
frelst, men en del av disse
kom fra andre bygder, så
bare en mindre del ble
igjen. De hadde møter fast
i mange år, men ettersom
kommunikasjonen ble bedre
og de gamle ble borte, ble det
slutt på de faste møtene der.
Å skulle angi et tall på
mennesker som søkte
Gud i Åseral, Byremo,
Eiken og Hægebostad, er
vanskelig. Vekkelsene fikk
betydning også for de neste
generasjonene. Den fikk
betydning for det politiske
livet i bygda. Likevel våger
jeg å anta at langt over 100
mennesker ble frelst gjennom
de årene de hadde møter i de
indre bygdene, og langt fler er
kommet til som resultat av de
første.
Åmli 1982
Arne og Egil reiste altså ikke
bare til store steder. Å skulle
lønne to forkynnere og et
teltteam og markedsføre en
møteserie, var noe de små
menighetene vegret seg for.
Her har Arne og Egil hatt en
fast politikk gjennom alle
år; disse utgiftene skal ikke
hindre dem i å komme til de
små stedene. Dermed ble
teltet reist på Simonstad i
Åmli i indre Aust-Agder. Der
på dette ”øde” stedet ble teltet
fullt – opptil 700 mennesker.
Det var noen av de gamle der
som hadde vært i bønn for
stedet . Muligens hadde også
noen av dem som hadde bedt
om vekkelse gått for å være
med Herren og fikk ikke se og
høre bønneropene om frelse
da vekkelsen kom, så hold ut
i bønn.
På Betel, Sandå, i Åmli og
på Nelaug, var det to små
venneflokker. Det var i
august 1982 Arne og Egil
slo opp teltet sitt der. Det
skrives at det var opptil 3 -
400 mennesker på møtene
i lokalene da de avsluttet
teltsesongen. Vekkelse brøt
ut og avisene skrev at det ble
en fellesmøteserie av beste
klasse da alle menighetene
ellers la ned sine møter og var
aktivt med.
De skulle vært der i et par
uker, men Gud ville det
annerledes. Fire og en halv
måned senere hadde minst
100 funnet veien til Gud og
en liten venneflokk opplevd
hva Gud kan - også der
ressursene ikke er så store.
Avisen Dagen skriver videre
at ”soknepresten ikke hadde
merket noe til vekkelsen,”så
det er ikke gitt alle å være
rede når Gud kommer på
besøk!
Sira 1961 og 1984
Thoralf Breimoen skrev i
DGB at Sira ble velsignet
med vekkelse høsten 1961
da de fikk besøk av Arne
og Egil. Lokalet var fylt til
trengsel og folk måtte stå
langt ut i gangen. Man skrev
i DGB at de var på Sira med
vekkelsesmøter i 8 uker fra
oktober 1961. En kveld kom
10 og ba om forbønn til frelse
og det hadde vært dåp tre
ganger.
Menigheten i Arken, på
tettstedet Sira i Flekkefjord
kommune, opplevde en
ny vekkelsestid høsten
1984. Mange ble frelst og
menigheten fornyet, skriver
man i DGB etterpå. I 10 uker
stod de på Sira og planen
da var å fortsette helt til jul,
men vi vet at det også ble
vekkelse i fellesmøtene på
Nannestad dette året så de
måtte avlutte på Sira. Det
fortelles at de pendlet mellom
Sira og Nannestad i 3 uker og
det var vekkelse begge steder.
Teltet stod til 5. Oktober
og deretter var møtene på
Arken, Sira, og senere på en
skole. Mange ble frelst. Hele
bygden ble rystet, skrev en
Roger Johansen. Eddie og
Borghild Bakke møtte Jesus
i denne møteserien og kunne
ta med en rik opplevelse til
misjonsarbeidet i Spania.
(Se også om vekkelsene i
Flekkefjord.)
28 29 nr. 10 • november 2008