Den deriverte til en funksjon
Den deriverte til en funksjon
Den deriverte til en funksjon
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>D<strong>en</strong></strong> <strong>deriverte</strong> <strong>til</strong> <strong>en</strong> <strong>funksjon</strong><br />
Definisjon<br />
Anta at <strong>en</strong> <strong>funksjon</strong> f er deriverbar i alle x ∈ D. Da kalles<br />
<strong>funksjon</strong><strong>en</strong> f ′ (x) d<strong>en</strong> <strong>deriverte</strong> av f .<br />
En <strong>funksjon</strong> er deriverbar på et åp<strong>en</strong>t intervall dersom <strong>funksjon</strong><strong>en</strong><br />
er deriverbar i alle punkter i intervallet.<br />
En <strong>funksjon</strong> f er deriverbar på et lukket intervall [a, b] dersom f er<br />
deriverbar i alle punkter i (a, b) og gr<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e<br />
eksisterer.<br />
f (a + h) − f (a)<br />
lim<br />
h→0 + h<br />
og<br />
f (b + h) − f (b)<br />
lim<br />
h→0 − h
Alternativ notasjon for d<strong>en</strong> <strong>deriverte</strong><br />
f ′ (x) = d dx f (x) = D(f )(x) = D x(f )(x)<br />
Høyere ord<strong>en</strong>s <strong>deriverte</strong><br />
f ′′ (x) = f (2) (x) = d 2<br />
dx 2 f (x) = D2 (f )(x) = D 2 x 2 (f )(x)
Daxboux’s Theorem<br />
Theorem 2, side 131<br />
Anta at f er deriverbar på intervallet I og at a og b <strong>til</strong>hører I . Hvis<br />
y er <strong>en</strong> verdi i intervallet mellom f ′ (a) og f ′ (b), da finnes c ∈ I<br />
slik at f ′ (c) = y.
Derivasjonsregeler<br />
◮ La k være <strong>en</strong> konstant. Da er <strong>funksjon</strong><strong>en</strong> f (x) = k deriverbar<br />
og f ′ (x) = dk<br />
dx = 0.<br />
◮ For alle tall n er <strong>funksjon</strong><strong>en</strong> g(x) = x n deriverbar og<br />
g ′ (x) = d(xn )<br />
dx<br />
= nx n−1 for alle x hvor x n og x n−1 er definert.<br />
◮ Dersom u er <strong>en</strong> deriverbar <strong>funksjon</strong> og c er <strong>en</strong> konstant, er cu<br />
deriverbar og d(cu)<br />
dx<br />
= c du<br />
dx .<br />
◮ Dersom u og v er deriverbare <strong>funksjon</strong>er er u + v deriverbar<br />
og d(u+v)<br />
dx<br />
= du<br />
dx + dv<br />
dx .<br />
◮ d(ex )<br />
dx<br />
= e x .<br />
◮ Dersom u og v er deriverbare <strong>funksjon</strong>er er uv deriverbar og<br />
d(uv)<br />
dx<br />
= u dv<br />
dx + v du<br />
dx .<br />
◮ Dersom u og v er deriverbare <strong>funksjon</strong>er er u/v deriverbar i<br />
alle punkter x der v(x) ≠ 0,og i et slik punkt er<br />
d(u/v)<br />
dx<br />
= v du dv<br />
−u dx dx<br />
.<br />
v 2<br />
Står på side 128–129 i Rottmann.
<strong>D<strong>en</strong></strong> <strong>deriverte</strong> som <strong>en</strong>dringsrate<br />
Definisjon<br />
<strong>D<strong>en</strong></strong> mom<strong>en</strong>tane vekstrat<strong>en</strong> <strong>til</strong> f i et punkt er lik<br />
f (x) − f (x 0 ) f (x 0 + h) − f (x 0 )<br />
lim<br />
= lim<br />
= f ′ (x 0 )<br />
x→x 0 x − x 0 h→0 h<br />
dersom f er deriverbar i x 0 .
Litt fysikk<br />
◮ Hastighet (Velocity) er <strong>en</strong>dring av posisjon per tid.<br />
◮ Fart (speed) er tallverdi<strong>en</strong> <strong>til</strong> hastighet<strong>en</strong>.<br />
◮ Akselerasjon (acceleration) er <strong>en</strong>dring av hastighet per tid.<br />
Eksempel (oppgave 7, avsnitt 3.3)<br />
Til tid<strong>en</strong> t er <strong>en</strong> partikkels posisjon på s-aks<strong>en</strong> s = t 3 − 6t 2 + 9t<br />
meter.<br />
1. Hva er akselerasjon<strong>en</strong> <strong>til</strong> partikkel<strong>en</strong> når d<strong>en</strong>s hastighet er 0?<br />
2. Hva er fart<strong>en</strong> <strong>til</strong> partikkel<strong>en</strong> når d<strong>en</strong>s akselerasjon er 0?<br />
3. Hvor langt har partikkel<strong>en</strong> beveget seg fra tid<strong>en</strong> t = 0 <strong>til</strong><br />
t = 2?
Derivasjon av trigonometriske <strong>funksjon</strong>er<br />
◮ d dx<br />
(sin x) = cos x Rottmann side 86 og 130<br />
◮ d dx<br />
(cos x) = − sin x Rottmann side 86 og 129<br />
◮ d dx (tan x) = sec2 x = 1 Rottmann side 86 og 130<br />
cos 2 x<br />
◮ d dx (cot x) = − csc2 x = −1 Rottmann side 86 og 130<br />
◮<br />
◮<br />
d dx<br />
d<br />
dx<br />
sin 2 x<br />
sin x<br />
(sec x) = sec x tan x =<br />
cos 2 x<br />
− cos x<br />
(csc x) = − csc x cot x =<br />
sin 2 x
Kjerneregel<strong>en</strong><br />
Theorem 3, side 166<br />
Anta at f er deriverbar i a og g er deriverbar i f (a). Da er d<strong>en</strong><br />
samm<strong>en</strong>satte <strong>funksjon</strong><strong>en</strong> g ◦ f deriverbar i a og<br />
(g ◦ f ) ′ (a) = g ′ (f (a))f ′ (a).
Kjerneregel<strong>en</strong> versjon 2<br />
Theorem 3, side 166<br />
Anta at y er deriverbar mht. u og at u er deriverbar mht. x. Da er<br />
y deriverbar mht. x og<br />
dy<br />
dx = dy du<br />
du dx .<br />
Eksempel<br />
En kuleformet ballong fylles med luft. Da radi<strong>en</strong> <strong>til</strong> ballong<strong>en</strong> er 10<br />
cm økes radi<strong>en</strong> med 1 cm per sekund. Hvor fort økes volumet av<br />
ballong<strong>en</strong> på dette tidspunktet?
Parametriserte kurver<br />
Definisjon<br />
Hvis f og g er to <strong>funksjon</strong>er og D(f ) = D(g) = D er et intervall,<br />
da kalles m<strong>en</strong>gd<strong>en</strong><br />
{(f (t), g(t)) | t ∈ D}<br />
av punkter <strong>en</strong> parametrisert kurve.