31.05.2013 Views

Qershor 2009 - Gazeta rrenjet

Qershor 2009 - Gazeta rrenjet

Qershor 2009 - Gazeta rrenjet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

pagina 9 . Anno 7 . n. 5 . Ottobre <strong>2009</strong> .<br />

Nje shkolle qe premton<br />

shume ne te ardhmen<br />

Ne shqiperi kur shikon aritje ne fusha te ndryshme sidomos ne ate<br />

te arsimit instiktivisht gezohesh, por me teper ketij entuziazmi i shtohet<br />

deshira qe emigrantet nje dite te kthehen ne atdheun e vete. Padyshim<br />

keto aritje e kane nje shpjegim, politikat e qarta dhe afat gjata ne arsim<br />

dhe perpjekjet individuale private te pedagogeve ne aktivitet<br />

et e ngritura arsimore. Pasi u njohem me sukseset e shkolles jo publike<br />

“Reald” ne qytetin e Vlores presidenten e ketij institucioni arsimor zonjen<br />

Gjinofefa Muskaj e morem ne intervist.<br />

Zonja presidente si ju linda ideja per hapjen e<br />

shkolles?<br />

Une kam vite qe punoje si pedagoge profesion te<br />

cilin e njoh mire dhe e kam per zemer. Eksperienca prej<br />

shume vitesh ne kete fushe te bukur nje dite me obligoje<br />

qe te mendoja seriozisht per te hapur nje shkolle te<br />

till sic eshte kjo qe ju shikoni.<br />

Shkolla si objekt eshte cilesore dhe kjo eshte nje<br />

e vecant qe e dallon ate prej shume shkollave qe<br />

shtrihen ne qytet, por deshirojme te na thuash si u<br />

prit prej kolegeve te tu dhe qytetareve vlonjat?<br />

Te them te drejten ne shume koleget e mi qe me<br />

kane vleresuar per punen dhe pasionin tim per pedagogjin<br />

kjo shkolle u prit pozitivisht te cilet me inkurajuan.<br />

Mund te permend koleget si Elvira Aliaj…., ndersa disa<br />

te tjere qe kane hapur shkolle pa e njohur kete profesion<br />

shprehen frike sepse konkurenca tani do te ishte<br />

me e madhe. Shkolla jone ka ne perberjen e saj jo vetem<br />

te gjitha ambientet e duhura njelloje si nje shkolle europiane,<br />

por edhe nje kabinet pedagogjik te kualifikuar<br />

me krenari pohoje me cilesorin. Keto dy kontigjente i<br />

kam ndjekur vete une personalisht. Rezultati qysh nga<br />

hapja e shkolles e deri me sot eshte i kenaqshem.<br />

Zonja presidente te perqendrohemi tek shkolla<br />

cfare komponetesh ka ajo dhe ne cfare kategorie futet<br />

sipas kerkesave te ministrise se arsimit?<br />

Shkolla “Reald” ju afron nxenseve mjedise te kendshme<br />

e bashkekohore per mesim, clodhje dhe argetim,<br />

te qeta e te sigurta. Ne ambjente e saj gjenden laborator<br />

bashkekohore ne studimin e shkencave natyrore Kimi,<br />

Fizik e Biologji. Dy laborator informative me hard e<br />

software, me sherbim interneti te shpejte dhe pa limit.<br />

Kur flasim per laboratoret ne i kemi krijuar te gjithe<br />

sepse ne e kemi te qarte se ne laburatore nxensit do<br />

te konkretizojne ato qe kane mesuar ne teori. Ne kemi<br />

laborator modern me pervetsim interaktiv te gjuheve te<br />

huaja etj. Me pak fjale ne kemi kushte te favorshme per<br />

cilindo nxenes sipas natyres dhe shklalles se studimit.<br />

Keshtu permbushja e kritereve te shkolles eshte jo vetem<br />

cilesore por e them me plot gojen nuk ka dallim nga<br />

shkollat e mesme europiane. I vetmi dallim eshte sepse<br />

ne kemi pak vite qe funksionojme por jam e bindur se<br />

me punen cilesore te kabinetit tone do te njihemi e do<br />

te jemi me prestigjos.<br />

Meqense ra fjala mbi njohjen e shkolles suaj jo<br />

vetem ne vend, por edhe jashte a keni bere ndonje<br />

tentavie per te realizuar kete njohje ne rruge zyrtare?<br />

Pik se pari rruget per njohjen e shkolles sone jane<br />

te shumta, por nje nder ato me kryesoret eshte nxjerja<br />

me kualitet e nxenseve qe kane frekuentuar kete shkolle.<br />

Ne kemi nxjere nje sere objektivash dhe programe<br />

te ndryshme jo vetem ne mbarvajtjen e mesimit prej<br />

pedagogeve dhe interesimin e studenteve per lenden,<br />

por njekohesisht ne shume raste ne programet e pla-<br />

Çdokushi qe shkruen diçka, ban pa tjeter nji pune<br />

shume te vlefshme dhe jep nji kontribut te madh<br />

per plotesimin gjithnji e ma teper te boshlleqeve<br />

te “Historise dhe Kultures Shqiptare” ne çdo<br />

aspekt.<br />

Do te ishte e tepert te filloj me shkrue ketu per qytetin<br />

2400 vjeçar te Shkodres, brì Liqenit te Shkodres, kalase<br />

se Rozafes, malit Tarabosh, lumit Buna dhe lumit<br />

Drin, qe ka qene kryeqendra e Ilirise, vend-qendrimi i<br />

mbretenve ilir, e Gentit, e Teutes, e Bardhylit, e Glaukut,<br />

e Klitit, e Agronit etj. Do te ishte e tepert te filloj<br />

te shkruej se Shkodra edhe gjate okupacionit turk<br />

ka qene qendra e vilajetit ma te randesishem ne trojet<br />

mbar-shqiptare, me portin ne lumin Buna, qe derdhet<br />

ne detin Adriatik, port qe ka qene shume i randesishem<br />

per Ballkanin jug-prendimor. E natyrisht ne kete qender<br />

te madhe, te zhvillueme, pa tjeter ka pase edhe nji<br />

mjekesi ma te zhvillueme se ne te gjitha trojet e tjera te<br />

banueme nga popullsia shqiptare. Dhe asht pikrisht per<br />

kete aresye qe Docent Dr. Kerçiku kandidat i shkencave<br />

mjeksore, i diplomuem ne Vjene dhe me nji kulture<br />

me te vertete europiane, ka shkrue librin- monument<br />

shkencor: “Zhvillimi i Shendetesise ne Shkoder gjate<br />

shek. XVIII-XX (Kontribut per Historine e Pergji-<br />

nifikuara kemi hartuar dhe detyrat tona si pedagog ne<br />

mbarvajtjen e mesimit i cili te jete bashkekohor me kerkesa<br />

te reja gjithmon ne rritje dhe ne trajtimin e metodave<br />

efikase per cdo student sipas kapaciteteve. Ndersa<br />

me jashte per te krijuar kontatakte te reja me shkolla<br />

cilesore na eshte paraqitur nje kerkese nga Instituti San<br />

Giusepppe ne Grotta ferrata te Romes shpresojme kete<br />

kontakt ta konkludojme se shpejti. Ky kontakt si nder<br />

te paret per ne do te kete vlera te larta per shkollen do<br />

te jete nje pervoje pozitive dy paleshe, por per ne kjo<br />

njohje ka nje domethenje jo vetem ne aspektin pedagogjik<br />

por me teper ne ate te bashkepunit dhe shkembit te<br />

eksperiancave dhe kulturave midis dy shkollave.<br />

Ju jeni nje shkolle e re, a mund te na thoni si<br />

e keni realizuar thenjen e John Dewey qe “shkolla<br />

duhet t’i ngjaje jetes”?<br />

Kete thenje qe une personalisht e vleresoje shume e<br />

kemi vene ne jete. Shkolla jone afron nje sere sherbimesh<br />

ndihmese si bar, restorant me kuzhine moderne, fast food,<br />

oborr me ambiente te gjelberuar e komode, transportin<br />

me autobus etj. Studentet mund te qendrojne edhe pas<br />

mesimit nga ora 15 deri ne oren 18 per te studiuar apo<br />

kryer veprimtari te tjera ne funksion te mesimit dhe edukimit<br />

nen kujdesin e stafit mesimor. Jam e bindur sepse<br />

studentet kur shikojne keto kushte tamem sic thot: John<br />

Dewey do ta dashurojne shkollen e do te ndjejne per te.<br />

A mund te na thoni ky vit shkollor si filloje, si<br />

jane rezultatet e deri tanishme ne regjistrimin e studenteve?<br />

Rezultatet per kete vit jane te kenaqeshme por,<br />

ajo qe me bene pershtypje eshte se ka patur interesim<br />

nga qytetaret, fjale te mira e shume koplimente morem<br />

prej tyre jo vetem per godinen, por per menyren e organizmit<br />

dhe programimit. Kete besim qytetareve une<br />

ju premtoje se do ta bejme realitet duke ju pergjigjur<br />

jo vetem ne kualitetin e mesimit te femijeve te tyre, por<br />

Studenteve do t’ju plotesojme kushtet qe mos t’ju mungoje<br />

asgje. Shkolla jopublike “Reald” do te kthehet si<br />

nje shtepi e dyte per studentet e saj kjo do te thot shume<br />

per mjua si drejtuese dhe kabinetin e shkolles….<br />

theshme te mjekesise ne Shqipni)”, prej 300 faqesh,<br />

te botuem ne Tirane ne vitin 1962, i cili fillon keshtu:<br />

“Mjekut te cilesuem “Me duar t’arta”, mjekut ma te<br />

shquem qe lindi qyteti i Shkodres Federik Shirokes<br />

(1907-1955), i cili dijen e vet e vuni me vetmohim ne<br />

sherbim te popullit tue dhane kontribut te çmueshem ne<br />

zhvillimin e shendetesise gjate ndertimit te socializmit ne<br />

vendin tone, shokut te studimeve e te punes, ia kushton<br />

autori”.<br />

Ne kete liber te Dr. Kerçikut jane paraqite 103<br />

tebela statistikore te nxjerruna me shume durim dhe<br />

profesionalitet nga rregjistra te ndryshem sidomos nga<br />

regjistrat e Kishes Katolike Shkoder mbi regjistrimin<br />

e popullsise katolike, mbi lindjet, rregjistrimet dhe<br />

vdekjet ku jane shenue edhe shkaqet e vdekjeve. Per<br />

shkak se per popullsine muslimane nuk ka pase regjistra<br />

dhe te dhana zyrtare, thote autori, atehere konkluzionet<br />

jane nxjerre per analogji edhe per te gjithe banort<br />

e Shkodres e rrethina me malsì.<br />

Ky liber ka 74 fotografi te rralla te institucioneve<br />

mjekesore, te mjekve te huej dhe vendas, te farmacistve<br />

te huej dhe vendas, dentistve te huej dhe vendas dhe<br />

NCulturaM<br />

nga Hasan Aliaj<br />

nga Paul Tedeschini<br />

Una scuola che promette<br />

molto in futuro<br />

In Albania nel vedere delle conquiste in diversi campi e in particolare in quello<br />

dell’istruzione istintivamente si gioisce, ma per di più a quest’entusiasmo si<br />

aggiunge il desiderio che un giorno gli emigranti tornino nella loro patria.<br />

Senz’altro queste conquiste hanno una spiegazione, le politiche chiare e<br />

durevoli nell’istruzione e i tentativi individuali privati dei pedagoghi<br />

nell’apertura delle attività d’istruzione. Dopo essere venuti a conoscenza<br />

dei successi della scuola privata “Reald” della città di Valona, abbiamo<br />

intervistato la preside di questo istituto d’istruzione, la signora Gjinofefa Muskaj.<br />

Signora preside, com’è nata l’idea di aprire la scuola?<br />

E’ da anni che lavoro come pedagoga, una professione<br />

che conosco bene e a cui sono molto affezionata.<br />

L’esperienza di molti anni in questo bel campo mi ha<br />

obbligata un giorno a valutare seriamente l’apertura di<br />

una scuola come quella che lei vede adesso.<br />

La scuola oggettivamente è di qualità è questa<br />

è una particolarità che la distingue da molte altre<br />

scuole che si inalzano lungo la città, ma desideriamo<br />

sapere com’è stata accolta dai suoi colleghi e dai<br />

cittadini di Valona?<br />

A dire il vero molti miei colleghi che stimavano<br />

il lavoro e la mia passione per la pedagogia hanno<br />

accolto questa scuola positivamente e mi hanno<br />

incoraggiata. Posso nominare colleghi come Elvira<br />

Aliaj..., mentre altri, alcuni dei quali hanno aperto<br />

delle scuole senza conoscere questa professione,<br />

hanno espresso paura perché la concorrenza sarebbe<br />

stata maggiore. La nostra scuola ha nella sua composizione<br />

non solo tutti gli ambienti necessari identici<br />

a quelli di una scuola europea, ma anche un gabinetto<br />

pedagogico qualificato e che con orgoglio riconosco<br />

come quello di maggiore qualità. Questi due<br />

contingenti sono stati seguiti da me personalmente.<br />

Il risultato dall’apertura della scuola ad adesso è soddisfacente.<br />

Signora preside, concentriamoci sulla scuola,<br />

quali componenti ha e di quale categoria fa parte<br />

secondo le richieste del ministero d’istruzione?<br />

La scuola “Reald” offre agli alunni ambienti gradevoli<br />

e contemporanei adatti allo studio, al relax e<br />

al divertimento, sereni e sicuri. Nei suoi ambienti si<br />

trovano laboratori contemporanei per lo studio delle<br />

scienze naturali quali la Chimica, la Fisica e la Biologia.<br />

Ha due laboratori informatici ricchi di hardware<br />

e software, con un servizio internet veloce e senza<br />

limiti. Parlando di laboratori ricordiamo di averli<br />

aperti tutti perché avevamo ben chiaro che nei laboratori<br />

gli alunni avrebbero concretizzato quello che<br />

studiavano come teoria. Possediamo dei laboratori<br />

moderni con apprendimento interattivo delle lingue<br />

straniere ecc. In poche parole, vantiamo delle condizioni<br />

favorevoli per ogni alunno secondo la natura<br />

e il grado di istruzione. In questo modo il completamento<br />

dei criteri della scuola è non solo di qualità<br />

ma lo dico pienamente convinta, non presenta alcuna<br />

differenza dai licei europei. L’unica distinzione è il<br />

fatto di essere entrato in funzione da pochi anni ma<br />

sono certa che con il lavoro di qualità del nostro gabinetto<br />

ci faremo conoscere e acquisiremo maggiore<br />

prestigio.<br />

Siccome ha citato il riconoscimento della sua<br />

te personalit mjeksor ne pergjithesi. Permban po ashtu<br />

103 tabela statistikore simbas viteve, smundjeve, shkaqeve<br />

te smundjeve, moshave te te smurve etj. si dhe<br />

46 grafike te mbeshtetun ne keto statistika. Po ashtu<br />

ka Listen emnore te 120 mjekve civil dhe ushtarak<br />

shqiptar qe kan sherbye ne Shkoder si dhe vitet gjate<br />

te cileve ato sherbyen, listen emnore te 75 mjekve turq<br />

civil dhe ushtarak me sherbim ne Shkoder si dhe vitet e<br />

sherbimit, listen emnore te 44 mjekve italian civil dhe<br />

ushtarak si dhe vitet e sherbimit, listen emnote te 20<br />

mjekve austriak dhe gjerman si dhe vitet e sherbimit,<br />

listen emnore te 26 mjekve civil dhe ushtarak te kombesive<br />

te ndryshme dhe vitet e sherbimit, listen emnore<br />

te 94 farmacistave shqiptar dhe vitet e sherbimit, listen<br />

emnore te 29 farmacistave turq dhe vitet e tyne te sherbimit,<br />

listat emnore te 9 farmacistave italian, austriak,<br />

gjerman dhe te kombesive te tjera dhe vitet e sherbimit.<br />

Po ashtu ka listen emnore te 111 priftenve katolik qe<br />

kan qene famullitar dhe kan ba regjistrimet ne “Librin<br />

Defuntorum= te vdekjeve” dhe ne “Librin Baptisatorum=<br />

te pagzimeve” ne qytetin e Shkodres, neper fshatrat per<br />

rreth si dhe neper malsina. Ka po ashtu dy Shtojca mbi<br />

scuola non solo nel paese, ma anche all’estero, ha<br />

mai tentato di rendere questo riconoscimento ufficiale?<br />

Per iniziare, le vie per il riconoscimento della nostra<br />

scuola sono numerose, ma una delle principali<br />

consiste nel raggiungimento di risultati finali di qualità<br />

degli alunni che frequentano la scuola. Noi abbiamo<br />

dato il via a una serie di obiettivi e diversi programmi<br />

non solo per quanto concerne il successo dell’insegnamento<br />

dei pedagoghi e l’interessamento da parte degli<br />

studenti per la materia, ma contemporaneamente in<br />

molti casi nei programmi pianificati abbiamo elencato<br />

anche i nostri compiti come pedagoghi nel buon svolgimento<br />

dell’insegnamento, che dev’essere contemporaneo,<br />

con nuove richieste sempre in crescita e con il<br />

trattamento di metodi efficaci per ogni studente secondo<br />

le capacità. Mentre all’estero, per poter creare dei<br />

nuovo contatti con scuole di qualità ci è pervenuta la<br />

richiesta dell’Istituto San Giuseppe di Grottaferrata di<br />

Roma e speriamo di portare a compimento questo contatto<br />

al più presto. Questo contatto, tra i primi per noi,<br />

avrà un valore alto per la scuola e sarà un’esperienza<br />

positiva per entrambe le parti, ma per noi questa conoscenza<br />

ha un significato non solo per l’aspetto pedagogico,<br />

ma soprattutto per quello della collaborazione<br />

e dello scambio delle esperienze e delle culture tra le<br />

due scuole.<br />

Voi rappresentate una nuova scuola, ci potete<br />

dire come avete realizzato l’aforisma di John Dewey<br />

per cui “la scuola deve assomigliare alla vita”?<br />

Questa frase che io personalmente apprezzo molto<br />

è stata messa in pratica. La nostra scuola offre una serie<br />

di servizi utili come il bar, il ristorante dalla cucina<br />

moderna, il fast food, il cortile immerso nel verde<br />

e comodo, il trasporto con l’autobus ecc. Gli studenti<br />

possono trattenersi anche dopo la lezione dalle ore 15<br />

fino alle ore 18 per studiare o svolgere ulteriori attività<br />

collegate all’apprendimento e all’educazione, sotto l’attenzione<br />

del gruppo d’insegnanti. Sono convinta che gli<br />

studenti, appena viste le condizioni faranno quello che<br />

sostiene John Dewey, ameranno la scuola che entrerà<br />

nei loro cuori.<br />

Ci può raccontare com’è iniziato quest’anno<br />

scolastico, quali sono i risultati raggiunti finora<br />

nell’iscrizione degli studenti?<br />

I risultati per quest’anno sono soddisfacenti ma,<br />

quello che mi colpisce è l’interesse mostrato da parte<br />

dei cittadini, le buone parole e i molti complimenti raccolti<br />

non solo per l’edificio, ma anche per l’organizzazione<br />

e la programmazione. Questa fiducia dei cittadini<br />

prometto di tramutare in realtà rispondendo non solo<br />

con la qualità d’insegnamento dei loro figli, ma facendo<br />

in modo che agli studenti non manchi niente. La scuola<br />

non pubblica “Reald” si trasformerà in una seconda<br />

casa per i suoi studenti e questo significa molto per me<br />

come dirigente e per il gabinetto della scuola.<br />

Nuk ka “Histori Mjeksie Shqiptare” pa Dr. Kadri Kerçikun!<br />

“Smutoren e Sckodres” ne vitin 1904 dhe ate te vitit<br />

1905, ka permbledhjen anglisht te permbajtjes se librit,<br />

ka dhjet faqe Bibliografi, Indeksin e vendeve dhe personave<br />

simbas faqeve perkatese, indeksin e çeshtjeve<br />

simbas faqeve, ka pasqyren e klisheve si dhe natyrisht<br />

edhe pasqyren e landes e cila ndahet ne gjasht kapituj:<br />

Kapitulli i pare: Pershkrimi i shkurten i gjendje<br />

gjeografike, politike dhe shoqnore te qytetit dhe te krahines<br />

(Ambjenti gjeografik, veshtrimi historik, Shkodra<br />

ne shekujt XVLL-XX),<br />

Kapitulli i dyte: Levizja demografike e popullsise<br />

katolike te qytetit (Mbi popullsine e qytetit gjate shekujve<br />

XVLL-XLX, te dhana mbi levizjen demografike te<br />

popullsise katolike ne Shkoder ne vjetet 1757-1947:<br />

martesat, lindjet, vdekjet, mortaliteti infantil, vdekjet e<br />

femijve 1-4 vjeç, vdekjet aksidentale, vitaliteti demografik),<br />

Kapitulli i trete: Smundjet epidemike ne qytetin<br />

dhe rrethin e Shkodres (Perhapja e smundjeve epidemike<br />

ne Shkoder-veshtrim i pergjitheshem, Menyra e<br />

varrimit dhe perhapja e smundjeve infektive, murtajapestis,<br />

lija-variola, kalera-cholera),<br />

segue a pagina 12

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!