Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
pagina 9 . Anno 7 . n. 5 . Ottobre <strong>2009</strong> .<br />
Nje shkolle qe premton<br />
shume ne te ardhmen<br />
Ne shqiperi kur shikon aritje ne fusha te ndryshme sidomos ne ate<br />
te arsimit instiktivisht gezohesh, por me teper ketij entuziazmi i shtohet<br />
deshira qe emigrantet nje dite te kthehen ne atdheun e vete. Padyshim<br />
keto aritje e kane nje shpjegim, politikat e qarta dhe afat gjata ne arsim<br />
dhe perpjekjet individuale private te pedagogeve ne aktivitet<br />
et e ngritura arsimore. Pasi u njohem me sukseset e shkolles jo publike<br />
“Reald” ne qytetin e Vlores presidenten e ketij institucioni arsimor zonjen<br />
Gjinofefa Muskaj e morem ne intervist.<br />
Zonja presidente si ju linda ideja per hapjen e<br />
shkolles?<br />
Une kam vite qe punoje si pedagoge profesion te<br />
cilin e njoh mire dhe e kam per zemer. Eksperienca prej<br />
shume vitesh ne kete fushe te bukur nje dite me obligoje<br />
qe te mendoja seriozisht per te hapur nje shkolle te<br />
till sic eshte kjo qe ju shikoni.<br />
Shkolla si objekt eshte cilesore dhe kjo eshte nje<br />
e vecant qe e dallon ate prej shume shkollave qe<br />
shtrihen ne qytet, por deshirojme te na thuash si u<br />
prit prej kolegeve te tu dhe qytetareve vlonjat?<br />
Te them te drejten ne shume koleget e mi qe me<br />
kane vleresuar per punen dhe pasionin tim per pedagogjin<br />
kjo shkolle u prit pozitivisht te cilet me inkurajuan.<br />
Mund te permend koleget si Elvira Aliaj…., ndersa disa<br />
te tjere qe kane hapur shkolle pa e njohur kete profesion<br />
shprehen frike sepse konkurenca tani do te ishte<br />
me e madhe. Shkolla jone ka ne perberjen e saj jo vetem<br />
te gjitha ambientet e duhura njelloje si nje shkolle europiane,<br />
por edhe nje kabinet pedagogjik te kualifikuar<br />
me krenari pohoje me cilesorin. Keto dy kontigjente i<br />
kam ndjekur vete une personalisht. Rezultati qysh nga<br />
hapja e shkolles e deri me sot eshte i kenaqshem.<br />
Zonja presidente te perqendrohemi tek shkolla<br />
cfare komponetesh ka ajo dhe ne cfare kategorie futet<br />
sipas kerkesave te ministrise se arsimit?<br />
Shkolla “Reald” ju afron nxenseve mjedise te kendshme<br />
e bashkekohore per mesim, clodhje dhe argetim,<br />
te qeta e te sigurta. Ne ambjente e saj gjenden laborator<br />
bashkekohore ne studimin e shkencave natyrore Kimi,<br />
Fizik e Biologji. Dy laborator informative me hard e<br />
software, me sherbim interneti te shpejte dhe pa limit.<br />
Kur flasim per laboratoret ne i kemi krijuar te gjithe<br />
sepse ne e kemi te qarte se ne laburatore nxensit do<br />
te konkretizojne ato qe kane mesuar ne teori. Ne kemi<br />
laborator modern me pervetsim interaktiv te gjuheve te<br />
huaja etj. Me pak fjale ne kemi kushte te favorshme per<br />
cilindo nxenes sipas natyres dhe shklalles se studimit.<br />
Keshtu permbushja e kritereve te shkolles eshte jo vetem<br />
cilesore por e them me plot gojen nuk ka dallim nga<br />
shkollat e mesme europiane. I vetmi dallim eshte sepse<br />
ne kemi pak vite qe funksionojme por jam e bindur se<br />
me punen cilesore te kabinetit tone do te njihemi e do<br />
te jemi me prestigjos.<br />
Meqense ra fjala mbi njohjen e shkolles suaj jo<br />
vetem ne vend, por edhe jashte a keni bere ndonje<br />
tentavie per te realizuar kete njohje ne rruge zyrtare?<br />
Pik se pari rruget per njohjen e shkolles sone jane<br />
te shumta, por nje nder ato me kryesoret eshte nxjerja<br />
me kualitet e nxenseve qe kane frekuentuar kete shkolle.<br />
Ne kemi nxjere nje sere objektivash dhe programe<br />
te ndryshme jo vetem ne mbarvajtjen e mesimit prej<br />
pedagogeve dhe interesimin e studenteve per lenden,<br />
por njekohesisht ne shume raste ne programet e pla-<br />
Çdokushi qe shkruen diçka, ban pa tjeter nji pune<br />
shume te vlefshme dhe jep nji kontribut te madh<br />
per plotesimin gjithnji e ma teper te boshlleqeve<br />
te “Historise dhe Kultures Shqiptare” ne çdo<br />
aspekt.<br />
Do te ishte e tepert te filloj me shkrue ketu per qytetin<br />
2400 vjeçar te Shkodres, brì Liqenit te Shkodres, kalase<br />
se Rozafes, malit Tarabosh, lumit Buna dhe lumit<br />
Drin, qe ka qene kryeqendra e Ilirise, vend-qendrimi i<br />
mbretenve ilir, e Gentit, e Teutes, e Bardhylit, e Glaukut,<br />
e Klitit, e Agronit etj. Do te ishte e tepert te filloj<br />
te shkruej se Shkodra edhe gjate okupacionit turk<br />
ka qene qendra e vilajetit ma te randesishem ne trojet<br />
mbar-shqiptare, me portin ne lumin Buna, qe derdhet<br />
ne detin Adriatik, port qe ka qene shume i randesishem<br />
per Ballkanin jug-prendimor. E natyrisht ne kete qender<br />
te madhe, te zhvillueme, pa tjeter ka pase edhe nji<br />
mjekesi ma te zhvillueme se ne te gjitha trojet e tjera te<br />
banueme nga popullsia shqiptare. Dhe asht pikrisht per<br />
kete aresye qe Docent Dr. Kerçiku kandidat i shkencave<br />
mjeksore, i diplomuem ne Vjene dhe me nji kulture<br />
me te vertete europiane, ka shkrue librin- monument<br />
shkencor: “Zhvillimi i Shendetesise ne Shkoder gjate<br />
shek. XVIII-XX (Kontribut per Historine e Pergji-<br />
nifikuara kemi hartuar dhe detyrat tona si pedagog ne<br />
mbarvajtjen e mesimit i cili te jete bashkekohor me kerkesa<br />
te reja gjithmon ne rritje dhe ne trajtimin e metodave<br />
efikase per cdo student sipas kapaciteteve. Ndersa<br />
me jashte per te krijuar kontatakte te reja me shkolla<br />
cilesore na eshte paraqitur nje kerkese nga Instituti San<br />
Giusepppe ne Grotta ferrata te Romes shpresojme kete<br />
kontakt ta konkludojme se shpejti. Ky kontakt si nder<br />
te paret per ne do te kete vlera te larta per shkollen do<br />
te jete nje pervoje pozitive dy paleshe, por per ne kjo<br />
njohje ka nje domethenje jo vetem ne aspektin pedagogjik<br />
por me teper ne ate te bashkepunit dhe shkembit te<br />
eksperiancave dhe kulturave midis dy shkollave.<br />
Ju jeni nje shkolle e re, a mund te na thoni si<br />
e keni realizuar thenjen e John Dewey qe “shkolla<br />
duhet t’i ngjaje jetes”?<br />
Kete thenje qe une personalisht e vleresoje shume e<br />
kemi vene ne jete. Shkolla jone afron nje sere sherbimesh<br />
ndihmese si bar, restorant me kuzhine moderne, fast food,<br />
oborr me ambiente te gjelberuar e komode, transportin<br />
me autobus etj. Studentet mund te qendrojne edhe pas<br />
mesimit nga ora 15 deri ne oren 18 per te studiuar apo<br />
kryer veprimtari te tjera ne funksion te mesimit dhe edukimit<br />
nen kujdesin e stafit mesimor. Jam e bindur sepse<br />
studentet kur shikojne keto kushte tamem sic thot: John<br />
Dewey do ta dashurojne shkollen e do te ndjejne per te.<br />
A mund te na thoni ky vit shkollor si filloje, si<br />
jane rezultatet e deri tanishme ne regjistrimin e studenteve?<br />
Rezultatet per kete vit jane te kenaqeshme por,<br />
ajo qe me bene pershtypje eshte se ka patur interesim<br />
nga qytetaret, fjale te mira e shume koplimente morem<br />
prej tyre jo vetem per godinen, por per menyren e organizmit<br />
dhe programimit. Kete besim qytetareve une<br />
ju premtoje se do ta bejme realitet duke ju pergjigjur<br />
jo vetem ne kualitetin e mesimit te femijeve te tyre, por<br />
Studenteve do t’ju plotesojme kushtet qe mos t’ju mungoje<br />
asgje. Shkolla jopublike “Reald” do te kthehet si<br />
nje shtepi e dyte per studentet e saj kjo do te thot shume<br />
per mjua si drejtuese dhe kabinetin e shkolles….<br />
theshme te mjekesise ne Shqipni)”, prej 300 faqesh,<br />
te botuem ne Tirane ne vitin 1962, i cili fillon keshtu:<br />
“Mjekut te cilesuem “Me duar t’arta”, mjekut ma te<br />
shquem qe lindi qyteti i Shkodres Federik Shirokes<br />
(1907-1955), i cili dijen e vet e vuni me vetmohim ne<br />
sherbim te popullit tue dhane kontribut te çmueshem ne<br />
zhvillimin e shendetesise gjate ndertimit te socializmit ne<br />
vendin tone, shokut te studimeve e te punes, ia kushton<br />
autori”.<br />
Ne kete liber te Dr. Kerçikut jane paraqite 103<br />
tebela statistikore te nxjerruna me shume durim dhe<br />
profesionalitet nga rregjistra te ndryshem sidomos nga<br />
regjistrat e Kishes Katolike Shkoder mbi regjistrimin<br />
e popullsise katolike, mbi lindjet, rregjistrimet dhe<br />
vdekjet ku jane shenue edhe shkaqet e vdekjeve. Per<br />
shkak se per popullsine muslimane nuk ka pase regjistra<br />
dhe te dhana zyrtare, thote autori, atehere konkluzionet<br />
jane nxjerre per analogji edhe per te gjithe banort<br />
e Shkodres e rrethina me malsì.<br />
Ky liber ka 74 fotografi te rralla te institucioneve<br />
mjekesore, te mjekve te huej dhe vendas, te farmacistve<br />
te huej dhe vendas, dentistve te huej dhe vendas dhe<br />
NCulturaM<br />
nga Hasan Aliaj<br />
nga Paul Tedeschini<br />
Una scuola che promette<br />
molto in futuro<br />
In Albania nel vedere delle conquiste in diversi campi e in particolare in quello<br />
dell’istruzione istintivamente si gioisce, ma per di più a quest’entusiasmo si<br />
aggiunge il desiderio che un giorno gli emigranti tornino nella loro patria.<br />
Senz’altro queste conquiste hanno una spiegazione, le politiche chiare e<br />
durevoli nell’istruzione e i tentativi individuali privati dei pedagoghi<br />
nell’apertura delle attività d’istruzione. Dopo essere venuti a conoscenza<br />
dei successi della scuola privata “Reald” della città di Valona, abbiamo<br />
intervistato la preside di questo istituto d’istruzione, la signora Gjinofefa Muskaj.<br />
Signora preside, com’è nata l’idea di aprire la scuola?<br />
E’ da anni che lavoro come pedagoga, una professione<br />
che conosco bene e a cui sono molto affezionata.<br />
L’esperienza di molti anni in questo bel campo mi ha<br />
obbligata un giorno a valutare seriamente l’apertura di<br />
una scuola come quella che lei vede adesso.<br />
La scuola oggettivamente è di qualità è questa<br />
è una particolarità che la distingue da molte altre<br />
scuole che si inalzano lungo la città, ma desideriamo<br />
sapere com’è stata accolta dai suoi colleghi e dai<br />
cittadini di Valona?<br />
A dire il vero molti miei colleghi che stimavano<br />
il lavoro e la mia passione per la pedagogia hanno<br />
accolto questa scuola positivamente e mi hanno<br />
incoraggiata. Posso nominare colleghi come Elvira<br />
Aliaj..., mentre altri, alcuni dei quali hanno aperto<br />
delle scuole senza conoscere questa professione,<br />
hanno espresso paura perché la concorrenza sarebbe<br />
stata maggiore. La nostra scuola ha nella sua composizione<br />
non solo tutti gli ambienti necessari identici<br />
a quelli di una scuola europea, ma anche un gabinetto<br />
pedagogico qualificato e che con orgoglio riconosco<br />
come quello di maggiore qualità. Questi due<br />
contingenti sono stati seguiti da me personalmente.<br />
Il risultato dall’apertura della scuola ad adesso è soddisfacente.<br />
Signora preside, concentriamoci sulla scuola,<br />
quali componenti ha e di quale categoria fa parte<br />
secondo le richieste del ministero d’istruzione?<br />
La scuola “Reald” offre agli alunni ambienti gradevoli<br />
e contemporanei adatti allo studio, al relax e<br />
al divertimento, sereni e sicuri. Nei suoi ambienti si<br />
trovano laboratori contemporanei per lo studio delle<br />
scienze naturali quali la Chimica, la Fisica e la Biologia.<br />
Ha due laboratori informatici ricchi di hardware<br />
e software, con un servizio internet veloce e senza<br />
limiti. Parlando di laboratori ricordiamo di averli<br />
aperti tutti perché avevamo ben chiaro che nei laboratori<br />
gli alunni avrebbero concretizzato quello che<br />
studiavano come teoria. Possediamo dei laboratori<br />
moderni con apprendimento interattivo delle lingue<br />
straniere ecc. In poche parole, vantiamo delle condizioni<br />
favorevoli per ogni alunno secondo la natura<br />
e il grado di istruzione. In questo modo il completamento<br />
dei criteri della scuola è non solo di qualità<br />
ma lo dico pienamente convinta, non presenta alcuna<br />
differenza dai licei europei. L’unica distinzione è il<br />
fatto di essere entrato in funzione da pochi anni ma<br />
sono certa che con il lavoro di qualità del nostro gabinetto<br />
ci faremo conoscere e acquisiremo maggiore<br />
prestigio.<br />
Siccome ha citato il riconoscimento della sua<br />
te personalit mjeksor ne pergjithesi. Permban po ashtu<br />
103 tabela statistikore simbas viteve, smundjeve, shkaqeve<br />
te smundjeve, moshave te te smurve etj. si dhe<br />
46 grafike te mbeshtetun ne keto statistika. Po ashtu<br />
ka Listen emnore te 120 mjekve civil dhe ushtarak<br />
shqiptar qe kan sherbye ne Shkoder si dhe vitet gjate<br />
te cileve ato sherbyen, listen emnore te 75 mjekve turq<br />
civil dhe ushtarak me sherbim ne Shkoder si dhe vitet e<br />
sherbimit, listen emnore te 44 mjekve italian civil dhe<br />
ushtarak si dhe vitet e sherbimit, listen emnote te 20<br />
mjekve austriak dhe gjerman si dhe vitet e sherbimit,<br />
listen emnore te 26 mjekve civil dhe ushtarak te kombesive<br />
te ndryshme dhe vitet e sherbimit, listen emnore<br />
te 94 farmacistave shqiptar dhe vitet e sherbimit, listen<br />
emnore te 29 farmacistave turq dhe vitet e tyne te sherbimit,<br />
listat emnore te 9 farmacistave italian, austriak,<br />
gjerman dhe te kombesive te tjera dhe vitet e sherbimit.<br />
Po ashtu ka listen emnore te 111 priftenve katolik qe<br />
kan qene famullitar dhe kan ba regjistrimet ne “Librin<br />
Defuntorum= te vdekjeve” dhe ne “Librin Baptisatorum=<br />
te pagzimeve” ne qytetin e Shkodres, neper fshatrat per<br />
rreth si dhe neper malsina. Ka po ashtu dy Shtojca mbi<br />
scuola non solo nel paese, ma anche all’estero, ha<br />
mai tentato di rendere questo riconoscimento ufficiale?<br />
Per iniziare, le vie per il riconoscimento della nostra<br />
scuola sono numerose, ma una delle principali<br />
consiste nel raggiungimento di risultati finali di qualità<br />
degli alunni che frequentano la scuola. Noi abbiamo<br />
dato il via a una serie di obiettivi e diversi programmi<br />
non solo per quanto concerne il successo dell’insegnamento<br />
dei pedagoghi e l’interessamento da parte degli<br />
studenti per la materia, ma contemporaneamente in<br />
molti casi nei programmi pianificati abbiamo elencato<br />
anche i nostri compiti come pedagoghi nel buon svolgimento<br />
dell’insegnamento, che dev’essere contemporaneo,<br />
con nuove richieste sempre in crescita e con il<br />
trattamento di metodi efficaci per ogni studente secondo<br />
le capacità. Mentre all’estero, per poter creare dei<br />
nuovo contatti con scuole di qualità ci è pervenuta la<br />
richiesta dell’Istituto San Giuseppe di Grottaferrata di<br />
Roma e speriamo di portare a compimento questo contatto<br />
al più presto. Questo contatto, tra i primi per noi,<br />
avrà un valore alto per la scuola e sarà un’esperienza<br />
positiva per entrambe le parti, ma per noi questa conoscenza<br />
ha un significato non solo per l’aspetto pedagogico,<br />
ma soprattutto per quello della collaborazione<br />
e dello scambio delle esperienze e delle culture tra le<br />
due scuole.<br />
Voi rappresentate una nuova scuola, ci potete<br />
dire come avete realizzato l’aforisma di John Dewey<br />
per cui “la scuola deve assomigliare alla vita”?<br />
Questa frase che io personalmente apprezzo molto<br />
è stata messa in pratica. La nostra scuola offre una serie<br />
di servizi utili come il bar, il ristorante dalla cucina<br />
moderna, il fast food, il cortile immerso nel verde<br />
e comodo, il trasporto con l’autobus ecc. Gli studenti<br />
possono trattenersi anche dopo la lezione dalle ore 15<br />
fino alle ore 18 per studiare o svolgere ulteriori attività<br />
collegate all’apprendimento e all’educazione, sotto l’attenzione<br />
del gruppo d’insegnanti. Sono convinta che gli<br />
studenti, appena viste le condizioni faranno quello che<br />
sostiene John Dewey, ameranno la scuola che entrerà<br />
nei loro cuori.<br />
Ci può raccontare com’è iniziato quest’anno<br />
scolastico, quali sono i risultati raggiunti finora<br />
nell’iscrizione degli studenti?<br />
I risultati per quest’anno sono soddisfacenti ma,<br />
quello che mi colpisce è l’interesse mostrato da parte<br />
dei cittadini, le buone parole e i molti complimenti raccolti<br />
non solo per l’edificio, ma anche per l’organizzazione<br />
e la programmazione. Questa fiducia dei cittadini<br />
prometto di tramutare in realtà rispondendo non solo<br />
con la qualità d’insegnamento dei loro figli, ma facendo<br />
in modo che agli studenti non manchi niente. La scuola<br />
non pubblica “Reald” si trasformerà in una seconda<br />
casa per i suoi studenti e questo significa molto per me<br />
come dirigente e per il gabinetto della scuola.<br />
Nuk ka “Histori Mjeksie Shqiptare” pa Dr. Kadri Kerçikun!<br />
“Smutoren e Sckodres” ne vitin 1904 dhe ate te vitit<br />
1905, ka permbledhjen anglisht te permbajtjes se librit,<br />
ka dhjet faqe Bibliografi, Indeksin e vendeve dhe personave<br />
simbas faqeve perkatese, indeksin e çeshtjeve<br />
simbas faqeve, ka pasqyren e klisheve si dhe natyrisht<br />
edhe pasqyren e landes e cila ndahet ne gjasht kapituj:<br />
Kapitulli i pare: Pershkrimi i shkurten i gjendje<br />
gjeografike, politike dhe shoqnore te qytetit dhe te krahines<br />
(Ambjenti gjeografik, veshtrimi historik, Shkodra<br />
ne shekujt XVLL-XX),<br />
Kapitulli i dyte: Levizja demografike e popullsise<br />
katolike te qytetit (Mbi popullsine e qytetit gjate shekujve<br />
XVLL-XLX, te dhana mbi levizjen demografike te<br />
popullsise katolike ne Shkoder ne vjetet 1757-1947:<br />
martesat, lindjet, vdekjet, mortaliteti infantil, vdekjet e<br />
femijve 1-4 vjeç, vdekjet aksidentale, vitaliteti demografik),<br />
Kapitulli i trete: Smundjet epidemike ne qytetin<br />
dhe rrethin e Shkodres (Perhapja e smundjeve epidemike<br />
ne Shkoder-veshtrim i pergjitheshem, Menyra e<br />
varrimit dhe perhapja e smundjeve infektive, murtajapestis,<br />
lija-variola, kalera-cholera),<br />
segue a pagina 12