You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
44 Kultur<br />
MANDAG 11. FEBRUAR 2013<br />
Et overflødig<br />
Antonio<br />
Pappano tok<br />
salen med<br />
storm, intet<br />
mindre<br />
MESTERLIG: Antonio Pappano og Accademia di St. Cecilia høste<br />
Accademia di<br />
St. Cecilia, dir.:<br />
Antonio Pappano<br />
Anna Larsson, mezzo<br />
Verker av Puccini, Rakhmaninov<br />
og Wagner<br />
Hovedscenen DNO&B<br />
En dirigent av de helt<br />
store<br />
Anmeldt av Ståle<br />
Wikshåland<br />
swi@dagbladet.no<br />
KONSERT: Lørdag<br />
kveld var det duket for celebert<br />
besøk i Bjørvika. Da<br />
gjestet Antonio Pappano,<br />
musikksjefen på Covent<br />
Garden, Den Norske Opera<br />
& Ballett i spissen for symfoniorkestret<br />
han også er<br />
sjef for, Accademia di St.<br />
Cecilia i Roma.<br />
Det begynte pent og<br />
pyntelig, med «Preludio<br />
Sinfonico», et ungdomsverk<br />
av Puccini. Og fortsatte<br />
med forventningene<br />
skrudd mange hakk opp, i<br />
Wagners «Wesendonck-Lieder»<br />
i kammerutgave ved<br />
Hans Werne Henze, og<br />
med svenske Anna Larsson<br />
som solist.<br />
Kresent<br />
Det tok ikke helt av, det<br />
heller. Henzes kammerversjon<br />
av orkestersatsen er<br />
kresent utført, men ikke så<br />
fargesterk og sugende som<br />
Wagners store orkestersats.<br />
Henzes versjon i forhold til<br />
originalen blir litt som en<br />
sviske i forhold til en plomme.<br />
Orkesteret spilte fint,<br />
om enn med noen ustøheter<br />
innimellom. Anna Lars-<br />
son på solistplass er så utvilsomt<br />
en stor Wagnersanger,<br />
med fyldig register<br />
og stor uttrykksvilje, men<br />
også med mange tegn på slitasje<br />
som blir så mange av<br />
Wagner-spesialistenes<br />
lodd, et for stort, nesten<br />
flagrende vibrato og en noe<br />
ufokusert intonasjon.<br />
Men de sto løpet ut, alle<br />
sammen.<br />
Så var det som alt ble<br />
sluppet løs, i Rakhmaninovs<br />
2. symfoni, etter pause.<br />
Forløst<br />
Pappano hentet fram den<br />
store orkesterklangen og lot<br />
den gjennomtrekke av sødmen<br />
i den Rakhmaninov<br />
som vi kjenner fra de store<br />
klaverkonsertene. Framfor<br />
alt lot han de lange linjene<br />
spille seg ut, helt ut, uten å<br />
overse noen detaljer underveis.<br />
Bølge på bølge av velklang<br />
veltet fram, alt mens<br />
Pappano rørte og rørte i orkestersbrygget<br />
til hele salen<br />
kokte. Men det rant aldri<br />
over, Pappanos kontroll<br />
med forløpet var intet<br />
mindre enn mesterlig.<br />
Kombinasjonen av uttrykksmessig<br />
driv og blikk<br />
for hver minst detalj i forløpet<br />
var av det slaget som vi<br />
bare finner hos de virkelig<br />
store dirigentene.<br />
På mange måter ble det et<br />
bevegende gjenhør med dirigenten<br />
som faktisk startet<br />
si karrière, her, på Den<br />
Norske Opera, og som kvitterte<br />
for begeistringen med<br />
ekstranummer på ekstranummer,<br />
Puccini, nyttårs-<br />
Strauss og Elgar, en liten juvel,<br />
hvert eneste ett av dem.
Change language