Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Politisk redaktør: Marie Simonsen msi@dagbladet.no<br />
Nyhetsredaktør: Alexandra Beverfjord alb@dagbladet.no<br />
Kulturredaktør: Geir Ramnefjell ger@dagbladet.no<br />
Magasinredaktør: Jo Randen jra@dagbladet.no<br />
Redaktør: John Olav Egeland joe@dagbladet.no<br />
Teknologi- og utviklingsredaktør: Hildegunn Soldal hso@dagbladet.no<br />
MANDAG 11. FEBRUAR 2013<br />
Meninger<br />
Deler av norsk venstreside har potensial for ekstremisme. Heldigvis sover denne<br />
tradisjonen, skriver John O. Egeland.<br />
Det ekstreme venstre<br />
KOMMENTAREN<br />
John O. Egeland<br />
john.egeland@dagbladet.no<br />
Er vi blitt en Dubai-nasjon som bare<br />
ivrer etter å bygge nytt?<br />
Erik Collett, leder i Oslo Arkitektforening, om at seks av Oslos<br />
kulturbygg nå skal tømmes uten planer for gjenbruk. (Aftenposten)<br />
VENSTREEKSTREMISME: Kjernen i nyere norsk venstreekstremisme har vært ml-bevegelsen. Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt<br />
i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Her Sigurd Allern og Pål Steigan foran partiets helteri 1975: Marx (t.v.), Engels, Lenin, Stalin og Mao. Foto: Tor Gulliksrud.<br />
DEN NORSKE venstreekstremismen<br />
som politisk kraft er død.<br />
Noen rester overlever i marginalpartiet<br />
Rødt og i SVs ytterste utkanter,<br />
men ellers er det bare<br />
spredte sekter igjen av det som en<br />
gang var en vital, autoritær og<br />
brutal bevegelse. Kjernen i nyere<br />
norsk venstreekstremisme har<br />
vært ml-bevegelsen. Da Arbeidernes<br />
Kommunistparti (marxist-leninistene)<br />
nådde sitt høydepunkt<br />
i 1978, hadde partiet<br />
3400 medlemmer. Det høres<br />
kanskje ikke mye ut, men AKP var<br />
et kaderparti der medlemmene<br />
var en skolert og aktivistisk politisk<br />
elite. Om vi tar med Rød<br />
Ungdom og studentorganisasjonen<br />
stiger antall organiserte ml-<br />
ere til ca. 6000. Totalt var ca.<br />
20.000 mennesker organisert i<br />
ml-bevegelsen i dens levetid. I tillegg<br />
kom tusenvis av uorganiserte<br />
sympatisører. Da AKP ble avviklet<br />
i 2007, var det ca. 400<br />
medlemmer tilbake.<br />
POLITISK EKSTREMISME er ikke<br />
et nøyaktig begrep. Ofte brukes<br />
det nokså fritt som merkelapp på<br />
avvikende meninger. Noen mener<br />
radikale meninger i seg selv er<br />
en form for ekstremisme, men<br />
dette er et sidespor. Så lenge de<br />
politiske ideene respekterer menneskerettighetene,<br />
de demokratiske<br />
spillereglene og rettsstatens<br />
prinsipper, faller de utenfor enhver<br />
rimelig definisjon av ekstremisme.<br />
Ekte ekstremisme kjennetegnes<br />
ved at disse grensene overskrides.<br />
Mønsteret er alltid det<br />
samme: Ideologisk ensretting og<br />
vilje til vold, terror og bruk av<br />
trusler. Dette gjelder for ekstremisme<br />
fra alle himmelretninger,<br />
også de religiøse. Politikkens ytterkanter<br />
har viktige berøringsflater.<br />
DEN TONEANGIVENDE norske<br />
venstreekstremismen fulgte Sovjets,<br />
og deretter Kinas fotspor.<br />
Den forsvarte (eller «forsto»)<br />
Moskva-prosessene, aksepterte<br />
Sovjets angrep på Finland (1939)<br />
og på Ungarn (1956), hyllet Kinas<br />
kulturrevolusjon og Pol Pots folkemord<br />
i Kambodsja. Målet var<br />
proletariatets diktatur. I ml-bevegelsen<br />
var den interne ensrettingen<br />
total og nådeløs. Politiske avvik<br />
ble konsekvent forstått som<br />
forræderi og svik. Viljen til vold<br />
var til stede som en politisk hovedtese<br />
(«væpnet revolusjon»),<br />
begrunnet i en samfunnsanalyse<br />
som ble betegnet som lovmessig.<br />
Når tida var inne, var også terror<br />
og trusler aksepterte virkemidler.<br />
De siste åra var preget av krigsforberedelser,<br />
ut fra en tro på at Sovjets<br />
invasjon av Norge var nært<br />
forestående. Forskjellen mellom<br />
politikk og paranoia ble utvisket.<br />
DET NORSKE VENSTRE utviklet<br />
aldri noen terrorstrategi, og mange<br />
tidligere ml-ere er i dag stolte<br />
over det. Men som den tidligere<br />
ml-eren Bjørn Westlie sa det på et<br />
seminar om venstreekstremismen<br />
i forrige uke: «Volden forble<br />
på papiret. Er det en dyd man kan<br />
kle seg i?»<br />
DET VAR I HVERT fall ikke mangelen<br />
på voldelige ideer som gjorde<br />
at vi ikke fikk rød terror på<br />
norsk jord. Flere forklaringer er<br />
lansert, og de henger nok sammen.<br />
Den viktigste var kanskje at<br />
forbildet Kina ikke støttet denne<br />
type terror. Den andre var at AKP<br />
virkelig trodde på den såkalte<br />
masselinja, dvs. at det var mulig å<br />
vinne den norske arbeiderklasen.<br />
Terror ville satt en brå stopper for<br />
den drømmen. Det hadde også<br />
betydning at den norske staten<br />
(herunder politiet) var forsiktig<br />
med slå ned på, eller undertrykke,<br />
ml-bevegelsen. Vi fikk aldri gatekamper<br />
som skapte martyrer.<br />
VENSTREEKSTREMISMEN synes<br />
nå å være tatt av vinden. Som organisert,<br />
politisk formasjon finnes<br />
den knapt. Men hvor er det<br />
blitt av ideene og erfaringene? På<br />
det nevnte seminaret (arrangert<br />
av Nettverk for studier av total-<br />
5<br />
itarisme og demokrati, UiO) pekte<br />
historieprofessor Øystein Sørensen<br />
på at ekstremismen har et<br />
sympatiserende omland som ikke<br />
er borte. Dette kan være personer<br />
som ikke aksepterer voldshandlinger,<br />
men som kan forstå hvorfor<br />
andre gjør det. Derfor finnes<br />
en viss aksept for vold og brutalitet<br />
i det godes tjeneste. Under ligger<br />
gjerne en forestilling om<br />
venstresidens fundamentale godhet,<br />
som i neste omgang slår ut i<br />
en vilje til å forstå og bortforklare<br />
ekstremisme og vold. Forholdet<br />
til ulike typer frigjøringsbevegelser<br />
er eksempler på dette.<br />
BARE DEN SOM jevnlig ser spøkelser<br />
på høylys dag, frykter en<br />
voldelig, norsk venstreekstremisme.<br />
Samtidig er ml-bevegelsens<br />
historie et eksempel på at en velorganisert,<br />
ekstrem gruppe kan<br />
skape et betydelig sympatiserende<br />
omland. For tida er det ytterliggående<br />
politiske islamister<br />
som prøver seg på denne metoden.<br />
Årvåkenhet mot alle former<br />
for ekstremisme er en permanent<br />
oppgave.