rømmer - Amazing Thailand 4 You

More documents

Recommendations

Info

4 Meninger Leder MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Viktig kunnskap om voldtekt FORRIGE UKE offentliggjorde voldtektsgruppa i Kripos sin årlige rapport om voldtektssituasjonen. Rapporten dokumenter på nytt av voldtekt er et stort og alvorlig problem. Voldtekt er, ofte på grunn av bevissituasjonen, et overgrep det er vanskelig å rettsforfølge. Da er det desto viktigere at politiet makter å etterforske anmeldelsene raskt og grundig. For politiet er det en utfordring at voldtekter ofte anmeldes seint. 40 prosent ble anmeldt mindre enn et døgn etter hendelsen. Men 13 prosent anmeldte mer enn en uke etter, ytterligere 12 prosent i løpet av måneden etter hendelsen. 17 ventet mer enn en måned, ytterligere 18 prosent mer enn ett år. DET ER EN UTFORDRING for samfunnet å få flere av de voldtatte til å anmelde overgrepet så tidlig som mulig. Skole og helsetjeneste har et ansvar for å lære ungdom hvor viktig dette er. Fra 2011 til 2012 sank antall anmeldelser av overfallsvoldtekter med 42 prosent, fra 161 til 94 tilfeller. Anmeldelse av festrelaterte voldtekter steg svakt og utgjorde i 2012 40 prosent av anmeldelsene. Det er flere voldtekter i sommermånedene, langt flere festvoldtekter i helgene enn på hverdager, og de fleste voldtekter skjer mellom klokka ett og fem om natta. Ett spørsmål er om noen unge menn mangler en riktig forståelse av hva voldtekt egentlig er, og når den blir straffbar. Det er straffbart å skaffe seg seksuell omgang med noen som sover, eller så beruset at de ikke kan gjøre motstand. Dette gjelder selv om offeret tidligere på kvel- For politiet er det en utfordring at voldtekter ofte anmeldes seint den samtykket eller hadde intim kontakt.Voldtektsbegrepet dekker et langt større antall handlinger enn va- ginalt samleie. Det er straffbart å tiltrue seg seksuell omgang ved å true med å publisere bilder eller spre rykter. DERSOM UNGDOM ikke har en klar forståelse av hvilke handlinger som definerer voldtekt og som kan straffeforfølges, risikerer vi både at overgripere tror de opererer i en gråsone og at de fornærmede levere sine anmeldelser for seint. Det var i fjor over 1200 anmeldelser av voldtekt. Holder nivået seg så høyt, vil mer enn hver trettiende kvinne i Norge en gang levere en slik anmeldelse. Skal tallet ned, er det avgjørende at mer informasjon om grenser, voldtekt og straffereaksjoner når fram til ungdomsmiljøene. Enda slemmere Åtte menn gikk i en sexfelle hvor de ble torturert, ranet og utpresset, ifølge en artikkel i Dagbladet sist fredag. Nei, det var ikke de samme som pisket opp stemningen med slem sex i samme avis. Hypotese: En opplevelse ved kassa på REMA 1000 kan fortelle mer om den norske folkesjela enn tre år med kulturdebatt. Jeg sto der med min overfylte familiefar-handlevogn, like før stengetid - og gjorde mitt sedvanlige triks for å samle karmapoeng: slippe kunder foran meg som bare har noen få varer i kurven. Denne gangen var det også litt fordi det var to litt slitsomme 40-åringer som sto og trippa. I dobbel forstand, de gikk åpenbart på et eller annet lettere rusmiddel - og min øyeblikksanalyse var at det ville være mer behagelig for meg å slippe dem foran meg, enn å gremmes over oppførselen deres. En feilvurdering, åpenbart - for straks jeg slapp dem forbi Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner «Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.» Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 24 00 10 00. Trykkes i Skedsmo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Harstad. Fotografering av Dagbladets stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale. Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen jam@dagbladet.no Adm. direktør (konst.): Tore Stangebye tost@dagbladet.no TIL TOPPS: «Hansel & Gretel: Witch Hunters», med Jeremy Renner og Gemma Arterton i hovedrollene, seilte inn på førsteplassen på den amerikanske kinolisten. Men i realiteten var det ikke så mange alternativer til den plassen. Maskinen bak eventyret SIGNALER Inger Merete Hobbelstad imh@dagbladet.no «Hansel & Gretel: Witch Hunters» klarte å bli den mest sette filmen i USA. Betyr det at den er en suksess? Tja. FILMSKAPER TOMMY WIRKOLA fra den lille byen langt mot nord har reist over Atlanteren og erobret USA. Wirkolas Hollywooddebut «Hansel & Gretel: Witch Hunters» falt denne uka til andreplass på den amerikanske kinotoppen, etter å ha nådd den forjettede førsteplassen i premierehelga. Norske journalister sperret øynene opp og skrev om mann av huse. Amerikanske bransjeblader var mer nøkterne. Ifølge Hollywood Reporter levde ikke den blodige heksejakten opp til forventningene. Det er som om det er forskjellige virkeligheter som beskrives her og der. Hvorfor? begynte de å skravle med meg. Og da den ene skulle betale for alt smågodtet og potetgullet de hadde rasket med, slang han myntene så hardt på kassadisken at noen av de forsvant ned mellom sprekkene. Den blide innvandrerdama bak kassa begynte straks å lete etter myntene, men ble avbrutt: «Slapp av, vi er nordmenn. Vi har MAS- SE penger.» DET VAR SUKSESSEN til Steven Spielbergs «Haisommer» i 1975 som ble startskuddet for blockbusterjaget. Ettersom det har blitt stadig vanskeligere å slepe publikum til kinosalene, har Hollywood-produsentene blitt mer og mer opptatt av «event movies»: underholdningsfilmer med stjerner i front og et astronomisk reklamebudsjett i ryggen, som bygger opp forventningene til premieren i ukevis før de eksploderer over kinoer over hele landet – og, i økende grad, i hele verden – på samme, skjebnesvangre helg. DISSE FILMENE spilles samtidig på tusenvis av kinolerreter over hele USA, til forskjell fra smalere og mer smålåtne dramafilmer, som kanskje får femti lerreter, og bare i de store byene. Disse filmene, som er promotert og distribuert på en måte som gjør at alle både vet at de kommer og har anledning til å se dem, er de eneste som har mulighet til å nå førsteplassen på kinotoppen. Og de er ikke så mange. Til dét er de for dyre, både å lage og å markedsføre. Det knyttet seg videre ikke store forventninger til de andre Hvor mye mer usympatiske blir vi nordmenn av at vi til stadighet får høre at vi er så rike? Det burde noen forske på. En sosialantropolog fortalte i Dagens Næringsliv for noen uker siden om et prosjekt der hun hadde intervjuet 700 nordiske ledere. Der kom det fram at nordmenn oppfattes som skrytepaver. Vi klarer ikke slutte å snakke om hytter, båter, sterk filmene som hadde premiere 1. februar 2013. «HANSEL & GRETEL: Witch Hunters» ble altså nummer én i USA i en helg der det ikke var så mange andre alternativer. Wirkolas virkeliggjorte ungdomsfantasi tjente inn nitten millioner dollar i åpningshelga. Til sammenlikning tok fjorårets «The Avengers» inn 207 millioner dollar i sin første helg. Og hvor mye som er igjen av millionene når kinoene har tatt sin andel og mammuten av et markedsføringsbudsjett er trukket fra, er ikke godt å si. DET BETYR IKKE at Tommy Wirkolas film, som kritikerne på begge sider av Atlanteren har filetert, også er en kommersiell flopp. Det er den ikke. At det ikke gikk bedre i åpningshelga, skyldtes blant annet snøstorm i Midtvesten som gjorde at en betydelig andel av filmens potensielle publikum holdt seg hjemme. Filmen har gjort det godt internasjonalt. Men en god del av massene som fylte de amerikanske kinosalene forrige helg, var bestilt og betalt på forhånd. Altas askeladd har ikke vunnet kongeriket riktig ennå. PÅ KORNET Slapp av, vi er nordmenn. Vi har masse penger. Geir Ramnefjell ger@dagbladet.no krone og velstand. Selve urfortellingen om oss nordmenn er i ferd med å bli: vi er rike. Mens alt annet rakner rundt oss, vasser vi i penger. Vi er så rike, at gjennomsnittsmennesket kan strø om seg med mynter på REMA. Et 100 år langt sivilisasjonsprosjekt i moderne, norsk historie krones med seier. Det er typisk norsk å være rik.
Politisk redaktør: Marie Simonsen msi@dagbladet.no Nyhetsredaktør: Alexandra Beverfjord alb@dagbladet.no Kulturredaktør: Geir Ramnefjell ger@dagbladet.no Magasinredaktør: Jo Randen jra@dagbladet.no Redaktør: John Olav Egeland joe@dagbladet.no Teknologi- og utviklingsredaktør: Hildegunn Soldal hso@dagbladet.no MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Meninger Deler av norsk venstreside har potensial for ekstremisme. Heldigvis sover denne tradisjonen, skriver John O. Egeland. Det ekstreme venstre KOMMENTAREN John O. Egeland john.egeland@dagbladet.no Er vi blitt en Dubai-nasjon som bare ivrer etter å bygge nytt? Erik Collett, leder i Oslo Arkitektforening, om at seks av Oslos kulturbygg nå skal tømmes uten planer for gjenbruk. (Aftenposten) VENSTREEKSTREMISME: Kjernen i nyere norsk venstreekstremisme har vært ml-bevegelsen. Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Her Sigurd Allern og Pål Steigan foran partiets helteri 1975: Marx (t.v.), Engels, Lenin, Stalin og Mao. Foto: Tor Gulliksrud. DEN NORSKE venstreekstremismen som politisk kraft er død. Noen rester overlever i marginalpartiet Rødt og i SVs ytterste utkanter, men ellers er det bare spredte sekter igjen av det som en gang var en vital, autoritær og brutal bevegelse. Kjernen i nyere norsk venstreekstremisme har vært ml-bevegelsen. Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) nådde sitt høydepunkt i 1978, hadde partiet 3400 medlemmer. Det høres kanskje ikke mye ut, men AKP var et kaderparti der medlemmene var en skolert og aktivistisk politisk elite. Om vi tar med Rød Ungdom og studentorganisasjonen stiger antall organiserte ml- ere til ca. 6000. Totalt var ca. 20.000 mennesker organisert i ml-bevegelsen i dens levetid. I tillegg kom tusenvis av uorganiserte sympatisører. Da AKP ble avviklet i 2007, var det ca. 400 medlemmer tilbake. POLITISK EKSTREMISME er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme. Ekte ekstremisme kjennetegnes ved at disse grensene overskrides. Mønsteret er alltid det samme: Ideologisk ensretting og vilje til vold, terror og bruk av trusler. Dette gjelder for ekstremisme fra alle himmelretninger, også de religiøse. Politikkens ytterkanter har viktige berøringsflater. DEN TONEANGIVENDE norske venstreekstremismen fulgte Sovjets, og deretter Kinas fotspor. Den forsvarte (eller «forsto») Moskva-prosessene, aksepterte Sovjets angrep på Finland (1939) og på Ungarn (1956), hyllet Kinas kulturrevolusjon og Pol Pots folkemord i Kambodsja. Målet var proletariatets diktatur. I ml-bevegelsen var den interne ensrettingen total og nådeløs. Politiske avvik ble konsekvent forstått som forræderi og svik. Viljen til vold var til stede som en politisk hovedtese («væpnet revolusjon»), begrunnet i en samfunnsanalyse som ble betegnet som lovmessig. Når tida var inne, var også terror og trusler aksepterte virkemidler. De siste åra var preget av krigsforberedelser, ut fra en tro på at Sovjets invasjon av Norge var nært forestående. Forskjellen mellom politikk og paranoia ble utvisket. DET NORSKE VENSTRE utviklet aldri noen terrorstrategi, og mange tidligere ml-ere er i dag stolte over det. Men som den tidligere ml-eren Bjørn Westlie sa det på et seminar om venstreekstremismen i forrige uke: «Volden forble på papiret. Er det en dyd man kan kle seg i?» DET VAR I HVERT fall ikke mangelen på voldelige ideer som gjorde at vi ikke fikk rød terror på norsk jord. Flere forklaringer er lansert, og de henger nok sammen. Den viktigste var kanskje at forbildet Kina ikke støttet denne type terror. Den andre var at AKP virkelig trodde på den såkalte masselinja, dvs. at det var mulig å vinne den norske arbeiderklasen. Terror ville satt en brå stopper for den drømmen. Det hadde også betydning at den norske staten (herunder politiet) var forsiktig med slå ned på, eller undertrykke, ml-bevegelsen. Vi fikk aldri gatekamper som skapte martyrer. VENSTREEKSTREMISMEN synes nå å være tatt av vinden. Som organisert, politisk formasjon finnes den knapt. Men hvor er det blitt av ideene og erfaringene? På det nevnte seminaret (arrangert av Nettverk for studier av total- 5 itarisme og demokrati, UiO) pekte historieprofessor Øystein Sørensen på at ekstremismen har et sympatiserende omland som ikke er borte. Dette kan være personer som ikke aksepterer voldshandlinger, men som kan forstå hvorfor andre gjør det. Derfor finnes en viss aksept for vold og brutalitet i det godes tjeneste. Under ligger gjerne en forestilling om venstresidens fundamentale godhet, som i neste omgang slår ut i en vilje til å forstå og bortforklare ekstremisme og vold. Forholdet til ulike typer frigjøringsbevegelser er eksempler på dette. BARE DEN SOM jevnlig ser spøkelser på høylys dag, frykter en voldelig, norsk venstreekstremisme. Samtidig er ml-bevegelsens historie et eksempel på at en velorganisert, ekstrem gruppe kan skape et betydelig sympatiserende omland. For tida er det ytterliggående politiske islamister som prøver seg på denne metoden. Årvåkenhet mot alle former for ekstremisme er en permanent oppgave.
Page 1: Foto: Fotolia Foto: Pål Marius Tin
Page 7 and 8: EN er Når utenlandske prostituerte
Page 10 and 11: 10 Nyhet Ørn stanset toget En ørn
Page 12: 12 Nyhet VINTER PÅ HJUL: Denne bil
Page 16 and 17: 16 Nyhet MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Ta
Page 18 and 19: 18 Nyhet Midt på lyse dagen. Rett
Page 20 and 21: 20 Nyhet MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Kj
Page 22 and 23: 22 Nyhet MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Ve
Page 24: 24 Nyhet VIL IKKE MER: Partiet til
Page 27 and 28: k kjeft er gullragden ... og det sy
Page 29 and 30: Fransk VM-sjokk 30-årige Marion Ro
Page 31 and 32: «Superørnene» er tilbake ENDELIG
Page 33 and 34: 33 KLER PRESS re enn alle andre Pet
Page 36 and 37: MANDAG 11. FEBRUAR 2013 Kultur Face
Page 38 and 39: 38 Kultur foreldrene å få innsyn
Page 40 and 41: 40 Kultur MANDAG 11. FEBRUAR 2013 B
Page 42 and 43: 42 Kultur Parfymekilden Reise: Jakt
Page 44 and 45: 44 Kultur MANDAG 11. FEBRUAR 2013 E
Page 46 and 47: 46 Kultur BRIDGE bridge@dagbladet.n
Page 48 and 49: 48 Kultur Bok MANDAG 11. FEBRUAR 20
Page 50 and 51: 50 Kultur BARNEBOKLISTA Salgstall f
Page 52 and 53:
52 Meninger Debatt KRONIKK: 6000 te
Page 54 and 55:
15.00 Familjehemligheter 15.55 Ansl
Page 56:
VERDEN I BILDER MANDAG 11.FEBRUAR 2
show all

rømmer - Amazing Thailand 4 You

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?