You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
PORTRETTET PROTEINER<br />
Han beskriver laget som en lystig gjeng med mye humor og<br />
narrestreker. Tom ble ofte utsatt for pranks av lagets store spøkefugl, Kjetil<br />
André Aamodt. Men jammen fikk Aamodt seg en på tygga tilbake.<br />
Da Tom lurte Kjetil<br />
- Tenk deg oss to på gamlehjemmet. Da har vi mange eventyr å mimre<br />
om, sier Tom og ler godt av bildet han tegner. Han deler gjerne en 15 år<br />
gammel historie ikke mange vet om.<br />
- Det var den gangen SAS hadde Eurobonus. Jeg brukte kortet hver<br />
gang jeg fløy og samlet mine poeng, noe Kjetil syntes var både<br />
smålig og noe ordentlig lureri, sier Tom.<br />
Han fikk mye tyn for poengsankingen sin og det ble ikke bedre<br />
da SmartClub-kortet kom. Tiden hadde kommet da Tom<br />
endelig klekket ut en diabolsk og velregissert spøk for å la<br />
spøkefuglen få smake sin egen medisin. Han skulle lure<br />
Kjetil til å tro at man kunne bruke Eurobonus-poeng på<br />
SmartClub.<br />
- Jeg fikk med hele familien hans, til og med svigermoren<br />
som jobbet i SAS sa det var sant, forteller<br />
Tom og humrer mer og mer.<br />
Lureriet pågikk i nærmere tre år og Kjetil trodde<br />
han samlet seg masse poeng. Han sparte til<br />
hagemøbler og durer til SmartClub for å gjøre et<br />
røverkjøp. Men da han kommer til kassa, skjønner<br />
ikke ekspeditrisen hva han snakker om.<br />
Man kan ikke bruke Eurobonus-poeng her,<br />
forklarer hun. Gjett hvem som føler seg rimelig<br />
dum og ber den stakkars jenta hente sjefen,<br />
som bekrefter det ekspeditrisen nettopp<br />
har sagt. Da skjønner Aamodt at han har blitt<br />
lurt.<br />
- Men det morsomste er at da han skulle<br />
betale for varene sine, hadde han ikke<br />
dekning på kortet og måtte legge tilbake alt,<br />
sier Tom, holder seg på magen og ler seg<br />
skakk.<br />
“Jeg elsker å<br />
være ute”<br />
Skader og tett timeplan<br />
Kroppen til gullmedaljevinneren bærer preg av kjappe<br />
svinger og stupende fart i bakkene. Slitasje gjennom<br />
mange års trening og skikjøring har resultert i prolaps i rygg<br />
og nakke, samt ødelagte ankler og knær. Men det hindrer<br />
ikke Tom Stiansen i å gjøre noe av det han liker aller best, få<br />
være med på tur i den norske naturen.<br />
- Jeg er heldig med tv-jobben og er ydmyk som får være med.<br />
Jeg syns programmet har gode norske kjerneverdier hvor ”ut<br />
på tur, aldri sur” står sentralt. Man får oppleve Norge på godt<br />
og vondt, sier han litt tankefull.<br />
Men så er han tilbake. Timen har gått, han skifter på et blunk og<br />
farter av gårde til sin neste avtale.<br />
Proteinbehovet<br />
hos idrettsutøvere<br />
Hvor mye protein trenger idrettsutøvere<br />
for styrke og utholdenhet?<br />
Tekst: Sportsnutrition<br />
Sportsernæring – protein<br />
Protein er ofte kalt kroppens byggesteiner. Protein består av strukturer som<br />
kalles aminosyrer som kombinert på forskjellige måter lager muskler, ben,<br />
sener, hud, hår og annet vev. Aminosyrer tjener også andre funksjoner, som<br />
eksempelvis transport av næringsstoffer og enzymproduksjon. Faktisk så<br />
har vi mer enn 10 000 forskjellige proteiner i kroppen vår.<br />
Tilstrekkelig og regelmessig proteininntak er nødvendig fordi protein ikke<br />
blir lagret lett av kroppen vår. Forskjellig type mat forsyner kroppen vår<br />
med protein i forskjellig mengder med komplette proteiner (innholder de 8<br />
nødvendige aminosyrene). De fleste kommer fra dyreprodukter slik som<br />
kjøtt, fisk og egg, og ufullstendige proteiner (som mangler en eller flere<br />
nødvendige aminosyrer) kommer fra kilder som grønnsaker, frukt og nøtter.<br />
Idrettsutøvere som er vegetarianer kan ha vanskeligheter med å få i seg<br />
tilstrekkelig med protein hvis de ikke er klar over hvordan kombinere riktig<br />
mat.<br />
Proteinbehovet for idrettsutøvere<br />
Idrettsutøvere trenger hovedsakelig protein for å reparere og å gjenoppbygge<br />
muskler som er nedbrutt under trening, samt til å hjelpe til med<br />
og optimalisere lagring av karbohydrater i form av glykogen. Protein er ikke<br />
ideell energi for trening, men kan bli brukt når dietten mangler tilstrekkelig<br />
med karbohydrater. Dette er ugunstig, forstått slik at, hvis protein brukes<br />
som energi for trening vil det ikke være tilstrekkelig tilgjenglig til å reparere<br />
og til og å bygge opp kroppsvev og muskler.<br />
Anbefalt proteininntak<br />
En gjennomsnittlig voksen person (som ikke trener og ikke har særlig fysisk<br />
arbeid) trenger ca. 0,8 gram protein pr kilo kroppsvekt pr dag. Såkalt<br />
basalbehov. Styrkeidrettsutøvere, ref vekttrening, bryting, kampsport, sprint<br />
med mer trenger omtrent 1,4 til 1,8 gram protein pr kilo kroppsvekt pr dag.<br />
Utholdenhetsidrettsutøvere, ref ski, løping (ikke sprint), fotball med mer<br />
trenger omtrent 1,2 til 1,4 gram protein pr kilo kroppsvekt pr dag.<br />
Hvor mye protein er dette? ikke mye, slik det ser ut. Her er en liten liste over<br />
noen matvarer med relativt høyt proteininnhold:<br />
Fisk, kylling, kalkun, ost og egg<br />
Styrkeidrettsutøvere tror at mer protein er viktig med tanke på å bygge<br />
muskler. Det viser seg at styrkeidrettsutøvere faktisk krever et høyt karbohydrat<br />
inntak og tilstrekkelig med glykogenlagre for å gi energi til deres<br />
trening. Det er styrketreningen som leder til økt muskelmasse og styrke.<br />
Dette er fordi all høy intensitet, med store muskelsammentrekninger (slik<br />
som vekttrening) er energiladet med karbohydrater. Verken fett eller protein<br />
kan bli oksidert hurtig nok til å tilfredsstille kravene til høy intensitetstrening.<br />
En diett med tilstrekkelig av karbohydrater må inntas daglig for å gjenoppfylle<br />
glykogenlagrene.<br />
Kroppens<br />
byggestener<br />
All energien vi trenger for å leve<br />
og til trening kommer fra maten vi<br />
spiser og væsken vi drikker. Disse<br />
næringsstoffene er vanligvis inndelt<br />
i tre klasser (kategorier):<br />
• Protein<br />
• Karbohydrater<br />
• Fett<br />
Hver kategori er viktig for helsen<br />
og vi skal innta mat fra alle<br />
kategorier.<br />
Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker<br />
Fotograf: Inkognito<br />
0<br />
SPENSTMAGASINET 0309<br />
!