HUSDYRBEITE I BARSKOG - Skog og landskap

Sammendrag
Det er aukende interesse for å utnytte de ressursene som er i skogen til beite for husdyr.
Med høgere beitebelegg vil faren for konflikter auke, både innad i husdyrholdet og
mellom beiteinteresser og annen bruk av skog. Kunnskap om ulike vegetasjonstypers
beiteverdi vil kunne gi et bedre grunnlag for forvaltning av beiteressurser innafor en
flersidig utnytting av skog. Denne rapporten har som mål å presentere en oversikt over
beiteverdien til ulike vegetasjonstyper i barskog.
Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater, fordelt på 8
vegetasjonstyper som er beskrevet fra fastmark i barskog i fylkene Akershus, Hedmark,
Oppland og Buskerud. I tillegg er det brukt data fra tidligere undersøkelser for å gi en
beskrivelse av situasjonen i eldre skog. Det er dessuten gjort høstinger av
plantemateriale på hogstflater i 5 vegetasjonstyper.
Vegetasjonstypenes beiteverdi kan oppsummeres slik:
• Lavskog er dominert av lav og tørre lyngarter som gir dårlig beite for husdyr.
• Blokkebærskog har stor dekning av blokkebær- og blåbærlyng, som begge beites
en del. Beiteverdien er mindre god.
• Bærlyngskog har mye blåbærlyng i eldre skog. Høgtliggende hogstflater kan få en
del smyle. I låglandet er hogstflatene svært tørre. Beiteverdien er karakterisert som
mindre god - god.
• Blåbærskog, spesielt hogstflatene i innlandet, utgjør et stort potensiale for
husdyrbeite. Her kan smyle få svært stor arealdekning. Som helhet er blåbærskog
vurdert som godt beite.
• Småbregneskog har en betydelig dekning av urter og gras, særlig på hogstflatene.
Mye av graset er smakelig beitegras. Typen gir godt - meget godt beite.
• Storbregneskog har høg dekning av store bregner. På hogstflater finner vi ofte et
frodig buskjsjikt sammen med høgvokste grasarter. Dette gir et meget godt - godt
beite.
• Lågurtskog er en tørrere skogtype der urtene er dominerende plantegruppe, men
hogstflatene har også mye gras. Beiteverdien er meget god.
• Høgstaudeskog har mye urter, gras og lauvkratt på hogstflatene, men også eldre
skog kan ha betydelig produksjon av beiteplanter. Høgstaudeskog er karakterisert
som meget godt - svært godt beite.
Et datamateriale som inneholder vegetasjonstype og skogtilstand, er det beste
grunnlaget for å kunne gi ei verdsetting av husdyrbeite i skog innen en eiendom, et
beitelag eller en kommune. På grunn av det mangfold av faktorer som virker inn på
vegetasjonens utforming og beitedyrs tilpassing til, og bruk av vegetasjon og landskap,
vil en i tillegg i stor grad være avhengig av god lokal kunnskap og godt utvikla skjønn.
Godt forskningsgrunnlag er viktig som støtte for skjønnet og for å kunne utvikle
standardiserte metoder for verdsetting av beite i utmark.
NIJOS rapport 9/2000
IV