HUSDYRBEITE I BARSKOG - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Vegetasjonstyper med låg beiteverdi kan likevel være verdifulle innslag i beitet, for eksempel vil den tørre lavskogen gi gode kvileplasser. Tabell 5 gir ei oppsummering av beiteverdien til vegetasjonstyper i barskog. Tabell 5. Vurdering av beiteverdi for sau og storfe i vegetasjonstyper i skog. Vegetasjonstype NIJOS rapport 9/2000 Vurdering Beiteverdi Lavskog Planteproduksjonen er svært låg og beiteplanter forekommer så spredt både i skog og på hogstflater, at beitedyr ikke vil oppsøke slike lokaliteter for beiting. Blokkebærskog Bærlyngskog Typen har låg planteproduksjon. Det meste av beiteplanter er blåbærlyng og blokkebærlyng. Sjøl om dyr beiter litt lyng er det usikkert i hvilken grad dyra vil oppsøke så lyngrike lokaliteter for beiting, da det er lite av andre beiteplanter. Planteproduksjonen er låg. Beiteverdien kan ha store variasjoner etter hvilke utforminger som forekommer. Beiteverdi er i første rekke knytta til hogstflater på de bedre delene av typen. Her kan det utvikles smylerike hogstflater. Tørre utforminger med røsslyng og krekling har liten beiteverdi. Blåbærskog Planteproduksjonen er moderat. Smylerike hogstflater med lauvoppslag gir god beiteverdi. Beiteverdien i stående skog er avhengig av tetthet. Småbregneskog Storbregneskog Planteproduksjonen er moderat. I tillegg til smyle spiller flere gras som skogrørkvein, engkvein og sølvbunke en stor rolle på hogstflatene. Urtedekninga er også betydelig. Engkvein vil bre seg raskt ved beiting. Planteproduksjonen er høg. Store bregner dominerer og gir redusert beiteverdi i utforminger som ikke er beitepåvirka. Storvokste gras dominerer hogstflater og er i første rekke egna for storfe. God avbeiting kan gjøre at slike areal også blir mer egna for sau. Den gitte beiteverden forutsetter en viss grad av kultivering. Lågurtskog Moderat til høg planteproduksjon. Tett skog i låglandet har begrensa beiteverdi, mens innlandets åpnere utforminger kan ha godt med beiteplanter. På hogstflatene er innslaget av småvokste gras stort, i låglandet dominerer snerprørkvein. Innlandets utforminger uten snerprørkvein er kanskje de beste sauebeitene. Høgstaudeskog Høg planteproduksjon. I naturlig utforming med dominans av storvokste urter har typen begrensa beiteverdi. I områder der husdyrbeite har vært drevet gjennom mange generasjoner vil typen være grasrik og ha høg beiteverdi. Høgstaudeskogen har den høgeste potensielle beiteverdien av vegetasjonstypene. 37 Dårlig beite Mindre godt beite Mindre godt - godt beite Godt beite Godt - meget godt beite Meget godtgodt beite Meget godt beite Meget godtsvært godt beite
Litteratur Bjor, K. og Graffer, H. 1963. Beiteundersøkelser på skogsmark. Forsk. Fors. Landbr. 14:121-365. Bøe, U., Hansen, H.S., Bjelkåsen, T. og Okkenhaug, H. 2000. Skogsbeite til kviger. Beiteseleksjon og påvirkning av beitinga på trevirkeproduksjon. Høgskolen i Nord- Trøndelag. I: Husdyrforsøksmøtet 2000, Norges landbrukshøgskole s. 385-388. Fitje, A, 1989. Tremåling. Landbruksforlaget 190s. Garmo, T.H. 1998. Utmarksfôr og utmarksbruk frå fjøra til høgfjellet. Forelesingsnotat/ kurslitteratur. Inst. for husdyrfag, Norges landbrukshøgskole. Hjeljord, O., Pedersen, H.B., Bø, S. 1992. Elgens sommerbeite, komplisert og viktig. Elgen 1992, s. 68-70. Landbruksdepartementet 1999 a. Om norsk landbruk og matproduksjon. St.meld.nr.19 (1999-2000). 161 s. Landbruksdepartementet 1999 b. St.prp.nr.1 (1999-2000). 183 s. Larsson, J.Y. 2000. Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. NIJOS rapport 11/2000. 43 s. Larsson, J.Y., Kielland-Lund, J. og Søgnen, S. 1994. Barskogens vegetasjonstyper. Landbruksforlaget. 132 s. Larsson, J.Y. og Rekdal, Y. 1997. Veiledning for vegetasjonskartlegging i M 1: 50000. NIJOS-dokument 5-97. Matre, T. 1997. Storfekjøt frå utmarka. Biff 1997. Maurtvedt, A. (red.) 1989. Saueboka. Landbruksforlaget 335s. Nedkvitne, J.J. 1986. Sauebeiting i barskog. Gårdbrukeren 3/86. Nedkvitne, J.J. og Garmo, T.H. 1985. Utmarksbeite for sau. Sau og geit 38 (3): 124-127. Nedkvitne, J.J., Garmo, T.H. og Staaland, H. 1995. Beitedyr i kulturlandskapet. Landbruksforlaget, Oslo. 183 s. Nedkvitne, J.J. og Garmo, T.H. 1986. Sauebeiting i barskog. Husdyrforsøksmøtet 1986. Aktuelt fra Statens fagtjeneste for landbruket 1986 (5):377-381. Tomter, S. (red.) 1999. Skog 2000. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Norge. Rapport 7/99. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. 84 s. Rolstad, J. og Wegge, P. 1990. Skog er ikke ”skog”. Norsk skogbruk 2:28-31. Selsjord, I. 1960. Beiteverdien av ymse plantesamfunn på fjellbeite. Forsk. Fors. Landbr. 11: 519-550. Selsjord, I. 1966. Vegetasjons- og beitegranskingar i fjellet. Forsk. Fors. Landbr. 17: 325-381. Selsjord, I. 1968. Kjemisk analyse av beiteplanter. Forsk. Fors. Landbr. 19, s. 1-7. Skurdal E. 1998. Beiting i utmark. I: Husdyrforsøksmøtet 1998. Norges landbruks- høgskole, Ås. s. 363-368. NIJOS rapport 9/2000 38
Page 1 and 2: HUSDYRBEITE I BARSKOG Vegetasjonsty
Page 3 and 4: NIJOS rapport 9/2000 Forord Kunnska
Page 5 and 6: Innhold Forord Sammendrag 1. Innled
Page 7 and 8: fra utmarka, og for å synliggjøre
Page 9 and 10: som rapp- og svingelarter er gode b
Page 11 and 12: Tabell 1. Definisjon av hogstklasse
Page 13 and 14: plantearter. Nytten for skogbruket
Page 15 and 16: 3.3 Bearbeiding Artslistene ble lag
Page 17 and 18: Gjennomsnittlig dekning av grupper
Page 23 and 24: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Pr
Page 25 and 26: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gj
Page 27 and 28: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gj
Page 29 and 30: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tr
Page 31 and 32: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gj
Page 33 and 34: Tabell 3. Planteproduksjon på ulik
Page 35 and 36: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 De
Page 37 and 38: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 La
Page 39 and 40: Tabell 4. Kjemisk innhold i % av t
Page 41: vegetasjonstypenes utforming og bei

HUSDYRBEITE I BARSKOG - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?