Asylmottak gjennom 20 år - UDI

More documents

Recommendations

Info

16 Grete Brochmann Gjennom kontroll og integrasjon – 20 år med UDI 20 år har gått siden UDI ble etablert. Dette er uten omsvøp de mest turbulente årene Norge har erfart på innvandringsområdet gjennom historien. UDI ble organisert på et tidspunkt da den nye innvandringsreguleringen i Norge hadde satt seg. 13 år hadde gått siden innføringen av ”Innvandringsstoppen”, stoppen som ikke var noen stopp, men innføring av en selektiv innvandringspolitikk, som tok sikte på å begrense ufaglært arbeidskraft fra den tredje verden, samtidig som man kunne rekruttere den arbeidskraften man trengte til vekstsektorene i økonomien. Innvandringsstoppen introduserte i bunn og grunn den politikken som har vært toneangivende siden – en begrenset og kontrollert innvandring, som det het fra politisk hold. Innvandringsstoppen introduserte også i konsekvens det innvandringsmønsteret som har dominert fram til EU-utvidelsen i 2004: En dreining fra økonomisk motivert innvandring til innvandring begrunnet gjennom humanitære forpliktelser. Myndighetene beskrev selv situasjonen etter stoppen med at ”døren sto på gløtt”. Det fantes muligheter til å kile seg inn. En slik, litt ubestemt situasjon, innebar et langt mer krevende administrativt apparat enn om det hadde vært enten eller. Den nye reguleringen innebar seleksjon. Med dørsprekken kom kategoriene - definisjonen av hvem som fikk passere. Og med definisjoner i menneskelig sammenheng kommer skjønn. Alle disse leddene stiller store krav til administrasjon hvis man har idealer om rettferdighet og forutsigbarhet i systemet.
Kommune- og Fylkesvalget i 1987 ble et protestvalg der innvandring for første gang spilte en vesentlig rolle UDI så dagens lys da denne erkjennelse hadde befestet seg i det offentlige Norge. Slutten av 1980-tallet var også en innvandringspolitisk brytningstid av flere andre grunner: Asylsøkertallet steg dramatisk etter samtidens skala, i Norge som i det øvrige Vest-Europa, og innvandring var blitt ”politisert” som tema: Kommune- og Fylkesvalget i 1987 ble et protestvalg der innvandring for første gang spilte en vesentlig rolle. Det mest oppsiktsvekkende ved resultatet var Fremskrittspartiets store framgang. Partiet fikk 12 prosent ved Fylkesvalget og 10 prosent i kommunene. Valgforskerne Bernt Aardal og Henry Valen oppsummerte forholdene slik i boken Velgere, partier og politisk avstand: ”I 1985 diskuterte man om innvandrere skulle få offentlige tilskudd for å bevare sin kulturelle egenart. To år senere kom det til uttrykk en mer direkte uvilje mot innvandring, og den var tydeligvis koblet sammen med økonomiske og sosiale spørsmål.” Det ble likevel Gro Harlem Brundtland som gjennomførte de mest følbare tilstramningene i asylpolitikken i årene som fulgte. Regjeringen ønsket å ”gjøre en mer begrenset bruk av den skjønnsmessige adgang til å gi oppholdstillatelse på humanitært grunnlag enn tidligere”, som det het i innstillingen til Stortingsmelding nr. 39 (Om innvandringen). ”Regjeringen har gått inn for å stramme inn den liberale praksis som tidligere er fulgt når det gjelder å gi opphold til asylsøkere som ikke er reelle flyktninger og dermed ikke fyller vilkårene for å få asyl. Det blir dermed en hovedoppgave å redusere antallet asylsøkere som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge.” Etter datidens begreper kom det for mange i forhold til mottakskapasiteten, og i forhold til hva som ble oppfattet å være en balansering av internasjonale forpliktelser og belastning på offentlige budsjetter. Statsminister Brundtland satte bremsene på. Det har skjedd flere ganger senere. Blant annet i 1993 da myndighetene innførte visumkrav overfor krigsflyktningene fra tidligere Jugoslavia, og nå i 2008 ved regjeringen Stoltenbergs 13 punkter for revidering av asylpolitikken. Alle disse gangene har Alle regjeringer skuler til andre lands politiske tiltak, for ikke å fremstå som mer attraktive destinasjonsland for asylsøkere. EU-dimensjonen har blitt stadig viktigere, også for ikke-medlemslandet Norge ASYLMOTTAK GJENNOM 20 ÅR Artikkelen er skrevet av professor i sosiologi Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo. 17
Page 1 and 2: Asylmottak gjennom 20 år Artikkels
Page 3 and 4: 1988-2008 Innhold Forord side Anne
Page 5 and 6: Vi håper også på denne måten å
Page 7 and 8: Selv om man i media kan få inntryk
Page 9 and 10: Vi har daglige eksempler på hvor v
Page 11 and 12: Seksjonshusene skulle utgjøre kjer
Page 13 and 14: Så i løpet av disse 20 årene har
Page 15: var alle kommuner anmodet om å bos
Page 19: Norsk innvandringspolitikk utviklet
Page 22 and 23: 22 Eivind Brenna Arne Anmarkrud Lun
Page 25 and 26: Når det er sagt har samarbeidet me
Page 27 and 28: Vårt solidaritetsperspektiv tilsie
Page 29 and 30: En av våre mottaksledere satte ord
Page 31 and 32: De fleste overgrepene skjer i helge
Page 33 and 34: eboere, krigsflyktninger, noe som m
Page 35 and 36: nedene. UDI benytter seg nå av fle
Page 37 and 38: I motsetning til Mottaksdirektivet
Page 39: Hovedproblemene knytter seg til fø
Page 44: Utlendingsdirektoratet Postboks 810

Asylmottak gjennom 20 år - UDI

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?