Asylmottak gjennom 20 år - UDI

More documents

Recommendations

Info

36 Vigdis Vevstad Mottaksforhold for asylsøkere i Norge og EU i et fremtidig perspektiv De siste tiåret har vært preget av en europeisk revolusjon på asylområdet for å sikre enhetlig felles forståelse og praksis og for å minske insentivet om forflytninger («asyl shopping») mellom europeiske land. Ambisjonene om å få på plass et Felles europeisk asylsystem har foreløpig materialisert seg i fire hovedregelverk: Statusdirektivet som bestemmer hvem som er å anse som flyktning i tråd med Flyktningkonvensjonen av 1951 og hvem som ellers trenger internasjonal beskyttelse (subsidiær beskyttelse); Mottaksdirektivet som sier hva slags mottaksforhold asylsøkere skal ha mens de venter på avgjørelse i asylsaken når det gjelder for eksempel bolig, helsepleie, arbeids- og utdanningsmuligheter; Prosedyredirektivet som gir regler om asylsprosedyrer og Dublin-forordningen som bestemmer hvilket land som skal ha ansvaret for å behandle en asylsøknad. Norge er ikke formelt bundet av de tre første, men har en samarbeidsavtale med EU om full deltakelse i Dublin-samarbeidet. Og, på grunn av dette, fordi Norge returnerer asylsøkere til EU-landene til asylsaksbehandling etter Dublin-reglene, må Norge vite og ta hensyn til hva slags flyktningbeskyttelse de andre landene eventuelt gir, hva slags mottaksforhold som tilbys og så videre. Norge lever ikke i limbo i forhold til resten av den europeiske utviklingen som nå er inne i en omfattende evalueringsfase som skal være avsluttet innen 2010. Første del i dette innlegget tar for seg dagens situasjon med utviklingen av et Felles europeisk asylsystem, Mottaksdirektivets innhold og Norges fragmentariske mottaksregler.
I motsetning til Mottaksdirektivet er norske mottaksregler fragmentariske med forskjellige lover som gjelder i forhold til for eksempel bolig, helse og skolegang Annen del angir eksisterende hovedproblemer med Mottaksdirektivet. Direktivet bør være et eksempel til etterfølgelse for Norge samtidig som det er viktig at eksisterende utfordringer i forhold til direktivet belyses. Tredje del fokuserer på fremtidige, mulige løsninger. Dagens situasjon Mottaksdirektivet ble vedtatt i 2003. Medlemslandene har innarbeidet direktivet i nasjonal lovgivning og er bundet av å følge det opp i praksis. Angsten som kom til uttrykk hos en del kommentatorer på menneskerettighets- og flyktningrettssiden, om at minimumsstandarder ville innebære en ”race to the bottom” med henhold til mottaksforhold, er gjort til skamme. Ikke bare er minimumsreglene innført. I minst 10 stater er standarden faktisk hevet i forhold til minimumskravene. Direktivet gjelder for alle tredjelandsborgere som søker asyl i et medlemsland. Asylsøker er man inntil ”endelig avgjørelse er truffet i saken”. Direktivet sikrer blant annet asylsøkere helseundersøkelse ved ankomst og medisinsk hjelp. Nødhjelp er et minimum. Bolig skal ha en passende levestandard og det er et absolutt krav at det skal tas hensyn til familieliv. Bestemmelsene om rett til elementær utdanning er også en del av minimumsgodene. Når det gjelder yrkesrettet utdanning, overlater direktivet til mottaksstaten å vurdere rett til slike tilbud. Rett til arbeid er også langt på vei underlagt statenes prerogativ, og de kan, ifølge direktivet, vente i minst ett år før de treffer vedtak. Noe av det viktigste for en asylsøker, som befinner seg i en situasjon preget av utrygghet, er informasjon. Direktivet bestemmer derfor at asylsøker gis tilstrekkelig opplysninger om rettigheter og plikter senest innen 15 dager på et språk han eller hun forstår. Innen tre dager etter ankomst til mottak skal asylsøker dessuten få et dokument som viser status som asylsøker med rett til å oppholde seg i landet. I tråd med folkeretten for øvrig, legger direktivet opp til at asylsøkere skal ha full bevegelsesfrihet mens saken er under behandling. Begrensninger tillates imidlertid. Blant annet gir dette seg utslag i krav om opphold på bestemt sted for å få sosiale ytelser. Hensikten er at mottaksapparatet skal fungere praktisk for mottakerlandet også. Internering vises til som et særtiltak. Direktivet må forstås dit hen at det kreves adekvat rettsgrunnlag for å plassere asylsøkere i fengsel og fengselsliknende internat. I motsetning til Mottaksdirektivet er norske mottaksregler fragmentariske med forskjellige lover som gjelder i forhold til for eksempel bolig, helse og skolegang. I Norge benyttes interne, administrative instrukser og avtaler med mottakene snarere enn lovs form ASYLMOTTAK GJENNOM 20 ÅR Artikkelen er skrevet av jurist og asylrettsekspert Vigdis Vevstad. 37
Page 1 and 2: Asylmottak gjennom 20 år Artikkels
Page 3 and 4: 1988-2008 Innhold Forord side Anne
Page 5 and 6: Vi håper også på denne måten å
Page 7 and 8: Selv om man i media kan få inntryk
Page 9 and 10: Vi har daglige eksempler på hvor v
Page 11 and 12: Seksjonshusene skulle utgjøre kjer
Page 13 and 14: Så i løpet av disse 20 årene har
Page 15 and 16: var alle kommuner anmodet om å bos
Page 17 and 18: Kommune- og Fylkesvalget i 1987 ble
Page 19: Norsk innvandringspolitikk utviklet
Page 22 and 23: 22 Eivind Brenna Arne Anmarkrud Lun
Page 25 and 26: Når det er sagt har samarbeidet me
Page 27 and 28: Vårt solidaritetsperspektiv tilsie
Page 29 and 30: En av våre mottaksledere satte ord
Page 31 and 32: De fleste overgrepene skjer i helge
Page 33 and 34: eboere, krigsflyktninger, noe som m
Page 35: nedene. UDI benytter seg nå av fle
Page 39: Hovedproblemene knytter seg til fø
Page 44: Utlendingsdirektoratet Postboks 810

Asylmottak gjennom 20 år - UDI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?