Asylmottak gjennom 20 år - UDI

More documents

Recommendations

Info

ASYLMOTTAK GJENNOM 20 ÅR De humanitære og frivillige organisasjonene har en viktig rolle mellom privat og offentlig sektor. Vi utgjør et korrektiv til profitthensyn og politiske interesser 30 Helsesituasjonen for beboere i mottak er en av de alvorligste utfordringene for hele mottakssystemet. Dette gjelder særlig psykisk helse. Over tid har de ulike ansvarlige instanser tatt alvoret innover seg, og forholdene har blitt bedre. Selv om det har tatt tid, har UDI tatt sin del av ansvaret. Mange kommuner har økt sin kompetanse, og gjort gode erfaringer med å ha disse tjenestene plassert i mottakene. I transittene har man opprettet egne helsekontor i nær tilknytning til mottakene, med gode synergieffekter for begge fagområdene. Vi er langt fra alene om å ha kjempet for endringer på dette feltet. Alle seriøse aktører er opptatt av et bedre helsetilbud. Veien videre…. Mottakstilbudet har gjennomgått store endringer gjennom årene. Selv om det fortsatt har betydelige mangler, har også viktige brikker falt på plass. Norsk Folkehjelp er likevel i tvil om vi har et rammeverk som bringer mottaksverden i riktig retning. Vi syns det er viktig å få oppmerksomhet rundt disse forholdene for å få til en fortsatt god utvikling av faget vårt. Norsk Folkehjelp er fra i år den eneste av de større humanitære organisasjonene som driver mottak. Gode samarbeidspartnere har trukket seg, andre vil ikke delta. Begrunnelsen for alle som kunne ha deltatt er at manglende rammer gjør driften uforsvarlig. De humanitære og frivillige organisasjonene har en viktig rolle mellom privat og offentlig sektor. Vi utgjør et korrektiv til profitthensyn og politiske interesser. Norsk Folkehjelp er enig i at rammene er dårlige, men velger altså likevel å være driftsoperatør. UDI har erkjent verdien av vår deltagelse hele veien, med en målsetting om en tredeling av driftsoperatører: private, humanitære organisasjoner og kommuner. Nå trues denne delingen. UDI og myndighetene bør være bekymret for denne utviklingen, og se på rammene og dagens mottaksregime med et kritisk blikk. Ikke bare fordi de humanitære organisasjonene faller ut som drivkrefter, men fordi påstandene om dårlige rammer bør tas alvorlig. Man kan nok se på krav fra deltagende aktører i et område som del av et spill om midler, men når tunge samfunnsaktører velger å holde seg unna er det grunn til å ta signalene på alvor. De økonomiske rammene for mottaksdriften har uten tvil blitt strammere med årene. De tidlige mottakene kunne være døgnbemannet, og bemanning på dag og kveld var vanlig. Ved årtusenskiftet, og før anbudsregimet ble innført, så vi en markant innskrenking i overføringene. Dette har fått konsekvenser både for driftsoperatører og vertskommuner. Innenfor vårt område har dette ført til en betydelig nedgang i personalressurser. Dette skjer parallelt med at kravene til løpende driftsoppgaver og administrative rutiner øker. Tidligere rapporter om mottakstilbudet viser at det beboerne etterlyser mest i mottakene er mer tilgjengelig personale. Nye arbeider peker i retning av at sikkerheten for kvinner i mottak er langt dårligere enn vi har tillatt oss å tro.
De fleste overgrepene skjer i helger og på kveldstid, da mottakene ikke er bemannet. En annen konsekvens av de stramme rammene er mangelfull beredskap for uforutsette hendelser. Antall mottak reguleres nøye i takt med belegget. I tider med få ankomster legges mottak ned, og viktig kompetanse forsvinner. Norsk Folkehjelp mener det uavhengig av ankomsttall må etableres en kjerne av faste mottak som ivaretar langsiktighet og sikrer kompetanse og beredskap. Et slikt tiltak må koste. Myndighetenes manglende evne til å håndtere årets høye asylankomster er etter vårt syn en indikasjon på at en slik styrking av mottakssystemet må på plass. Anbud og minstestandarder Norsk Folkehjelp er generelt kritisk til konkurranseutsetting av omsorgstjenester og tilbud til marginaliserte og utsatte grupper. Med anbud settes fokus på pris, som regel på bekostning av et behov for å satse på kvalitet. Det er lite ved anbudssystemet for mottaksdrift som har fått oss til å skifte mening. Vi vil igjen kunne oppleve at rammene for mottaksdrift reduseres. Noen vil alltid stå klar til å ta oppdragene når alle kan delta, mens de kreftene som kan stå mot en slik utvikling vil bli svekket. Når vi likevel er kommet dit at mottaksdrift er konkurranseutsatt, er vi også kritiske til måten anbud praktiseres på innenfor vårt område. Det har vært en positiv utvikling av reglement og kravspesifikasjoner, men det er ikke tilstrekkelig til å sikre kvalitet og sammenlign- Vi trenger minstestandarder for mottaksdriften barhet i tilbudene. Vi trenger minstestandarder for mottaksdriften. Slike standarder bør vi uansett ha for at enhver skal kunne se hvilket tilbud vi til enhver tid gir asylsøkere. Behovet blir enda mer påtrengende med et anbudssystem. Når standardene mangler vil det bli opp til tilbyderen å definere standarden der tomrommene finnes. Du vil ikke la byggmesteren bestemme størrelsen på soverommet i den nye huset ditt når prisen er avtalt. Så hvorfor skal vi gjøre det med mottakene? Innføring av minstestandarder vil gi UDI bedre og sikrere avtaler. De gode resultatene vi har hatt i mottaksdriften er mye et resultat av åpenhet mellom aktørene. Operatørene har delt sine erfaringer, ikke bare med UDI, men også med hverandre. Kunnskap og erfaring har vært felleseie. Et slikt fellesskap har stor egenverdi på et så mangfoldig og samtidig begrenset fagfelt som mottaksdrift er. Fortsatt er samhandlingen mellom driftsoperatørene bra, fordi vi har en tradisjon for dette. Vi vet ikke om dette vil vare. I konkurransen vil ervervet kunnskap ha en verdi for den enkelte aktøren i forhold til andre. Den kunnskapen som ikke deles, må kjøpes. Kostnadene blir en del av regnestykket. Gratulerer! Norsk Folkehjelp gratulerer UDI med 20-års jubileet. Vi takker for innsatsen gjennom 20 år, og ser frem til et fortsatt godt og fruktbart samarbeid i årene som kommer. Bendix Jørgensen ASYLMOTTAK GJENNOM 20 ÅR 31
Page 1 and 2: Asylmottak gjennom 20 år Artikkels
Page 3 and 4: 1988-2008 Innhold Forord side Anne
Page 5 and 6: Vi håper også på denne måten å
Page 7 and 8: Selv om man i media kan få inntryk
Page 9 and 10: Vi har daglige eksempler på hvor v
Page 11 and 12: Seksjonshusene skulle utgjøre kjer
Page 13 and 14: Så i løpet av disse 20 årene har
Page 15 and 16: var alle kommuner anmodet om å bos
Page 17 and 18: Kommune- og Fylkesvalget i 1987 ble
Page 19: Norsk innvandringspolitikk utviklet
Page 22 and 23: 22 Eivind Brenna Arne Anmarkrud Lun
Page 25 and 26: Når det er sagt har samarbeidet me
Page 27 and 28: Vårt solidaritetsperspektiv tilsie
Page 29: En av våre mottaksledere satte ord
Page 33 and 34: eboere, krigsflyktninger, noe som m
Page 35 and 36: nedene. UDI benytter seg nå av fle
Page 37 and 38: I motsetning til Mottaksdirektivet
Page 39: Hovedproblemene knytter seg til fø
Page 44: Utlendingsdirektoratet Postboks 810

Asylmottak gjennom 20 år - UDI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?