nordmenn og nazismen - Fortid

I et opprop 21. juli 1942 proklamerte Vidkun Quisling
opprettelsen av Germanske SS Norge (GSSN). Dette var
en videreføring av Norges SS (NSS), en organisasjon som
ble opprettet 21. mai 1941, men som av forskjellige årsaker
ikke ble det SS hadde håpet på. Sommeren 1942
gjorde man derfor et nytt forsøk på å etablere en parallell
til det tyske Allgemeine-SS i Norge. 2
Initiativet til opprettelsen kom naturlig nok ikke fra
Quisling, men fra Himmler og det tyske SS, som ønsket å
bygge ut SS til en pangermansk organisasjon i alle de såkalte
germanske landene i det okkuperte Vest-Europa. Ett
av motivene var rent maktpolitisk: Ved å øke sin innflytelse
i de okkuperte landene ville SS styrke sin posisjon i
forhold til andre tyske maktinstitusjoner, som for eksempel
utenriksdepartementet og Wehrmacht. Baktanken var
at organisasjonen gradvis tok opp i seg de lokale nasjonalsosialistiske
bevegelsene og at det lokale kollaborasjonsregimet
dermed kom under SS’ kontroll. Etableringen av
GSSN var ikke bare et forsøk på å sikre SS en bredere
maktbasis i Norge. Erfaringen fra det politiske spillet her i
landet ville også kunne brukes i den interne maktkampen
i Tyskland. 3
Men det var ikke bare rent realpolitiske årsaker til at SS
ville spre sin innflytelse i Norge. Historiker Øystein Sø-
fortid 2-2009 29
"satans sønner"
Germanske SS Norge: SS’ politiske soldater i Norge
Olav Bogen, master i historie, UiO
”Og tyskerne lot det forlyde at Germanske SS Norge skulde overta makten når NS var modent for fall. Derfor blev SS
seet skjævt på av både partifolk og jøssinger. Og noen oversatte SS rett og slett til Satans Sønner.”
Ola O. Furuseth, ideologisk instruktør i GSSN. 1
Denne artikkelen tar for seg SS’ norske avlegger, Germanske SS Norge. Dette var en nasjonalsosialistisk
organisasjon med et sterkt pangermansk og sosialistisk preg, og besto av politiske soldater som skulle beskytte
det nasjonalsosialistiske samfunn mot indre og ytre fiender. Germanske SS Norges ideologi og oppgaver førte
til at den kom i konflikt med ledende kretser innen Nasjonal Samling. Dette viser at den norske nasjonalsosialismen
under krigen langt fra var noe enhetlig fenomen.
rensen fremhever i sin bok Hitler eller Quisling pangermanismen
som et viktig element i SS’ internasjonalisering. 4
Dette er en tankeretning med røtter tilbake til 1800-tallet
som hevder at alle nasjoner av germansk rase burde samles
i en eller annen form for union eller et rike. Pangermanismen
hadde hatt sine forkjempere i Norge lenge før
krigen, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, kjent for
sitt utsagn: ”Jeg er pangermaner, jeg er teuton”. 5 Også historiker
Terje Emberlands pågående forskning viser at SS
hadde sterke ideologiske motiver bak sin interesse i Norge.
Himmler baserte mye av sitt tankegods på raseforskerne
Walter Darré og Hans F. K. Günther. Sentralt for
disse var at den germanske rasen var best bevart i Norge
og Sverige. Nordmenn fikk dermed en spesiell plass i SS’
ideologi siden de hadde ”rasemessige særtrekk, formet av
et egenartet samspill mellom blod, jord og forfedre”. 6 For
Himmler var det derfor viktig at SS skaffet seg kontroll i
Norge for å sikre og styrke det ”beste” av den germanske
rasen. Opprettelsen av GSSN var et ledd i dette.
Til tross for at den var en gren av SS, krevde de politiske
forholdene i Norge at GSSN hadde en formell tilknytning
til Nasjonal Samling (NS). Quislings opprop omhandlet
derfor også forholdet mellom GSSN og NS. Her heter
det at GSSN er en del av NS-formasjonen med egen skole
og avis, men at den samtidig er ”en selvstendig underav-