Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
14 korttekster<br />
Kunst <strong>og</strong> vitenskap –<br />
Sagalitteraturen som historieskrivning<br />
Maria Luihn, masterstudent i historie, UiO<br />
Diskusjonen rundt det de islandske sagaene er en av de mer langtrukne debattene vi<br />
har innen middelalderhistorie. Ikke bare er dette et vanskelig materiale rent kildekritisk,<br />
men det er <strong>og</strong>så under debatt nøyaktig hva sagaene egentlig er. Man er ikke engang<br />
enige om hvilket fagfelt de hører inn under: er de litterære kunstverk, fiksjon av høy<br />
kvalitet, men hvis handling er purt oppspinn? Er de en tidlig variant av historiske<br />
avhandlinger? Det er absolutt ikke mulig å få oppklart dette sånn uten videre, men<br />
meningen her er å få litt mer klarhet i nøyaktig hvor problemet ligger.<br />
Hva er en saga?<br />
Først kan det være nyttig å få med seg nøyaktig<br />
hva en saga er – det er ikke (i denne sammenhengen)<br />
enhver episk fortelling med dramatisk<br />
innhold satt til forhistorien. Når man<br />
snakker om islendingsagaer snakker man om<br />
en gruppe av ca. 40 tekster som handler om<br />
hendelser i perioden fra sent 800-tall til ut på<br />
årtusenskiftet, altså førstatlige Island. De antas<br />
å være skrevet (eller nedskrevet – følg med<br />
videre) en gang i nærheten av 1300-tallet, selv<br />
om noen kun finnes bevart i betydelig yngre<br />
manuskripter, <strong>og</strong> ingen finnes i original. I tillegg<br />
snakker man om samtidssagaer, som er<br />
yngre tekster som beskriver hendelser tett<br />
opp til forfatterens samtid, <strong>og</strong> i visse tilfeller<br />
kan forfatteren antas å være førstehåndsvitne.<br />
I motsetning til islendingesagaene, kjenner<br />
man ofte samtidssagaenes forfattere ved navn.<br />
Ordet ”saga” henviser <strong>og</strong>så til en bestemt skrivestil,<br />
en sjanger med en bestemt karakteristisk<br />
fortellerstruktur <strong>og</strong> dial<strong>og</strong>mønster. 1 Det<br />
finnes i tillegg andre ord <strong>og</strong> uttrykk for å klassifisere<br />
ulike grupper av sagaer, men det bryr<br />
vi oss ikke om her.<br />
Sagaenes overtalende seriøsitet, <strong>og</strong><br />
andre metodiske merkverdigheter<br />
En av fellene man kan falle i når man leser<br />
sagaer, er å begynne å tro på den såkalte ”realistiske<br />
illusjonen”. 2 Uttrykket henviser til det<br />
inntrykket av troverdighet som sagaene gir<br />
(for moderne lesere); sagaene har så mange<br />
detaljer som gjør det lett å tro at denne informasjonen<br />
er sann. Tekstene er så pertentlig<br />
nøyaktige når det kommer til å regne<br />
opp slektskapsforhold, ge<strong>og</strong>rafiske detaljer<br />
<strong>og</strong> hvem som eier nøyaktig hvilken bit eiendom,<br />
at det blir lett å se for seg den (ukjente)<br />
forfatteren sittende over en stabel av gamle<br />
regnskaper <strong>og</strong> slektstrær mens han omhyggelig<br />
nedskriver eldre menneskers overleverte<br />
beretninger. Saga-stilen gir et slikt overbevisende<br />
inntrykk av seriøsitet at det blir lett å<br />
betrakte sagaforfatterne som en slags amatørhistorikere,<br />
som kanskje har en <strong>og</strong> annen<br />
metodisk svakhet, men som i det store <strong>og</strong><br />
det hele driver med noe tilnærmet moderne<br />
historieskrivning. Det er denne realistiske<br />
illusjonen man har falt under <strong>og</strong> tilbakevist<br />
gjentatte ganger frem <strong>og</strong> tilbake gjennom<br />
en lang <strong>og</strong> kronglete fagdebatt. Jeg skal ikke<br />
på noen måte forsøke å gjøre rede for hvert<br />
eneste krumspring i denne pågående debat-
Change language