nordmenn og nazismen - Fortid

50 artikkel
52 Dette gjenspeiles også i Maggen Günthers brev til Bryn. PA-37.
53 I 1929 ble Eickstedt dosent, i 1933 professor i antropologi ved
Universitetet i Breslau. I et brev til Bryn fra 24.09.1929 forteller
Eickstedt at han har hengt opp et signert bilde av Bryn i „ane-
galleriet“ på universitetet for å gjøre studenentene oppmerksomme
på hans forskning. PA-37.
54 Nordischer Ring til Bryn, 22.12.1926. Det er usikkert når Bryn
ble medlem i ringen. Sannsynligvis var det tidlig i 1927.
55 Kyllingstad: Antropologia Norwegica, 10 f.
56 Dette skriver i hvert fall Günther til Bryn, 24.10.1929. PA-37.
57 Günther til Bryn, 25.06.1928 og 17.07.1928. Ibid.
58 Kyllingstad: Kortskaller og langskaller, s. 171.
59 Bryn: Der Nordische Mensch, München 1929, s. 9.
60 Studentene fra 1882. Fest- og minneskrift til 50-årsjubileet 1932:
”Halfdan Bryn”, Oslo 1932.
61 Udatert avskrift av et brev fra Bryn til Nordischer Ring. PA-37.
Dessverre lar det seg ikke påvise om det faktisk ble opprettet en
slik søsterforening i Norge.
62 „dass Sie und Ihre Freunde mit uns das Andenken eines Mannes
wie Halfdan Bryn bewahren werden“. Nordischer Ring til Quis-
ling, 11.03.1933. NB Oslo, Ms.fol. 4096 X4.
63 Günther til Bryn, 16.01.1932. PA-37; se også Dahl: Hans Fredrik,
Vidkun Quisling. En fører blir til, Oslo 1991, s. 156 f.
64 ”Naziführer Egeberg”. Günther til Bryn, 16.01.1932.
65 Reichsführerschule (riksførerskole), grunnlagt i 1932, var ansvarlig
for den systematiske utdannelsen av SA-førerne. Se Longerich,
Peter: Die braunen Bataillone. Geschichte der SA, München 1989.
66 RA, L-sak 528/47 Adolf Egeberg Junior.
67 Günther til Bryn, 16.01.1932.
68 Om Mjøens arbeider og hans institutt, se også Pedersen, Helge:
”Gud har skapat svarta och vita människor, djäfvulen derimot halfnegeren”.
En komparativ analyse av Jon Alfred Mjøen og Herman
Lundborgs rasehygieniske ideer i Norge og Sverige. Ca. 1900–1935.
Hovedfagsoppgave i historie, UiO 2003.
69 Om Reche: Geisenhainer, Katja: „Rasse ist Schicksal“. Otto Reche.
Ein Leben als Anthropologe und Völker-kundler, Leipzig 2002.
70 Lutzhöft: Der Nordische Gedanke, s. 326 f.
71 Skorgen, Torgeir: ”Thor Heyerdahl og norsk raseforskning”, i:
Dagbladet, 26.11.2005.
72 Bericht Nordischer Ring 1929/30.
73 PAAA, R 60598. Brev fra prof. dr. Astel til Reichsstatthalter
Gauleiter Sauckel, 02.12.1936; brev på oppdrag av Reichs- und
Preußischen Ministers für Wissenschaft, Erziehung und Volksbildung
til Göring, 31.12.1926; brev fra Reichs- und Preußischen Innenministeriums,
29.01.1937. Planen ble ikke gjennomført bl.a. fordi
det hersket tvil om Mjøens egen „raserenhet“ og fordi hans viten-
skapelige arbeider var svært omstridte i Norge. Skriv fra utsendin-
gen i Oslo, Heinrich Sahm, 12.02.1937. Ibid.
74 ”Führer (…) und den Nationalsozialismus”. Brev fra prof. dr. Astel
til Reichsstatthalter Gauleiter Sauckel, 02.12.1936. Ibid, R 60598.
75 Brev fra Sahm, 09.07.1937. Ibid, R 98693.
76 Om Leden, se Hauser, Michael: ”Christian Leden. Betydelig og
eventyrlig norsk ethnolog”, i: Grønland, Charlottenlund 2003,
bind 51, nr. 2, s. 61 ff. Artikkelen er dessverre gjennomgående
svært ukritisk.
77 RA, PA-777 NSUO og BA Berlin, BDC, RK/B 112 Christian
Leden.
78 „nordrassigen norwegischen Freibauern“. F. e. i et brev til ledelsen
av Reichsverband Deutscher Schriftsteller, 30.05.1934, ibid.
79 „norwegischen Odalsbauern“. CV, ibid.
80 „unbedingt völkische Kraft”. Günther til Thilo von Trotha,
05.02.1934. BA Berlin, NS 8 Reichskanzlei Rosenberg.
81 ”Förderung und Vertiefung der kulturellen und wirtschaftlichen
Beziehungen zwischen dem Norden und Deutschland”. Brev fra
Nordische Gesellschafts daglig leder, 283 Nordische Gesellschaft
1921–1925. Archiv der Hansestadt Lübeck.
82 Sml. med Loock, Hans-Dietrich: Quisling, Rosenberg und Terboven.
Zur Vorgeschichte und Geschichte der nationalsozialistischen Revolu-
tion in Norwegen, Stuttgart 1970, s. 165 f.
83 Om Rosenberg, se Piper, Ernst: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe,
München 2007; Seraphim, Hans-Günther (red.): Das
politische Tagebuch Alfred Rosenbergs. 1934/35 und 1939/40,
München 1964.
84 „in ihr ein getarnt politisches Seitenstück zur SS zu schaffen, das
mühelos den nordischen Gedanken in andere Länder verpflanzen
kann“. Von Trotha til Günther, 09.06.1933. BA, NS 8/221.
85 Von Trotha til Darré, 16.06.1933. Ibid.
86 Med Ruttke var en fremstående NSDAP-medlem blitt leder av
Nordischer Ring, sannsynligvis for å få samarbeidet med partiet til
å gå lettere. Konopath hadde fått en reprimande fra partiet 30.
juni 1932 og fikk i to år verken ha verv i NSDAP eller opptre
offentlig på partiets vegne. BA Berlin, BDC, PK/169 Hanno
Konopath.
87 Bericht über Besprechung wegen der Gleichschaltung der NG,
31.05.1933. BA, NS 8/221.
88 Günther: Der Nordische Gedanke unter den Deutschen, s. 128.
89 Ruttke til von Trotha og Vereinbarung zwischen dem Nordischen
Ring und der Nordischen Gesellschaft, 18.10.1935. BA, NS 8/221.
90 Nordischer Ring hevdet i 1930 at Sonne, som ble utgitt fra 1924,
var den nordiske bevegelses tidsskrift. Men dette var ikke organisa-
sjonens offisielle organ. Bericht Nordischer Ring 1929/30.
91 Der Nordische Aufseher (Der Norden ble først publisert under dette
navnet), oktober 1934; Der Norden, april 1935; august 1935;
desember 1936; desember 1937; oktober 1939; desember 1939; 4.
utgave 1940; februar 1941; mars 1941; april 1942.
92 PAAA, R 122739. Brev fra den tyske legasjonen i Oslo til utenriks
departementet i Berlin, 31.01.1936; brev på oppdrag av propagan-
daministeriet til utenriksdepartementet, 18.03.1936; usignert
avskrift fra 05.05.1936; brev fra finansdepartementet i Berlin til
utenriksdepartementet, 25.05.1936.
93 „im Interesse der gemeinsamen Nordischen Sache“, „auf indirektem
Wege Verbindung mit den gleichgesinnten Kreisen in Norwegen“.
Von Trotha til Quisling, 29.12.1931. NB Oslo, Ms.fol. 4096 X4.
94 Lehmann til von Trotha, 20.04.1933. Ibid, Ms.fol. 3996:4.
95 „der kommende Hitler in Norwegen“. Günther til von Trotha,
28.10.1933. BA, NS 8.
96 Scheidt var fra 1939 von Trothas etterfølger som leder for avdelingen
Nord i partiets utenrikskontor og var sannsynligvis også Quis-
lings viktigste tyske kontakt.
97 Loock: Quisling, Rosenberg und Terboven, s. 186 ff og s. 395 ff.
98 Hjort, advokat og en av stifterne av Nasjonal Samling, var NS’
fylkesfører for Akershus og hirdsjef fra 1934. Hans voksende
konflikt med partiledelsen og her særlig med Quisling førte til at
han gikk ut av NS i 1937. Etter Quislings statskupp 9. april 1940
ble Hjort en av lederne i aksjonen for å få ham avsatt. Dessuten
var han sterk involvert i riksrådsforhandlingene. Hans artikkel
Norsk syn på statsrettens utvikling i Norge, som kom ut høsten
1941, var antakelig utslagsgivende for at han ble arrestert. I februar
1942 ble Hjort sendt til Tyskland, hvor han var internert med hele
familien gjennom resten av krigen. Se bl. a. de Figueiredo: Fri
mann.
99 Himmlers kalender for 1937. RGVA Moskva, Osobyj Archiv
(Takk til Matthew Kott for denne informasjonen). Se også L-sak
488 Jacobsen. Himmler var opprinnelig interessert i kontakt med
Quisling. I 1930/1932 tok hans medarbeider Max Pferdekämper
kontakt med ham. 3. januar 1933 skrev Himmler et brev til Quis-
ling der han varslet om at han ville besøke ham i Oslo for å skape
„en varig kontakt mellom de tyske nasjonalsosialistene og deres
likesinnede i Norge (eine dauerhafte Verbindung zwischen uns
deutschen Nationalsozialisten und sinnesverwandten Menschen
in Norwegen)“. På grunn av maktovertagelsen et par uker senere
ble det ikke noe av besøket. I løpet av 1930-årene ble Himmler
åpenbart overbevist om å se bort fra et samarbeid med NS. NB
Ms.fol. 4096 X4; Institut für Zeitgeschichte, München, Nbg. Dok.
PS 2205; se også Dahl: Vidkun Quisling, En fører blir til, s. 353 f.
100 RA, L-sak 4206 Olaf Willy Fermann.
101 Fermann var allerede fra 1928 en av Himmlers viktigste norske
kontakter. Etter okkupasjonen av Norge overtok han ledelsen for